B
Back_Door
Gjest
Ja, da kommer vi over i neste avdeling. Skal vi åpne en ny tråd? ;DRotekroken skrev:
ps. For meg betyr high-end det som ligner mest på det som jeg oppfatter som virkelighet.
|
Hva er rørlyd.?
- Trådstarter KHH
- Startdato
ps. For meg betyr high-end det som ligner mest på det som jeg oppfatter som virkelighet.
Ø
Øivind
Gjest
Det er jo interesant. Orker en 95% av "live trøkket" daglig?Karma skrev:ps. For meg betyr high-end det som ligner mest på det som jeg oppfatter som virkelighet.
Det er vel litt individuelt, selv må jeg si:
Når det gjelder hurtigheten/dynamikker: JA
Når det gjelder de høyeste, mest skrikende tonene: NEI
Og så er det jo litt dette med tilvendig også....
Vanskelig å vurdere "rør-lyd", eller annen lyd, iløpet av bare en kveld.
Selv syntes jeg den filterløse AN-dac`en kunne være litt vel hissig de første dagene. Tok til og med en pause, hvor jeg bare brukte headset på datan isteden
... Nå derimot låter dac`en helt nydelig og pc-lyd er selvsagt bare møkk.
Kjell, jeg tror Valentinos påstand om at "rørlyd" ikke er noe (som jeg er ganske enig i..) forklares best om du leser hans kommentarer til lyden hos meg i en besøkstråd for en stund siden. Skulle gjerne lagt ut en link, men er bare som travlest innom her midt i eksamensoppgaveskrivingen.. (Deadline kl.24.00..det skal jaggu holde hardt!) For meg er spørsmålet litt sånn "Hvor mange runder er det på Bislett....?"Rotekroken skrev:Hmmm.. Siden den der kommer fra deg, så vet jeg ikke helt åssen jeg skal tolke den.?Valentino skrev:
Her kommer tonefallet inn på åssen man snakker
At rør kan gjøre gode ting og frembringe fantastiske musikkopplevelser, gjør jo ikke uttrykket "rørlyd" gyldigere, IMHO. Til det er det altfor unyansert. Og så lenge rørforsterkere, som flere har vært inne på her, kan låte uhyre forskjellig, mister det jo sin berettigelse fullstendig. Brukt slik det har vært i Fidelity, L&B, her inne og andre steder, er det jo nærmest provoserende generellt. Så spørsmålet burde kanskje være "Hva setter du pris på ved en rørforsterker"? Dermed unngås kanskje flisespikkingen, kranglingen og endimensjonaliteten.......også min egen. (Det er ikke grenser for selvinnsikt når man studerer psykoterapi, må vite! ;D) Det er mine femti øre, mine herrer.
B
Back_Door
Gjest
Lar man anlegget justere på deler av "virkeligheten", blir det fort ganske så komplisert.Øivind skrev:Det er jo interesant. Orker en 95% av "live trøkket" daglig?Karma skrev:ps. For meg betyr high-end det som ligner mest på det som jeg oppfatter som virkelighet.
Det er vel litt individuelt, selv må jeg si:
Når det gjelder hurtigheten/dynamikker: JA
Når det gjelder de høyeste, mest skrikende tonene: NEI
Jeg mener at "virkeligheten" er det mest relevante parameter for mitt anlegg å strekke seg mot. Dette på tross av at virkeligheten noen ganger er ubehagelig å lytte til. Justeres anlegget slik at noen innspillinger blir mer behagelig å høre på, blir det garantert minst like mange andre innspillinger som taper på det.
Hvilken teknologi som bringer meg til målet, er uansett uten betydning for meg.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Men passer ikke begrepet "hifi" bedre da? High fidelity = Høy troverdighet.Karma skrev:ps. For meg betyr high-end det som ligner mest på det som jeg oppfatter som virkelighet.
Jeg har diskutert begrepet "high end" et utall ganger, og hver gang blir det åpenbart at man ikke kan definere "high end" slik det benyttes i dag uten å trekke inn hvor mye det koster og/eller hvor eksklusivt det er å eie. "High end" (brukt i hifi-sammenheng) er ikke utelukkende et begrep som omfatter lydkvaliteten.
U
utgatt19288
Gjest
Synes denne tråden har glemt det faktum at det også er forskjell på de ulike rør topologier.
Rør med transformator:
SE
PP
Rør uten transformator-OTL:
SE
PP
Vil da påstå at OTL forsterkere har en annen signatur enn de rørforsterkere med transformator.
Kanskje ikke rør og transistor ikke er så ulike, men det er transformatoren som utgjør forskjellen
Tygg på den - mens jeg går over til naboen og fortsetter 17 mai med resten av unga og nabolaget. Ha en fin dag.
Rør med transformator:
SE
PP
Rør uten transformator-OTL:
SE
PP
Vil da påstå at OTL forsterkere har en annen signatur enn de rørforsterkere med transformator.
Kanskje ikke rør og transistor ikke er så ulike, men det er transformatoren som utgjør forskjellen
Tygg på den - mens jeg går over til naboen og fortsetter 17 mai med resten av unga og nabolaget. Ha en fin dag.
B
Back_Door
Gjest
Jo, man kan nok si at high-end er en spissformulering som lett misforstås.roffe skrev:Men passer ikke begrepet "hifi" bedre da? High fidelity = Høy troverdighet.Karma skrev:ps. For meg betyr high-end det som ligner mest på det som jeg oppfatter som virkelighet.
Jeg har diskutert begrepet "high end" et utall ganger, og hver gang blir det åpenbart at man ikke kan definere "high end" slik det benyttes i dag uten å trekke inn hvor mye det koster og/eller hvor eksklusivt det er å eie. "High end" (brukt i hifi-sammenheng) er ikke utelukkende et begrep som omfatter lydkvaliteten.
Jeg, som mange andre, har nok syndet ved å bruke rørlyd, eller "låter som en god rørforsterker" for å beskrive noe man har hørt. Men det er jo selvsagt både upresist og misvisende. Men det de fleste(tror og håper jeg) mener med det er vel oppløsning, mikrodynamikk og spesielt mellomtone med fylde og dimensjonalitet - kvaliteter man også finner i godt SS-utstyr(som ASR f.eks ) Ergo...jaja. Hipp hipp!
O.
) Ergo...jaja. Hipp hipp!O.
Ø
Øivind
Gjest
Nettopp, når folk begynner å snakke om hele frekvensresponsen, støy, og bass-gjenngivelse, så snakker de ikke lenger om de tingene de fleste kanskje forbinder mest med "rørlyd".Dog skrev:
Tingene du nevnte er jo der forskjeldene gjerne er størst(ofte).
R
Rolf_Da!
Gjest
Siden dette er en hyggelig dag, og jeg egentlig til tross for hva mange tror er en hyggelig kar...... så kommer her en tilståelse:
Jeg har aldri hørt dette............
...........gjengitt så naturtro på noe anlegg som på BHO sitt med LaScala og BorderPatrol.
(Jeg synes forresten han ikke skulle besudlet LaScala-lyden med sub, men det er nå meg )
Hipp, hipp: HURRA! ;D
R
Jeg har aldri hørt dette............
...........gjengitt så naturtro på noe anlegg som på BHO sitt med LaScala og BorderPatrol.
(Jeg synes forresten han ikke skulle besudlet LaScala-lyden med sub, men det er nå meg
)Hipp, hipp: HURRA! ;D
R
Vedlegg
Støttes!RoDa skrev:Siden dette er en hyggelig dag, og jeg egentlig til tross for hva mange tror er en hyggelig kar...... så kommer her en tilståelse:
Jeg har aldri hørt dette............
...........gjengitt så naturtro på noe anlegg som på BHO sitt med LaScala og BorderPatrol.
(Jeg synes forresten han ikke skulle besudlet LaScala-lyden med sub, men det er nå meg
Hipp, hipp: HURRA! ;D
R
LaScala gjengir som om du er tilstede. ;D
Tildels enig med tanke på sub, henger ikke like bra med alltid; sub er ikke bare, bare.
Hipp, hipp: HURRA! ;D
U
utgatt19288
Gjest
Ups....jane skrev:
Baard
Hva skjer med små rørforsterkere når de presses? Det komprimerer lyden dynamisk og kutter de aller kraftigste transientene slik at smådetaljene kommer bedre frem. Kan det være derfor rørforsterkere oppfattes som detaljerte? At mange hevder de får mer "tilstedeværelse" med rørforsterkere?
Og en rørforsterker på 50W klipper like mye som en klasse A/B forsterker på 50W, det er bare at sistnevnte høres horibelt ut når det klipper. Spiller en relativt høyt (90db+) på en middels tungdreven høyttaler, med en veldig dynamisk innspilling skal det sannelig en kraftig forsterker til for unngå klipping av de aller høyeste transientene. Klipping vil også bidra til at utklingingen til en tone kommer bedre frem, noe som kan oppfattes som lydmessig gunstig.
Tror alle disse faktorene kan medvirke til at små rørforsterkere blir oppfattet som "magiske", "levende" og med en egenart i lyden. Ikke minst er det mange som oppfatter de som kraftigere enn klasse A/B teknologien (noe de naturligvis ikke er - en watt er en watt per definisjon).
Så da er 1 million kroner spørsmålet som følgende; er det ikke litt selvmotsigende med enorme rørforsterkere?
Og en rørforsterker på 50W klipper like mye som en klasse A/B forsterker på 50W, det er bare at sistnevnte høres horibelt ut når det klipper. Spiller en relativt høyt (90db+) på en middels tungdreven høyttaler, med en veldig dynamisk innspilling skal det sannelig en kraftig forsterker til for unngå klipping av de aller høyeste transientene. Klipping vil også bidra til at utklingingen til en tone kommer bedre frem, noe som kan oppfattes som lydmessig gunstig.
Tror alle disse faktorene kan medvirke til at små rørforsterkere blir oppfattet som "magiske", "levende" og med en egenart i lyden. Ikke minst er det mange som oppfatter de som kraftigere enn klasse A/B teknologien (noe de naturligvis ikke er - en watt er en watt per definisjon).
Så da er 1 million kroner spørsmålet som følgende; er det ikke litt selvmotsigende med enorme rørforsterkere?
S
slowmotion
Gjest
JeppHåkonN skrev:
Slett ikke umulig.
En kraftigere forsterkere en folk tror, kan det virke som.
Tja, mulig det. Men det kan også være andre grunner til at rørforsterkere lyder så bra som de ofte gjør.
Min personlige oppfatnign er at folk som bruker rørutstyr - ofte spiller litt lavere, og når man spiller litt lavere så er man ikke plaget med lyttetretthet og hard lyd - samt at detlajer kommer bedre frem....det er jo når man spiller høyt at lyttetrettheten kommer, at lyden virker hardere og at detaljene drukner....HåkonN skrev:
Også er det jo mye mer fristende å spille høyt når det ikke vrenger da.......
Mvh
OMF
Hva i all verden er en detaljert forsterker?
her er du inne på noe OMF, lytting på lavt nivå, rørenes evne til gjengivelse i mellomtonen, lyden av Jimmy Smiths Hammond B3 og f.eks Stevie Rays gitar, halloeffekten og brusingen i øvre mellomtone, synergi i mellomtonen er for meg et greit ord å bruke på slikt.
Sammamarbeid mellom gjengivelse av musikk og hva øret/hjerne/Pittar liker å oppfatte.
Pittar
Sammamarbeid mellom gjengivelse av musikk og hva øret/hjerne/Pittar liker å oppfatte.
Pittar
Jeg må tilstå at jeg sliter med å fatte hva du mener Pittar. Altså, jeg har ingen problemer med å se at det er en form for forherligelse og stigmatisering av teknologier og de som sverger til rør vil nok mene at hvert ord er riktig, men du sier jo ingen ting. Du snakker om SRV sin gitar, hva har det med rørforsterkere i hifianlegget å gjøre? Du snakker videre om synergi, man må liksom ha rør for å kunne gi synergi? Også "siterer" du OMF i å liksom skulle ha ment at man må ha rør for å kunne spille lavt?
Re tema:
99% av de som systematisk forfekter en bestemt teknologi/topologi mangler i stor grad erfaring med ulike teknologier og er langt fra å ha et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å kunne systematisere ulike konstruksjonsteknikkers egenskaper. Den siste prosenten synes rørlyd er et fullstendig ubrukelig og innholdsløst uttrykk.
Re tema:
99% av de som systematisk forfekter en bestemt teknologi/topologi mangler i stor grad erfaring med ulike teknologier og er langt fra å ha et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å kunne systematisere ulike konstruksjonsteknikkers egenskaper. Den siste prosenten synes rørlyd er et fullstendig ubrukelig og innholdsløst uttrykk.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Når en forsterker presses mot grensen for klipping og/eller presses utenfor sitt lineære område så oppstår forvrengning. Å benytte forsterkerne slik har etter min mening lite med hifi å gjøre. Dynamikken dempes og begrenses kraftig på denne måten. Presser man små forsterkere uten soft-clipping-kretsløp eller tilsvarende teknologi risikerer man i tillegg å ødelegge diskantenhetene i høyttalere. Dette er etter min mening hovedgrunnen til å velge godt dimensjonerte effekttrinn, nemlig at man aldri skal behøve å presse lydgjengivelsen gjennom den lydforringelsen et effekttrinn som presses forbi grensene for lineær forsterkning utgjør.HåkonN skrev:
Uansett teknologi: De gangene jeg har hørt utstyr presses på denne måten har det oppstått ulineariteter og forsvrengning, gjerne frekvensavhengige, som kun gjør lydgjengivelsen anstrengt og slitsom. Er det noe jeg er kategorisk på så er det at det ikke kommer noe godt ut av å presse hifi-effekttrinn inn i klipping.
Helt enig med deg, roffe. Å bruke en hifi-forsterker ved klipping er bare meningsløst. Da vil man jo miste alle de gode egenskapene i kretsen til forsterkeren som man har betalt dyrt for.
Det er jo helt fint å bruke 9W rør på høyttalere som er lettdrevne, f.eks. Klipsch som gir ut 97dB/1w/1m og en grei impedansekurve. Derimot å bruke samme forsterker på noen høyttalere som gir ut 86dB/1w/1m er jo en åpenbart dårlig match.
Det skal forøvrig nevnes at på Stereofil brukte de en liten SS-forsterker på 10W (så vidt jeg husker så var det den oppgitte effekten) fra et tysk merke som het Valvett (eller noe slikt), til å drive Tannoy Glenair. Og det låter ikke dårlig i det hele tatt, selv om jeg selv kanskje ville satt 20-25 watt på dem (akkurat det svære elementet der kan nok godt ha litt ekstra kraft).
Poenget mitt er at det er ikke bare rør som er bra i low-power forsterkere (slik mange mener), selv om jeg selv bruker rør for tiden. Det har litt med at jeg liker å tweake lyden litt selv også.
Edit:
Å bruke 9w 300B klippepunkt på Klipsch'ene er lett hørbart, men det er også utrolig høyt. Hører fint hva roffe mener når det når det punktet, dynamiske utblåsninger blir jo nærmest klippet av som en syk negl (hehe ;D). Det mister punch og snert, rett og slett. Og det vrenger tydelig.
Det er jo helt fint å bruke 9W rør på høyttalere som er lettdrevne, f.eks. Klipsch som gir ut 97dB/1w/1m og en grei impedansekurve. Derimot å bruke samme forsterker på noen høyttalere som gir ut 86dB/1w/1m er jo en åpenbart dårlig match.
Det skal forøvrig nevnes at på Stereofil brukte de en liten SS-forsterker på 10W (så vidt jeg husker så var det den oppgitte effekten) fra et tysk merke som het Valvett (eller noe slikt), til å drive Tannoy Glenair. Og det låter ikke dårlig i det hele tatt, selv om jeg selv kanskje ville satt 20-25 watt på dem (akkurat det svære elementet der kan nok godt ha litt ekstra kraft).
Poenget mitt er at det er ikke bare rør som er bra i low-power forsterkere (slik mange mener), selv om jeg selv bruker rør for tiden. Det har litt med at jeg liker å tweake lyden litt selv også.
Edit:
Å bruke 9w 300B klippepunkt på Klipsch'ene er lett hørbart, men det er også utrolig høyt. Hører fint hva roffe mener når det når det punktet, dynamiske utblåsninger blir jo nærmest klippet av som en syk negl (hehe ;D). Det mister punch og snert, rett og slett. Og det vrenger tydelig.
S
slowmotion
Gjest
Gode poeng fra roffe og Pengvim.
Jeg er enig i at det ikke er gunstig å dra en forsterker opp mot klipping, men jeg er ikke enig i at dette nødvendigvis gjør lyden subjektivt oppfattet som anstrengt og slitsom. Det er jo nettopp dette som gjør rørforsterkere spesielle, deres "snille" måte å klippe på. En dynamisk innspilling på et par middels tungdrevne høyttalere, og normalt/høyt volum - det skal godt gjøres å ikke klippe noe som helst med en 20-30W forsterker. Det er jo bare å prøve med en klasse A/B konstruksjon, så hører en lett det. Med en rørforsterker høres det langt bedre ut, men det klipper like herlig.roffe skrev:
Jeg er også enig at det ikke kommer noe godt ut av klipping, men noe må kunne forklare at folk for så (subjektivt oppfattet) utrolig god lyd ut av forsterkere på kun 10-15W. Alle sitter vel ikke med komprimerte innspillinger på ekstremt lettdrevne Klipsch høyttalere.....?
S
slowmotion
Gjest
HåkonN skrev:
Det er mange rørforsterkere som arbeider i klasse AB, Håkon.
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Nei, man kan ha kl A som også opererer i push-pull. kl A vs A/B sier kun noe om i hvilket området rørene/transistorene opererer.Pengvim skrev:Jepp, det er det samme som Push-Pull.
Du har selvfølgelig helt rett. Jeg var visst litt kjapp i svingene der. Glemte meg litt der. :-[roffe skrev:
Forøvrig vil en klasse A/B forsterker i hvert fall alltid være push pull.
Edit:
Sletta like godt det forrige innlegget jeg.
J
jukes
Gjest
Nå har Jan R her på forumet fått låne en rørforsterker fra 62 og en fra 85. Han har også fått høre en fra 65 her hos meg.
Skal bli morro og høre hva han synes om disse gamle traverne kontra det nye han har hørt.
For meg er disse gamle fra 60 tallet det jeg finner som ekte rørlyd. Mye av det nye minner meg om transistor.
Mvh Roar
Hei OMF..OMF skrev:
På en side har jeg aldri hørt musikk spille så grisehøyt som med 20 små rørwatt, på en anne side så har jeg aldri hørt musikk spille så til de grader lavt, som med 250 watts transistor..
Begge oppsettene så ekstremt gode at du er tilstede, det er bare at du klarer ikke å rope for å overdøve 20 rørwatt, men du kan hviske til naboen på 250 transistorwatt..
Dette er hentet fra mine personlige erfaringer fra et par kamerater, de har begge meget gode oppsett som låter forrykende bra.!
Den reelle følsomheten for høyttalerene er 86db på den ene med transistor og 103db på rør..
Jeg tror at det er umulig å spille høyere enn 106db med 250 transistorwatt og 115db med rørwatt..
Som sagt før, begge oppsettene spiller utrolig bra og tilhører toppskiktet når man kommer til musikkgjengivelse..
Så mine erfaringer med dette er langt fra de inntrykkene som du sitter igjen med..
Jeg for min del lytter på ca 105-107db og storkoser meg med musikken, syns det som er over og under der ikke gir meg en tilstedeværelse som jeg personlig ønsker, men det låter særdeles bra på alle de 3 oppsettene over og under det som jeg foretrekker som normalt lyttenivå..
Høyttalerenes følsomhet er helt avgjørende for hvor høyt man kan spille med de wattene man har tilgjengelig, slik som motstand har veldig mye å si på begge leire, hvor mye delefilter stjeler effekt, rommet det er i, osv osv, veldig mange parametre som bør tas hensyn til når man skal velge seg forsterker og høyttalere..
Kjell
Jeg sitter med en fot i transistor verdenen på det ene anlegget, og jeg sitter med en fot i rør verdenen på det andre anlegget..Snickers-is skrev:
Jeg har noen års erfaring med beina plantet på rør og transistor, har jeg da rett til å uttale meg, eller skal jeg holde kjeft siden jeg hører at rør er vesentlig nærmere virkeligheten enn transistor.?
Poenget med å starte tråden, det var å få en forklaring på hva rørlyd er for noe..
Jeg har sett noen som har kommet med vage bemerkninger om hva det er, men ingen kan konkret fortelle meg hva de personlig legger i ordet rørlyd, som de bruker ganske ofte her på HFS..
Jeg for min del har ikke ordet rørlyd i min bok, så jeg kan ikke si hva det egentlig betyr..
Håper at jeg en vakker dag får vite hva rørlyd betyr, av de som faktisk bruker det ordet ganske ofte..
Kjell
Kanskje mitt bidrag ikke kom helt frem slik jeg ønsket.?Pengvim skrev:Tror OMF mente at de som sitter med rørutstyr ofte foretrekker et lavere lyttevolum, ikke at de har lavere potensielt maksvolum..
Uansett så handler det om at de som sitter med rør, spiller minst like høyt som de som sitter med transistor..
Typisk lyttevolum for de fleste jeg kjenner ligger mellom 105db og 110db, enten det er rør eller transistor..
Om noen tror at de med rør spiller lavere, så bør de ta seg en runde og lytte på anlegg med rør..
Om de som sitter med rør tror at de som bruker transistor spiller høyere, så bør de ta seg en runde og lytte på anlegg med transistor..
For meg er dette med decibel en myte på begge kanter, renest og høyest lyd har jeg hørt fra horn og rør, men det finnes garantert noen som sitter med transistor som kan spille minst like høyt og rent..
Det er rett å slett på tide og kaste fordommer ut i vasken gutter, enten om dere sitter med beina plantet på den ene leiren eller den andre..
Det er rett å slett minimale forskjeller ute å går, enten man snakker om normale lyttenivåer eller maks db i begge leire..
Kjell
Sitter du med fasiten på hva ordet: rørlyd er for noe, Roar.?jukes skrev:
Nå har Jan R her på forumet fått låne en rørforsterker fra 62 og en fra 85. Han har også fått høre en fra 65 her hos meg.
Skal bli morro og høre hva han synes om disse gamle traverne kontra det nye han har hørt.
For meg er disse gamle fra 60 tallet det jeg finner som ekte rørlyd. Mye av det nye minner meg om transistor.
Mvh Roar
I såfall setter jeg pris på at du opplyser meg om hva det er..
Har lett i snart 20 sider i denne tråden uten å finne svar, så jeg håper at du kan komme med en forklaring på hva dette fenomenet egentlig betyr..
Kjell
J
jukes
Gjest
Rotekroken skrev:Sitter du med fasiten på hva ordet: rørlyd er for noe, Roar.?jukes skrev:
Nå har Jan R her på forumet fått låne en rørforsterker fra 62 og en fra 85. Han har også fått høre en fra 65 her hos meg.
Skal bli morro og høre hva han synes om disse gamle traverne kontra det nye han har hørt.
For meg er disse gamle fra 60 tallet det jeg finner som ekte rørlyd. Mye av det nye minner meg om transistor.
Mvh Roar
I såfall setter jeg pris på at du opplyser meg om hva det er..
Har lett i snart 20 sider i denne tråden uten å finne svar, så jeg håper at du kan komme med en forklaring på hva dette fenomenet egentlig betyr..
Kjell
Må snakke for meg selv hva jeg synes hva rørlyd er. Har hørt en del nyere og eldre konstruksjoner av rør. Mange av de nyere synes jeg er veldig lik transistor.(ikke alle)
Sitter på 2 stk fra 60 tallet og de spiller varmt og godt. Dette er rørlyd for meg rotekroken. De spiller meget bra i mine ører og de som har hørt dem har blitt overasket. Om dette er riktig lydsignatur bryr jeg meg ikke om.
Luxman ampen har også noe av denne gamle klassiske lyden.
Sitter ikke på noe fasit,men se og få hørt en av disse gamle fra 60 tallet på riktige høytalere så trur mange skulle bli overasket.
Har en Opus 2550 Tele(65) og en The Fisher x 100 fra 62.Har også hørt en Sansui au 111 fra 67 og dette er noe av det beste jeg har hørt.
Mvh Roar
S
slowmotion
Gjest
Det er ingen forskjell på transistorwatt og rørwatt. Det er følsomheten på høytalerne som gjør at det ene systemet kan spille høyere en det andre.Rotekroken skrev:
For oss som har rør i forsterkeriet er rørlyd en positiv ting, for de som ikke har rørutstyr, og ikke kunne tenke seg det, er rørlyd en negativ ting.
Når lyden fra et eller annet testet transistorforsterkeri, som får positiv omtale, blir beskrevet som at det har rørlyd, må det være fordi testeren har rørlyd som et ideal.
Da blir lyden ofte beskrevet som varm og behagelig.
En del ting får omtale som kaldt og analytisk, dette får aldri beskyldninger om å ha rørlyd.
Når lyden fra et eller annet testet transistorforsterkeri, som får positiv omtale, blir beskrevet som at det har rørlyd, må det være fordi testeren har rørlyd som et ideal.
Da blir lyden ofte beskrevet som varm og behagelig.
En del ting får omtale som kaldt og analytisk, dette får aldri beskyldninger om å ha rørlyd.
Jeg har vel ikke skrevet at det er forskjell på rørwatt og transistorwatt.?slowmotion skrev:Det er ingen forskjell på transistorwatt og rørwatt. Det er følsomheten på høytalerne som gjør at det ene systemet kan spille høyere en det andre.Rotekroken skrev:
Jeg har skrevet en helhet der jeg prøver å få folk til å forstå hva jeg personlig har opplevd..
Dette var et svar til OMF som på sin side trodde at rørfolket spilte lavere enn transistorfolket, den myten der stemmer ikke og det er grunnen til at jeg har satt opp mitt svar på den måten..
Hadde du sett helheten så hadde du skønt at jeg ikke setter den ene forsterker teknologien foran den andre når det gjelder watt..
Men vi kan jo ta diskusjonen om ampere og det jeg liker å kalle for bremseeffekt på elementer i en annen tråd, der kommer den ene watten til kort i forhold til den andre
Hva jeg legger i dette vet du ikke, for jeg har ikke skrevet konkret hva jeg mener om det ene eller det andre ;D
Men også her kommer KVALITET og dessverre pris inn i bilde, vi kan vel kalle det for "kilo/pris-watt".?
Om vi skal diskutere watt, så er en watt en watt, men det er jo mye mer som spiller vesentlig større roller enn watt..
Og uansett teknologi, så er 50 watt for ex 5.000,- ganske dårlige watt, snakker vi om 50 watt for ex 50.000,- så snakker vi om helt annen form for watt, selv om dette ikke måler mer enn 50 watt.......
What is watt.?
Kjell