Extreeme high end

[Sluket]

Spørs hvordan du definerer lading av rommet. Det JEG mener med det er at når jeg f.eks. spiller på en kontrabass (akustisk) hjemme i stua, så gjr lyden noe fysisk i rommet i tillegg til det du hører. Denne "fysiske" opplevelsen finner jeg på mer eller mindre alle instrumenter, i en eller annen form. Den oppfører seg også forskjellig i rommet avhengig av instrument, bl.a. i det horisontale plan er det store forskjeller. Mye av dette opplever jeg nå også når jeg spiller på hovedanlegget, og denne effekten øker "Live" og nærhetsfølelsen på en helt vesentlig måte som er vanedannende. Særlig når dette kan skilles ut og separeres for nesten hvert instrument selv i en kompleks passasje.

Et annet eksempel; når noen trår takten (pent og forsiktig) på et scenegulv, og du ikke bare hører dette men kjenner på kroppen at de sitter på en oppbygd scene som er som en stor lavfrekvent lydgenerator når noen tramper...

Nok et eksempel; jeg har en Kenny Barron Live-CD (tror det er Barron, mulig en annen) fra en intim trio-setting åpenbart på en klubb, med kassa-apparater etc. og der hører jeg en som åpner døra på et typisk stort kjøleskap, og KJENNER at døra smelles igjen før flaska åpnes. KJENNER som i at trykkforandringen i lufta når denne komprimeres under hurtig lukking av kjøleskapsdøra innvirker på mikrofonen som oppfatter dette lavfrekvente signalet. Akkurat som hjemme når jeg sitter på stua og sjefen hiver igjen kjøleskapsdøra på kjøkkenet.

Denne "ladingen" av energi er det jeg snakker om. Jeg vil i hvertfall ALDRI unnvære denne "nerven" i det vi sitter å høre på - minner for mye om virkeligheten!

 

[Kule-Trygve]

Mener noen virkelig at en elektrostathøyttaler til 20 000 kan være bedre enn en kassehøyttaler til en halv million?

Hvorfor denne trangen til prinsipper? Alt kan gjøres mer eller mindre bra, kommer helt an på utførelsen.

 

[Gammeln]

Jeg har selv vært tilhenger av åpne konstruksjoner, spesielt elektrostater (siden 70-tallet) og for mindre enn et år siden trodde jeg aldri jeg skulle si dette. Men nå kommer innrømmelsen, Magico Q5 moser alt jeg har hørt av panelhøttalere (NB! jeg har slett ikke hørt alle) på deres hjemmebane: oppløsning, luft, mellomtone, lavnivåegenskaper, mangel på farving osv. Kasse behøver ikke være ødeleggende når det bygges på Alon Wolf metoden.

 

[Kule-Trygve]

En som jobber i en butikk i Bergen som selger både Sonus Faber og Martin Logan sa de mente den nye SF Cremona M overgikk alt det de ellers hadde i butikken, på alle typer musikk, jeg så at de og hadde Martin Logan Vantage på utstilling. Dette var noen år siden..

 

[JENO]

Mener noen virkelig at en elektrostathøyttaler til 20 000 kan være bedre enn en kassehøyttaler til en halv million?

Jeg er ingen elektrostatfan, men selvsagt KAN den være bedre. Prisen forteller hva produktet koster å kjøpe for sluttbruker, men sier ingen ting om ytelsen. Man kan selv følgelig regne med en viss sammenheng mellom pris og ytelse, men det er langt fra noen regel.

 

[HC]

Spørs hvordan du definerer lading av rommet. Det JEG mener med det er at når jeg f.eks. spiller på en kontrabass (akustisk) hjemme i stua, så gjr lyden noe fysisk i rommet i tillegg til det du hører. Denne "fysiske" opplevelsen finner jeg på mer eller mindre alle instrumenter, i en eller annen form. Den oppfører seg også forskjellig i rommet avhengig av instrument, bl.a. i det horisontale plan er det store forskjeller. Mye av dette opplever jeg nå også når jeg spiller på hovedanlegget, og denne effekten øker "Live" og nærhetsfølelsen på en helt vesentlig måte som er vanedannende. Særlig når dette kan skilles ut og separeres for nesten hvert instrument selv i en kompleks passasje.

Et annet eksempel; når noen trår takten (pent og forsiktig) på et scenegulv, og du ikke bare hører dette men kjenner på kroppen at de sitter på en oppbygd scene somer en stor lavfrekvent lydgenerator når noen tramper...

Nok et eksempel; jeg har en Kenny Barron Live-CD (tror det er Barron, mulig en annen) fra en intim trio-setting åpenbart på en klubb, med kassa-apparater etc. og der hører jeg en som åpner døra på et typisk stort kjøleskap, og KJENNER at døra smelles igjen før flaska åpnes. KJENNER som i at trykkforandringen i lufta når denne komprimeres under hurtig lukking av kjøleskapsdøra innvirker på mikrofonen som oppfatter dette lavfrekvente signalet. Akkurat som hjemme når jeg sitter på stua og sjefen hiver igjen kjøleskapsdøra på kjøkkenet.

Denne "ladingen" av energi er det jeg snakker om. Jeg vil i hvertfall ALDRI unnvære denne "nerven" i det vi sitter å høre på - minner for mye om virkeligheten!

Akkurat denne energien er dessverre fraværende i de fleste high-end anlegg og jeg tar gjerne noen kasseresonanser på kjøpet for å få dette fysiske aspektet. Det er noe med den live følelsen som jeg ikke får på annen måte.

 

[Sluket]

Aaahhhhh!! Endelig! En stammefrende!! Jeg kan dessuten trøste deg med at det er fullt mulig å få til også UTEN kasser og deres eventuelle resonanser!

 

[HC]

Aaahhhhh!! Endelig! En stammefrende!! Jeg kan dessuten trøste deg med at det er fullt mulig å få til også UTEN kasser og deres eventuelle resonanser!

Sikkert mulig uten kasse men ikke med små elementer eller paneler, ikke som jeg har hørt i hvertfall.

 

[Kule-Trygve]

Hva er nå denne ladingen dere snakker om da? Dyp, oppløst, kontrollert bass?

 

[Sluket]

Må du spørre så har du ikke hørt det. Klarer ikke å forklare det bedre/annerledes enn det jeg har gjort ovenfor. Har ikke bare med bassen å gjøre, men hele anleggets (og da spesielt høytt. selvf.) evne til å omsette den energien som ligger i musikken uansett frekvensområde. Er noe fysisk, kroppslig, tredimensjonalt luftspeilingsaktig som er sykt vanedannende og besnærende.

 

[Sluket]

Aaahhhhh!! Endelig! En stammefrende!! Jeg kan dessuten trøste deg med at det er fullt mulig å få til også UTEN kasser og deres eventuelle resonanser!

Sikkert mulig uten kasse men ikke med små elementer eller paneler, ikke som jeg har hørt i hvertfall.

Det er også riktig betraktet.

 

[CDWMcInSpots]

Hva er nå denne ladingen dere snakker om da? Dyp, oppløst, kontrollert bass?

Må du spørre så har du ikke hørt det. Klarer ikke å forklare det bedre/annerledes enn det jeg har gjort ovenfor. Har ikke bare med bassen å gjøre, men hele anleggets (og da spesielt høytt. selvf.) evne til å omsette den energien som ligger i musikken uansett frekvensområde. Er noe fysisk, kroppslig, tredimensjonalt luftspeilingsaktig som er sykt vanedannende og besnærende.

Jeg synes pengesluks forklaring var god, spesielt siden han gav flere gode eksempler.

 

[Sluket]

Takker og bukker. Det ER vanskelig å billedliggjøre dette, men de som får høre det skjønner hva jeg mener og kjenner det igjen når de hører det.

 

[CDWMcInSpots]

Takker og bukker. Det ER vanskelig å billedliggjøre dette, men de som får høre det skjønner hva jeg mener og kjenner det igjen når de hører det.

Jeg tror kjøleskapdøreksempelet virket best for meg.

Man kan ha lignende trykkopplevelser f.eks. i tette biler når siste dør lukkes, rom med tunge tette ståldører o.l. Store vifter og andre store objekter som beveger seg i relativt trange omgivelser kan også skape slike trykkforskjeller som man kan oppleve fysisk.

Jeg tror man til en viss grad kan oppleve disse fenomenene med gode hodetelefonoppsett. Det blir selvsagt mer begrenset enn med et ditto høyttaleroppsett, og fornemmelsen begrenser seg til hodeområdet.

 

[JENO]

Interessant denne off topic-diskusjonen. Problemet (og fordelen)med dipoler er at de ikke gir trykkforandringer i rommet i bassen som andre høyttalerprinsipper. Jeg synes dette høres riktig ut på mye akustisk musikk, men synes ikke det låter riktig på trommer og elektrisk musikk som skal ha dette (kunstige) trøkket. Nærmikket eller rett i bordet bassgitar gjengitt av dipolbass mangler liksom det fysiske smekket som jeg synes må til. Når sant skal sies har jeg til gode å høre dipolbass med stort membranareal a la Mr-T eller Sluket. Kanskje ting stiller seg annerledes da når man har nok headroom.

 

[Kule-Trygve]

Må man høre ganske høyt for å føle dette "fenomenet"? Siden det er en litt "kroppslig" opplevelse, om jeg forstår det riktig?

Armand van helden "My my my" (ganske forglemmelig diskotek- musikk, men med kul basslinje) har en slik effekt rundt midten av låten der det føles som man er under vann, en slags veldig trykkende følelse. Har spilt denne på anlegget, og det føles da som hele rommet er trykksatt og under vann...en nærmest ubehagelig følelse..jo bedre anlegg, jo bedre blir den klaustrofobiske følelsen, antar jeg.. ;D

 

[Sluket]

Er nok i motsatt ende av denne opplevelsen, det jeg mener. Har ingen ting med volum å gjøre heller.

 

[CDWMcInSpots]

Må man høre ganske høyt for å føle dette "fenomenet"? Siden det er en litt "kroppslig" opplevelse, om jeg forstår det riktig?
[...]

Jeg mener jeg har et opptak av Muddy Waters' Mannish Boy (antagelig på Biker Jens Coast to Coast) der han i starten tramper takten. Det er ikke sterkt, men det er et eller annet fysisk som pengesluk nevnte. Man merker det godt med et godt hodetelefonoppsett. Jeg er i farten ikke sikker på om dette er et tidligere opptak eller om det er fra den siste runden med Johnny Winter og albumene "Hard Again" og "I'm Ready".


Korreksjon og tillegg:
En kontroll viste at hukommelsen dessverre sviktet noe ovenfor.

Album:
Biker-Jens Coast To Coast
Universal 560 830-2
(C) (P) 2000
Universal Music AS, Norway

Spor:
06 Muddy Waters: I'm your Hoochie Coochie man 2:47
(Willie Dixon) Hoochie Coochie Music
(P) 1954 Chess
Universal Music AS

 

[erato]

Hva er nå denne ladingen dere snakker om da? Dyp, oppløst, kontrollert bass?

Gå på festspillene og hør Verdis Requiem. Etter Dies Irae satsen vet du det.

 

[Sluket]

Interessant denne off topic-diskusjonen. Problemet (og fordelen)med dipoler er at de ikke gir trykkforandringer i rommet i bassen som andre høyttalerprinsipper. Jeg synes dette høres riktig ut på mye akustisk musikk, men synes ikke det låter riktig på trommer og elektrisk musikk som skal ha dette (kunstige) trøkket. Nærmikket eller rett i bordet bassgitar gjengitt av dipolbass mangler liksom det fysiske smekket som jeg synes må til. Når sant skal sies har jeg til gode å høre dipolbass med stort membranareal a la Mr-T eller Sluket. Kanskje ting stiller seg annerledes da når man har nok headroom.

Alt handler om headroom. Har du ikke det så nytter ingen ting. Spiller litt bassgitar selv og det "smekket" du etterlyser er fint mulig med dipoler, men det koster PPP, Penger,Plass,Posisjonering.

 

[Bjørn ("Orso")]

Interessant denne off topic-diskusjonen. Problemet (og fordelen)med dipoler er at de ikke gir trykkforandringer i rommet i bassen som andre høyttalerprinsipper. Jeg synes dette høres riktig ut på mye akustisk musikk, men synes ikke det låter riktig på trommer og elektrisk musikk som skal ha dette (kunstige) trøkket. Nærmikket eller rett i bordet bassgitar gjengitt av dipolbass mangler liksom det fysiske smekket som jeg synes må til. Når sant skal sies har jeg til gode å høre dipolbass med stort membranareal a la Mr-T eller Sluket. Kanskje ting stiller seg annerledes da når man har nok headroom.

Jeg er enig. Dette synes jeg var et savn selv hos Mr-T som brukte store dipol basser. Han bruker vel enda større nå (21"?), så mulig han har i pose og sekk i dag.

Og jeg tror ikke det handler om resonananser og rombidrag. Jeg tror det handler mer om evnen til å levere lydtrykk på kort varsel. Men nå tenker jeg bare høyt.

Men dersom valget står mellom en kassehøyttaler som gir mye romproblemer og en dipol som gir renere og litt tammere bassgjengivelse, så velger jeg glatt sistnevnte.

 

[Sluket]

ORSO har rett igjen Det handler om "energy burst" både på mikro- og makronivå. Fra null til max før du får tenkt deg om. Menneskene er skapt til å registrere plutselige endringer i lyd, lys bevegelse etc. utenfra som faresgnal, og setter i gang adrenalinproduksjon. Et skikkelig anlegg har noe av denne evnen, og kroppen vil uvergelig oppfatte dette som en slags mild "fare" og sette i gang pumpa.

Like viktig er selvsagt den omvendte evnen til å stoppe og kreere dette "sorte" øyeblikket - stillheten - som er den viktigste komponenten i all god musikk egentlig.

Jeg hadde en gang en erfaren hifi-kæll på besøk, og han ble uvel av å høre på anlegget. Han sa det smalt og bråket mye mer enn det han var vant til. Det gikk et par år etter den sesjonen før jeg catchet hvorfor han følte dette ubehaget; han var spesielt følsom for disse mikro-sjokkene som forstyrret hans normale velvære når han spilte musikk!

Nok en gang Orso; pose & sekk er MULIG med dipolbass, men prisen er høy. Og det er ikke snakk om tammere bass, men "riktig bass som er temmet"!!! (c) Sluket

 

[Dazed]

Jeg hadde en gang en erfaren hifi-kæll på besøk, og han ble uvel av å høre på anlegget.

Haha. Det er det ikke ofte man hører?

Ble du litt (wait for it...) slukøra?

 

[Sluket]

Ikke ofte??? har vel ALDRI fått den reaksjonen av noen!!!

Sluket blir forøvrig aldri slukøret!

Men jeg må innrømme at jeg ble midlertidig litt satt ut - helt til jeg fikk oppleve vedkommendes anlegg ved en senere anledning. Det var noen tilårskomne engelske høyttalere som surkla og gikk med en fem-seksogåtti Decibels (mangel på) følsomhet, husker ikke lenger elektronikken men det var noe sløve underdim. rørgreier. ikke rart at han var vant til å synke ned i fuskpelsen sin og føle seg trygg!

 

[RojohII]

Guttær, dere gjør det for vanskelig. Extreeme high-end...

 

[Dazed]

Ikke ofte??? har vel ALDRI fått den reaksjonen av noen!!!

Nei, håper nesten ikke det. Ser det for meg. Etter to minutter vakler lytteren ut blek om nebbet og grønn i trynet.

 

[Bjørn ("Orso")]

Dette må jeg få oppleve. Tror det ikke før jeg ser det, eh hører det.

Man da begynner vel en slik eske å bli som en skoeske i sammenligning med boksen til dipolbassen.

 

[Sluket]

Orso, dipoler kommer flatpakket ;D ;D ;D

 

[tweakMan]

Jaja...
Fra en Film, Michael J Fox scene... en klassiker om lyd og alt dette....

Det hele hander jo selvsagt om hvor bra man kan kontrollere opptaket, realismen, den må jo være der....

:

mvh

 

[tweakMan]

High-End... det er ett oppbrugt begrep.
Man får se på rommet,hva man har for budsjett,legge til vekt det man vil av design og lydtrykk og alt dette.

Jeg tror for noen så er design en stor del av opplevelsen av High-end...
For andre er det lyd, for andre igjen så er det høy lyd...

For meg så er det lav støygulv, oppløsning, struktur i lyden, klangekthet, moderat lydtrykk faktisk, men med brutal smekk når det er på opptaket, lekende lett og alt dette.
Dyp dyp bass...
Men jeg vil ha det på vanlig volum, og det er der extreme highend starter og high-end tar slutt... mener jeg.

Stativhøyttalere,jeg mener,man bør han en amp til dem som er istand til å ta livet av dem, da begynner de å synge serru!
Dem tør ikke annet, det handler om motivasjon... Motivasjon...
Wanna live little speaker there on the pedestal? Sing for yer life....

Det er stativhøyttalere der ute som våkner ekstremt til live på moderate volum, som mange av de store beista til ekstreme summer ikke gjør, før man guffer på noe villt!
Man kan ikke spille høytt hele dagen!

Magico Q5... Hva var det Fremer sa... "det er nesten ikke volum,men alt er der, full øs, full klang!
Det er Ekstrem High-End... Det mener nå jeg. Ok, ok, så kan man dra på og, men lyden låter akkurat like bra.... :-*

Hvorfor bruker man Diana Krall så mye når man skal skille annlegg... ?
Det er vel fordi det er ikke volum som får frem skjønnheten ved hennes musikk...
Tygg på den guttær...

mvh

 

[leifen]

Extreme high end??

De rekker jo ikke ned til gulvet en gang....

 

[tweakMan]

Det er mye lettere å få til stativhøyttalere enn 3 veis eller 4 veis.
Men,du må ha en amp som kan drive det man har kjøpt.
Typisk er att folk velger seg for tungdreven høyttaler... Uansett størrelse egentlig...

Med Horn så har man ikke det problemet, man tapper bare såvidt det er inn i reservene til ampen man bruker...
Forholdet til vanlige høyttalere er att de som regel får ALT FOR LITE krefter servert, om man trekker en paralell til Horn.

Og Stativhøyttalere fordi de har laverre effektivitet har større mulighet til å hente en amp inn i godsona på 20 til 60% av maxx trekk av effekt, mer av tiden, enn 3/4 -veis som bare spiser all strømmen til basselementa og så er det nesten ikke noe igjen til mellomtonen og diskanten...

Jeg skjønner Sluket, og jeg er på sett og vis enig og... egentlig.

Nå stiller jeg det veldig på spissen her.. for selvsagt finnes det lettdrevne juveler og amper der ute som digger hverandre!

mvh

 

[RojohII]

High-End... det er ett oppbrugt begrep.
Man får se på rommet,hva man har for budsjett,legge til vekt det man vil av design og lydtrykk og alt dette.

Jeg tror for noen så er design en stor del av opplevelsen av High-end...
For andre er det lyd, for andre igjen så er det høy lyd...

For meg så er det lav støygulv, oppløsning, struktur i lyden, klangekthet, moderat lydtrykk faktisk, men med brutal smekk når det er på opptaket, lekende lett og alt dette.
Dyp dyp bass...
Men jeg vil ha det på vanlig volum, og det er der extreme highend starter og high-end tar slutt... mener jeg.

Stativhøyttalere,jeg mener,man bør han en amp til dem som er istand til å ta livet av dem, da begynner de å synge serru!
Dem tør ikke annet, det handler om motivasjon... Motivasjon...
Wanna live little speaker there on the pedestal? Sing for yer life....

Det er stativhøyttalere der ute som våkner ekstremt til live på moderate volum, som mange av de store beista til ekstreme summer ikke gjør, før man guffer på noe villt!
Man kan ikke spille høytt hele dagen!

Magico Q5... Hva var det Fremer sa... "det er nesten ikke volum,men alt er der, full øs, full klang!
Det er Ekstrem High-End... Det mener nå jeg. Ok, ok, så kan man dra på og, men lyden låter akkurat like bra.... :-*

Hvorfor bruker man Diana Krall så mye når man skal skille annlegg... ?
Det er vel fordi det er ikke volum som får frem skjønnheten ved hennes musikk...
Tygg på den guttær...

mvh

Diana Krall?

Nei. Snarere:

 

[Stereo_Mono]

Noe av den beste lyden jeg har hørt uansett prisklasse er en god stativ konstruksjon, som får masse strøm.
Greit nok at det ikke er full-range, men resten sitter ofte så bra at det suverent overlegent mye store HT konstruksjoner imo.

 

[RojohII]

Hehe...

 

[tweakMan]

Nydelig!!! Vakkert!!!! Ah! Jeg får frysninger!!! ;D

Lidenskapen, overskuddet av krefter, selv med 10 -12 db spennvidde på dynamikken som det er på Youtube videon så kommer det igjennom altså...

mvh

 

[Dazed]

10 -12 db spennvidde på dynamikken som det er på Youtube

Hvis det er tilfelle, så er det jo mer enn de fleste nye CD-er som gis ut.

 

[Mr-T]

Orso, dipoler kommer flatpakket ;D ;D ;D

Fra IKEA ??? ;D

Dipolhøyttaleren HJØRDIS
Hvit, sort eller bjørkefiner. kr 139,-

Noen som vil tippe når IKEA kommer med TV'er, stereoanlegg osv ?

 

[emotikon]

High-End... det er ett oppbrugt begrep.
Man får se på rommet,hva man har for budsjett,legge til vekt det man vil av design og lydtrykk og alt dette.

For meg så er det lav støygulv, oppløsning, struktur i lyden, klangekthet, moderat lydtrykk faktisk, men med brutal smekk når det er på opptaket, lekende lett og alt dette.
Dyp dyp bass...
Men jeg vil ha det på vanlig volum, og det er der extreme highend starter og high-end tar slutt... mener jeg.

Her er jeg veldig på linje med deg Imp.
Og har i tillegg oppsettet OG rommet evnen til å spille på tilnærmet samme måte i "konsertmodus" når en føler seg litt "vill" og vil utsette hørselen for slikt i korte perioder, ville jeg være veldig happy.
Dette er mine mål for hvordan jeg vil ha det her i heimen.
Men det er dette med "i pose og sekk" da....

 

[Bjørn ("Orso")]

Var noen som nevne Summa tidligere i tråden, men bildene var av Abbey.

Her er Summa. En solid stativhøyttaler. Den har ikke noe særlig bass under 80 Hz. Her er andre områder prioritert og man må supplere med separate basskasser. Minst tre selvfølgelig.