økonomi-land:
Når vi betaler penger (=arbeidstid) for en vare så er det et uttrykk for hvor ettertraktet den vare er i markedet, men også hvor mye arbeidstid det krever å utvinne råvarene, foredle dem, sette dem sammen til produktet og å markedsføre det (og sikker mange andre ting).
Hvis vi bestemmer oss for at menneskets påvirkning på miljø er så stort, og evnen til å ta de rette valgene individuelt er så liten at vi må gjøre noe, så er det naturlig å innføre en ny faktor.
Prisen på råvarer og produkter avhenger ikke bare av hvor mange arbeidstimer som kreves, men også hvor mye CO2 som produseres, hvor mye kvikk-sølv som produseres, hvor mange mål regnskog som går med etc. Hvorvidt dette skal vektes ut fra lokal eller global forurensingsbilde er et åpent spørsmål. Utfordringen blir selvsagt å lage et rettferdig og nøyaktig regime som ikke krever uendelige ressurser, men som et ideal høres det fornuftig ut. I tilfeller hvor varer kommer fra "usiviliserte" nasjoner kan man evt innføre estimater.
Da kommer vi i den fornuftige situasjonen at vannkraft kan bli billigere enn brunkull som energikilde på tross av at det krever mer arbeidskraft (?), og reguleringen skjer som et rent marked, ikke som resultat av tilfeldige politikeres behov for å markere seg.
Fagfolk og politikere kan da holde seg til den etisk og faglig vanskelige oppgaven å "tagge" aktiviteter på en miljø/pris-skala, mens markedet gjør det markedet alltid har gjort best: å optimalisere produktivitet innenfor et gitt regime.
-k