Snickers-is skrev:
Nordenstam skrev:
En vesentlig del av lydtrykket vi hører er reflektert fra rommet, ja. Det forklarer fortsatt ikke hvorfor vi skulle ignorere akkurat høyfrekvent informasjon? At en del av totaltrykket vi mottar av lyd er fra rommet gjelder hele frekvensspekteret. Da spesielt lavere frekvenser. Som nevnt er det mer demping av høyfrekvent enn lavfrekvent både i luft og normale reflektive overflater. Relativt sett vil det være et større forhold av romklang til direktelyd på lavere frekvenser enn høyfrekvent.
Normalt, når man måler høyttalere i nærfelt, henger de med til 20kHz og way beyond en del ganger, men med en gang man har satt opp høyttalerne, koblet til begge og spiller dem av i stereo så er det ikke mye HF-info igjen å måle i sweetspot. Det skyldes at det er så mye interferens og liknende at direktelyden i stor grad kveles. Bare ved å koble ut den ene høyttaleren hjelper det betydelig.
La meg gjette at det er en form for frekvensresponsgrafer som har dette problemet?
Hva hører ørene på hver sin side av hodet? Det er noe helt annet enn en punktlig målemikrofon observert gjennom de merksnodige frekvensgrafenes øyne.
Evnen til å retningsbestemme lyder er basert på en rekke ulike mekanismer. I psykoakustikkens barndom for 100 år siden lanserte Rayleigh "dupleks teorien". Denne gikk ut på at lavere frekvenser ble retningsbestemt av tids/faseforskjeller mellom ørene på lavere frekvenser og intensitetsforskjeller på høyere frekvenser. Det stemmer høvelig greit for sinustoner. For mer komplekse toner er responsen på tid og nivåforskjeller også mer kompleks. Med transienter gir frekvenser under 1500Hz bedre nøyaktighet på tidsforskjeller enn de over 1500Hz, men ørene finner også mye brukandes info om tidsforskjeller om lyden kun har energi fra 1500Hz og opp. Vi hører en slags envelope-funksjon av nivået på lydene og fra dette hentes det ut info om transientenes relasjon på de to ørene. Dette er kun for separate effekter av tid og nivåforskjeller i laboratiorieforsøk med headphones eller i ekkofri rom.
I virkeligheten er det mer komplekst enn som så. Ikke minst fordi vi har filtrering fra kroppen (HRTF) som gjør oss i stand til ganske så god retningsplassering, også med kun 1 øre i sving(labforsøk igjen, men trenden er klar - kroppens filtering av høyfrekvent gjør oss i stand til høvelig god retningsplassering). Denne formen for informasjon er svært effektiv fra ca 6kHz og opp til ultrafrekvent. Her skjer det mye rart med transienter som treffer ørene. Transienter spredd ut i tid gir oss temmelig utmerket informasjon om verden. Da selvfølgelig også med nivå og tidsforskjeller som en del av regnestykket, men det er ikke så værst hva ørene får til kun basert på høyfrekvent filtrering fra kroppen.
"Gardner and Gardner (1973) investigated localization in the median plane for wideband noise and for bands of noise with various different center frequencies. They found that occlusions of the pinnae cavities (filling them with moulded rubber plugs) decreased localization abilities, with the largest effects occuring for wideband noise and for the bands of noise with highest center frequencies (8 and 10 kHz). However, there was still some effect at 3kHz.
..
The spectral change produced by the head and pinna can be used to judge the location of a sound source. Since it is the spectral patterning of the sound at the eardrum which is important, the information provided by the pinnae is most effective when the sound has spectral energy over a wide frequency range. High frequencies, above 6kHz, are especially important, since it is only at high frequencies that the wavelength of sound is sufficiently short for it to interact strongly with the pinna. However, lower frequencies can be useful too as their level at the eardrum is affected by interactions with the head and upper body."
- An introduction to psychology of hearing - Brian Moore
Tror det store stikkordet her er transienter. Instrumenter flest har en del transient informasjon og de som har mer enn andre er ofte lettere å retningsplassere. En del av det er takket være HF delen av transientene.
Snickers-is skrev:
Et annet aspekt er at ved 20kHz så leverer de fleste diskanter direktelyd, og KUN det. Instrumenter derimot... Det finnes kort og godt så mange rare spredningsmønstre ved høye frekvenser at det er særdeles vanskelig å ta ut plasseringsinfo ved høye frekvenser. Alle disse interferensproblemene ved høye frekvenser er noe som benyttes av både flaggermus og UL-sonder for å pinpointe fysiske materialers plassering i rommet, men den vesentlige forskjellen er at der har man allerede kontroll på selve lydkilden, så det de utnytter er egentlig det samme fenomenet som gjør at det er vanskelig å retningsbestemme en ekstern kilde ved høye frekvenser.
Tar gjerne i mot referanser på dette med instrumenters alt-for-kaotiske spredning på høyfrekvent. Ikke hørt om at det skal være et problem for lokalisering.
Spredningsmønsteret på høyfrekvent er så og si alltid mer spesifikt enn på lavfrekvent. Dette gir oss en del brukbar informasjon om hva det er vi hører på. Vi er mest sensitiv for retningsinformasjon fra transienter. Er vanskelig å lage slike uten å lage dugelig med høyfrekvent i samme slengen.
Andreas
