Med publikumsvennlig mener jeg (og FRP tror jeg) at aktørene skal lytte litt mer til publikum. Man ønsker å bli kvitt det som litt tabloid kan betegnes som egotripper fra de som setter opp forestillinger.
Hvis det er en reell publikumsbase til opera og andre seriøse oppsetninger, så skulle det jo ikke være noe problem å få publikum til dette.
Ideen om at at kun masseunderhodning er verdt å satse på en en hyllest til det middelmådige og fordummende. Det vil bli et trist samfunn den dagen kulturell verdi måles i antall tilskuere eller hvor fornyd publikum er etter forstillingen.
Jeg kan ivertfall ikke forstå at dere samtidig tar dere nær av karekteristikker som kulturelle analfabeter.
Den nevnte forestillingen var som sagt norskspråkelig, og minner om en egotripp av Bårdson, som for øvrig tok dobbelt betalt – både av staten og av ”ibsen året”.
Hvis jeg var på en internasjonal kulturell begivenhet og skulle oværvære Japansk noh drama f.eks. vill jeg da ikke at den skuklle være oversatt til engelsk eller noe. Som en attraksjon kan slikt være på sin plass.
At folk flest heller vil gå på musikal, revyer, stand up, konserter synes jeg er greit – Vi behøver ikke å påtvinge folk en kultur folk flest ikke vil ha.
Når du sammeblander påtvinget 'og gir et tilbud om' er det ikke så rart at det går så hakkende galt. Her er igjen ideen om at 'folk flest' eller arbeiderstanden ikke er vært å tilby mer enn masseunderholdning. Hvorfor slenge gode penger etter den gemene hop som ikke engang vet å sette pris på noe mer krevende enn dansebandgalla.
Dette er en svært nedlatende holdning til det norske folk. Og bli som sagt ikke forbauset over at jeg likeledes oppfatter FrPere flest som, hvordan skal vi si dette uten at du bli for vonbråten, 'kulturelt underutviklet'?
Jeg vil også bemerke at operatilbudet for eksempel, er et tilbud som kun begrenser seg til befolkningen i nærheten av Oslo. Bor man på nordvestlandet eller nord Norge har man ikke et operatilbud i Norge. Det samme kan sies om det du omtaler som ”seriøst teater”.
Det er da mye en budgettsak. Det er ikke noe problem å utvikle Norge til en seriøs kulturnasjon ved å bygge ut tilsvarende sentre i alle de større norske byene.
Kan igjen ikke argumetere med hva du ser for deg…, men jeg ser ingenting av det du skriver i teksten fra programmet. Derimot synes jeg det er positivt at man gjør internett tilgjengelig for folket.
Da er du svært dålig til å forstå partiprogrammer! Og å fremstille det an man har et par terminaler satt ut i bibliotekene til de ytterst få som ikke har en datamaskin tilgjengelig som å "gjøre internett tiggjengelig for folket" er jo bare en dårlig vits.
Det er vel lettere å annta at denne motstanden mot bibliotekene skyldes at flertallet av FrP velgere ikke beskjeftiger seg med noe så komplisert som å lese en bok?
Her har vi veldig forskjellig oppfatning av hva som hjelper. Nå skal det jo sies at FRP har hatt særdeles liten innvirkning på den skolepolitikken som blir ført nå.
Ja det hele blir jo heldigvis et hypotetisk spørsmål. Det som bekymrer meg mest er menneskeholdningen, der det primære mål med skolen er å produsere nyttige arbeidere til næringsgslivet og bedrifteiere. Arbeidere som kun blir opplært til det som er nyttig for sine nye "eiere" og ikke er belemret med for mye intellektuell baggasje til å komplisere dette.
Jeg er bekymret for det faglige nivået til norske elever. De flinkeste blir flinkere og er meget sterke internasjonalt. Spesielt på grunn av deres evne til å tenke selv. Derimot er jegbekymret for de som ikke ”funker” i dagens skolesituasjon – spesielt gutter – her må det gjøres endringer….at du ikke ønsker å ”akseptere” at mer respekt, ro og disipling i skolen kan være et virkemiddel – deg om det. Var jo en interessant debatt på TV tidligere denne uken – på en skole var det vanlig at det gikk 10 minutter av timer før alle elevene var kommet på plass og det var nok ro til at undervisningen kan begynne….er dette greit eller - hva vil du foreslå for å løse dette problemet…?
En individuelt tilpasset opplæring som har som mål å få hver enkelt elev til å strebe mot sitt potensiale og finne sine sterke sider. En differensiert undervisning som gjør elevene i stand til etterhvert å søke og finne kunnskap selv, og at opplæringen går mer på de metoder som man bruker til dette og ikke klasseromspugging av fakta. Dette kan man slå opp i når man trenger det.
Dette vil kreve mange flere lærere, en ny type lærere og mindre klasseromsforelesninger og felles undevisning der nivået må legges på så moderat nivå at de fleste får det med seg. Da sitter det ofte en gruppe igjen som kjeder seg og kastrer bort tiden sin fordi de enten er kommet forbi dette stadiet eller ikke fortår hva det snakkes om. Da blir det fort bråk og uro.
Små enheter med homogene grupper og en slutt på enhetsskole og store fellesklasser. Flere spesialiserte lærere med gode fagkunnskaper og pedagodiske evner. Prosjektarbeider, og individuelt tilpasset undervisning og opplæring.
Ved å ha elevene i mindre grupper i stedet for store forsamlinger er det også lettere å samle elever på samme utviklingstrinn og nivå for en best mulig synergieffekt. Når elever som da tidligere ikke var interessert i undervisningen kommer sammen med flere som er mer lik dem selv og gjerne har felles interesser, og som gjerne krever at undervisningen blir lagt opp på en annen måte, så kan dette være de som til sist står frem som vinnere.
Kansje man skal bytte ut klasserommene med mindre møterom, prosjektrom, biblioteker, kontorer etc. der slikt undervisning og opplærng kan foregå. Dette kan bli en undervisning der kreative hoder kan utfolde seg istedet for å bli bedt om å holde kjeft fordi de forstyrrer undervisningen, der de som ikke er kommet så langt får undervisning på deres nivå slik at de får mer nytte av undervisningen, der evnen til å bearbeide og vurdere informasjon er viktigere enn å pugge kongerekker og byer i Belgia.
Men i tillegg til at slik undervisning er mye mer ressurskrevende som fordrer den også et annet menneskesyn enn at det her bare skal produseres arbeidskraft til næringslivet. Her må man verdsette individet og ikke bare se på det som noe som er nyttig for samfunn og næringsliv.
Men her har Frp for mye felles med de sosalistiske partiene i deres tankegang. Her skal det utvikles disiplinerte arbeidere som skal utfylle sin misjon som tannhjul i samfunnsmaskineriet. Eneste forskjell på FrP og kommunistenes menneskesyn er om det er private rikinger eller staten som skal eie produksjonsmidlene.
