For folk som jakter på eldre ikke-remastrede CD-utgivelser

[Roysen]

Har disse to av Dire Straits Brother in Arms.
Vertigo er den beste uten tvil
XRCD versjonen låter helt grusomt, har aldri orket spille hele cden.
En av de største skuffelsene ever, bestilte også Eagles Hell Freezes over på XRCD samtidig, like fæl .

Tja, her er jeg ikke helt enig. Jeg foretrekker XRCD utgaven av Eagles - Hell freezes over. Den har dog kommet på en K2HD fra Sony etter dette og det er den aller beste.

Et annet eksempel på det motsatte er også Sheffield Labs Jim Keltner Sheffield Drum and Track Record. Orginalutgivelsen på LP er nok den aller beste. Den er D2D. På CD holder imidlertid ikke denne utgivelsen mål mot First Impression Music's XRCD2 remaster.

Mvh
Roysen

 

[Guit]

Da må jeg nevne alle Audioquest sine innspillinger, da det ikke er remastered. Lyden på disse er meget god, og må anbefales hvis musikken faller i smak. mvh Guit

 

[E.I.A.]

Da må jeg nevne alle Audioquest sine innspillinger, da det ikke er remastered. Lyden på disse er meget god, og må anbefales hvis musikken faller i smak. mvh Guit

Ronnie Earl & The Broadcaster - Still River er kanonbra

 

[E.I.A.]

Har disse to av Dire Straits Brother in Arms.
Vertigo er den beste uten tvil
XRCD versjonen låter helt grusomt, har aldri orket spille hele cden.
En av de største skuffelsene ever, bestilte også Eagles Hell Freezes over på XRCD samtidig, like fæl .

Tja, her er jeg ikke helt enig. Jeg foretrekker XRCD utgaven av Eagles - Hell freezes over. Den har dog kommet på en K2HD fra Sony etter dette og det er den aller beste.

Et annet eksempel på det motsatte er også Sheffield Labs Jim Keltner Sheffield Drum and Track Record. Orginalutgivelsen på LP er nok den aller beste. Den er D2D. På CD holder imidlertid ikke denne utgivelsen mål mot First Impression Music's XRCD2 remaster.

Mvh
Roysen

Det blir jo alltid en smakssak, og her er jo orginalen fra 1994 også så som så .
Her er link til XRCD versjonen "clipping in all tracks"
Album details - Dynamic Range Database

 

[jan b]

En annen svært bra mastring;

Dire Straits - Brothers In Arms. Vertigo 824-499-2. Presset i 1985.

Denne er på nivå med Final Cut og Abraxas når det gjelder lydkvalitet. Helt fabelaktig dynamikk!

Dire Straits

Brothers in Arms i

1985

16

13

20

Helt rått! Jeg har Mobile Fidelity SACD også, men denne er faktisk mye bedre.

Mitt eksemplar er produsert av PMDC i Frankrike, men har samme Vertigo nummer. Låter formidabelt da..

 

[Roysen]

Har disse to av Dire Straits Brother in Arms.
Vertigo er den beste uten tvil
XRCD versjonen låter helt grusomt, har aldri orket spille hele cden.
En av de største skuffelsene ever, bestilte også Eagles Hell Freezes over på XRCD samtidig, like fæl .

Tja, her er jeg ikke helt enig. Jeg foretrekker XRCD utgaven av Eagles - Hell freezes over. Den har dog kommet på en K2HD fra Sony etter dette og det er den aller beste.

Et annet eksempel på det motsatte er også Sheffield Labs Jim Keltner Sheffield Drum and Track Record. Orginalutgivelsen på LP er nok den aller beste. Den er D2D. På CD holder imidlertid ikke denne utgivelsen mål mot First Impression Music's XRCD2 remaster.

Mvh
Roysen

Det blir jo alltid en smakssak, og her er jo orginalen fra 1994 også så som så .
Her er link til XRCD versjonen "clipping in all tracks"
Album details - Dynamic Range Database

Tja, jeg lar ørene bestemme. Mulig orginalen måler bedre, men det handler kun om dynamikk. Det er en rekke helt andre ting som soundstaging, oppløsning, bass etc som jeg finner mer ørevennlig på XRCD versjonen.

Men du har dog rett. Det er selvsagt en smakssak.

Mvh
Roysen

 

[vredensgnag]

Uten best mulig dynamikk, ingen soundstaging, oppløsning, detaljer eller - for den saks skyld - troverdig bass.

 

[osc]

En del førsteutgivelser som det kan være greit å prøve å finne.

Blondie ‎– Parallel Lines
Chrysalis ‎– F221192
1985

David Bowie ‎– The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars
RCA Victor ‎– PCD1-4702
1984

Deep Purple - Made In Japan
Warner WB 2701-2
1988
(Tror ikke dette er en 1st press)

Dire Straits - Brothers In Arms
(WB 9 25264-2) Non-Remastered, US 1st Press

Dire Straits - Love Over Gold
Vertigo 800 088-2 1st press

Eagles ‎– Hotel California
Asylum Records ‎– 103-2
1984 1st press

Madonna ‎– Like A Virgin
Sire ‎– 32XD-102
Japan 1st press 1984

Madonna ‎– Madonna
Sire ‎– 32XD-318
Japan 1st press 1985

Madonna ‎– True Blue
Sire ‎– 32XD-449
Japan 1st press 1986

Madonna ‎– Who's That Girl
Warner-Pioneer ‎– 32XD-787
Japan 1st press 1987

 

[Roysen]

Uten best mulig dynamikk, ingen soundstaging, oppløsning, detaljer eller - for den saks skyld - troverdig bass.

Vel, "best" er en subjektiv oppfatning. Så selv om det ikke måler like bra er XRCD versjonen i dette tilfellet mer ørevennlig i mine ører. Spesielt oppløsningen er flere klasser bedre. Det finnes også uttallige eksempler på at selv om dynamikken kan være begrenset så kan soundstaging, oppløsning og bass være bedre enn andre tilsvarende innspillinger med bedre målt dynamikk.

Mvh
Roysen

 

[lars_erik]

Dette er førsteutgaven på Hotel California, og den er uten tvil best imo;

Eagles - Hotel California. 38XD-60. 1983.

Jeg har også en bra mastring fra Asylum;

Eagles - Hotel California. West German Target. Asylum 103-2. 1984.

Men den japanske mastringen er best imo.

 

[lars_erik]

En del førsteutgivelser som det kan være greit å prøve å finne.


Blondie ‎– Parallel Lines
Chrysalis ‎– F221192
1985


David Bowie ‎– The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars
RCA Victor ‎– PCD1-4702
1984



Deep Purple - Made In Japan
Warner WB 2701-2
1988
(Tror ikke dette er en 1st press)


Dire Straits - Brothers In Arms
(WB 9 25264-2) Non-Remastered, US 1st Press



Vis vedlegget 258391
Dire Straits - Love Over Gold
Vertigo 800 088-2 1st press


Eagles ‎– Hotel California
Asylum Records ‎– 103-2
1984 1st press



Madonna ‎– Like A Virgin
Sire ‎– 32XD-102
Japan 1st press 1984


Madonna ‎– Madonna
Sire ‎– 32XD-318
Japan 1st press 1985



Madonna ‎– True Blue
Sire ‎– 32XD-449
Japan 1st press 1986


Madonna ‎– Who's That Girl
Warner-Pioneer ‎– 32XD-787
Japan 1st press 1987

Love Over Gold var blå i første pressing.

Dire Straits - Love Over Gold. Vertigo 800 088-2 Blue Swirl. 1982.

Presset høsten 1982.

 

[Roysen]

En del førsteutgivelser som det kan være greit å prøve å finne.

Vis vedlegget 258391
Dire Straits - Love Over Gold
Vertigo 800 088-2 1st press

Denne kom jeg over på discogs, og nå er den min.

Mvh
Roysen

 

[Syncrolux]

Love over gold er strålende i første utgave!

Er ellers enig med de som disser XRCD utgaven av Brothers in arms, den er ikke helt god nei.

 

[Minutten]

Interessant å lese bak på Lenny Kravitz første cd utgivelse (89) der det advares mot at denne er spilt inn på analogt utstyr og at cdens høye oppløsning kan avsløre svakheter ved master tapen! Denne cden har imo bra lyd og er den beste cden han har gitt ut ( kke hørt jubileums utgaven).

Album details - Dynamic Range Database

 

[Minutten]

[Q

Dire Straits - Love Over Gold. Vertigo 800 088-2 Blue Swirl. 1982.

Presset høsten 1982.

Stemmer at den Blå kom først, men mener å ha lest at den Røde/Orange har samme mastringen. De 4 første cdene jeg kjøpe var de 4 første Dire Straits albumene på Røde/Orange Swirl. Ble spilt mye da cder var dyrt (jobbet kun i skoleferier) og samlingen vokste sakte de første årene.

 

[lars_erik]

[Q

Dire Straits - Love Over Gold. Vertigo 800 088-2 Blue Swirl. 1982.

Presset høsten 1982.

Stemmer at den Blå kom først, men mener å ha lest at den Røde/Orange har samme mastringen. De 4 første cdene jeg kjøpe var de 4 første Dire Straits albumene på Røde/Orange Swirl. Ble spilt mye da cder var dyrt (jobbet kun i skoleferier) og samlingen vokste sakte de første årene.

Jeg er litt usikker her, men det er godt mulig du har rett

 

[Minutten]

Vet ikke om denne er OT, men denne cden fra 94 er verd å skaffe for musikken og den har også bra live lyd. Utgitt på "gull cd" og fås brukt fra ca kr250 mens du må regne med over kr.500 for en ny.

David Sylvian & Robert Fripp: Damage:Live.

http://dr.loudness-war.info/album/view/58551

 

[Kvålsvoll]

Uten best mulig dynamikk, ingen soundstaging, oppløsning, detaljer eller - for den saks skyld - troverdig bass.

Vel, "best" er en subjektiv oppfatning. Så selv om det ikke måler like bra er XRCD versjonen i dette tilfellet mer ørevennlig i mine ører. Spesielt oppløsningen er flere klasser bedre. Det finnes også uttallige eksempler på at selv om dynamikken kan være begrenset så kan soundstaging, oppløsning og bass være bedre enn andre tilsvarende innspillinger med bedre målt dynamikk.

Mvh
Roysen

Med mindre dynamikkspenn pga komprimering så kan det umiddelbart låte som om det er bedre oppløsning, flere detaljer, mere punch.
Det er jo ikke så rart, for hvis det som før var subtile detaljer i bakgrunnen nå er like høyt som resten, så vil en jo plutselig høre ting som tidligere var maskert av romklang, for lavt lydnivå osv.

Dra opp volumet, og forskjellen blir åpenbar.

 

[Kvålsvoll]

[

Dire Straits - Love Over Gold. Vertigo 800 088-2 Blue Swirl. 1982.

Presset høsten 1982.

Kjempetråd.
Måtte se om det var denne jeg hadde, og det var det.

Her er en liste over de tidlige gode Dire Straits utgivelsene, de burde låte omtrent som vinylen vi hørte på 80-tallet:

(1978) Dire Straits (800 051-2) [Blue Swirl 01]
(1978) Dire Straits (3266-2) [Target CD B7220A] Japan
(1979) Communique (800 052-2) [Blue Swirl 01]
(1979) Communique (800 052-2) [Red Swirl 06 #]
(1980) Making Movies (800 050-2) [Blue Swirl 01]
(1982) Love Over Gold (800 088-2) [Blue Swirl 01]
(1982) Love Over Gold (800 088-2) [Red Swirl 03 #]

 

[lars_erik]

[

Dire Straits - Love Over Gold. Vertigo 800 088-2 Blue Swirl. 1982.

Presset høsten 1982.

Kjempetråd.
Måtte se om det var denne jeg hadde, og det var det.

Her er en liste over de tidlige gode Dire Straits utgivelsene, de burde låte omtrent som vinylen vi hørte på 80-tallet:

(1978) Dire Straits (800 051-2) [Blue Swirl 01]
(1978) Dire Straits (3266-2) [Target CD B7220A] Japan
(1979) Communique (800 052-2) [Blue Swirl 01]
(1979) Communique (800 052-2) [Red Swirl 06 #]
(1980) Making Movies (800 050-2) [Blue Swirl 01]
(1982) Love Over Gold (800 088-2) [Blue Swirl 01]
(1982) Love Over Gold (800 088-2) [Red Swirl 03 #]

Denne er fabelaktig;

Dire Straits - Brothers In Arms. Vertigo 824-499-2. 1985.

Helt fabelaktig lyd og dynamikk
Jeg har lagt den ut før, men skitt au!

Dire Straits

Brothers in Arms i

1985

16

13

20

 

[Roysen]

Uten best mulig dynamikk, ingen soundstaging, oppløsning, detaljer eller - for den saks skyld - troverdig bass.

Vel, "best" er en subjektiv oppfatning. Så selv om det ikke måler like bra er XRCD versjonen i dette tilfellet mer ørevennlig i mine ører. Spesielt oppløsningen er flere klasser bedre. Det finnes også uttallige eksempler på at selv om dynamikken kan være begrenset så kan soundstaging, oppløsning og bass være bedre enn andre tilsvarende innspillinger med bedre målt dynamikk.

Mvh
Roysen

Med mindre dynamikkspenn pga komprimering så kan det umiddelbart låte som om det er bedre oppløsning, flere detaljer, mere punch.
Det er jo ikke så rart, for hvis det som før var subtile detaljer i bakgrunnen nå er like høyt som resten, så vil en jo plutselig høre ting som tidligere var maskert av romklang, for lavt lydnivå osv.

Dra opp volumet, og forskjellen blir åpenbar.

Jeg har nok volumkontroll på anlegget jeg også. Så det har jeg selvsagt prøvd. Jeg vet at beder dynamikk på skiven betyr lavere generelt inspillingsnivå og at man må skru opp volumet. Det er derimot ikke det dette handler om. Lyden fra de orginalene jeg snakker om her sammenlignet med XRCD utgivelsene jeg snakker om har et helt annet perspektiv på lydgjengivelsen. Man blir plassert lenger bak i salen. Detaljene blir borte. Perspektivet og soundstagen likeså fordi man detaljene og musikerne er lenger unna. Alt blir tydligere og kommer nærmere med XRCD utgivelsen.

Generelt sett liker jeg XRCD veldig godt. De holder, som Espen mener SHM skivene gjør, svært god lydkvalitet. Det samme gjelder K2HD utgivelsene og PureFlection UltraHD.

Alle disse formatene som er spesielle mastringsteknikker av det vanlige CD-formatet låter generelt sett bedre enn de vanlige og orginale CD masterne.

Igjen vil jeg presisere at jeg nå ikke snakker om de tidligere Black Triangle og Black Face masterne da jeg ikke har hørt disse.

Mvh
Roysen

 

[lars_erik]

Dette er også en godbit verdt å ha;

Paul McCartney - Tug of War. Emi-Toshiba Black Triangle CP35-3001. 1982.

 

[Kvålsvoll]

Uten best mulig dynamikk, ingen soundstaging, oppløsning, detaljer eller - for den saks skyld - troverdig bass.

Vel, "best" er en subjektiv oppfatning. Så selv om det ikke måler like bra er XRCD versjonen i dette tilfellet mer ørevennlig i mine ører. Spesielt oppløsningen er flere klasser bedre. Det finnes også uttallige eksempler på at selv om dynamikken kan være begrenset så kan soundstaging, oppløsning og bass være bedre enn andre tilsvarende innspillinger med bedre målt dynamikk.

Mvh
Roysen

Med mindre dynamikkspenn pga komprimering så kan det umiddelbart låte som om det er bedre oppløsning, flere detaljer, mere punch.
Det er jo ikke så rart, for hvis det som før var subtile detaljer i bakgrunnen nå er like høyt som resten, så vil en jo plutselig høre ting som tidligere var maskert av romklang, for lavt lydnivå osv.

Dra opp volumet, og forskjellen blir åpenbar.

Jeg har nok volumkontroll på anlegget jeg også. Så det har jeg selvsagt prøvd. Jeg vet at beder dynamikk på skiven betyr lavere generelt inspillingsnivå og at man må skru opp volumet. Det er derimot ikke det dette handler om. Lyden fra de orginalene jeg snakker om her sammenlignet med XRCD utgivelsene jeg snakker om har et helt annet perspektiv på lydgjengivelsen. Man blir plassert lenger bak i salen. Detaljene blir borte. Perspektivet og soundstagen likeså fordi man detaljene og musikerne er lenger unna. Alt blir tydligere og kommer nærmere med XRCD utgivelsen.

Generelt sett liker jeg XRCD veldig godt. De holder, som Espen mener SHM skivene gjør, svært god lydkvalitet. Det samme gjelder K2HD utgivelsene og PureFlection UltraHD.

Alle disse formatene som er spesielle mastringsteknikker av det vanlige CD-formatet låter generelt sett bedre enn de vanlige og orginale CD masterne.

Igjen vil jeg presisere at jeg nå ikke snakker om de tidligere Black Triangle og Black Face masterne da jeg ikke har hørt disse.

Mvh
Roysen

Det er selvsagt mulig å finne remasters som faktisk er bedre, selv om regelen av erfaring er at de originale låter best.
Nå om dagen, med digital prosessering, så er det mulig å gjøre mye mer med lyden, og hvis den opprinnelige masteren egentlig ikke var så bra, så er det mulig å endre på ting slik at det totalt sett kan bli noe bedre.
I følge beskrivelsen din så ville jeg nok absolutt lyttet på denne XRCD utgivelsen også.

 

[Roysen]

Det er selvsagt mulig å finne remasters som faktisk er bedre, selv om regelen av erfaring er at de originale låter best.

En slik generell regel finnes nok ikke og den er jeg nok heller ikke enig i. Det avhenger helt av hva slags type remaster vi snakker om. Er det fra et seriøst audiofilt plateselskap er som oftest remasterne bedre enn orginalen. Halvdårlig arbeid av de store plateselskapene som kun er interessert i å tyne ut mer penger fra gamle ihjelspilte klassikere er som regel dårligere enn orginalen.

....men kanskje vi skal la det ligge med at dette er en smakssak og at vi uansett ikke kommer frem til noen fasit ved å diskutere dette. La oss heller verdsette hverandres anbefalinger og gjøre våre egne valg basert på vår personlige smak.

Mvh
Roysen

 

[lars_erik]

^Roysen; du bør lytte til disse tidlig-CDene først

Det er en stor sannsynlighet for at du forandrer mening da. Det gjorde hvertfall jeg. Øyeblikkelig!

 

[lars_erik]

En til før natten.

Genesis - Selling England By The Pound. Toshiba-EMI Black Triangle 32VD-1029. 1985 pressing.

 

[E.I.A.]

Synes vi skal prøve og lage en tråd med gode råd om gode masteringer, at vi er uenige om noen masteringer er uungåelig
La folk gjør opp sin egen mening og hold tråden ren for lange debatter om samme tema 8)

Edit: Ser nå at du allerede hadde kommet til samme konklusjon Roysen

Roysen;1814890]

....men kanskje vi skal la det ligge med at dette er en smakssak og at vi uansett ikke kommer frem til noen fasit ved å diskutere dette. La oss heller verdsette hverandres anbefalinger og gjøre våre egne valg basert på vår personlige smak.

 

[Syncrolux]

Interessant å lese bak på Lenny Kravitz første cd utgivelse (89) der det advares mot at denne er spilt inn på analogt utstyr og at cdens høye oppløsning kan avsløre svakheter ved master tapen! Denne cden har imo bra lyd og er den beste cden han har gitt ut ( kke hørt jubileums utgaven).

Denne låter jævlig kult. Men ja, man hører selvsagt at den er gjort på vintage analogt utstyr... men so what? Det er jo en del av sounden!

 

[osc]

Dagens bidrag. Mulig noen av dem er nevnt før.

Marillion ‎– Script For A Jester's Tear
EMI ‎– CDP 7 46237 2 (UK 1st pressing)
1985

Jeg har forresten hørt en del forferdelig dårlige remastere av Marillion. Her gjelder det å få tak i orginalene. Det finnes forresten en del soundboard og transcription-disker av Marillion konserter som på en eller annen måte har forvillet seg ut i det fri. Disse er helt klart et yndet mål.

Michael Jackson ‎– Thriller
Epic/Sony ‎– 35.8P-11
1983 Japan 1st pressing

Mike + The Mechan1c5 ‎– Living Years
WEA ‎– 25P2-2307
1988 Japan 1st pressing

Olivia Newton-John ‎– Physical
Toshiba EMI ‎– CP35-3065
1983 Japan

Phil Collins ‎– No Jacket Required
Warner-Pioneer Corporation ‎– 32XD-138
1985 Japan

Pink Floyd ‎– Animals
CBS/Sony ‎– 32DP 360
1985 Japan 1st pressing - 77 reissue

Pink Floyd ‎– Meddle
Toshiba EMI ‎– CP32-5032
1986 Japan 1st pressing

 

[lars_erik]

Dagens første bidrag.

Deep Purple - Machine Head. Japan 1st Pressing 32xd-564. 1985.

Her kan du dra opp lyden, uten å få akutte blødninger i ørene. Slik skal rock være!

 

[lars_erik]

Neste bidrag er Sade.

Sade - Diamond Life. Japan 1st press 25-8P-5190.

Flott skive, som her lyder som om det skulle være vinyl. Hvilket er et kjennetegn med disse tidlig-pressingene. Lyttegleden blir mye større. CD-mediet er jo egentlig et veldig bra medie, med svært bra lyd. Når mastringen legger vekt på at det skal lyde godt på et anlegg, og ikke i bil eller radio.

 

[Kvålsvoll]

En del førsteutgivelser som det kan være greit å prøve å finne.
...

Vis vedlegget 258392
Eagles ‎– Hotel California
Asylum Records ‎– 103-2
1984 1st press

Vel, hvis denne låter bedre enn Steve Hoffman-versjonen, som jeg nettopp hørte nå, så bor det lyd i en bunke pa-elementer, noe alufolie og litt horngreier som jeg ikke trodde var i nærheten av mulig.

Får se om jeg greier å skaffe denne, det er egentlig ikke mitt førstevalg innenfor musikk, men dette låt særdeles bra.
Inntil videre en Hotel California, Steve Hoffman Gold-versjon, lagt til på demolisten.

 

[Roysen]

En del førsteutgivelser som det kan være greit å prøve å finne.
...

Vis vedlegget 258392
Eagles ‎– Hotel California
Asylum Records ‎– 103-2
1984 1st press

Vel, hvis denne låter bedre enn Steve Hoffman-versjonen, som jeg nettopp hørte nå, så bor det lyd i en bunke pa-elementer, noe alufolie og litt horngreier som jeg ikke trodde var i nærheten av mulig.

Får se om jeg greier å skaffe denne, det er egentlig ikke mitt førstevalg innenfor musikk, men dette låt særdeles bra.
Inntil videre en Hotel California, Steve Hoffman Gold-versjon, lagt til på demolisten.

.....og Steve Hoffman Gold-versjonen er fra hvilket plateselskap og er hvilken versjon?

Mvh
Roysen

 

[Kvålsvoll]

.....og Steve Hoffman Gold-versjonen er fra hvilket plateselskap og er hvilken versjon?

Mvh
Roysen

Skal se om jeg finner det..
Det står GZS-1024 på disken, "Gold Platinum" osv.

Nå sjekket jeg Loudness-War tråden, og der er fant jeg noe info om denne, det var minst en som var nokså misfornøyd, og anbefalte originalen som et bedre alternativ.
Uten å ha denne originale for sammenligning så kan jeg jo ikke si noe som helst om hvordan den låter i forhold.

Det jeg imidlertid kan si noe om, er at selv denne Steve hoffman-versjonen låter som musikk, og den låter definitivt bedre enn majoriteten av nyere innspillinger og remastringer.
Den kan spilles særdeles høyt uten at det blir ubehagelig og travelt, det er en flott attack og punch i bassen, lydbildet er åpent, klart, og har den behagelige karakteren som denne typen musikk fra denne tidsepoken skal ha.

Rent generelt så er det kompressor og eq som gjør remastringen.
Litt kompresjon i mellomtone og diskantområdet, heve bassen litt, litt mere diskant kanskje, og så låter det straks mere "åpent og klart, med mere detaljer".

 

[Roysen]

Ah, blandet litt sammen her nå. Trodde det var Hell Freezes Over vi snakket om, men ser nå at det er Hotel California. Ikke rart jeg ikke fant den da.

Mvh
Roysen

 

[lars_erik]

Flott mastring av en flott plate.

Rickie Lee Jones - Rickie Lee Jones. West German Target 03296.

 

[osc]

En del førsteutgivelser som det kan være greit å prøve å finne.
...

Vis vedlegget 258392
Eagles ‎– Hotel California
Asylum Records ‎– 103-2
1984 1st press

Vel, hvis denne låter bedre enn Steve Hoffman-versjonen, som jeg nettopp hørte nå, så bor det lyd i en bunke pa-elementer, noe alufolie og litt horngreier som jeg ikke trodde var i nærheten av mulig.

Får se om jeg greier å skaffe denne, det er egentlig ikke mitt førstevalg innenfor musikk, men dette låt særdeles bra.
Inntil videre en Hotel California, Steve Hoffman Gold-versjon, lagt til på demolisten.

Det er litt viktig å huske på at ikke alle av disse tidlige utgivelsene på CD nødvendigvis er veldig mye bedre enn senere utgivelser. Det som kjennetegner disse CDene er at de er overført fra mastertapen uten videre justering av eq og komp. Dette gir vanligvis et litt nakent lydbilde sammenlignet med det som er produsert og reutgitt senere. Er innspillingene så som så i utgangspunktet, er også sluttresultatet tilsvarende dårlig på disse CDene.

Mange av de tidlige japan-pressingene har også pre-emphasis. Dette var en metode som ble brukt for å øke S/N ved høyere frekvenser, egentlig en heving av nivået for høye frekvenser. Bruker du iTunes (Mac/Win) til ripping av CD vil pre- og de-emphasis håndteres automatisk. Har du rippet med software som ikke håndterer pre-emph, kan de-emph gjøres med xAct (http://xact.scottcbrown.org) hvis du bruker Mac. Har du Win vet jeg ikke, men det finnes sikkert løsninger.

 

[Roysen]

Da melder spørsmålet seg om pre-emphasis er bra for lyden. Det gjelder spesielt dersom dette også er lydsminke som jo poenget med disse innspillingene i utgangspunktet var å unngå. Er disse mastringene virkelig så gode da eller er de mest for personer som liker nivåøkning i de øvre frekvensene?

Mvh
Roysen

 

[Syncrolux]

Pre-emphasis må man selvsagt kompensere for ved avspilling, og alle CD-spillere gjør dette automatisk.

 

[Roysen]

Pre-emphasis må man selvsagt kompensere for ved avspilling, og alle CD-spillere gjør dette automatisk.

Ok, dette må forklares nærmere. Hva mener du med kompenseres? Jeg vet at alle CD-spillere automatisk dekoder pre-emphasis. Jeg vet dog heller ikke hva det innebærer. Jeg regner med at pre-emphasis er lagt på for å gjøre noe med lyden som faktisk påvirker lyden ved avspilling. Ellers ville det vel vært unødvendig å legge det på. I og med at det så påvirker avspillingen må det vel regnes som lydsminke og mitt spørsmål fra forrige innlegg blir fortsatt relevant?

Mvh
Roysen