Menneskeverd og menneskerettigheter er et vesentlig poeng her. Et 12 uker gammelt foster er ikke et fullt utviklet menneske, langt der ifra. Men er det bare tanker, bevissthet, følelser etc. som gjør det til menneske? Og når endres menneskeverdet fra 0 til 100% ? Eller er det f.eks. 50% menneske med rettigheter og rettsvern når det er 25 uker?
«Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.» (FN's verdenserklæring om menneskerettigheter - artikkel 3).
Følgende er ikke er nedtegnet i FN's menneskerettighetserklæring, men noe enkelte samfunn har bestemt:
Rettigheten gjelder kun om du er født og ikke dersom du kan defineres som embryo eller foster. Dersom du kan defineres som et foster og er unnfanget for mindre enn tolv uker siden, vil følgende forhold være avgjørende for om du faktisk får leve. Forholdene som vil bli vurdert er om;
du er unnfanget som følge av voldtekt.
du er unnfanget uten at det var meningen at du skulle unnfanges.
du lider av livsfarlig sykdom, eller det er utsikter til at du kan utvikle en livsfarlig sykdom.
fødselen vil kunne medføre fare for din mor.
du har et handicap.
du er psykisk utviklingshemmet eller har Downs.
du vil kunne påføre din mor/foreldre eller noen av dine nærmeste en form for byrde eller sorg.
du på noen måte ikke passer inn i din mors/foreldres liv, og dermed vil kunne være en trussel for din mors/foreldres karriere eller muligheter.
Du har ingen mulighet til å påvirke beslutningen. Du er jo ikke født enda, så det ville uansett være umulig. Du vil heller ikke kunne lese dette, og dermed bli klar over hva som gjelder. Slik sett er du lykkelig uvitende om at valget helt og holdent er opp til din mor. Vær imidlertid også oppmerksom på at listen når som helst kan forlenges, etter som vårt samfunn utvikler seg, herunder menes vitenskap, og samfunnet dermed får mer kunnskap om hva som er godt for det enkelte individ. Med individ menes vi som allerede er født.
Skulle det være slik at du nå ikke får leve, vil vi spesielt gjøre deg oppmerksom på at det ikke skyldes at vårt samfunn ser på deg som mindreverdig
..
Problemet med å se på mennesker i mors liv som ikke-personer er at det får implikasjoner også på synet til fødte individer. Vi innfører graderingskriterier: utviklingsstadium, fornuftsevner, følelser o.l. De aller fleste er enige om at fosteret, selv på det tidligste stadiet, er et nytt individ med et eget DNA (50% fra mor, og 50% fra far). Det som skiller abortmotstandere fra forkjemperne er at de forfekter et substansielt syn på menneskeverd, mens abortforkjempere innfører ulike egenskaper som må være der før mennesket kan kalles en person og har krav på rettigheter (jmf. "FN's menneskerettighetserklæring".
Abortforkjempere tenker ulikt omkring når livet får verdi. Noen sier fosteret får verdi når det utvikles sanse-motorikk, noen når hjernen utvikles, de første hjerteslag osv. For noen starter får det ufødte livet verdi tidlig i svangerskapet, for andre etter at barnet er født. For noen er fødte individer med utviklingshemming også mindre verdt. Det er altså ingen enighet, selv hos abortforkjempere, for når det ufødte livet får verdi og status som en person med krav på basale rettigheter. Med andre ord så kan abort på et gitt stadium for noen fremstå som å ta liv, mens for andre er det å fjerne en "celleklump". Jeg mener at et substansielt syn på mennesket, som sier at alle er like mye verdt uavhengig av utviklingsnivå, sansemotorikk, fornuftsevner o.l. er det som er mest samfunnbyggende. Med en gang vi innfører kriterier for å gradere menneskeverd, så beveger vi oss ut på et skråplan, og hvem som har livets rett handler om rådende moter og teknologi.
Ser noen ikke liker at nazismen trekkes inn, men allikevel: Under 2. verdenskrig fikk Adolf Hitler, gjennom aggressiv propaganda, en hel sivilisasjon med seg på en sannhet som sa at jøder ikke var fullverdige mennesker. De var en pest og en plage og måtte drepes alle som en. Og så skjedde, og han lyktes nesten. Idag er det en etablert sannhet at et foster ikke er et menneske. Iallefall ikke før det er mer enn tolv uker. Dermed har det ingen rettigheter og vi kan ta livet av det om det er det som passer oss best. Så kan man spørre seg om man ser en gryende start på en ny sannhet; at mennesker med handicap og psykisk utviklingshemning ikke er fullverdige mennesker...? Jeg synes å se at denne nye "sannheten" vil få lite motstand der den sakte men sikkert glir inn i vår bevissthet...
Er det slik at embryo, eller et foster, ikke er et menneske før det er født? Det har mao. ingen rettigheter eller rettsvern før 12. uke. Når skal det ha det? Når det er født, eller en plass midt i mellom? Men hvorfor er det slik, og er det rett at det skal være slik?
Albert Schweitzer som fikk Nobels fredspris i 1952 ble berømt også for sitt uttrykk Ærefrykt for livet!. Vi trenger tydeligvis å bli minnet på dette igjen.