Fr.p -koden

O

OldBoy

Gjest
Jeg er også lei av det evinnelige gnålet om at FrP må regnes med fordi de har 30 % oppslutning. Husk at 3/4 av Norges befolkning ikke vil ha FrP i posisjon.
Nå er det jo engang slik at vi ikke kan stemme på mer enn ett parti ad gangen. Så når vi stemmer på X-partiet, betyr det vanligvis at vi FORETREKKER X-partiet fremfor andre partier. Ikke nødvendigvis at vi er så veldig MOT alle andre partier.

Så det at et parti får for eksempel 30% av stemmene betyr ikke det at det har 70% av velgerne som bitre motstandere, men bare at partiet ikke nådde helt til topps hos hver enkelt velger. Kjedelig i det avgjørende øyeblikket ved valgurnene, naturligvis, men det kan godt ligge mye latent sympati og vente ved neste korsvei.
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Med publikumsvennlig mener jeg (og FRP tror jeg) at aktørene skal lytte litt mer til publikum. Man ønsker å bli kvitt det som litt tabloid kan betegnes som egotripper fra de som setter opp forestillinger.

Hvis det er en reell publikumsbase til opera og andre seriøse oppsetninger, så skulle det jo ikke være noe problem å få publikum til dette.
Ideen om at at kun masseunderhodning er verdt å satse på en en hyllest til det middelmådige og fordummende. Det vil bli et trist samfunn den dagen kulturell verdi måles i antall tilskuere eller hvor fornyd publikum er etter forstillingen.

Jeg kan ivertfall ikke forstå at dere samtidig tar dere nær av karekteristikker som kulturelle analfabeter.

Den nevnte forestillingen var som sagt norskspråkelig, og minner om en egotripp av Bårdson, som for øvrig tok dobbelt betalt – både av staten og av ”ibsen året”.
Hvis jeg var på en internasjonal kulturell begivenhet og skulle oværvære  Japansk noh drama f.eks. vill jeg da ikke at den skuklle være oversatt til engelsk eller noe. Som en attraksjon kan slikt være på sin plass.

At folk flest heller vil gå på musikal, revyer, stand up, konserter synes jeg er greit – Vi behøver ikke å påtvinge folk en kultur folk flest ikke vil ha.
Når du sammeblander påtvinget 'og gir et tilbud om' er det ikke så rart at det går så hakkende galt. Her er igjen ideen om at 'folk flest' eller arbeiderstanden ikke er vært å tilby mer enn masseunderholdning. Hvorfor slenge gode penger etter den gemene hop som ikke engang vet å sette pris på noe mer krevende enn dansebandgalla.

Dette er en svært nedlatende holdning til det norske folk. Og bli som sagt ikke forbauset over at jeg likeledes oppfatter FrPere flest som, hvordan skal vi si dette uten at du bli for vonbråten, 'kulturelt underutviklet'?


Jeg vil også bemerke at operatilbudet for eksempel, er et tilbud som kun begrenser seg til befolkningen i nærheten av Oslo. Bor man på nordvestlandet eller nord Norge har man ikke et operatilbud i Norge. Det samme kan sies om det du omtaler som ”seriøst teater”.
Det er da mye en budgettsak. Det er ikke noe problem å utvikle Norge til en seriøs kulturnasjon ved å bygge ut tilsvarende sentre i alle de større norske byene.


Kan igjen ikke argumetere med hva du ser for deg…, men jeg ser ingenting av det du skriver i teksten fra programmet. Derimot synes jeg det er positivt at man gjør internett tilgjengelig for folket.
Da er du svært dålig til å forstå partiprogrammer! Og å fremstille det an man har et par terminaler satt ut i bibliotekene til de ytterst få som ikke har en datamaskin tilgjengelig som å "gjøre internett tiggjengelig for folket" er jo bare en dårlig vits.

Det er vel lettere å annta at denne motstanden mot bibliotekene skyldes at flertallet av FrP velgere ikke beskjeftiger seg med noe så komplisert som å lese en bok?

Her har vi veldig forskjellig oppfatning av hva som hjelper. Nå skal det jo sies at FRP har hatt særdeles liten innvirkning på den skolepolitikken som blir ført nå.
Ja det hele blir jo heldigvis et hypotetisk spørsmål. Det som bekymrer meg mest er menneskeholdningen, der det primære mål med skolen er å produsere nyttige arbeidere til næringsgslivet og bedrifteiere. Arbeidere som kun blir opplært til det som er nyttig for sine nye "eiere" og ikke er belemret med for mye intellektuell baggasje til å komplisere dette.


Jeg er bekymret for det faglige nivået til norske elever. De flinkeste blir flinkere og er meget sterke internasjonalt. Spesielt på grunn av deres evne til å tenke selv. Derimot er jegbekymret for de som ikke ”funker” i dagens skolesituasjon – spesielt gutter – her må det gjøres endringer….at du ikke ønsker å ”akseptere” at mer respekt, ro og disipling i skolen kan være et virkemiddel – deg om det. Var jo en interessant debatt på TV tidligere denne uken – på en skole var det vanlig at det gikk 10 minutter av timer før alle elevene var kommet på plass og det var nok ro til at undervisningen kan begynne….er dette greit eller - hva vil du foreslå for å løse dette problemet…?
En individuelt tilpasset opplæring som har som mål å få hver enkelt elev til å strebe mot sitt potensiale og finne sine sterke sider. En differensiert undervisning som gjør elevene i stand til etterhvert å søke og finne kunnskap selv, og at opplæringen går mer på de metoder som man bruker til dette og ikke klasseromspugging av fakta. Dette kan man slå opp i når man trenger det.

Dette vil kreve mange flere lærere, en ny type lærere og mindre klasseromsforelesninger og felles undevisning der nivået må legges på så moderat nivå at de fleste får det med seg. Da sitter det ofte en gruppe igjen som kjeder seg og kastrer bort tiden sin fordi de enten er kommet forbi dette stadiet eller ikke fortår hva det snakkes om. Da blir det fort bråk og uro.

Små enheter med homogene grupper og en slutt på enhetsskole og store fellesklasser. Flere spesialiserte lærere med gode fagkunnskaper og pedagodiske evner. Prosjektarbeider, og individuelt tilpasset undervisning og opplæring.

Ved å ha elevene i mindre grupper i stedet for store forsamlinger er det også lettere å samle elever på samme utviklingstrinn og nivå for en best mulig synergieffekt. Når elever som da tidligere ikke var interessert i undervisningen kommer sammen med flere som er mer lik dem selv og gjerne har felles interesser, og som gjerne krever at undervisningen blir lagt opp på en annen måte, så kan dette være de som til sist står frem som vinnere.

Kansje man skal bytte ut klasserommene med mindre møterom, prosjektrom, biblioteker, kontorer etc. der slikt undervisning og opplærng kan foregå. Dette kan bli en undervisning der kreative hoder kan utfolde seg istedet for å bli bedt om å holde kjeft fordi de forstyrrer undervisningen, der de som ikke er kommet så langt får undervisning på deres nivå slik at de får mer nytte av undervisningen, der evnen til å bearbeide og vurdere informasjon er viktigere enn å pugge kongerekker og byer i Belgia.

Men i tillegg til at slik undervisning er mye mer ressurskrevende som fordrer den også et annet menneskesyn enn at det her bare skal produseres arbeidskraft til næringslivet. Her må man verdsette individet og ikke bare se på det som noe som er nyttig for samfunn og næringsliv.

Men her har Frp for mye felles med de sosalistiske partiene i deres tankegang. Her skal det utvikles disiplinerte arbeidere som skal utfylle sin misjon som tannhjul i samfunnsmaskineriet. Eneste forskjell på FrP og kommunistenes menneskesyn er om det er private rikinger eller staten som skal eie produksjonsmidlene.
 
M

maestro

Gjest
Dette er en svært nedlatende holdning til det norske folk. Og bli som sagt ikke forbauset over at jeg likeledes oppfatter FrPere flest som, hvordan skal vi si dette uten at du bli for vonbråten, 'kulturelt underutviklet'?
Dette var da en svært nedlatende holdning overfor meg! Jeg har omfattende postgymnasial utdanning, jobber som musiker og har hele mitt etterhvert lange liv vært interessert i kunst, filosofi, litteratur osv. Jeg kommer også til å stemme FrP ved neste valg.
Det dere ikke skjønner er at de karakteristikkene dere fremsetter rammer dere selv.
 

bber

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.02.2005
Innlegg
2.947
Antall liker
20
FrP-politikere evner i stor grad å tale til menigmann på likefot og i et språk som blir forstått. Andre partier, og spesielt Ap, snakker ovenifraogned som de sanne byråkratene de er. FrP snakker folket språk, Ap snakker maktens språk. I lengden vinner folket, og derfor vil FrP få økende innflytelse på norsk samfunnsutvikling i de kommende årene.
 

bber

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.02.2005
Innlegg
2.947
Antall liker
20
Dette var da en svært nedlatende holdning overfor meg! Jeg har omfattende postgymnasial utdanning, jobber som musiker og har hele mitt etterhvert lange liv vært interessert i kunst, filosofi, litteratur osv. Jeg kommer også til å stemme FrP ved neste valg.
Det dere ikke skjønner er at de karakteristikkene dere fremsetter rammer dere selv.

Ikke noe overraskende i den nedlatende holdningen.  Venstresiden har alltid vært gjennomsyret av elitetenkning, hvor eliten skal belære folket om alt det de ikke forstår som kunst og kultur osv.  NRK er gjennomsyret av slike holdninger.  Det ligger innbakt i disse vrangforestillingene en forsteinet tro på at folk som ikke er på venstresiden ikke har kjennskap og interesse for kultur.  
 

JohnBender

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
12.04.2006
Innlegg
319
Antall liker
0
FrP-politikere evner i stor grad å tale til menigmann på likefot og i et språk som blir forstått. Andre partier, og spesielt Ap, snakker ovenifraogned som de sanne byråkratene de er.
Frp's overforenkling av komplekse spørsmål er ikke nødvendigvis av det gode. Dessuten bruker de ofte denne forenklingen for å slippe å fortelle hele sannheten :

"Vi lover at alle skal har råd til å bruke så mye pålegg de vil på brødet !" (men vi unnlater å nevne at brødprisene vil øke med 2000%)

Ap og de andre forteller deg i alle fall hele sanheten, selv om den kan være både kompleks og langtekkelig..
 
M

maestro

Gjest
Frp's overforenkling av komplekse spørsmål er ikke nødvendigvis av det gode. Dessuten bruker de ofte denne forenklingen for å slippe å fortelle hele sannheten :
Til det kan jeg si f.eks. følgende:
APs overkomplisering av enkle spørsmål er ikke nødvendigvis av det gode. Dessuten bruker de ofte denne metoden for å slippe å fortelle den innlysende sannheten. Vannet oppfattes dypere når det grumses til . . .
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Ikke noe overraskende i den nedlatende holdningen.  Venstresiden har alltid vært gjennomsyret av elitetenkning, hvor eliten skal belære folket om alt det de ikke forstår som kunst og kultur osv.  NRK er gjennomsyret av slike holdninger.  Det ligger innbakt i disse vrangforestillingene en forsteinet tro på at folk som ikke er på venstresiden ikke har kjennskap og interesse for kultur.  

Jeg ønsker et bredt og levende kulturliv med plass til både det smale og masseunderhodningen. Og jeg ser heller ingen nødvendig sammenheng mellom politisk overbevisning og kulturinteresser.

Men jeg må stille meg litt undrende til forestilligen om at det å ville tilby en bredt offentlig støttet kulturtilbud til alle er å være nedlatende, mens FrPs syn om at de samme folkene ikke er verdt å sløse bort penger på i denne sammenhengen fordi 'folk flest' ikke trenger eller har glede av slike tilbud, ikke er det.
 

JohnBender

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
12.04.2006
Innlegg
319
Antall liker
0
Til det kan jeg si f.eks. følgende:
APs overkomplisering av enkle spørsmål er ikke nødvendigvis av det gode. Dessuten bruker de ofte denne metoden for å slippe å fortelle den innlysende sannheten. Vannet oppfattes dypere når det grumses til . . .
Ja-da ja-da og alt er sort eller hvitt - enten er du med oss eller mot oss - alt blir så mye enklere slik..
 
K

knutinh

Gjest
Men jeg må stille meg litt undrende til forestilligen om at det å ville tilby en bredt offentlig støttet kulturtilbud til alle er å være nedlatende, mens FrPs syn om at de samme folkene ikke er verdt å sløse bort penger på i denne sammenhengen fordi 'folk flest' ikke trenger eller har glede av slike tilbud, ikke er det.
Jeg er enig i at Ole Ivars bør være like mye verdt som Arne Nordheim - sett fra samfunnet. Hva den enkelte vurderer som bra og dårlig får være individuelt.

Det er ikke mulig å lage et sett objektive kriterier som robust klassifiserer Ole Ivars som søppel og Arne Nordheim som høykultur. F.eks kan Arne Nordheim tenkes å lage en ironisk danseband-plate, som etter alle musikkfaglige kriterier fort regnes som søppel, men som av et panel musikkvitere kan klassifiseres som et ironisk angrep på dagens lettfattelige pop-kultur.

Bekjente som studerer musikk-vitenskap er ikke nødvendigvis enig.


En viss statsstøtte til kultur er jeg villig til å akseptere uten at jeg kan argumentere sterkt for det.

Jeg er sterkt uenig i at kassett-avgiften som opprinnelig skulle være kompensasjon for plateartisters tap i forbindelse med kopiering etterhvert utartet til å bli et fond for høy-kultur musikk som knapt solgte noen plater.

-k
 
M

maestro

Gjest
Men jeg må stille meg litt undrende til forestilligen om at det å ville tilby en bredt offentlig støttet kulturtilbud til alle er å være nedlatende, mens FrPs syn om at de samme folkene ikke er verdt å sløse bort penger på i denne sammenhengen fordi 'folk flest' ikke trenger eller har glede av slike tilbud, ikke er det.
Det er en myte at "folk flest" ikke har interesse av teater, klassisk musikk - en del av de såkalte smale tilbudene innen kulturlivet. I alt vesentlig er det et spørsmål om tilgjengelighet, tilvenning og oppdragelse. Hvorfor popper det stadig opp nye operafestivaler, kammermusikkfestivaler ol. rundt om i landet? Ikke først og fremst pga. offentlig finansiering, men av interesse og engasjement selvfølgelig. Se bare på kulturlivet i USA, som syder innen alle sjangre uten nevneverdig offentlig finansiering. Jeg har ingenting imot at staten har støtteordninger for ultrasmale og fornyende uttrykk innen kulturlivet, men i overdreven grad kan dette også tenkes å bli en sovepute og føre til passivitet.
 

JohnBender

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
12.04.2006
Innlegg
319
Antall liker
0
Se bare på kulturlivet i USA...
Se på filmindustrien i USA - Etter at storstudiosystemet gikk over ende på 60 tallet tok en ny generasjon filmskapere over nærmest ved en tilfeldighet, de fikk fripass i noe år og revolusjonerte amerikansk film fordi pengefolkene var helt hjelpesløse. Så fort de nye studioene kom seg på bena igjen, ble det igjen laget veldig "kommersiell" film og ikke mye annet. Alle som ville lage noe annet enn blockbustere måtte finne finansiering i Europa fordi markedet angivelig ikke eksisterte i USA. Først i de siste 5 årene har studioene begynt å forstå at man kan lage film selv om de ikke tjener all verdens på hver enkelt utgivelse - 30 år tok det gitt.. Har vi tid til å vente i 30 år på at "markedet" skal gjennopdage innovativ kunst i Norge
 
M

maestro

Gjest
Jeg er sterkt uenig i at kassett-avgiften som opprinnelig skulle være kompensasjon for plateartisters tap i forbindelse med kopiering etterhvert utartet til å bli et fond for høy-kultur musikk som knapt solgte noen plater.-k
De store summene fra kassettavgiftsfondet har i betenkelig grad gått til vellykkede og etablerte artister som gjennom media allerede har skaffet seg et navn: Ole Edvard Antonsen, Mari Boine, Truls Mørk, Madrugata, Karoline Krüger osv.

Det er mulig man har skjerpet seg noe de senere år.
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Det er en myte at "folk flest" ikke har interesse av teater, klassisk musikk - en del av de såkalte smale tilbudene innen kulturlivet. I alt vesentlig er det et spørsmål om tilgjengelighet, tilvenning og oppdragelse. Hvorfor popper det stadig opp nye operafestivaler, kammermusikkfestivaler ol. rundt om i landet? Ikke først og fremst pga. offentlig finansiering, men av interesse og engasjement selvfølgelig. Se bare på kulturlivet i USA, som syder innen alle sjangre uten nevneverdig offentlig finansiering. Jeg har ingenting imot at staten har støtteordninger for ultrasmale og fornyende uttrykk innen kulturlivet, men i overdreven grad kan dette også tenkes å bli en sovepute og føre til passivitet.
Greie betraktinger her som jeg er mye enig i. Kulturlivet bør i stor grad være uavhengig og fritt og ikke betalt av det offentlige, og det som brukes av offentlige midler bør gå til prosjekter som enten er smale og nyskapende eller som er så store at det ikke er økonomi til å drive uten støtte, eller som har så stor nasjonal betydning at det overskygger kostnadene.

Dette har med Norges internasjonale annselse å gjøre også. Operaen trekkes ofte frem i denne sammenhengen som en ren utgiftspost. Men tenk på hva f.eks. Operaen i Sydney har betydd for byens anseelse i resten av verden. Den nærmest symboliserer byen alene, og er en attraksjon og en stolthet som tilrekker turister og andre tilreisende i store mengder. Eller hva betyr ikke Tate galleriene for Englands kulturanseelse?

Dette er noe Norge har muligheten til å oppnå også. Vi har midlene men mangler bare politisk vilje til å gjennomføre riktig store prosjekter.

Men jeg kan ikke se at noe slikt kan hende under et Frp regime.
 
M

maestro

Gjest
Se på filmindustrien i USA - Etter at storstudiosystemet gikk over ende på 60 tallet tok en ny generasjon filmskapere over nærmest ved en tilfeldighet, de fikk fripass i noe år og revolusjonerte amerikansk film fordi pengefolkene var helt hjelpesløse. Så fort de nye studioene kom seg på bena igjen, ble det igjen laget veldig "kommersiell" film og ikke mye annet. Alle som ville lage noe annet enn blockbustere måtte finne finansiering i Europa fordi markedet angivelig ikke eksisterte i USA. Først i de siste 5 årene har studioene begynt å forstå at man kan lage film selv om de ikke tjener all verdens på hver enkelt utgivelse - 30 år tok det gitt.. Har vi tid til å vente i 30 år på at "markedet" skal gjennopdage innovativ kunst i Norge
Hva med jazzmusikken, musicalene, de klassiske orkestrene, populærmusikken???
 
M

maestro

Gjest
Greie betraktinger her som jeg er mye enig i. Kulturlivet bør i stor grad være uavhengig og fritt og ikke betalt av det offentlige, og det som brukes av offentlige midler bør gå til prosjekter som enten er smale og nyskapende eller som er så store at det ikke er økonomi til å drive uten støtte, eller som har så stor nasjonal betydning at det overskygger kostnadene.
- - - -
Men jeg kan ikke se at noe slikt kan hende under et Frp regime.
Det kan jeg! Dette vil avhenge av det trykket folket og interessegruppene setter inn overfor de politiske systemene.
 
O

OldBoy

Gjest
Se bare på kulturlivet i USA, som syder innen alle sjangre uten nevneverdig offentlig finansiering. Jeg har ingenting imot at staten har støtteordninger for ultrasmale og fornyende uttrykk innen kulturlivet, men i overdreven grad kan dette også tenkes å bli en sovepute og føre til passivitet.
I USA har man helt andre tradisjoner for sponsing og veldedighet, noe som sikkert kan være kulturelt betinget, men som også henger sammen med at de som tjener bra, takket være skattesystemet "over there", faktisk har en del penger som de kan bruke til slikt.

Dessuten bor det jo adskillig flere mennesker der, slik at selv små prosentvise bidrag kan bli såpass store at de er til å leve av.

Det kan jo, som du er inne på, tenkes at visse former for støtte fører til mer eller mindre passivitet enn andre former for støtte gjør, men i det store og hele er det ikke sikkert at de som mottar støtte opplever det så veldig forskjellig. Uten at jeg er noen ekspert på området.
 

JohnBender

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
12.04.2006
Innlegg
319
Antall liker
0
Hva med jazzmusikken, musicalene, de klassiske orkestrene, populærmusikken???
-Jazzmusikken i USA er jo et eget kapittel, den hadde antageligvis ikke eksistert/overlevd hadde det ikke vært for det liberale og frigjorte Europa, rett og slett på grunn av rasesegregasjonen i USA. Det er fortsatt heller ingen tilfeldighet at mange amerikanske jazz musikere fortsatt utgis på europeiske plateselskap.

-Musikaler har alltid vært populære i USA

-Klassisk musikk har alltid vært populær blandt de rike og konservative i USA, dessuten har de også der hatt offentlig ansatte orkestere og musikere.

-Populærmusikken i USA har også utviklet seg mye fordi europeiske musikere oppdaget sorte amerikanske musikere, de tok så med seg musikken tilbake til USA og gjorde "rasemusikken" stueren. Vi vet vel alle hvordan populærmusikken har utviklet seg i USA siden, man kan like det eller ikke, men å si at den har blitt mildt sagt kommersiell er vel ikke å ta i ?
 
M

maestro

Gjest
I USA har man helt andre tradisjoner for sponsing og veldedighet, noe som sikkert kan være kulturelt betinget, men som også henger sammen med at de som tjener bra, takket være skattesystemet "over there", faktisk har en del penger som de kan bruke til slikt.
I et samfunn som USA har man mer igjen av egen inntekt og kan selv bestemme hva pengene skal brukes til. I et regulert samfunn som vårt tar staten en større andel av pengene våre som fordeles til ulike formål i tråd med en komitéinnstilling el.l.

Det kan jo, som du er inne på, tenkes at visse former for støtte fører til mer eller mindre passivitet enn andre former for støtte gjør, men i det store og hele er det ikke sikkert at de som mottar støtte opplever det så veldig forskjellig. Uten at jeg er noen ekspert på området.
Det kan tenkes at "frivllig" støtte i større grad krever av mottakeren at det leveres resultater, mens den "offentlige" ikke i like stor grad bryr seg, mye pga. systemene den opererer innenfor.
 
M

maestro

Gjest
-Jazzmusikken i USA er jo et eget kapittel, den hadde antageligvis ikke eksistert/overlevd hadde det ikke vært for det liberale og frigjorte Europa, rett og slett på grunn av rasesegregasjonen i USA. Det er fortsatt heller ingen tilfeldighet at mange amerikanske jazz musikere fortsatt utgis på europeiske plateselskap.

-Musikaler har alltid vært populære i USA

-Klassisk musikk har alltid vært populær blandt de rike og konservative i USA, dessuten har de også der hatt offentlig ansatte orkestere og musikere.

-Populærmusikken i USA har også utviklet seg mye fordi europeiske musikere oppdaget sorte amerikanske musikere, de tok så med seg musikken tilbake til USA og gjorde "rasemusikken" stueren. Vi vet vel alle hvordan populærmusikken har utviklet seg i USA siden, man kan like det eller ikke, men å si at den har blitt mildt sagt kommersiell er vel ikke å ta i ?
Jojo, men uansett de historiske forutsetninger kan man vel ikke hevde at det blomstrende kulturlivet i USA i vår tid skyldes ev. statlig støtte og overføringer?
 

JohnBender

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
12.04.2006
Innlegg
319
Antall liker
0
Jojo, men uansett de historiske forutsetninger kan man vel ikke hevde at det blomstrende kulturlivet i USA i vår tid skyldes ev. statlig støtte og overføringer?
Nei, men man kan kanskje si at knallhard kapitalisme ikke nødvendigvis er noen lykke for den mer innovative delen av kulturlivet..
 
O

OldBoy

Gjest
Det kan tenkes at "frivllig" støtte i større grad krever av mottakeren at det leveres resultater, mens den "offentlige" ikke i like stor grad bryr seg, mye pga. systemene den opererer innenfor.
Joda, mye positivt med frivillig støtte.

Men, såvidt jeg vet, har det også vært eksempler i USA på at frivillig støtte brukes, eller misbrukes om du vil, til å bestemme over innholdet i kunsten, og å stoppe kunstnere eller kunstneriske ytringer man ikke liker av politisk årsaker. Og at sponsorer selv risikerer å bli boikottet av for eksempel sine annonsører, kunder og leverandører, hvis de ikke slutter med sponsing "man" ikke liker.

Så det med sponsing og frivillig støtte er i høyeste grad et tveegget sverd.

Når det kommer til stykket er det kanskje fornuftig å søke en balanse her, fremfor en rendyrking. Passe frivillig støtte og passe offentlig støtte.
 
K

knutinh

Gjest
Men, såvidt jeg vet, har det også vært eksempler i USA på at frivillig støtte brukes, eller misbrukes om du vil, til å bestemme over innholdet i kunsten, og å stoppe kunstnere eller kunstneriske ytringer man ikke liker av politisk årsaker. Og at sponsorer selv risikerer å bli boikottet av for eksempel sine annonsører, kunder og leverandører, hvis de ikke slutter med sponsing "man" ikke liker.
Nå er vel heller ikke staten fri for ambisjoner om å styre kunstens uttrykk?

-k
 
O

OldBoy

Gjest
Nå er vel heller ikke staten fri for ambisjoner om å styre kunstens uttrykk?

-k
Nei.

Jeg prøver bare å fremme noen motargumenter når USA fremheves som idealmodellen for rollen til kunst- og kulturlivet i et samfunn.

Etter min mening gjelder det å finne en balanse mellom en distansert støtte, som kan virke sløvende, og en aktiv støtte, som kan virke styrende og kontrollerende.
 
M

maestro

Gjest
Men, såvidt jeg vet, har det også vært eksempler i USA på at frivillig støtte brukes, eller misbrukes om du vil, til å bestemme over innholdet i kunsten, og å stoppe kunstnere eller kunstneriske ytringer man ikke liker av politisk årsaker. Og at sponsorer selv risikerer å bli boikottet av for eksempel sine annonsører, kunder og leverandører, hvis de ikke slutter med sponsing "man" ikke liker.
Opplagt en fare, men som Knut nevner ingen mindre risiko under statlig styring. Tenk bare på Shostakovich, Prokofiev, Solsjenitsyn og mange andre i Sovjet-tiden

Når det kommer til stykket er det kanskje fornuftig å søke en balanse her, fremfor en rendyrking. Passe frivillig støtte og passe offentlig støtte.
Enig, og det tror jeg man kan få til selv under en FrP-regjering. Målet må være å få til et system som fremmer enkeltmenneskers skaperkraft, kreativitet og eget ansvar. Slik jeg ser det vil dette i stor grad avhenge av bl.a. et samspill mellom tilbyder og marked.
 

wotg

Hi-Fi freak
Ble medlem
10.04.2005
Innlegg
2.376
Antall liker
5
Hvis en stilart/uttrykksform innen kunst eller musikk ikke klarer seg økonomisk uten bidrag fra staten, så er det et bevis på at interessen ikke er tilstede og at den stilarten som sliter i så måte må tilpasse seg markedet eller dø.
Nathionalteateret og operaen er jo prakteksempler på instutisjoner som ikkefølger med i tiden og som aldri hadde klart seg hadde det ikke vert for massiv statsstøtte.
Jeg synes det er tåpelig at vi bruker milliarder på slik "finkultur" men vi klarer ikke å avse noen skarve millioner til ungdomsklubber, skateparker og andre tilbud til ungdom som holder på å forgå av kjedsomhet (med de komplikasjoner det medfører...) fordi det ikke finnes tilbud.
 
O

OldBoy

Gjest
Hvis en stilart/uttrykksform innen kunst eller musikk ikke klarer seg økonomisk uten bidrag fra staten, så er det et bevis på at interessen ikke er tilstede og at den stilarten som sliter i så måte må tilpasse seg markedet eller dø.
Vel, det kan jo tenkes at interessen er stor, men at det er betalingsevnen eller betalingsviljen det skorter på. Eller at interessen ikke har kommet på plass ennå. Selv Picasso strevde vel i motvind i ganske mange år uten noe marked for sine merkelige kunstverk.

Nathionalteateret og operaen er jo prakteksempler på instutisjoner som ikkefølger med i tiden og som aldri hadde klart seg hadde det ikke vert for massiv statsstøtte.
Det kan jo virke slik, men hva vet vi om fremtiden? Det meste går i bølger, og om noen tiår eller hundreår kan tingene ha forandret seg. Litt kontinuitet må vi vel kunne bidra med, vi som har så mye oljepenger?

Jeg synes det er tåpelig at vi bruker milliarder på slik "finkultur" men vi klarer ikke å avse noen skarve millioner til ungdomsklubber, skateparker og andre tilbud til ungdom som holder på å forgå av kjedsomhet (med de komplikasjoner det medfører...) fordi det ikke finnes tilbud.
For å være litt pirkete: Hvis ungdomsklubber, og de andre du nevner her, ikke klarer seg uten offentlig støtte, er vel det bare et tegn på at de ikke har tilpasset seg markedet og at de sånn sett ikke har livets rett?
 

Pink_Panther

Æresmedlem
Ble medlem
23.03.2006
Innlegg
20.871
Antall liker
11.539
Jeg synes det er tåpelig at vi bruker milliarder på slik "finkultur" men vi klarer ikke å avse noen skarve millioner til ungdomsklubber, skateparker og andre tilbud til ungdom som holder på å forgå av kjedsomhet (med de komplikasjoner det medfører...) fordi det ikke finnes tilbud.
Man må ikke sette ting opp mot hverandre. I et rikt land som Norge har vi råd til både skateparker og opera.
 

wotg

Hi-Fi freak
Ble medlem
10.04.2005
Innlegg
2.376
Antall liker
5
For å være litt pirkete: Hvis ungdomsklubber, og de andre du nevner her, ikke klarer seg uten offentlig støtte, er vel det bare et tegn på at de ikke har tilpasset seg markedet og at de sånn sett ikke har livets rett?
En ungdomsklubb, skatepark eller andre tilbud faller inn under samme kategori som f.eks skole og barnehage og har ingenting med konkurranseutsetting å gjøre.

Den offentlige støtten man burde brukt på tiltak for ungdom hadde betalt seg tilbake i form av mindre kriminalitet, bråk på byen osv.
det hadde vert langt bedre investerte penger enn de drøyt 10 milliardene vi bruker på en etter min mening stygg og dårlig utformet opera.

Finkultur har alltid hatt et langt sugerør ned i statskassen og det stimulerer jo ikke akkurat til nytenkning.
Jeg jobber i nærheten av Nathionalteateret og ser med egene øyne mangelen på nyskapning, hvor mange ganger kan man sette opp vilanden og hamlet?
Hvis man vil skape interesse så må man sette opp stykker som er nye, relevante og ikke minst som taler til et yngre publikum, det samme gjelder for operaen.
jeg kan tenke meg mange bøker som hadde funger ypperlig som teaterstykke eller opera, men aldri vil bli det pga. forgubbingen og forkjærringen i disse miljøene.
 
K

knutinh

Gjest
Diskusjonen er vel egentlig:
Hva er forskjellen på kunst og andre varer, som biler, poteter og hifi?

retorisk:
Hvorfor skal kunst sponses når folk ikke vil betale den reelle prisen, mens vanlige varer må konkurere om kjøperenes gunst?

-k
 

bber

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.02.2005
Innlegg
2.947
Antall liker
20
Diskusjonen er vel egentlig:
Hva er forskjellen på kunst og andre varer, som biler, poteter og hifi?

retorisk:
Hvorfor skal kunst sponses når folk ikke vil betale den reelle prisen, mens vanlige varer må konkurere om kjøperenes gunst?

-k
1. Skal kunst sponses av staten?
2. Hvilken kunst skal sponses av staten?

Spørsmål 2 vil lett ende i spørsmålene: Hva er kunst? og Hva er ikke kunst?
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Finkultur har alltid hatt et langt sugerør ned i statskassen og det stimulerer jo ikke akkurat til nytenkning.
Jeg jobber i nærheten av Nathionalteateret og ser med egene øyne mangelen på nyskapning, hvor mange ganger kan man sette opp vilanden og hamlet?
Jeg tror nok mange teatersjefer er helt enig med dette. Men de du nevner er eksempler på pupulære slagere som er trygge og gode for publikum og som er med på å øke salgs og besøkstallene til teateret slik at politikerene skal få statistikken sin i orden.


Hvis man vil skape interesse så må man sette opp stykker som er nye, relevante og ikke minst som taler til et yngre publikum, det samme gjelder for operaen.
jeg kan tenke meg mange bøker som hadde funger ypperlig som teaterstykke eller opera, men aldri vil bli det pga. forgubbingen og forkjærringen i disse miljøene.
Absolutt et spennede område som ville trengt en fornying. Men for å få dette til må man gjerne tørre og ha mulighet til å sette opp nye og spennede stykker uten redsel for at en Frp representant (eller andre likesinnede) står klar med kalkulatoren og sparekniven ved neste kvartalsoppgjør. Han vil nok også bruke de samme uttrykkene, sugerør og finkultur, for å rettferdiggjøre sine kutt.
 
M

maestro

Gjest
- - - uten redsel for at en Frp representant (eller andre likesinnede) står klar med kalkulatoren og sparekniven ved neste kvartalsoppgjør. Han vil nok også bruke de samme uttrykkene, sugerør og finkultur, for å rettferdiggjøre sine kutt.
Dette er antagelser basert på fordommer - igjen. Hvorfor skulle det skje mer med FrP enn med andre partier? Hvem har hatt makten i de 20 årene Mariss Jansons slet helsa av seg for å få levelige vilkår for Oslo Filharmoniske Orkester, et orkester han brakte opp på verdenstoppen blant symfoniorkestre, tross alle odds? Hva hadde skjedd dersom de ikke hadde hatt Hydro som hovedsponsor?
 
K

kbwh

Gjest
Da kan man jo også argumentere mot det usmakelige faktum at gamle penger støtter gamle kunster eller noe sånt.
 

wotg

Hi-Fi freak
Ble medlem
10.04.2005
Innlegg
2.376
Antall liker
5
Da kan man jo også argumentere mot det usmakelige faktum at gamle penger støtter gamle kunster eller noe sånt.
Der har du helt rett.
 
P

Parelius

Gjest
Diskusjonen er vel egentlig:
Hva er forskjellen på kunst og andre varer, som biler, poteter og hifi?
Er det noen forskjell da? Det er jo alt bestemt til konsum.
 
M

maestro

Gjest
Jeg tror nok kanskje at med FrP ville vi hatt mindre statlig støtte til prosjekter som f.eks.:

"Konsert for 12 Traktorer" (50 000 kr), Innspilling av pornofilm (859 000 kr), Reise til Cuba for å samle inn lukt (10 000 kr), naken kvinnekropp på havbunnen utenfor Træna - kan sees med ekkolodd (75 000 kr), utstilling av utradisjonell strikkekunst (450 000 kr) osv.osv.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/02/19/492467.html
 
K

kbwh

Gjest
Jeg vil på det sterkeste ha meg frabedt påstander om at jeg konsumerer Mozart.  ;D

Konsert for 12 traktorer høres da riktig festlig ut! Her jeg bor kunne vi laget frijazzkonsert for 5 traktorer i nabolaget, og min kones onkel kunne oppført en veterantraktorkvartett på låven.
 
Topp Bunn