Diverse Et oppgjør med virkeligheten!

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Bjørn ("Orso")

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    03.11.2008
    Innlegg
    11.296
    Antall liker
    2.903
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    2
    Det er lite nytt under solen. Studier av det meste har eksistert i mange år, men informasjonen har ikke vært tilgjengelig enn til andre som var medlem av en spesiell organisasjon eller man delte bare korte resume i f.eks AES. Dessuten vet man ikke hvor rigid testmetodene var. Muligens var de mange ganger ikke tilstrekkelig til å være statistisk bevis, men det betyr ikke at man ikke tok feil.

    Det meste av lavfrekvente romnoder er ikke minimum fase.

    At det meste handler om frekvensgang blir å snu ting på hodet siden amplituden følger frekvens og ikke omvendt. Derfor vil en akustiker jobbe utifra tidsdomenet. Påvirker man det tilstrekkelig, så følger frekvens etter. Påvirker man det noe så gjør det gjerne ikke det i særlig grad, men resultatet av f.eks å redusere ringing ved en lavfrekvent frekvens vil allikevel være så stor at det ikke nødvendigvis er noe poeng å redusere amplituden etterpå. Har selv erfart det flere ganger hvor man opplever at resonansen ikke er plagsom lenger selv om nivået fremdeles ligger høyt. Hørbarheten av refleksjoner (over Schrøder frekvensen) er også stor til tross for at frekvensresponsen kan være jevn og at høyttalerne har god powerrespons.

    Selv velger jeg glatt et oppsett som måler godt i tidsdomenet med litt rufsete frekvensgang framfor det motsatte. Tidsdomenet er stort sett mye viktigere, så sant de frekvensmessige og dermed tonale avvikene ikke blir for store.

    Jeg tror oks81 har et poeng. Vi er erfaringsbaserte mennesker og det er vesentlig å gjøre seg erfaringer. Dette med kort etterslep i bassen er f.eks veldig godt hørbart (og blant anner relatert til opplevd dynamikk) og noe man både kan og bør erfare framfor og utelukkende lete etter studier som bekrefter det. Selv om studier på psykoakustikk er interessante og viktige så reiser de også ofte flere spørsmål enn å gi absolutte svar. Når man erfarer noe, så er det langt enklere å relatere seg til det. Erfaringer innen områder hvor forskjellene er mikroskopiske blir derimot for tvilsomme til å lene seg på, men det er det nesten aldri med akustikk.

    Ta f.eks Fazenda sin undersøkelse på hørbarheten av etterslep nedover i frekvens. Legg merke til hvor stor forskjell det er på hørbarheten på de to ulike musikkstykkene som de brukte. Da kan man spørre seg om det ikke finnes musikkstykker som vil gi enda lavere hørbar terskel.
    Øverste graf er med 75 dB og nederste med 85 dB. Hørbarheten her er forøvrig mye høyere enn et studie som Asbjørn linker til tidligere.

    Fazenda 2012 perception decay music samples at 75dB and 85dB.jpg
     
    Sist redigert:

    Hedde

    Førr evig!
    Ble medlem
    20.04.2009
    Innlegg
    6.653
    Antall liker
    3.353
    Ta f.eks Fazenda sin undersøkelse på hørbarheten av etterslep nedover i frekvens. Legg merke til hvor stor forskjell det er på hørbarheten på de to ulike musikkstykkene som de brukte. Da kan man spørre seg om det ikke finnes musikkstykker som vil gi enda lavere hørbar terskel.
    Øverste graf er med 75 dB og nederste med 85 dB. Hørbarheten her er forøvrig mye høyere enn et studie som Asbjørn linker til tidligere.
    Det virker i allefall sunt å benytte virkelig musikk eller naturlige lyder fremfor kunstige lyder når man avgjør slik hørbarhet og mye annet innen audio.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    8.866
    Antall liker
    4.294
    Bra paper. Som paperet viser er hørbarhet av ringing svært avhengig av programmaterialet. Og musikk kan være så mangt. Det kan ikke utelukkes at bredsprektrede firkantpulser med enda plutseligere start og stopp ville gitt enda lavere terskler.
     

    Valentino

    JB rünnhilde
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    28.666
    Antall liker
    21.494
    Sted
    Ottestad
    Torget vurderinger
    1
    Selv velger jeg glatt et oppsett som måler godt i tidsdomenet med litt rufsete frekvensgang framfor det motsatte. Tidsdomenet er stort sett mye viktigere, så sant de frekvensmessige og dermed tonale avvikene ikke blir for store.
    Når er de for store? Jeg tør å påstå at de blir for store tidligere for klassisk vokal-junkies som meg enn for triojazz-folket, eller Gojiras pitcrew. Jeg tror rett og slett at du og jeg vil vektlegge ulikt.
     

    MakkinTosken

    En kjekkas
    Ble medlem
    21.02.2020
    Innlegg
    13.581
    Antall liker
    34.273
    Sted
    og til
    Torget vurderinger
    6
    Terskelverdiene for den syntetiske delen av forsøket virker jo relativt lett overkommelig for de fleste. Vil videre tro at dette nesten er irrelevant for de som allerede har gjort en noenlunde målrettet innsats.
     

    Flageborg

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.02.2005
    Innlegg
    6.596
    Antall liker
    3.134
    Torget vurderinger
    0
    Men litt snodig att det blir mindre DSP justeringer med mange elementer en med få?
    Noe som er tilfelle i mitt rom, før alle bassene var på plass måtte det langt mer justering i DSP til.
    Nei, det er helt normalt :)
     

    steinost

    Æresmedlem
    Ble medlem
    22.01.2004
    Innlegg
    11.326
    Antall liker
    8.375
    Sted
    Lillestrøm
    Torget vurderinger
    2
    Men litt snodig att det blir mindre DSP justeringer med mange elementer en med få?
    Noe som er tilfelle i mitt rom, før alle bassene var på plass måtte det langt mer justering i DSP til.
    Nei, det er helt normalt :)
    Ja vi veit jo dette, kommentaren min kom jo av att det er jo umulig å få til mange store elementer.
    Vi veit jo att sannheten er en helt annen, fordi vi har gjort dette riktig.
     

    Bjørn ("Orso")

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    03.11.2008
    Innlegg
    11.296
    Antall liker
    2.903
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    2
    Selv velger jeg glatt et oppsett som måler godt i tidsdomenet med litt rufsete frekvensgang framfor det motsatte. Tidsdomenet er stort sett mye viktigere, så sant de frekvensmessige og dermed tonale avvikene ikke blir for store.
    Når er de for store? Jeg tør å påstå at de blir for store tidligere for klassisk vokal-junkies som meg enn for triojazz-folket, eller Gojiras pitcrew. Jeg tror rett og slett at du og jeg vil vektlegge ulikt.
    Tja. Det er vel ikke enkelt å gi et veldig bankers svar på. En frekvensrespons som beveger seg oppover i frekvens fungerer ikke bra. Heller ikke for mye nivå rundt presensområdet. Store utfasinger i grunntoneområdet er også problematisk. Dipper med høy Q er derimot lite hørbart.

    Oppsettet ditt er et eksempel på noe som måler bra tidsmessig. Kombinasjonen av nærfeltslytting, tiltak i taket, stor avstand til bakvegg og sidevegger kombinert med spredningsmønsteret fra høyttalerne gjør du i stor grad unngår refleksjoner med høyt nivå. Unntaket er fra frontveggen din når skydedøren er lukket. Og i bassen er det vel også en del å hente.
     

    WayAhead

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.12.2017
    Innlegg
    14.625
    Antall liker
    3.439
    Sted
    Sky No Limit....
    Torget vurderinger
    0
    litet appropås fra en (blant flere) anerkjente kilder om samme tema: Yez, but no? + Google4U...

    In 2015, Damon Krukowski wrote an article entitled "Drop the Bass: A Case Against Subwoofers" for Pitchfork magazine, based on his performing experience with Galaxie 500; he argues that "for certain styles of music", especially acoustic music genres, "these low-end behemoths are actually ruining our listening experience" by reducing the clarity of the low end.[35] In 2015, John Hunter from REL Acoustics stated that audiophiles tend to "have a love/hate relationship with subwoofers" because most subs have "awful", "entry-level" sound quality and they are used in an "inappropriate way", without integrating the bass seamlessly.[36]
     

    Valentino

    JB rünnhilde
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    28.666
    Antall liker
    21.494
    Sted
    Ottestad
    Torget vurderinger
    1
    ^Det er et relativt lite og samtidig relativt frekvenslineært frontveggbidrag hos meg til tross for den ubehandlede glassflaten*. Dipolene er vinklet 43 grader. Bassen kunne nok vært strammere og sikkert også forvrengt mindre ja; Ingen frekvensspesifikke absorbenter og ELF-prinsipp i subbassen har sin pris.

    Siden vi først synser: Er du sikker på at musikken du bruker til å vurdere en klients anlegg med alltid er riktig musikk å bruke for klienten, Orso? Da du hørte på mitt anlegg var det ingen musikk jeg kjente fra før. Bach cantatas or bust! ;)

    *Hvorfor får hififolk noia av glassflater? Måler de så mye verre enn en vegg?
     

    Armand

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    13.08.2005
    Innlegg
    2.957
    Antall liker
    7.001
    Sted
    Kongsberg
    Siden vi først synser:
    *Hvorfor får hififolk noia av glassflater? Måler de så mye verre enn en vegg?
    Dette er jeg interessert i, da jeg har et 65" TV mellom frontene.
    Bruker Molton foran TV i dag som en midlertidig løsning.
    Har du en TV mellom høyttalerne kan du jo begynne å bruke den aktivt. Et bilde av saueull på TV'en gir mindre hardhet.
     

    Distinctive

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2006
    Innlegg
    11.063
    Antall liker
    3.589
    Sted
    Stavanger
    Siden vi først synser:
    *Hvorfor får hififolk noia av glassflater? Måler de så mye verre enn en vegg?
    Dette er jeg interessert i, da jeg har et 65" TV mellom frontene.
    Bruker Molton foran TV i dag som en midlertidig løsning.
    Har du en TV mellom høyttalerne kan du jo begynne å bruke den aktivt. Et bilde av saueull på TV'en gir mindre hardhet.
    Jeg jobber med en permanent løsning hvor TV løftes opp i skråtak, men dette er ikke rett frem.
     

    Armand

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    13.08.2005
    Innlegg
    2.957
    Antall liker
    7.001
    Sted
    Kongsberg
    Siden vi først synser:
    *Hvorfor får hififolk noia av glassflater? Måler de så mye verre enn en vegg?
    Dette er jeg interessert i, da jeg har et 65" TV mellom frontene.
    Bruker Molton foran TV i dag som en midlertidig løsning.
    Har du en TV mellom høyttalerne kan du jo begynne å bruke den aktivt. Et bilde av saueull på TV'en gir mindre hardhet.
    Jeg jobber med en permanent løsning hvor TV løftes opp i skråtak, men dette er ikke rett frem.
    Eh.. nei, litt skrått kanskje ;)
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.436
    Antall liker
    35.242
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Bra paper. Som paperet viser er hørbarhet av ringing svært avhengig av programmaterialet. Og musikk kan være så mangt. Det kan ikke utelukkes at bredsprektrede firkantpulser med enda plutseligere start og stopp ville gitt enda lavere terskler.
    Sannsynligvis. Vi vet jo at plutselige impulsive lyder er de mest avslørende for avvik i tidsdomenet. Jeg mener det er sterke evolusjonære grunner til at det må være slik, siden lyden av en kvist som knekker like ved oss burde utløse en reaksjon innenfor noen få millisekunder, og det en reaksjon helt forskjellig fra den kognitive reaksjonen av at «hmmm, jeg synes det er litt mye nivå i øvre mellomtone». Det er der jeg mener ulinearitetene i øret sannsynligvis har en funksjon. Så kan man diskutere hvor ofte slike impulsive lyder forekommer på musikkinnspillinger. Spansk flamenco med gitar og kastanjetter - sannsynligvis. Symfoniske strykere og blåsere - neppe.

    Det som gjør dette litt komplekst er å forsøke å skille ut hva vi egentlig responderer på, tidsdomenet eller frekvensdomenet. Hvis fenomenet er minimum fase er det ett fett. Vi kan korrigere opplevde problemer i frekvensdomenet ved å forstå og korrigere dem i tidsdomenet, og motsatt. Det kan vi også gjøre med fenomener som ikke er minimum fase og ikke kan fikses i eq. Mitt favoritteksempel er fortsatt refleksjonen fra frontvegg og kanselleringen ved 80-100 Hz. Det vi hører er et avvik i frekvensgang, men det er lettest å forstå hva som skjer i tidsdomenet og å løse det med en fasevendt og tidsforsinket lydkilde i tidsdomenet.

    Det er likevel noe annet enn spørsmålet om vi egentlig hører avviket i tidsdomenet eller i frekvensdomenet. Siden høyttalere og analoge filtre er minimum fase krever det ganske fancy DSP for å sette opp et forsøk hvor vi har flat frekvensrespons og kontrollert etterslep som i denne artikkelen. Her demonstreres det at det finnes en hørbarhetsterskel for etterslep alene, men det står ikke så mye om hva som dominerer sanseinntrykket når vi opplever begge deler samtidig i et system med minimum eller blandet fase. Derfor er det også litt vanskelig å sortere ut hva som er hva når man hører på et fremmed anlegg. Vi vet hva vi hører og opplever, men ikke helt hvorfor.

    Uansett, artikkelens fig 7 viser noen grenseverdier som «acceptable for music» ved ca 0,3 s ved 125 Hz, 0,5 s ved 63 Hz, og 0,9 s ved 32 Hz. Det er definert som tiden det tar for lyden å falle med 60 dB. Den lavere hørbarhetsterskelen for spesielle testsignaler ved høyt volum er 0,2 s ved 63 Hz og 0,7 s ved 32 Hz. Jeg finner ingen forklaring der på en eventuell manglende «impulsivitet» hos meg, men tror fortsatt det handler mest om frekvensgang i mellomtone og diskant, og sekundært litt om fasekorrekt gjengivelse av ledende flanke på transienter. Stigetiden fra første bølgefront av direktelyd til maksimalt lydnivå med støtte av refleksjoner kan være viktigere for det inntrykket enn etterslepet av stående bølger lenge etter transienten. Igjen, hvis en kvist knekker rett bak oss er det ikke modal utklingning vi analyserer mens vi bestemmer oss for om vi skal løpe eller slåss.

    89422E6F-F79C-4957-80DB-E773611B485B.jpeg
     
    Sist redigert:

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    8.866
    Antall liker
    4.294
    Vi som driver med Audiolense har en del erfaring som jeg mener er relevant her.

    Tidskorreksjonen rydder jo opp i halehenget. Ikke perfekt, men mye nok til at det blir hørbare forskjeller. Og det er målbart. Den forskjellen jeg typisk hører er at lyden blir litt mer transparent, med alt godt det har med seg, som mer ro og presisjon i lydbildet, mer presis og diskriminerende ambience gjengivelse osv. Mer luft og stillhet mellom tonene, kanskje. Jeg opplever det også som såpass subtilt at tidskorreksjon uten frekvenskorreksjon virker å ha lite for seg.

    Mye av det som jeg opplever som timing har med frekvensbalanse å gjøre, akkurat som du tror. Anslaget, eller i alle fall en vesentlig del av det ligger ofte høyere opp enn store deler av utklingingen. F.eks. fordrer opplevelsen av en kjapp bass at det er nok fyllmasse i nedre mellomtone og ikke for mye mellom 50 og 100 Hz.

    Det er noen som rapporterer at de hører en bedre samtidighet i høyttaleren, altså at de opplever en timing forbedring, at de også hører forskjell på lineærfase target og minimumfase target, i alle fall på noen typer musikk. Det er også en del som melder om at de opplever at klangfargen endrer seg, selv om den målbare frekvensresponsen er praktisk talt den samme. Sist var det en som opplevde at klangen ble litt mørkere med TTD.

    Fallet i frekvensrespons pleier ikke å farge dette så mye, men store forskjeller i fall kan gjøre at det blir litt tamt (min tolkning) selv om det fortsatt er gode timbre-kvaliteter.
     

    WayAhead

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.12.2017
    Innlegg
    14.625
    Antall liker
    3.439
    Sted
    Sky No Limit....
    Torget vurderinger
    0
    Hva war D Onkel ZapZa?; "I Musikk, Sex og Sport er timing alt......,"

    Meanwhile.....



    A microcosm of musical expression. I. Quantitative analysis of pianists' timing in the initial measures of Chopin's Etude in E major.

    Repp BH1.
    Author information
    Abstract
    Patterns of expressive timing were measured in bars 1-5 of 115 commercially recorded performances of Chopin's Etude in E major, op. 10, No. 3. These patterns were subjected to principal components analysis, which suggested at least four independent "timing strategies": (1) major ritards at the ends of melodic gestures; (2) acceleration within some of these gestures, without final ritards; (3) extreme lengthening of the initial downbeat; and (4) ritards between as well as within melodic gestures. Strategies 1 and 4 respond in different ways to the melodic-rhythmic grouping structure of the music, and strategy 3 merely represents a local emphasis. Strategy 2 is the one most difficult to rationalize; it does not seem to represent an alternative structural interpretation of the music but rather an alternative gestural shaping. Each individual pianist's timing pattern could be described as a weighted combination of these four strategies plus idiosyncratic variation. A wide variety of combinations was represented, and no two individual patterns were exactly the same. In addition, there was a wide range of basic tempi and of degrees of tempo modulation. There were no strong relationships between any of these variables and sociocultural characteristics of the artists, although some weak trends were observed.

    Ive Gottem All....
     
    Sist redigert:

    Midas

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    07.01.2015
    Innlegg
    1.061
    Antall liker
    772
    Sted
    Stavangerområdet
    Jeg er ekstremt sent på banen her, men la gå. Hadde det vært mulig å lage et testoppsett som evaluerer etterheng? I prinsippet skal man kunne ta en IR med et konstruert etterheng i bass og kjøre konvulsjon/FIR for å lage lyd med etterheng som kan brukes i en ABX test. Det vil ikke teste hvordan det låter med mindre etterheng, men det kan teste hvordan mer høres ut. Bruker man in-ears eller andre nærtkoblende høyttalere, bør det kanskje bli representativt -- Jeg har ikke sett på hvor trivielt det er å generere det nødvendige IRene og om dette lar seg realisere i praksis. Asbjørn og @Bx, dere har kanskje noen betraktninger?
     

    thohaug

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    02.02.2014
    Innlegg
    2.983
    Antall liker
    1.840
    Sted
    Fetsund
    Bra paper. Som paperet viser er hørbarhet av ringing svært avhengig av programmaterialet. Og musikk kan være så mangt. Det kan ikke utelukkes at bredsprektrede firkantpulser med enda plutseligere start og stopp ville gitt enda lavere terskler.
    Sannsynligvis. Vi vet jo at plutselige impulsive lyder er de mest avslørende for avvik i tidsdomenet. Jeg mener det er sterke evolusjonære grunner til at det må være slik, siden lyden av en kvist som knekker like ved oss burde utløse en reaksjon innenfor noen få millisekunder, og det en reaksjon helt forskjellig fra den kognitive reaksjonen av at «hmmm, jeg synes det er litt mye nivå i øvre mellomtone». Det er der jeg mener ulinearitetene i øret sannsynligvis har en funksjon. Så kan man diskutere hvor ofte slike impulsive lyder forekommer på musikkinnspillinger. Spansk flamenco med gitar og kastanjetter - sannsynligvis. Symfoniske strykere og blåsere - neppe.

    Det som gjør dette litt komplekst er å forsøke å skille ut hva vi egentlig responderer på, tidsdomenet eller frekvensdomenet. Hvis fenomenet er minimum fase er det ett fett. Vi kan korrigere opplevde problemer i frekvensdomenet ved å forstå og korrigere dem i tidsdomenet, og motsatt. Det kan vi også gjøre med fenomener som ikke er minimum fase og ikke kan fikses i eq. Mitt favoritteksempel er fortsatt refleksjonen fra frontvegg og kanselleringen ved 80-100 Hz. Det vi hører er et avvik i frekvensgang, men det er lettest å forstå hva som skjer i tidsdomenet og å løse det med en fasevendt og tidsforsinket lydkilde i tidsdomenet.

    Det er likevel noe annet enn spørsmålet om vi egentlig hører avviket i tidsdomenet eller i frekvensdomenet. Siden høyttalere og analoge filtre er minimum fase krever det ganske fancy DSP for å sette opp et forsøk hvor vi har flat frekvensrespons og kontrollert etterslep som i denne artikkelen. Her demonstreres det at det finnes en hørbarhetsterskel for etterslep alene, men det står ikke så mye om hva som dominerer sanseinntrykket når vi opplever begge deler samtidig i et system med minimum eller blandet fase. Derfor er det også litt vanskelig å sortere ut hva som er hva når man hører på et fremmed anlegg. Vi vet hva vi hører og opplever, men ikke helt hvorfor.

    Uansett, artikkelens fig 7 viser noen grenseverdier som «acceptable for music» ved ca 0,3 s ved 125 Hz, 0,5 s ved 63 Hz, og 0,9 s ved 32 Hz. Det er definert som tiden det tar for lyden å falle med 60 dB. Den lavere hørbarhetsterskelen for spesielle testsignaler ved høyt volum er 0,2 s ved 63 Hz og 0,7 s ved 32 Hz. Jeg finner ingen forklaring der på en eventuell manglende «impulsivitet» hos meg, men tror fortsatt det handler mest om frekvensgang i mellomtone og diskant, og sekundært litt om fasekorrekt gjengivelse av ledende flanke på transienter. Stigetiden fra første bølgefront av direktelyd til maksimalt lydnivå med støtte av refleksjoner kan være viktigere for det inntrykket enn etterslepet av stående bølger lenge etter transienten. Igjen, hvis en kvist knekker rett bak oss er det ikke modal utklingning vi analyserer mens vi bestemmer oss for om vi skal løpe eller slåss.

    Vis vedlegget 573350
    Vil bare nevne kjapt at det spektogramplottet du har der er _vesentlig_ bedre enn det som er i de fleste hifi rom jeg er innom. Så kan være greit å ta et eksempel på et sted der man har "mindre flaks" med hvordan rommet responderer.
    Jeg vil si ifht til de stedene jeg har vært innom så er det spektogramplottet du viser der relativt lite representativt for det gjengse hifi rom du ser rundt om. Det er ganske vanlig å ha etterheng opp mot 0.5sek rundt 100hz og over dette ved 50hz. Det gir typisk "puste over brusflaske" bokslyd.

    Et typisk eksempel på et litt verre rom er dette, som er fra mitt eget rom uten tiltak eller noe som helst. Dette er faktisk ikke så veldig uvanlig å se noe lignende dette her når du kommer inn og måler for første gang. Jeg kan umiddelbart si at å EQ'e ned volumet i midregionen der gjør det bedre, men det er fortsatt helt uholdbart å høre på det etterslepet. Allikevel er det den hengende tonen på 100hz der som absolutt dominerer og ødelegger lydbildet helt. Dette er selv om jeg eq'er det til å bli flatt.
    vannfall.jpg


    Men ja, det er vanskelig å sette opp en test som skiller dette på en god måte. Det Midas nevner over her kunne kanskje vært en ide.
     

    The Shy

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.04.2017
    Innlegg
    10.599
    Antall liker
    14.515
    Sted
    Langesund
    spectrogram-runking
    Nåvel, ikke så kjent med bruk av disse fargesprakende mulighetene fra REW, men det er hevdet over enhver tvil at det ved små avvik på alle målemessige plan, spiller det forrykende bra.
    Med Audiolense og DSP kan ting skreddersys på en helt unik måte, og musikke står der tilbake så en nesten ikke tror det.
     

    Balle Clorin

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.06.2012
    Innlegg
    10.230
    Antall liker
    9.466
    Torget vurderinger
    2
    Denne tråden vingler hit og dit Så La snakke om hvordan vi har det på innsiden
    83E45755-4734-4EB4-A05B-37FE55506EB9.jpg


    ACD66C42-1F97-4FA3-B723-68374239BE2C.jpg
     
    • Liker
    Reaksjoner: Bx

    The Shy

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.04.2017
    Innlegg
    10.599
    Antall liker
    14.515
    Sted
    Langesund
    Ja har et forbedringspotensialet der, - 7.6ms ved 162hz og - 6,6ms ved 211hz
    Seriøst, hva er årsaken? Sliter litt akkurat der selv.
    Det jeg har funnet ut her er at dette er små rom-problemer. +/- 2,5 db i et området der som kan kalibreres mye flatere hvis en vil, men det blir litt dødt.

    Mer liv å sprut med disse avvikene og da lever jeg meget godt med de.
    romproblemer.png
     
    Sist redigert:

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    8.866
    Antall liker
    4.294
    Kanskje du må prøve noe Asbjørn-greier der, Shy? Kardiode? Dipol har også sine utfordringer, og når det blir så nakent som hos deg så skal man ikke se bort fra at disse småtteriene som andre steder er kun av teoretisk interesse faktisk blir hørbart.
     

    The Shy

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.04.2017
    Innlegg
    10.599
    Antall liker
    14.515
    Sted
    Langesund
    Kanskje du må prøve noe Asbjørn-greier der, Shy? Kardiode? Dipol har også sine utfordringer, og når det blir så nakent som hos deg så skal man ikke se bort fra at disse småtteriene som andre steder er kun av teoretisk interesse faktisk blir hørbart.
    Hvorfor tror du det er nødvendig. Regner med at lyden hos meg er minst på nivå med Asbjørn sin. Han har jo fått høre av HR at det mangler dynamikk og spilleglede, og at de gode sidene begrenser seg til nøyaktig lydblidet.

    HR stiller med dette området.

    Samme glatting som min og samme antall db mellom linjene
    hr musikalske middbass.PNG
     

    oks81

    Æresmedlem
    Ble medlem
    29.10.2012
    Innlegg
    12.784
    Antall liker
    11.272
    Sted
    Hjemme
    Torget vurderinger
    3
    ^^Ikke ulikt som her, når en drar over over dipolpeak og videre opp.
    Har nevnt det før.....
     

    oks81

    Æresmedlem
    Ble medlem
    29.10.2012
    Innlegg
    12.784
    Antall liker
    11.272
    Sted
    Hjemme
    Torget vurderinger
    3
    Da får du gjøre som meg.
    Gi faen og spelle musikk :D
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    8.866
    Antall liker
    4.294
    Du har ett av de mest avslørende anleggene i universet. Jeg vil tro at enkelte ting som andre steder kun har teoretisk interesse kan være hørbart kun hos deg. Ting som kanskje dukker opp i forskningsartikler om 15-20 år. Det gjelder det vi ser her og det gjelder det vi har diskutert om hørbarhet av haleheng vs frekvensrespons.

    Mye av forskningen på psykoakustikk som dreier seg om hva som er hørbart er relativt grovkornet. Hypotesene som testes er generert fra mye mindre presis lyd enn du har, og de empiriske funnene er preget av utstyret som brukes i eksperimentene.

    Ikke dermed sagt at kardiode gjør ting bedre hos deg, men jeg tenker at prinsippet kan redusere returlyd fra frontveggen og kanskje gi enda bedre målinger enn du har i dag (selv om det skal en del til).


    Edit: Svar til Shy
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn