I det etterfølgende skal jeg vise hvordan vitenskapen Økonomi kan forklare det som Naturvitenskapen ikke evner.
Jeg satte også pris på Mbares og Knutinhs innlegg her i tråden.
Vi må erkjenne at det er to tilnærminger til hifi, og der begge nok har mer til felles enn man ellers skulle tro, bl.a. forkjærlighet for god musikkgjengivelse.
Men det steiler for meg (personlig) når jeg kommer over argumentrekker som mener at "Naturfagene ikke forstår emnet ennå."
For meg (personlig) blir dette en falitterklæring.
Sirkelresonnement av denne typen får meg også til å steile: "Vitenskapen trodde på mye rart før, derfor kan vi regne med at den tror på mye rart nå også, og at det er mye den ikke har skjønt."
Dette blir et merkelig fundament å basere kritikk på, spesielt når man tilkjennegir at man
ikke har satt seg inn i det man kritiserer.
Vi står overfor en påstand: "Jeg opplever noe. Fordi det ikke kan måles, eller fordi jeg ikke med sikkerhet kan angi opplevelsen i et kontrollert forsøk, så er noe galt med vitenskapen eller målemetoden som er foreslått."
Fidelity har hevdet dette over flere nummer, og på lederplass. Storebror nevner det også, og har en stående utfordring til blindtester om at de må bevise at de kan oppvise hifi-forskjeller, før han er villig til å dokumentere at han hører forskjell med blindtest.
Påstanden, fra ham, Roysen og Fidelity ved dets redaktør, er at vitenskapen ennå har til gode å forstå hva som foregår i et hifi-anlegg.
Det påstås også av mange at det er forskjell på kabler, tildels så store at Fidelity mener de berettiger at 20-25% av totalbudsjettet avsettes til kabler, fordi de har en innvirkning like stor som de øvrige komponentene.*
Og skal jeg forstå mbare rett, så mener han det samme. Han kunne gjerne kvittet seg med dyre kabler, men mener sterkt at da taper han noe, en del av opplevelsen blir borte, for han er ikke i tvil om at det er forskjell på kabler.
Knutinh påpeker at mange av de vitenskapelig funderte forklaringene på kabelforskjeller som produsenter kommer med er innbyrdes motstridende. Personlig synes jeg ikke stort om forklaringer av typen "dette er kvantedynamikk" og kunne gjerne tenkt meg mer.
Men her handler det vel om tingen i seg selv, og hva vi måtte tro om tingen.
Se på Edge-eksempelet. Spilleren før og etter at topplokket var skrudd av.
For min del må folk gjerne bruke hva de vil av kabler mellom sine komponenter. Men når ulike påstander fremsettes om effekt av slik kabelbruk, så må det være lov å resonnere med utgangspunkt i påstandene. For eksempel syns jeg det er tankevekkende for hele hobbyen om kabler har så store effekter som det påstås - og kom vennligst ikke med utsagn om at Fidelity bruker store ord. Om en komponent fortjener 1/4 av budsjettet, så regner man med at effekten ikke er mikroskopisk, når utsagnet "Fantastisk forbedring!" brukes, i sammenligning mot et annet, "internasjonalt anerkjent kabelmerke." Det var altså ikke lakris som ble brukt mot Bertram i Magnepan-demoen i Munchen.
Nåvel - man må gjerne ty til resonnementet at "naturvitenskapen har til gode å forstå hva som skjer i et hifi-anlegg." Jeg syns dette blir en falitterklæring, som sagt. Og ser et stort antall andre mulige forklaringsmodeller - uten å ta disse i detalj, har jeg lyst til å nevne én.
Dersom naturvitenskapen kommer til kort, kan vi ty til en annen fagdisiplin, Økonomien.
Kabler omsettes i et marked. I produktkategorien er det komponenter med liten margin og andre med enorm margin. For produsenter lønner det seg å omsette komponenter med størst mulig margin, men da må denne marginen berettiges. Forsvinner troen på berettigelsen, så forsvinner også marginene (jmfr SOEDALs utsagn om hva som skjedde med ham da troen forsvant.)
Derfor er det utrolig viktig for dem som er avhengige av marginene at kundemassen fortsetter å tro at vitenskapen ikke kan forstå forskjellene, som "du hører, fordi du har spesielt god hørsel og musikklynne, mens skeptikerne må være døve."
Et DVD-drivverk som koster 50 kroner fra OEM-produsenten kan plutselig koste 50.000 kroner i butikk; en kabel som koster 200 kroner (dyrere pga metallverdien) koster plutselig 200.000 i butikk.
"Jammen, du må ta høyde for arbeidet som er gjort med chassis/med
dielektrikken!"
Kanskje det. Men man kan også ty til Økonomien igjen. Den er det lettere å forstå - 2+2=4.
Og med Økonomibriller kan vi kikke på en komponent, som selges av produsent med anbefaling om at man må bruke gode high-end kabler mellom denne og neste ledd i kjeden.
Jeg viser til Innmatstråden, der man kan fråtse i eksempler:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,25683.0.html
Og uten unntak viser det seg at når vi løfter av topplokket, så ligger det helt vanlig kabel på innsiden av komponenten, frem til koblingspunktet som du skal hekte 200.000 surt fortjente kroner på. 0,2 kroner kabel på den ene siden/200.000 kroner kabel på den andre.
Hva er det vi egentlig ser? Jo, marginer.
Produsenten vet at den billige og enkle kabelen vil gjøre jobben, og bruker den, for å øke egen margin ved å redusere produksjonskost.
Men på utsiden av komponenten, mellom komponentene, der er det om å gjøre å vise til at naturvitenskapen er kommet til kort når det gjelder kabler, "det blir bedre, du hører det selv, gjør du ikke?"
Og så klasker du kronene i bordet og kjøper kabel til fantasipris, så du kan føle deg trygg på at det høres godt ut.
Dermed ser vi at et område der
naturvitenskapen "kommer til kort" kan forstås krystallklart om vi i stedet tyr til
økonomilære.
Økonomiske hensyn er nok også beste forklaring på hvorfor Fidelitys redaktør ikke navnga det "internasjonalt anerkjente kabelmerket" som Bertram banket i Munchen.
Krystallklart.
==============================================
*Fidelity nr. 28:
"Vi har derfor ingen problemer med å forsvare at kabler kan være like viktige for lyden som en hovedkomponent i lydkjeden. Derfor kan den være verd det samme i kroner, altså en fjerdedel av totalbudsjettet. For noen blir dette kabler for 3-4 tusen kroner, for andre kan en pris på over 100 tusen kroner være en fornuftig investering."
