Det er en uhyre vanskelig problemstilling. Nifelheim har enda ikke vist vilje til å se vanskelighetsgradene, som jeg skisserte med de ulike scenarioene over. Innen enkelte av disse har vi etablert samfunnsvilje, og griper inn for å verne barn; på andre foregår det stor diskusjon eller man blir ukomfortabel over problemene.
Da jeg noen år tilbake leste denne artikkelen, fikk jeg noe å tenke over - et par som ønsker at deres barn skal bli født døv:
http://www.guardian.co.uk/science/2008/mar/09/genetics.medicalresearch
Og som vi ser setter artikkelen fingeren presis på tema her: hvilken rett har foreldre til å gripe inn i sine barns sunnhet? Og den drøfter dette i lys av det innsyn vi nå har også i det ufødte barnets prospektive sunnhet. Har vi rett til å velge hemmelser, når vi kan unngå å påføre barnet disse?
Fordi vi nå er på vei inn i et samfunn der vi vil kunne selektere genetiske egenskaper etter lommeboken, inkl. å gjøre genetiske inngrep i fødte individer, er dette en uhyre sentral problemstilling, og vi trenger etiske retningslinjer, noe denne tråden tydelig viser behovet for.
Hvorfor er det slik at disse etiske retningslinjene har én tendens når barnet er født, og en helt annen tendens innen barnet fødes, spør jeg meg? Hvordan er folk i stand til å bli så dogmatisk frikoblet i sine hoder?
Du må gripe dypere i din forstand enn til dine prektigpetter-argumenter, Nifel.