Diverse Hva gjør eletronikk musikalske?

[Drossel]

Hei

Kl A,Kl AB,transistor,rør,tilgang til de beste komponentene,hva hjelper vel det dersom konstruktøren ikke makter å få noe ut av det.

Kjøp en eldre Mark Levinson,hvem har samlet bitene? John Curl,Tom Colangelo eller Mark Levinson?

Som en tidligere her sa.Det er mennesket som lager og får frem magien.

Konstruksjons prinsipper eller teknologivalg har ingen betydning.Det finest mange mindre vellykkede produkter og uheldig sammensatte kombinasjoner.

Du har fingeren på pulsen . Det har bare nogle få her på Hifisentralen.

 

[impulse]

Fantastisk plate! Den får alltid solen til å bryte fram bak en sky her i huset.

 

[utgatt60135]

Just for the record ...

Klarinett er et instrument jeg ikke kan huske i farta å ha hørt spilt for seg selv, så det kjenner jeg ikke noe godt. Hørte på to opptak nylig som var veldig forskjellig. Det ene låt mye bedre og syntes å virke mer naturlig, men om anlegget gjengir det veldig godt i forhold til andre vites ikke. Men jeg forholder meg til et slags gjennomsnitt av innspillinger.

 

[E.I.A.]

Vladimir Lamm sier mye interesant i denne youtube videoen . Du kan konstruere noe teknisk perfekt , men hvis du ikke tilfører "the spark" vil det ikke bevege deg . Fra ca 1.40 for de som vil spole over Wilson reklamen

 

[sinep]

Står mye matnyttig om temaet på sida til Duelund som forsket på dette i årevis. Han mener mye av problemene skyldes forstyrrelser relatert til tid:

For now I have found three major enemies: Plastics of any sort, ferromagnetic material (iron, cobalt and nickel) and paramagnetic material as ex. aluminium (there are far more of these last mentioned for you to find). These disturbances are small to invisible by normal measurements, but have detectable effects by listening. We can hear a lot more than comes forward by measuring, especially disturbances related to time seem to cause problems for our measuring equipment.

http://www.steenduelund.dk/download/kabler elektroner.pdf

Jeg får ihvertfall ganske gode resultater ved at følge hans råd så godt det kan lade sig gøre. Støy kan være positivt hvis det maskerer andre fejl.

Hifi er utvilsomt et 2-delt problem. Det ene problemet er relatert til frekvensrespons og det andre er relatert til tid.
Frekvensrespons lar seg fikse med en EQ eller litt akustiske tweaks og er jo lett å måle.
Tidsproblemene er det verre med... Problemer relatert til tid er etter min mening bl.a. oppløsning og "smekk".

Støy er en måte å maskere feil på som du sier. Det å grise til lyden/smøre den utover, er en billig måte å gjøre anlegget mer lyttevennlig på hvis det låter for hardt og unaturlig, men helt politisk korrekt er det jo ikke.

 

[TrompetN]

Står mye matnyttig om temaet på sida til Duelund som forsket på dette i årevis. Han mener mye av problemene skyldes forstyrrelser relatert til tid:

For now I have found three major enemies: Plastics of any sort, ferromagnetic material (iron, cobalt and nickel) and paramagnetic material as ex. aluminium (there are far more of these last mentioned for you to find). These disturbances are small to invisible by normal measurements, but have detectable effects by listening. We can hear a lot more than comes forward by measuring, especially disturbances related to time seem to cause problems for our measuring equipment.

http://www.steenduelund.dk/download/kabler elektroner.pdf

Jeg får ihvertfall ganske gode resultater ved at følge hans råd så godt det kan lade sig gøre. Støy kan være positivt hvis det maskerer andre fejl.

Hifi er utvilsomt et 2-delt problem. Det ene problemet er relatert til frekvensrespons og det andre er relatert til tid.
Frekvensrespons lar seg fikse med en EQ eller litt akustiske tweaks og er jo lett å måle.
Tidsproblemene er det verre med... Problemer relatert til tid er etter min mening bl.a. oppløsning og "smekk".

Har tenkt litt på hva som menes med faselineritet i det siste. Gryphon sine konstruksjoner argumenteres tilbake til faselineritet hele veien. Det er hovedårsaken til den ekstreme båndbredden og ingen negativ feedback.

Da tenker videre: hva er det et fasekorrekt anlegg gjør bedre enn et annet?

Smekk:
1. Jeg forstår at et "smekk" i for eksempel et trommeslag i en treveis høyttaler bruker både basselementet, mellomtoneelementet og diskanten samtidig. Hvis disse kommer samtidig så oppleves slaget korrekt.
2. Dette trommeslaget ligger i begge høyttalerene, er det viktig at begge høyttalerene spiller likt for en troverdig opplevelse?
3. Hvis faselineriteten er så sårbart som det virker som, hvordan oppleves skjevheter mellom høyttalerene? Hvor likt er det mulig å få to høyttalere til å spille i et rom som ikke er 100% symmetrisk? Er dette første bud? Å ha et 100% symmetrisk rom med like tykke vegger alle veier og en dør som står i midten? Symmetrisk interiør/demping?
4. Vil man få et fasekorrekt anlegg med mindre dette er på plass?

Holografi:

1. Hvordan oppleves et fasekorrekt holografisk lydbilde? Jeg vil si at mikrofonen står ofte i midten av lyden og at sangeren beveger seg innenfor her. Alle instrumentene kommer fra et sted (mikrofonoppstilling) og man hører bevegelser rundt denne. (dybde/høyde). Lydbildet er ofte høyere jo mer korrekt det er og høyttalerene forsvinner i lydbildet.
2. Frekvensresponsen har utrolig mye å si for et holografisk lydbilde. Hvor mye påvirker peaker og dipper i frekvensresponsen det holografiske lydbildet?

Konklusjon:

1. Hvor ekstreme oppsett må man ha for å HØRE alle godsakene highend produsentene har ned av arbeid før man hører det?
2. Mange snakker om fasekorrekte kabler hvor alle frekvensene kommer samtidig til høyttalerene. Høres dette hvis ikke rom og frekvensrespons er på stell?
3. Nå finnes det ganske avanserte romkorreksjonsprogrammer på markedet. Jeg opplever at uannsettt hvor symmetrisk jeg setter opp anlegget så får jeg skjevheter i frekvensresponsen høyttalerene i mellom. Ikke store, men større enn noen kabel eller forsterker kan rette opp tror jeg.
Når jeg kjører romkorreksjonen løfter lydbildet seg opp, holografien blir tydeligere, dynamikken mer nyansert og ikke minst blir instrumentklangene mer naturlige.
Går det an å få det til uten en tidskorrigering i et slik program uten å være HELT ekstrem på rom og oppsett?

PS: Dette må ikke leses som et hifikritisk innlegg. Heller tvert imot. Er bare nysjerrig hva denne faselineriteten egentlig betyr og hva som er viktig for hva.

 

[Asbjørn]

"Konvensjonell visdom" er at øret ikke er spesielt følsomt for fase. Blir fasedreiningen ille nok, vil det selvsagt være hørbart (diskanten spiller i dag, bassen i morgen...), men det er helt utrolig hvor store fasedreininger som kan skje i et delefilter uten at noen hører forskjell via en vanlig høyttaler i et vanlig rom hvor høyttalermembranene flekser med motorbevegelsene og alle refleksjonene fra rommet også vrir og vrenger på fasen i lyden som til slutt kommer frem til øret. Forsøk hvor man har skilt ut fasevridning/frekvensavhengig tidsforsinkelse uten samtidig å endre frekvensgangen tyder på at 7-8 ms forsinkelse ved enkelte frekvenser er uhørbart. Siden lyden går med 34 cm pr ms tilsvarer det en ganske betydelig avstandsforskjell mellom høyttalerelementene. 20-30 ms group delay i en bassreflekskasse kan derimot forklare en del opplevelser av "treg bass". Korte klikkelyder avspilt gjennom hodetelefoner kan være mer "avslørende" for fasedreining i mellomtonen.

Fasevridning er stort sett noe som skjer i rommet, i delefiltre, i høyttalermembraner og høyttalerkasser, mens tidsfeilene som oppstår alle andre steder i avspillingskjeden er mikroskopiske i forhold. Som forklaring på hvorfor det noen ganger er mulig å høre forskjell på kabler er fasedreining en non-starter.

Når det er sagt: Jeg foretrekker å ha ting satt opp sånn at delefiltrene er faselineære, group delay korrigert til innenfor +/- 0,5 ms, og refleksjonene i rommet mest mulig symmetriske. Da blir stereoperspektivet riktigst, og det er spesielt symmetrien i de sideveis refleksjonene som påvirker det. For meg er ikke dette noe som påvirker den musikalske opplevelsen som sådan (unntatt på demo-innspillinger hvor ting panoreres fra side til side og ujevn bevegelse blir veldig tydelig, eller hvis musikerne i et bredt lyd-panorama later til å klynge seg sammen noen steder i stereoperspektivet og spre seg utover andre steder).

Noen linker til andre som har prøvd seg frem med dette:
Audibility of Phase Distortion
Phase distortion
Some Experiments With Time
http://www.aes.org/e-lib/browse.cfm?elib=3824
http://sound.westhost.com/ptd.htm
Human Hearing - Phase Distortion Audibility Part 2 — Reviews and News from Audioholics

Se også disse, sånn for sammenligningens skyld:
Human Hearing: Amplitude Sensitivity Part 1 — Reviews and News from Audioholics
Human Hearing - Distortion Audibility Part 3 — Reviews and News from Audioholics

 

[TrompetN]

"Konvensjonell visdom" er at øret ikke er spesielt følsomt for fase. Blir fasedreiningen ille nok, vil det selvsagt være hørbart (diskanten spiller i dag, bassen i morgen...), men det er helt utrolig hvor store fasedreininger som kan skje i et delefilter uten at noen hører forskjell via en vanlig høyttaler i et vanlig rom hvor høyttalermembranene flekser med motorbevegelsene og alle refleksjonene fra rommet også vrir og vrenger på fasen i lyden som til slutt kommer frem til øret. Forsøk hvor man har skilt ut fasevridning/frekvensavhengig tidsforsinkelse uten samtidig å endre frekvensgangen tyder på at 7-8 ms forsinkelse ved enkelte frekvenser er uhørbart. Siden lyden går med 34 cm pr ms tilsvarer det en ganske betydelig avstandsforskjell mellom høyttalerelementene.

Vil ikke dette si at for eksempel diskant og mellomtone i teorien kan stå to meter fra hverandre i lengderetningen uten at hjernen reagerer?
Jeg trodde dette først og fremst gjelder akustikk? Dvs at refleksjoner som kommer innenfor 7-8 ms (dvs ca 2 meters vandring) klarer ikke hjernen å skille fra direktelyden, men at de samme refleksjonene ødelegger stereoperspektivet og dynamikken?

Edit: Enig at holografi ikke nødvendigvis gjør lyden mer musikalsk. Dynamisk er jeg litt mer usikker...

 

[Asbjørn]

Nja, hvis du plasserer diskant og mellomtone så langt fra hverandre vil du få lobing med en masse kanselleringer i forskjellige retninger. Det vil farge lyden ganske kraftig ved å lage en frekvensgang som ser ut som en berg- og dalbane. Det unike med noen av disse forsøkene (f eks Ethan Winers) var at han skapte en situasjon hvor frekvensgangen var uendret ved å sende signalet gjennom et allpassfilter, og bare fasen endret seg (dvs at lyd ved forskjellige frekvenser kom frem til ulik tid men fortsatt med samme styrke ved alle frekvenser). Dette var ikke veldig hørbart. Kanselleringer, på aksen eller i andre retninger, vil derimot være lett hørbare.

Øret fungerer i hovedsak som en frekvensanalysator som integrerer det mottatte signalet over litt tid for hvert frekvensbånd, sånn at det ofrer en del oppløsning i tidsdomenet for å få bedre oppløsning i frekvensdomenet. Det er nok de samme egenskapene som gjør at refleksjoner oppleves ulikt avhengig av hvor kort etter direktelyden de ankommer. Derfor tror jeg også ganske lite på påstander om at nanosekunder forskjell i group delay skulle gjøre stor hørbar forskjell på opplevelsen. Kan hende det er hørbare forskjeller, men de må i så fall skyldes noe annet enn dette. Vi har rett og slett ikke hardware i øret for å oppfatte de forskjellene i fasedreining/ankomsttid.

 

[Kule-Trygve]

Her kan en lese mer om plassering av elementer

KEF Innovation - Uni-Q® - KEF International

 

[TrompetN]

Nja, hvis du plasserer diskant og mellomtone så langt fra hverandre vil du få lobing med en masse kanselleringer i forskjellige retninger. Det vil farge lyden ganske kraftig ved å lage en frekvensgang som ser ut som en berg- og dalbane. Det unike med noen av disse forsøkene (f eks Ethan Winers) var at han skapte en situasjon hvor frekvensgangen var uendret ved å sende signalet gjennom et allpassfilter, og bare fasen endret seg (dvs at lyd ved forskjellige frekvenser kom frem til ulik tid men fortsatt med samme styrke ved alle frekvenser). Dette var ikke veldig hørbart. Kanselleringer, på aksen eller i andre retninger, vil derimot være lett hørbare.

Øret fungerer i hovedsak som en frekvensanalysator som integrerer det mottatte signalet over litt tid for hvert frekvensbånd, sånn at det ofrer en del oppløsning i tidsdomenet for å få bedre oppløsning i frekvensdomenet. Det er nok de samme egenskapene som gjør at refleksjoner oppleves ulikt avhengig av hvor kort etter direktelyden de ankommer. Derfor tror jeg også ganske lite på påstander om at nanosekunder forskjell i group delay skulle gjøre stor hørbar forskjell på opplevelsen. Kan hende det er hørbare forskjeller, men de må i så fall skyldes noe annet enn dette. Vi har rett og slett ikke hardware i øret for å oppfatte de forskjellene i fasedreining/ankomsttid.

Takk for linkene i forrige innlegg.
Dette er veldig interessant. Jeg får det ikke helt til å gå opp, men interessant likevel.

 

[Baard]

"now that we have digital room correction, we can place the speaker anywhere"

Er litt den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest noen innlegg. Fokus på: 1) frekvensrespons og 2) forvregning - vips så har du et musikalsk anlegg. EQ er din venn. Trodde denne tråden skulle ta for seg forsterker topologier, vel så feil kan man ta.

 

[Asbjørn]

^ Da kan du gjerne si noe interessant om hva som gjør at enkelte forsterkertopologier er mer "musikalske" enn andre, og hvilke topologier det i så fall gjelder, heller enn å kritisere de av oss som har prøvd å diskutere det interessante emnet i tråden fra litt forskjellige vinkler.

Selv skrev jeg noe om forsterkertopologier allerede i innlegg #14 i tråden (klasse A vs B, single-ended vs push-pull, NFB vs ikke NFB), men ved en rask gjennomgang av tråden kan jeg ikke se at du selv har hatt så mye å tilføre til akkurat det temaet hittil. Og da er jo dette et utmerket tidspunkt for å dele dine egne synspunkter på hva som utgjør "musikalske" forsterkertopologier, eller hva?

 

[Baard]

Vær nå ikke så alvorlig - synes du ikke tegningen var litt morsom? Klippet fra Tone Audio nr 48.

 

[E.I.A.]

Vær nå ikke så alvorlig - synes du ikke tegningen var litt morsom? Klippet fra Tone Audio nr 48.

Tegningen var meget morsom

Tror faktisk at "musikalsk anlegg" havner like mye under smak og behag som lydkvalitet generelt .
Tror ingen her inne som har lagt litt penger og arbeid i å få god lyd mener at anlegget ikke er musikalsk ,eller ....ville jo vært rart .
Derimot tror jeg det er veldig mange her inne som mener at deres vei til musikalsk lykke er den eneste rette , og prøver til en hver pris å tre dette nedover hodene på andre .

 

[onkeljonny]

Hei

Kl A,Kl AB,transistor,rør,tilgang til de beste komponentene,hva hjelper vel det dersom konstruktøren ikke makter å få noe ut av det.

Kjøp en eldre Mark Levinson,hvem har samlet bitene? John Curl,Tom Colangelo eller Mark Levinson?

Som en tidligere her sa.Det er mennesket som lager og får frem magien.

Konstruksjons prinsipper eller teknologivalg har ingen betydning.Det finest mange mindre vellykkede produkter og uheldig sammensatte kombinasjoner.

Jeg tror du har et viktig poeng her. Min erfaring med teknologiutvikling skriver seg fra noe helt annet enn audio, men jeg kjenner mange eksempler på hvordan en teknisk utfordring kan løses på helt forskjellige måter som begge er like gode eller dårlige. Ofte er det hvordan de helt forskjellige grunnprinsippene er brukt, hvordan det hele er ingeniør- og håndverksmessig utført, om du vil, som avgjør hvor godt eller dårlig resultatet blir - og dette gjelder også i tilfeller der resutatet kan måles på en veldefinert måte: Tonn pr. dag, energiforbruk pr. tonn, antall prosent biprodukter, kroner pr. år.

Når det gjelder audio blir det sånn i ennå større grad, fordi målet er sanselig nytelse: Håpløst å måle; forskjellig fra person til person.

 

[Bjørn ("Orso")]

Musikalsk elektronikk er for meg lavest mulig hørbar forvrengning. Ønsker ikke at elektronikken skal tilføre eller trekke ifra noe i grunnen. Kombinerer man dette med høyttalere med god powerrespons, gode dynamiske egenskaper, tilstrekkelig med SPL, jevn frekvensrespons og gode akustiske forhold så har man IMO et musikalsk anlegg som lar innspillingene prege anlegget og ikke omvendt. Et slikt anlegg krever riktig nok mye arbeid og kan være krevende å få til.

Elektronikk med farging kan forsåvidt låte fint og besnærende, men vil alltid prege alt man lytter til og lar ikke musikken alene være tonavgivende. Men har god forståelse at noen velger den veien. Det har sin sjarm. Selv blir jeg dog litt lei av å ha samme krydder på all maten og vil helst bestemme selv og når jeg skal eventuelt legge til noe. Rørlyd kan jo f.eks fint kopieres med resistor.
EQ til noe annet enn høyttalere drivere er jeg derimot skeptisk til.

 

[utgatt60135]

Mye enig i det du skriver her Orso . Jeg har det på samme måten.

 

[soundscape]

Musikalsk elektronikk er for meg lavest mulig hørbar forvrengning. Ønsker ikke at elektronikken skal tilføre eller trekke ifra noe i grunnen. Kombinerer man dette med høyttalere med god powerrespons, gode dynamiske egenskaper, tilstrekkelig med SPL, jevn frekvensrespons og gode akustiske forhold så har man IMO et musikalsk anlegg som lar innspillingene prege anlegget og ikke omvendt. Et slikt anlegg krever riktig nok mye arbeid og kan være krevende å få til.

Elektronikk med farging kan forsåvidt låte fint og besnærende, men vil alltid prege alt man lytter til og lar ikke musikken alene være tonavgivende. Men har god forståelse at noen velger den veien. Det har sin sjarm. Selv blir jeg dog litt lei av å ha samme krydder på all maten og vil helst bestemme selv og når jeg skal eventuelt legge til noe. Rørlyd kan jo f.eks fint kopieres med resistor.
EQ til noe annet enn høyttalere drivere er jeg derimot skeptisk til.

Veldig enig i det du sier her. En god forsterker skal egentlig forsterke signalet - uten å legge til eller trekke fra noe som helst.
Noen av de gamle legendariske forsterkerkonstruksjonene ble vel bygget uten kompromisser. Det vil si bøtter av strømreserver osv.
uten en budsjettramme å forholde seg til. Derfor spiller de like bra den dag i dag.

 

[Hedde]

Jeg kan komme på to ting som låter umusikalsk i mine ører:

1. CD spillere. I varierende grad selvsagt, men alle ser ut til å ha noe til felles som mine ører aldri godtok.
2. Anlegg hvor fokuset trekkes til irrelevante detaljer, gnissing, klirr, etc. Noen anlegg fremhever dette. Flere her i tråden har vært på dette poenget.

 

[Valentino]

Digital romkorreksjon er ikke så lurt. Man forsøker å korrigere (i tid) for rommets tredimensjonele klang ved å sende ut lyd fra to (grovt tilnærmede) punktkilder. Stakkars forvirrede ører.

 

[TrompetN]

Digital romkorreksjon er ikke så lurt. Stakkars forvirrede ører.

He he, når jeg tenker etter, så er det faktisk veldig synd på meg.

Fra spøk til revolver, så fungerer det faktisk. Ikke til å lage gull av gråstein, men for å hente den siste prikken over i-en i mine ører.
Hjemme hos meg lyder det mer organisk med enn uten.

 

[Roberth]

Lyder klarinetten som en klarinett? Da er det musikalsk.

I mine øyne er det hifi du snakker om nå. En klarinett, som jeg hører og kan oppleve følelsene i melodien og rytmen den følger, slik at påvirker meg emosjonelt, det er musikalitet for meg.

 

[E.I.A.]

Lyder klarinetten som en klarinett? Da er det musikalsk.

I mine øyne er det hifi du snakker om nå. En klarinett, som jeg hører og kan oppleve følelsene i melodien og rytmen den følger, slik at påvirker meg emosjonelt, det er musikalitet for meg.

+1

 

[Gjestemedlem]

Når man klarer å høre på musikken og ikke på anlegget er man på riktig spor.

 

[vinyl-jønki]

Når man klarer å høre på musikken og ikke på anlegget er man på riktig spor.

Er det ikke det dreier seg om, eller har jeg misforstått

 

[Gjestemedlem]

Når man klarer å høre på musikken og ikke på anlegget er man på riktig spor.

Er det ikke det dreier seg om, eller har jeg misforstått

Jo men jeg ser også et lite paradoks i det hele. For å fokusere på musikalske komponenter kan fort føre til at de utmerker seg på en eller annen måte og stjeler oppmerksomheten. For meg er de kjedeligste komponentene de beste, de som i minst mulig grad forstyrrer musikken. En svært god kilde, høyttalere som dekker alle frekvensene uten å kødde for mye med dem og forsterkeri som er kraftig nok til å drive dem uanstrengt.

 

[E.I.A.]

Når man klarer å høre på musikken og ikke på anlegget er man på riktig spor.

Da var man på riktig spor når man begynnte å "lytte" på musikk .
Og havnet på feil spor når man begynnte å oppgradere anlegget

 

[utgatt60135]

Mest musikalsk synes jeg det blir det når man ikke legger merke til anlegget og har vanskeligheter med å beskrive det på noen annen måte enn at det er så få tepper som mulig mellom musikken og anlegget. Alså det er musikerne som er musikalske, ikke anlegget. Det gjør bare jobben.

 

[utgatt60135]

Jeg kan komme på to ting som låter umusikalsk i mine ører:

1. CD spillere. I varierende grad selvsagt, men alle ser ut til å ha noe til felles som mine ører aldri godtok.
2. Anlegg hvor fokuset trekkes til irrelevante detaljer, gnissing, klirr, etc. Noen anlegg fremhever dette. Flere her i tråden har vært på dette poenget.

Jeg synes irrelevante lyden som kan oppstå er helt greit. Alt trenger ikke å være perfekt. Hvis anlegges skal skjule slike ting så vil det også skjule nyanser i musikken. Jeg synes det låter mest levende og innsiktsfull med alt på plass.

 

[vinyl-jønki]

Vi er alle tildelt et par ører,hvorfor stoler vi ikke på hva vi selv opplever?
Dette er nok en veldig enkel tilnærming til tema,er ikke smak subjektivt?
At vi opplever lyd forskjellig er helt klart.Men nå er jeg bare enkelt gutt fra landet

 

[Hedde]

Jeg synes irrelevante lyden som kan oppstå er helt greit. Alt trenger ikke å være perfekt. Hvis anlegges skal skjule slike ting så vil det også skjule nyanser i musikken. Jeg synes det låter mest levende og innsiktsfull med alt på plass.

Her er det nok ulike "leire", jeg er klar over det. Vi mellomtonelyttere klarer oss helt fint uten titalls kiloherz, men setter pris på dem med måtehold. Enkelte anlegg kan man jo ikke spille av gammel jazz på en gang. Det suser og piper, støyer og gnisser så jævlig. Sonny Rollins blir veldig slitsomt når nivået i toppen er feil. Måtehold er ikke å skjule nyanser. Det er gnissingen som er unaturlig.

 

[rocknrolla]

Mest musikalsk synes jeg det blir det når man ikke legger merke til anlegget og har vanskeligheter med å beskrive det på noen annen måte enn at det er så få tepper som mulig mellom musikken og anlegget. Alså det er musikerne som er musikalske, ikke anlegget. Det gjør bare jobben.

F.eks når musikerene står på gulvet foran deg og spiller.

 

[Hedde]

Mest musikalsk synes jeg det blir det når man ikke legger merke til anlegget og har vanskeligheter med å beskrive det på noen annen måte enn at det er så få tepper som mulig mellom musikken og anlegget. Alså det er musikerne som er musikalske, ikke anlegget. Det gjør bare jobben.

F.eks når musikerene står på gulvet foran deg og spiller.

Vell, det skjer aldri med Jethro Tull, The Police, Garbarek uansett. Men anlegg som spiller slikt bra, vil jeg si, er musikalske anlegg.

 

[Kabeldragern]

Hva som gjør elektronikken musikalsk? Når du får fram følelsene i musikken!
Når du veksler mellom å få fot, smiler, kjenner hårene reiser seg og det går kaldt nedover ryggen - da er du på rett vei iallefall...

 

[parafinoksen]

Ja, da – vekker en gammel tråd til live.

Synes det her kommer frem veldig mange gode synspunkter og tanker som kanskje flere vil ha glede av å lese.

 

[HCS]

Ja, da – vekker en gammel tråd til live.

Synes det her kommer frem veldig mange gode synspunkter og tanker som kanskje flere vil ha glede av å lese.

Du tenkte på innlegg #101? ... Men ja, interessant å se utviklingen..

 

[parafinoksen]

Du tenkte på innlegg #101? ... Men ja, interessant å se utviklingen..

He-he. Vel, tenkte blant annet på det som skrives om det om hvordan levende musikk faktisk låter. Det er noe jeg har bitt meg merke i selv de siste månedene. En liten vekker og realitetsorientering for min del.

 

[DagT]

He-he. Vel, tenkte blant annet på det som skrives om det om hvordan levende musikk faktisk låter. Det er noe jeg har bitt meg merke i selv de siste månedene. En liten vekker og realitetsorientering for min del.

Så kan man vel ihvertfall konkludere med at dert har skjedd adskilling innen den delen av elektronikken med tilhørende programvare de siste 10 årene.

 

[Valentino]

Hehe. Jeg har fremdeles til gode å høre god automatisk romkorreksjon. Min egen er fremdeles manuell og nå altså fullstendig gammeldags, og jeg er ikke den flinkeste til å reise omkring og høre på de nye greiene som Dirac, Trinnov, nyere Audiolense etc.

Men svaret på trådens spørsmål er jo gitt nå: Romkorreksjon.