Der kom vi ut av tåken!
Lützen 1632 ikke langt fra Leipzig. Et vendepunkt i Trettiårskrigen (1618-48).
Kong Gustav II Adolf av Sverige ledet sine tropper der nede, og skulle bare ta en liten rekognoseringstur før det store slaget for å finne ut hvor landet lå, men både han og hesten hans kom feil avgårde i tåken som lå over Lützen den dagen. De støtte på fiendetropper, og det var det.
Hendelsen ved Lützen regnes som et viktig vendepunkt i Trettiårskrigen som litt overfladisk fremstilles som en krig mellom protestanter og katolikker. Svenskekongens død førte til at protestantene tapte slaget og viktigere: at de mistet initiativet og grepet om trettiårskrigens videre gang. I Sverige representerte dette en avgjørende begynnelse til slutten på Sveriges stormaktsrolle i Europa.
Er man i Sverige, trenger man bare å si Lützen, så vet alle hva det dreier seg om.
En av personene som var sentral på svenskekongens motstanderside, var en general Pappenheim. Etter sigende fordi hærledelsen på den siden visste hva Pappenheim var god for derav uttrykket kjenne sine pappenheimere.