TrompetN
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Har kommet over en problemstiling flere ganger når man surfer rundt på nettet som kan virke som å være lite kjent. Er interessert i å vite om det er noe i dette eller ikke.
Hva er definisjonen på "klipping" i forsterkere?
Til nå har jeg trodd at klipping er et resultat av kontinuerlig drift på smertepunktet av en forsterker som får diodene til å lyse rødt.
På flere mer eller mindre vitenskapelige fora har jeg observert at de omtaler klipping som klipping av signalet i en transient som gir peakstrøm. Det vil si, hver gang forsterkeren ikke klarer å utføre en kraftig transient.
På en ganske kjent høyttaler B&W 803 Nautilus har de målt 7000w i peakstrøm. Slik jeg fårstår det vil det si at de færreste forsterkere klarer å spille et vanlig orkesterverk uten å klippe. Det vil også si at de klipper så ofte at det i praksis skjer hele tiden.
Videre har jeg forstått at det er viktigere hvordan en forsterker forvrenger i en klipping enn alt annet. En forsterker som måler THD i 0,1 vil kunne ha 10 THD i de millisekundene den klipper signalet.
En peak varer visst i 5 millisekunder, mens når forsterkere måles for peakoutput måles det kun 1 millisekund som vil si at forsterkeren i teorien kan forvrenge veldig de siste millisekundene hvis forstkereren ikke klarer å holde peakstrømmen lenge nok.
Spørsmålet jeg stiller er om dette virkelig har noe for seg? Det gir plutselig mening at Gryphon lager 100 watts klasse A forsterkere som kan peake 7000w som visstnok spiller ringer rundt min egen Diablo.
Har tidligere ikke forstått hvorfor jeg synes min Bryston som måler så bra oppleves som den forvrenger mer enn min nye forsterker som ikke måler like godt.
Har heller ikke forstått hvorfor man skal ha så store strømforsyninger og hvorfor forsterkere lyder så ulikt. Dette kan være et av de viktige svarene.
Er det noen som ikke har opplevd at noen forsterkere ikke får helt til bassgangene i komplekse lydbilder. Kan det være så enkelt som at de klipper alle transientene med mye forvrengning som resultat?
Rørforsterkere klipper visst nærmest uhørlig.
Enkelte klasse D forsterkere forvrenger visst ikke ved klipping fordi de har en slags sikring som kutter før forsterkeren klipper. Kan dette forklare hvorfor så mange synes at de lyder litt pent og tamt i dynamikken? Fordi de rett og slett kutter av transientene?
Det hadde vært interessant å se målinger av musikksignaler for å se hvor mye strøm høyttalere trekker i vanlig avspilling.
Et grep for å gjøre jobben lettere for forsterkeren er visst å spille av mp3 i stedet. Hires formater trekker mest i impulsstrøm. Kan dette være en grunn til at mange ikke opplever de store lydmessige forskjellene?
Håper jeg har fått det klart frem at jeg er litt skeptisk til dette, men siden det er hentet fra seiøse rapporter og erfaringer og samtidig stemmer med ørene mine blir jeg nysjerrig.
Håper noen kan svare og helst legge frem målinger som bekrefter eller avkrefter.
Hva er definisjonen på "klipping" i forsterkere?
Til nå har jeg trodd at klipping er et resultat av kontinuerlig drift på smertepunktet av en forsterker som får diodene til å lyse rødt.
På flere mer eller mindre vitenskapelige fora har jeg observert at de omtaler klipping som klipping av signalet i en transient som gir peakstrøm. Det vil si, hver gang forsterkeren ikke klarer å utføre en kraftig transient.
På en ganske kjent høyttaler B&W 803 Nautilus har de målt 7000w i peakstrøm. Slik jeg fårstår det vil det si at de færreste forsterkere klarer å spille et vanlig orkesterverk uten å klippe. Det vil også si at de klipper så ofte at det i praksis skjer hele tiden.
Videre har jeg forstått at det er viktigere hvordan en forsterker forvrenger i en klipping enn alt annet. En forsterker som måler THD i 0,1 vil kunne ha 10 THD i de millisekundene den klipper signalet.
En peak varer visst i 5 millisekunder, mens når forsterkere måles for peakoutput måles det kun 1 millisekund som vil si at forsterkeren i teorien kan forvrenge veldig de siste millisekundene hvis forstkereren ikke klarer å holde peakstrømmen lenge nok.
Spørsmålet jeg stiller er om dette virkelig har noe for seg? Det gir plutselig mening at Gryphon lager 100 watts klasse A forsterkere som kan peake 7000w som visstnok spiller ringer rundt min egen Diablo.
Har tidligere ikke forstått hvorfor jeg synes min Bryston som måler så bra oppleves som den forvrenger mer enn min nye forsterker som ikke måler like godt.
Har heller ikke forstått hvorfor man skal ha så store strømforsyninger og hvorfor forsterkere lyder så ulikt. Dette kan være et av de viktige svarene.
Er det noen som ikke har opplevd at noen forsterkere ikke får helt til bassgangene i komplekse lydbilder. Kan det være så enkelt som at de klipper alle transientene med mye forvrengning som resultat?
Rørforsterkere klipper visst nærmest uhørlig.
Enkelte klasse D forsterkere forvrenger visst ikke ved klipping fordi de har en slags sikring som kutter før forsterkeren klipper. Kan dette forklare hvorfor så mange synes at de lyder litt pent og tamt i dynamikken? Fordi de rett og slett kutter av transientene?
Det hadde vært interessant å se målinger av musikksignaler for å se hvor mye strøm høyttalere trekker i vanlig avspilling.
Et grep for å gjøre jobben lettere for forsterkeren er visst å spille av mp3 i stedet. Hires formater trekker mest i impulsstrøm. Kan dette være en grunn til at mange ikke opplever de store lydmessige forskjellene?
Håper jeg har fått det klart frem at jeg er litt skeptisk til dette, men siden det er hentet fra seiøse rapporter og erfaringer og samtidig stemmer med ørene mine blir jeg nysjerrig.
Håper noen kan svare og helst legge frem målinger som bekrefter eller avkrefter.