Re: Frekvensrespons! Frekvensrespons! Frekvensresp
Jeg skjønner ikke at man kan lese dette ut av frekvensresponsen, og jeg har samme oppfatning som BT. Men dette kan jeg egentlig ikke stort om og bruker fornuften i stedet(?) men vil mer en gjerne vite med sikkerthet hvor mye vi kan lese av kurven. Hva mener andre om dette?
Andre eksperter....??
For et :
A. Lineært system (eller et ulineært system som opererer i et kvasi-lineært område)
B. Tidsinvariant (dvs lyden på mandag er lik lyden på onsdag)
C. Endimensjonalt system (så som terminalene ut av en forsterker, eller signalet vi observerer fra en enkelt målemikrofon i rommet)
så er :
1. Frekvens/faserespons
2. Impulsrespons
Helt ekvivalente, og begge inneholder eksakt informasjon (den ene kan beregnes perfekt fra den andre). Når man snakker om at impulsresponsen er viktigere enn frekvensresponsen, eller at impulsrespons tilsvarende 150kHz båndbredde er viktig, men 20kHz båndbredde ellers er nok, så skyldes dette i de fleste tilfeller at man ikke har forstått teorien bak.
For ulineære systemer (som en klippende forsterker) så forholder dette seg annerledes.
http://en.wikipedia.org/wiki/Impulse_response
The Impulse response from a simple audio system. Showing the original impulse, with high frequencies boosted, then with low frequencies boosted.
Ut fra grafikken over ser vi typiske eksempler på at variasjon i frekvensresponsen ubønnhørlig gir endringer i impulsresponse, og motsatt vil endringer i impulsresponsen gi endringer i frekvens og/eller faseresponsen.
Grunnen til at man ofte velger å analysere frekvensplott har utelukkende å gjøre med hvor lett det er for oss mennesker å trekke ut essensen i "hva som skjer", og at faseresponsen ofte har underordnet betydning (dvs, fantastiske påstander om hvor viktig lineær fase er kommer jevnlig i vårt miljø, men det finnes ikke god forskning som underbygger at små faseirregulariteter er svært hørbare).
Når høyttalerbyggere analyserer høyttalere vha målinger så måler man gjerne (indirekte) impulsresponsen for en gitt vinkel (f.eks on-axis) i et lyddødt rom og med en målemikrofon med flat frekvensrespons. Denne øvelsen kan repeteres for et antall off-axis vinkler, og man kan måle i et veldig reflekterende rom for å estimere total output til alle kanter.
Når man først har en eller flere impulsresponser kan man la signalbehandling kalkulere f.eks frekvens og faseresponser som under:
I praksis så vil selv en ideelt lineær høyttaler ha for mange-dimensjonal oppførsel til å måle "alt". Både frekvens og rotasjon om horisontal- og vertikalplanet er kontinuerlige funksjoner som gjør at man fort måtte bruke uendelig tid for å måle alt. Heldigvis er det slik at ting varierer "sakte" slik at responsen ved 30 grader avviker såpass lite fra responsen ved 30.01 grader at man kan skippe å måle den.
MLS kvasi-støy-sekvenser erstattet støygenerator/spl-måling og sinus/spl målinger siden man får bedre undertrykking av målestøy, og muligheten til å analysere IR direkte. Nå har synkroniserte sinus-målinger fått dominerende plass siden man da kan kontrollere enkelte ulineære fenomener samtidig.
-k