Noen ganger lønner det seg å sette seg ned og tenke etter hva et stereo-opptak er, tror jeg.
Aller enklest sagt - i fjor var jeg i San Sebastian, kikket opp under konserten jeg befant meg på, og så disse mikrofonene hengende i taket.
Slik satt orkesteret - i San Sebastian har de skikkelig klangrom rundt orkesteret, med tykke paneler i epletre.
I et slikt oppsett vil mikrofonen til venstre ha fokus på det som er på venstre side, og omvendt for høyre mikrofon.
Enkelt sagt, kan vi si at mikrofonene plukker opp lydinformasjon fordelt slik.
L - 75 - 50 - 25
H - 25 - 50 - 75
Når disse to perspektivene settes sammen, får vi en stereo-oppfatning av hele lydbildet.
Men om vi lytter til kun én kanal, f.eks. L, hører vi det som skjer til venstre forholdsvis sterkt, det som skjer i midt svakere, og det som skjer helt til høyre svakest - MEN vi hører alt på ett sted.
Det er først når vi kombinerer disse to kanalene, med korrekt oppsatte høyttalere, at vi får et stereo-perspektiv. (Setter vi L og R høyttaler oppå hverandre, får vi ikke stereo - de må være separerte).
Og det som bestemmer graden av separasjon, er faktisk hva som skjer i midt - dersom vi trekker høyttalerne for langt fra hverandre, så kollapser lydbildet, fordi høyttalerne ikke klarer å summere til 100 i midt - vi får et hull i lyden.
Men se på mikrofonene - det er da opplagt at det er mye som befinner seg til både høyre og venstre for disse.
Høyttalerne representerer mikrofonene -- hvorfor skal det være underlig at det er ting ute til venstre og ute til høyre for dem?
Avhengig av hvordan opptaket er gjennomført, vil de to høyttalerne som gjengir lyden også kunne skape et lydrom som er langt større enn det snevre som er definert av mikrofonenes plassering over meg på denne konserten.
Mikrofonene hører hva jeg hørte - instrumenter langt til venstre og langt til høyre for meg.
Se på harpene til høyre. Hva får jeg og mikrofonene høre fra disse:
1. Direktelyden.
2. Refleksjon fra høyre sidevegg
3. Refleksjon fra venstre sidevegg (langt svakere, men til stede)
4. Refleksjon fra bakvegg
5. Refleksjon fra tak (samme paneler i taket i denne salen, de gjør ting ordentlig der.)
Disse refleksjonene skaper fylde rundt punkt-tonen, og hjelper meg også å plassere denne i forhold til alt det andre som skjer i orkesteret, samtidig.
Men akkurat som et enøyd menneske har meget vanskelig for å se dybde, vil et enøret menneske ha vanskeligere for å bestemme breddeplassering i en lydkilde.
Crossfeed i en head-phone amp forsøker å simulere hva som skjer i lytterommet: der krysser nemlig venstre og høyre høyttaler ved at det kastes refleksjoner fra disse til motsatt vegg, og uten crossfeed i en headphone-amp oppstår ikke den fylden i gjengivelsen av tonen som man får når høyttalere samvirker med et rom. Lyden blir for samlet til venstre og til høyre -- crossfeed gjenskaper mer av den opprinnelige fremføringen.
Akkurat nå lytter jeg til Blindebukk på P2. De går gjennom seks forskjellige innspillinger av Carl Orffs Carmina Burana. Tre av innspillingene er blitt kritisert for å være tørre, for å bruke nærmikrofoner, for å kaste lytteren fra et sted til neste på scenen -- en av de som vurderer sa at han ble uvél av å lytte til versjon nummer 2, "den var så unaturlig." Med det mente han at den overhodet ikke samsvarte med lytteopplevelsen fra en ekte fremføring - fordi den manglet refleksjonsgjengivelsen fra et ekte fremføringssted, der lyden går som til disse to mikrofonene der oppe over meg i San Sebastian.
(Nå sier jeg ikke at to slike mikrofoner er det ideelle, men jeg er overbevist om at mange lydteknikere synder mot den naturlige fremføringsklangen, av uvitenhet eller fordi de har andre mål - men dårlig blir det.)
Lytter jeg til kun venstre kanal, så hører jeg ulike instrumenter gjengitt med ulik styrke, om jeg legger godviljen til, kan jeg tolke lav styrke som et tegn på at instrumentet er ute til siden for høyttaleren, men det blir en overfortolkning.
Det er først når de to kanalenes ulike lydstyrker for samme punktkilde kombineres at man oppnår breddeplasseringen.
Å påstå noe annet blir meget underlig, syns jeg, thor72.
