David mot Goliat
Eller kanskje ikke. Nå har Wiim fått en ukes spilletid. De siste dagene har jeg koblet den opp til Yamaha prosessoren. Ganske spennende egentlig siden anlegget plutselig ikke trenger store racket hvis Wiim klarer seg uten og å begynner å likne et skikkelig minimalistisk oppsett. Et annet aspekt er passiv vs aktiv volumkontroll og selvfølgelig dyr vs billig. Yamaha prosessoren var i sin tid flaggskipet og den første surroundprosessoren til Yamaha.
Kort preamp recap
Veien jeg har gått tidligere når det gjelder preamper har jo blitt litt. Har alltid testet de jeg har opplevd har vært markedets mest interessante frem til Lynx Aurora som jeg kjøpte kun på specs og rykte.
Veien hit er altså Bryston DP26 med innebygget dac, gikk derfra over til integrerte Gryphon Diablo med Auralic dac til Lynx Aurora lydkort med Hypex Ncore effekt og til slutt til Yamaha preamp/prosessor med Hypex. Det har opplevdes som små oppgraderinger hele veien helt til Yamahaen som her var en revolusjon i filmprosessering, men kanskje en liten degradering i transparens i forhold til Lynx Aurora. Likevel har jeg underbevisst følt at Yamahaen har vært mer robust og har hatt mer overskudd spesielt i dypbassen.
Store forskjeller
Etter Gryphon Diablo har forskjellene på elektronikken opplevdes som ganske små og nesten likegyldige i det lange løp og sånt trodde jeg det skulle bli denne gangen også, men forskjellene mellom Yamaha og Wiim er av den typen som det er enkelt å høre forskjell på i en blindtest.
Vokal har hatt en tendens til å være litt tilbaketrukket her, men med Wiim spruter de ut. Ikke at de ligger så mye høyere i nivå, de er bare tydeligere og høyere oppløst.
Jeg synes at Wiim har en litt "billig" sound i bassen og da jeg byttet over til Yamaha ble lydsignaturen med en gang roligere, sortere bakgrunn og det låter dyrere og med mer overskudd. Prisen for dette er at det låter mer tilbaketrukkent generelt. Siden EQen i Wiimen er så god prøvde jeg etter en stund å EQe Yamahaen for å få så mye av kvalitetene Wiim som mulig, men det gjorde jeg også da jeg byttet tilbake til Wiim. (EQ kun over 500hz)
Det var i større grad mulig å EQe wiimen til å få kvalitetene til Yamaha enn omvendt, så etter en stund låt Wiim roligere og med sortere bakgrunn.
På popmusikk låter det kvalitetsmessig ganske likt, men på gode opptak er det klasseforskjell i fordel Wiim proporsjonalt med kvaliteten på opptaket. På autentiske opptak er forskjellen størst. En underlig ting med Wiim er at det låter bra på alle volum. Er det noen som vet om det ligger inne en loudnesseffekt i volumkontrollen?
Jeg liker for eksempel bandet Tower of Power, men de har ofte produksjoner som grøter seg litt til i nedre mellomtone og midbass. Mistenker at dette er fordi det er analoge innspillinger som egner seg best på vinyl. Dette er eksempel på lydbilder som Wiim klarer å løse opp nå slik at det fungerer. Jeg slike detaljer som ansatsen til 2 tenorsax uten å egentlig høre etter.
Summasumarum låter de ganske likt kvalitetsmessig, men den siste ankomne får musikken til å leve i betydelig større grad. Til tross for alt dette skrytet opplever jeg en liten matthet i lyden på Wiim på enkelte produksjoner. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg, om det forsvinner eller vokser som en verkebyll.
Dette anlegget ser mer og mer ut som et budsjettanlegg, tiden får vise om det skyldes etterlengtede fremskritt i lydteknologi eller sideveis nedadgående forflytning
