BT skrev:
Her er en annen skandale i regi av Knut Storberget:
Anders Behring Breivik kan spasere ut av fengselet som en fri og frank mann i 2036!
Maksimal strafferamme pr dato er 21år, uansett forbrytelse.
Oppfører han seg pent, så har han kanskje krav på benådning/avkorting i tillegg.
(Påtale etter Angrep på menneskeheten, med 30års strafferamme, er ikke gangbar juss iflg ekspertene).
Loven som ville ha gitt ABB 30års fengsel for terrorisme ble vedtatt i 2009, men har til dags dato ikke trådt i kraft fordi
politiets datasystem klarer ikke den nye straffeloven.
Data-problematikken ble varselt allerede i 2006 og Justisminister Knut Storberget (Ap) lovet i 2009 en rask iverksetting...
Men norske ministere rir ikke samme dag som de saler.
Les saken her:
Aftenposten
-----------
Apropos: Dette synligjør behovet for profesjonelle politikere. Altså toppledere med kapasitet utover det vanlige. Jeg har opplevd dyktige ledere på nært hold, og det er utolig hvor mye de evner å handtere. Slike enere står tidlig opp og legger seg sent. De har større arbeidskapasitet enn vanlige arbeidstagere/mellomledere. De er strukturerte og har oversikt over alt som sorterer innunder deres ansvarsområde. De er obs på frister og fremdriftsplaner. Gjøremål blir prioritert i riktig rekkefølge. De dyktigste lederne er veldig flinke til å delegere og får folk til å yte sitt beste. Det er sånne enere vi skulle hatt til å lede landet vårt!
Men det har vi ikke, dessverre. Ikke er det særlig god lønn, og man er konstant skyteskive for media og politiske motstandere som er ute etter å score billige poenger. Masse tid kastes også bort på å vinne stemmer/drive partipolitikk.
Dermed ender vi opp med de middelmådighetene vi har i Regjering og ikke minst(!) på Stortinget i dag. Platearbeidere, barnehagetanter, sosionomer og Gud vet hva.
Er det kanskje taperne fra yrkeslivet som ender opp i politikken? De som ikke har suksess i egen karriere?
Dette er selvsagt ikke unikt for Arbeiderpartiet. Middelmådigheten gjør seg gjeldene i alle partier. Det er langt mellom de kloke hodene.
Vi velger de flinkeste skiløperne og sjakkspillerne til å representere landet på idrettarenaen. De feires som helter og tjener svært godt. Formålet er (strengt tatt) bare å underholde oss.
Men på den politiske arena ansetter vi middelmådigheter. De som skal styre landet tjener ordinært og blir i tillegg gjort narr av.
Middelmådigheten Lenge Leve.
Hurra Hurra Hurra.
Hurra Hurra Hurra.
Hurra Hurra Hurra.