Frihandel. Invasjoner har alltid økonomiske motiver, all den tid man er en rasjonell og åpen handelspartner vil opprettholdte relasjoner være langt å foretrekke for enhver stormakt, over det å skulle kue en befolkning med militær makt. Nasjonalstatene blir mindre og mindre relevante uansett.
De mest samkjørte og sammenvevde handelspartnerne i Europa i 1914 og 1939 var Tyskland og Frankrike. På tross av handelsavtaler røk de i tootene på hverandre ganske grundig. Frihandel er ikke et endelig vern mot en stat som er villig til å bruke de midlene de har til rådighet.
Invasjoner kan ha en mengde grunner. Økonomiske motiver er bare en av dem. En invasjon kan ha et militærstrategisk mål. Det kan ha et ideologisk formål og det kan skje ut fra et opplevd moralsk høyverdig formål.
USAs deltakelse i både Koreakrigen og krigen i Vietnam hadde ikke direkte økonomiske begrunnelser. Soviets invasjon i Ungarn og Tsjekkoslovakia kan begrunnes både ideologisk og økonomisk. USAs invasjon av Afganistan kan da vanskelig sies å ha økonomiske motivasjoner. Med mindre det er et marked for ruiner som jeg ikke kjenner til? Moralske og ideologiske grunner var iallefall svært sterkt fremme.
Hva en annen stat regner som den beste fremgangsmåten i en gitt situasjon og tidsramme er det svært vanskelig å si noe om med noen sikkerhet. Det er bare på Blindern og på politiske møter det er mulig å være skråsikker om dette.
Angående nasjonalstatene så synes jeg det ser ut som om de er ganske seiglivet. Selv i EU tviholder alle på nasjonalstaten. Den gjeldende tendensen er vel at stater i Europa brekker opp i mindre og mer "rene" nasjonalstater. Eksempler her er vel Soviet, Tsjekkoslovakia, Yougoslavia, Belgia og Spania.
