roesok skrev:
...
Jeg ser flere svarer at f.eks. embryo mangler vitale funksjoner og av den grunn defineres som en celleklump = ikke menneske. Dette før uke 12.
Og da i samme slengen; uten rettsvern. Greit nok å mene det selv om jeg personlig er uenig.
Men om en slik tanke gjelder så betyr vel det en gradvis overgang til definisjonen menneske? Med de rettigheter og vern det skal ha etter gjeldende lovverk. Om et foster der det oppdages store eller små skavanker før uke 12, så kan (eller bør som noen mener) fosteret tas bort og en "prøver på nytt" som det heter på fint. Kanskje bedre resultat neste gang, eller kanskje ikke.
Men før uke 12 kan jo fosteret også tas bort om det er helt perfekt...
Mine spørsmålsstillinger går på;
- Når skal et foster ha rettsvern? Lovverket sier uke 12, hvorfor ikke senere?
- Skal oppdagede skavanker gi grunn til abort mye senere enn uke 12? Evt. hvor lenge?
- Hvem skal og bør bestemme dette?
- Når kan vi definere et foster som menneske? Blir det gradvis et menneske eller skjer det på et gitt tidspunkt? Kommer i så fall menneskeverdet og rettsvernet også gradvis?
- Er det mindre verd som menneske om det har fysiske og mentale skavanker? Og skal det av den grunn ha mindre rettsvern, alt etter graden av skavanker?
Vi vet at om det under en fødsel blir problemer så settes himmel og jord i bevegelse for å redde mor og barn. Vil tro dette gjelder selv om barnet mangler en fot eller har downs.
Dette har vi nok en felles etikk og forståelse for, det går på menneskeverd og rettsvern. Men så er det alle de diffuse grensegangene før fødselen....
Det er kanskje betimelig å vise til abortloven :
http://www.lovdata.no/all/tl-19750613-050-0.html
1) selvbestemt abort til og med uke 12
2) søknadsbasert abort etter uke 12 til og med uke 18
«
Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 192-196 og § 199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.
»
3) Etter uke 18 : «... kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.»
Jeg leser det meste av «debatten» ift selvbestemt abort til og med uke 12 : er det noen grunn til å innskrenke kvinnens kunnskap om embryoens medisinske og genetiske egenskaper før hun fatter sin beslutning ?
Jeg leser enkelte innlegg som motstand mot selvbestemt abort, dvs. det er meningsløst å føre noen «debatt» om en kvinne skal tillates å ha slik medisinsk og genetisk kunnskap om embryoen, da stridstemaet er selvbestemt abort.
EDIT: Mht svangerskapskomplikasjoner virker det på meg som om prioriteringen er klar - mor først, foster etterpå
mvh
KJ
