Hva er det dummeste lyd eller billed-omtale ordet du vet, og hvorfor?

[BT]

"Sort bakgrunn" er ikke bra. Burde rettes til "etnisk norsk bakgrunn"

Etnisk norsk er vel skummetmelkhvit bakgrunn?
Det bør kanskje hete flerkulturell bakgrunn?

 

[impulse]

Ørnbjørn, kan du underbygge? Hva er det som gjør PRAT (Pace, rhytm and timing) så ille?

I beste mening. Bare nysgjerrig.

Jeg sjenker dette uttrykket til deg: inmediastresset diskant

For mye audiofil bokstavkjeks på deg i dag, Fingers. Skal du lange i deg sånne mengder, må du i det minste tygge den bedre.

 

[Sluket]

"Sort bakgrunn" er ikke bra. Burde rettes til "etnisk norsk bakgrunn"

Etnisk norsk er vel skummetmelkhvit bakgrunn?
Det bør kanskje hete flerkulturell bakgrunn?

Ikke der jeg bor i hvertfall! Det var hele poenget..

 

[Kaare G. Opsahl]

Ørnbjørn, kan du underbygge? Hva er det som gjør PRAT (Pace, rhytm and timing) så ille?

I beste mening. Bare nysgjerrig.

Jeg sjenker dette uttrykket til deg: inmediastresset diskant

For mye audiofil bokstavkjeks på deg i dag, Fingers. Skal du lange i deg sånne mengder, må du i det minste tygge den bedre.

les en gang til inmediastresset diskant. genialt i enhver sammenheng

 

[B Rasse]

Ørnbjørn, kan du underbygge? Hva er det som gjør PRAT (Pace, rhytm and timing) så ille?

I beste mening. Bare nysgjerrig.

Fordi det er eit tamt utrykk kjærteikna av eit følge for å heve gode eigenskapar over dårlege. Og fordi det er engelsk. Og ei forkorting. Og, vertfall for meg, kvalitetar som omhandlar musikarane og spelinga deira, ikkje avspelinga av deira musikk. Kva med A.R.S.E- Air, Rhythm, Synchronicity & Emotion?

 

[Vermin]

Det finnes, for meg, svært få dårlige utrykk. De aller aller fleste er absolutt enkle og forstå hva annmelderen vil frem til.
Og om det låter slik hjemme hos deg selv med dine ører har ekstremt lite med saken og gjøre, for det er ikke annmelderens jobb.

Her er det iallefall ekstrem stålkontroll på fnidderet for tiden. Og det er massiv futt i dynamikken

 

[Audiophile-Arve]

De talar det reinaste fnidder, gutar!

 

[impulse]

Ørnbjørn, kan du underbygge? Hva er det som gjør PRAT (Pace, rhytm and timing) så ille?

I beste mening. Bare nysgjerrig.

Fordi det er eit tamt utrykk kjærteikna av eit følge for å heve gode eigenskapar over dårlege. Og fordi det er engelsk. Og ei forkorting. Og, vertfall for meg, kvalitetar som omhandlar musikarane og spelinga deira, ikkje avspelinga av deira musikk. Kva med A.R.S.E- Air, Rhythm, Synchronicity & Emotion?

Joda, ser noe av poenget ditt. Selvfølgelig er det et uttrykk som omhandler musikken, eller i alle fall kan gjøre det. Men netopp derfor er det også relevant å bruke det for å beskrive elektronikkens evne til å gjenskape det en eller flere musikere har lagt ned i rillene.

 

[B Rasse]

Fnidder!

 

[Audiophile-Arve]

"Sort bakgrunn" er ikke bra. Burde rettes til "etnisk norsk bakgrunn"

Etniske høgtalarar?
Japselyd?
Tyskarhøgtalar?
Og så alle dei norske effektforsterkarane...
kva med å lansere "Rosa bakgrunn" (plateinnspeling med pinknoise, som spelast i bakgrunnen til musikken.)

 

[Lars.N]

Fnidder!

Fnidder var ikke det et utrykk fra Danske hifidelity om rusk og rask i det øvre frekvens båndet ?

Mvh

Knittrespiker

 

[Lars.N]

Aha

fnidder — Ordbog — Den Danske Ordbog

 

[B Rasse]

Fnadder!

 

[Lars.N]

fnadder — Ordbog — Den Danske Ordbog

 

[impulse]

Tror det var Tore Dag Nilsen som i sin tid begynte å bruke "fnidder" i Audio. Noe han fortjener seriøse mengder tyn for , selvfølgelig.

 

[H.R]

Det finnes, for meg, svært få dårlige utrykk. De aller aller fleste er absolutt enkle og forstå hva annmelderen vil frem til.
Og om det låter slik hjemme hos deg selv med dine ører har ekstremt lite med saken og gjøre, for det er ikke annmelderens jobb.

Her er det iallefall ekstrem stålkontroll på fnidderet for tiden. Og det er massiv futt i dynamikken

her er vi på linje. For meg kunne de skrevet hva de måtte ønske så lenge de gjør det samme hver gang.
for meg som kommer fra programmeringsverdenen så er idiotisk ord og utrykk en hverdagslig ting uansett.

 

[Sluket]

Tror det var Tore Dag Nilsen som i sin tid begynte å bruke "fnidder" i Audio. Noe han fortjener seriøse mengder tyn for , selvfølgelig.

Grisedeng! Ordet assosieres med ungjenter som står fnisende borti et hjørne. Gruppetyn anyone?

 

[B Rasse]

"Pulling harmonics together from a jumbled auditory stream to form a coherent harmonic envelope."

 

[Pink_Panther]

"Bassmolekyler" og "diskantelektroner" ble lansert på HFS for noen år siden. Fornøyelig.
"Lyttetrening" er heller ikke borte.

 

[espege]

"sortere bakgrunn" herved nominert.

mvh e

Har du platespelar?

Har du sus fra høyttalerne?

sort-sortere-sortest. helt sikkert et sprekt og gyldig begrep en gang i juratiden, men floskelstatus er forlengst opparbeidet. tankeløst papegøyespråk i min bok – forøvrig ofte brukt som rasjonaliserende pludder mht. egne oppgraderinger.


mvh e

 

[Grace]

Den vanskelige verbaliseringen:


Har aldri funnet meg til rette i den skiftende norske tidsskriftsflora;- ovenstående eksempler på sprogbruk er en av grunnene. Jeg tror nok mange av disse som forsøker seg som skribenter er genuine entusiaster,- men jeg tror dessverre det ofte er så som så med kompetanse og erfaring. Er ellers en storforbruker av tidsskrifter innen flere interessesfelt;- dette er nesten uten unntak engelsk- eller tysksproglige publikasjoner;- også her er det naturligvis varierende kvalitet hva sprog og innhold angår;- for min del har mine lesevaner tildels gjort meg fremmed for norske beskrivende ord og uttrykk;- i relasjon til hi-fi føler jeg meg mer komfortabel med det aktuelle engelske vokabular og faguttrykk;- internet har selvsagt virket ytterlig forsterkende her. På prinsippielt grunlag oppleves dette problematisk;- syns mange ganger jeg kommer til kort i samtaler med andre audiofile;- disse slår om seg med en masse av disse frasene man kjenner fra norske hi-fi skribenter,- mens jeg gjerne blir famlende og usikker;- ikke sjelden har jeg hatt lyst å be en samtalepartner om å holde kjeft, og slutte med tullpratet,- men man er jo så fordømt høflig;- skjønt fernissen kan slå sprekker:- ifg. fru Grace kan jeg noen ganger være "helt jævlig arrogant". Her på forumet syns jeg vi skal prøve å være korte og konsise;- la oss tilstrebe enkle og klare beskrivelser;- tenk kommunikasjon først og fremst,- og vær litt snille mot nybegynnere.



Grace

 

[samlanes]

Jaggu har me da godt i detta landet,når ein kan bruke så masse energi på noko så "uviktig".
Kanskje alle folk kan få skreddersydd sine hifiblekker,slik at alle blir glade,penger er det nok av allikevel.

Sjøl synst eg det er heilt greit med forskjellige ord blant skribenter,det trigger berre tankegangen.
Det er nok av A4 normer frå før av,så noko faste ord blant skribenter ville vert veldig uheldig spør du meg.

Det er jo tross allt ein hobby for mindretallet,og godt er det kanskje?

Mvh.

 

[Audiophile-Arve]

Tror det var Tore Dag Nilsen som i sin tid begynte å bruke "fnidder" i Audio. Noe han fortjener seriøse mengder tyn for , selvfølgelig.

Ja, etter forklaringa det var linka til, tyder fnidder "kokkelimonke" på norsk. Og eit kokkelimonkeanlegg skal eg halde meg for god for å nemne.

 

[Audiophile-Arve]

Det er no eingong slik at originale, gode språklege bilete etter kvart går over til å verte faste uttrykk utan si opprinnelege slagkraft. Difor må alle fornye seg. Språk er ikkje noko statisk...

 

[Trondmeg]

Et hvert ord som et feilaktig særskrevet eller feilstavet.

 

[vredensgnag]

For over 25 år siden kom jeg borti en diskusjon rundt "høyde" i lyden. De som hardnakket mente at høyde ikke kunne detekteres måtte gi seg da flere lydteknikere/studiofolk forklarte hvordan et stereobilde panoreres og bl.a. med tydelig høyde i lydbildet er lett å høre.

En annen lydtekniker, som har holdt på litt, hadde denne betraktningen:
http://www.hifisentralen.no/forumet/hi-fi-generelt/32636-en-sleip-lydsuggesjon-2.html#post661177

Hører vi det? Eller er vi blitt fortalt hva vi skal høre, hvorpå vi mener å høre det vi er blitt fortalt?

Jeg sitter og leser Ring Resounding, John Culshaws bok om innspillingen av Wagners Ring, med Solti som dirigent.
I løpet av de åtte årene som innspillingen varte, så utviklet man mer eller mindre prinsippene for stereo-opptak som benyttes i dag. Culshaw skriver etter at alt arbeidet er gjort, og suksessen er et faktum. Og han skriver en del om hvordan musikere og sangere reagerte når de hørte stereo, og hvorfan f.eks. Flagstad kom med forslag til å utnytte perspektivet, gjennom sangernes bevegelser.

Mot slutten av Das Rheingold kommer en sekvens der gudene skal inn i Valhall, og der Rhinpikene synger off-stage, et klangminne av det de sang da Rhingullet ble avslørt på scenen i operaens begynnelse.
Denne effekten skulle gjengis OFF, men i tillegg ønsker man effekten av at den kommer nedenfra.

Å antyde slikt med stereo er umulig, skriver Culshaw. Stereo kan angi plassering venstre-høyre, og ved fading kan man forsøke å skape illusjon av dybde, men vertikal plassering er innbilning.

Så hva gjorde Culshaw? Han skrev et innlegg, rett før Das Rheingold innspillingen (den første i serien) ble sluppet, der han beskrev hvordan man hadde arbeidet for å skape inntrykk av at Rhinpikenes sang kommer undenifra.

(S. 98, Ring Resounding, Viking Edition)
Stereo will do anything you want on the lateral sense, but it cannot give you a vertical perspective. But sometimes, there are ways of compensating: there are ways, quite frankly, of cheating the ear into informing the brain that it has received an impression which it has not in fact received. We worked very hard to get a special acoustic on the girls' voices and then, in an article published just before Rheingold was released, I drew attention to the way in which the voices appeared to come from below. In fact they do nothing of the sort, but the suggestion worked. One critic after another commented on the remarkable illusion, and letters pured into the office asking how it had been done.

Går hånd i hanske med hva Linkwitz sier om suggesjonens kraft når man vurderer komponenter.

Culshaw er ikke alene om å mene dette. Som pstraums er inne på er også høyttalernes høyde med på å ev. underbygge en illusjon av høyde. En rekke av instrumentene som produserer tyngre lyder reproduseres gjennom de lave elementene, mens instrumenter og vokal høyere i registeret går gjennom mellomtone og topp, og bidrar dermed til opplevd vertikal separasjon.

Slik sett kan man godt snakke om "opplevd høyde" fra et høyttalertårn, det er vel en grunn til at man ser slike i extremo-enden av hobbyen.

 

[vredensgnag]

"sortere bakgrunn" herved nominert.

mvh e

Har du platespelar?

Har du sus fra høyttalerne?

sort-sortere-sortest. helt sikkert et sprekt og gyldig begrep en gang i juratiden, men floskelstatus er forlengst opparbeidet. tankeløst papegøyespråk i min bok – forøvrig ofte brukt som rasjonaliserende pludder mht. egne oppgraderinger.


mvh e

Jeg syns uttrykket har en berettigelse, spesielt for å beskrive situasjoner der et komponentbytte eller justering bidro til senking av generert bakgrunnsstøy, og der man kan oppleve nyansen/forskjellen mellom før og etter. Uttrykket kommer fra engelsk og skal være en kontrast til (white) noise <> black(er) background.
Mange som trodde de hadde et støyfritt anlegg får en overraskelse når de opplever at det kan bli "svartere."
Jeg fikk nylig et fonosteg i hus som har introdusert støy, og det var så uvant at jeg ble ditto overrasket i motsatt retning.

Bevissthet rundt akkurat dette tror jeg er meget viktig, og uttrykket er greit, om det er enighet om hva det faktisk betyr, hvilket ikke er gitt.

 

[Valentino]

Fnidder er et fint dansk ord som gir meg åttitallsnostalgi. Åh High Fidelity, det var tider!

1000 "liker" til #106. Da er jeg oppe i 1001.

 

[Kabeldragern]

PRaT

Av en uendelig ordverden av lydbeskrivende ord så er PRaT et av de viktigste til å beskrive den viktigste kvaliteten i lyden - om en bare forstår hva forkortelsen står for da...

 

[Kabeldragern]

"Sort bakgrunn" er ikke bra. Burde rettes til "etnisk norsk bakgrunn"

Tull. Si det som det er; Negerbakgrunn.

 

[HCS]

"Sort bakgrunn" er ikke bra. Burde rettes til "etnisk norsk bakgrunn"

Tull. Si det som det er; Negerbakgrunn.

Egner seg best til soul-musikk ? ... Forøvrig er "en oktav til i bassen" ved beskrivelse av kabler en fornøyelig lesning...

 

[soundscape]

Musikalsk er vel et uttrykk som er litt på kanten når man snakker om lydkvalitet. "Rør er mere musikalsk enn transistor" osv...........

Ikke helt min oppfatning om musikalitet.

 

[nb]

Eks-medlem "Tresko" påpekte i en debatt at i hans verden (dvs den profesjonelle studioverdenen) brukes et helt annet vokabular enn innen HiFi. Det er jo litt interssant siden det stort sett snakkes om samme ting - lydkvalitet.

 

[larkrla]

Musikalsk er vel et uttrykk som er litt på kanten når man snakker om lydkvalitet. "Rør er mere musikalsk enn transistor" osv...........

Ikke helt min oppfatning om musikalitet.

Der kom du meg et minutt i forkjøpet. Jeg sliter også med ordet musikalsk i beskrivelse av lydkvalitet. Det kunne vært interessant om noen som bruker det kunne forklare litt nærmere hva man da mener. Jeg oppfatter det som et positivt ladet ord, et superlativ til det aktuelle produktet.

Anyone?

 

[nb]

Det meste av slike ord og uttrykk er jo essensielt en måte å si "dette liker jeg" og "dette liker jeg ikke" på - som er hva det koker ned til tross alt. Det kan av og til bli litt rart når man prøver å beskrive lyd med ord, klassikere som "en oktav ekstra i bassen" og lignende dukker opp innimellom. Eller forsterkere som helt på egen hånd "stopper instrumentenes utklinging for tidlig".

 

[impulse]

Mener bestemt at det er diskutert opp og ned stolper og vegger i en egen tråd for ikke så lenge siden...

Dette med musikalsk, altså.

 

[Valentino]

...ad lib to fade...

Bortsett fra at det ikke toner ut da, her på Hifisentralen.

 

[Bjørn ("Orso")]

I akustiske kretser har man også klare, godt definerte og presise uttrykk. En klar fordel. Jeg leser ikke hifi blader.

 

[nb]

I akustiske kretser har man også klare, godt definerte og presise uttrykk. En klar fordel.

Alle fagmiljøer har klare, godt definerte og presise uttrykk. Det er en forutsetning for å kunne snakke fag.

 

[HCS]

I akustiske kretser har man også klare, godt definerte og presise uttrykk. En klar fordel.

Alle fagmiljøer har klare, godt definerte og presise uttrykk. Det er en forutsetning for å kunne snakke fag.

Når ble HOBBY = fag....