Er DIY-prosjekter meningsløse?
BanjoArrne
Det er jo mye mer forståelig når du legger fram dine virkelige synspunkter i ettertid. Problemet er at det skaper vel mye sur stemning før tråden kommer til noen gode svar, når du kanskje har skrevet med veldig skarp penn men samtidig blottet mangel på viten rundt temaet.
Hovedpoenget med alle hifi-produkter, være seg om det er selvbygd eller kjøpt ferdig bygget, er stundene med lytting til musikk. Alt tar utgangspunkt i disse stundene, for er det ikke disse stundene man bedømmer alt ut fra? Slik jeg ser det handler HiFi mer enn noe annet om sluttresultatet, det er derfor vi kjøper komponenter, det er derfor andre bygger komponenter.
Hvor fornøyd, eller missfornøyd vi er med summen vi har betalt, eller antall timer arbeid lagt ned i et prosjekt, avhenger av hvor godt man liker lyden komponentene varter opp med. Intet er således bedre enn at musikken låter så bra at komponentene er verdt bestrebelsene for at vi endelig kan sitte å lytte til dem. Være seg om det kommer av besparte midler eller timer i garasjen for den saks skyld.
Det er fra denne synsvinkelen, nemlig lyttestundene, jeg betrakter det meste og de fleste av mine tanker rundt hifi. Tidvis kan jeg også plassere andre i denne situasjonen, og betrakte det hele litt utenfra og fra en annen vinkel.
Det er ingenting å legge skjul på, at jeg ikke er en teknisk kunnskapsrik person hva gjelder hifi, tekniske data og det å styre med loddebolten har aldri vært min greie. Men det trenger man strengt tatt ikke å kunne mye om heller, for å ha stor interesse av og glede av HiFi. Ei heller trenger man å kunne mye om dette for å skulle ha sterke meninger om hobbyen.
Alt man trenger er å plassere seg i sentrum av begivenheten, nemlig i den berømmelige lyttestolen, så kan enn la inntrykkene strømme mot seg og danne seg de meninger man måtte føle for.
Jeg har mer enn 20 års erfaring fra den posisjonen, vil da ikke direkte si at jeg mangler viten om det å ha tanker rundt hifi. Snarere heller har jeg hatt mang en tanke rundt dette vi driver med og om mang en komponent - en av de første spørsmålene som i den posisjonen melder seg er om sluttresultatet er verdt bestrebelsene eller ei? Noen ganger er svaret på det for egen del et ubetinget ja, mens andre ganger er man misfornøyd og føler enn skulle hatt noe annet.
Tror det er derfor du får den responsen du får, men kanskje ikke ønsker. Du håper på saklige skarpe motargumenter, men får krass kritikk for din formulering og måte å ordlegge deg på i stedet, slik jeg oppfatter det jeg leser tildigere i tråden her. Det går igjen i de andre trådene også.
Hva gjelder min skriveform, og det gjelder langt fra bare her (opplever det samme i flere debatter, som f.eks. om politikk, livsstil, religion m.m.), så har jeg tatt runder med meg selv om akkurat den. Grunnen er fordi mange reagerer negativt på meg, i flere forum, og det kan etter hvert utvikle seg til at jeg utsettes for en direkte mobbe-kampanje (som ikke går inn på meg på noen måte) og ordet forumtroll m.m. dukker raskt opp. Nær ikke i et eneste forum jeg har deltatt ganske aktivt at jeg ikke er en omstridt person. Grunnen til det er min skriveform og min krasse penn, at jeg er usedvanlig trangsynt (som er et bevisst valg) og gjerne har et fullstendig fastlåst syn som provoserer mange.
Når jeg spør meg selv om dette er positivt eller negativt, om jeg skal endre måten å debattere på eller ei? Jeg har falt ned på at nei, det skal jeg ikke. Mange grunner til det, f.eks. det at mange setter pris på det jeg skriver om også. I flere forum har jeg fått gode tilbakemeldinger på hva jeg skriver, og aviser har linket direkte til mine innlegg på sine førstesider. Aftenposten f.eks., har tre vist til flere av mine innlegg på sin førsteside. Og jeg var i sin tid moderator for et av emnene på dagbladet sitt diskusjonsforum, og det var det Dagbladet som tok initiativ for å spørre meg om jeg ville ta på meg fordi hun som gjorde det synes jeg skreiv godt under det emnet (tross jeg provoserte mange). Har sågar fått forespørsel om å skrive for tre forskjellige nettmagasin i min tid som debattant og kverrulant. Men mest av alt, på iform.no sine sider, på Dagbladet sine sider og veldig mange andre steder - er mine tråder mye besøkt og ikke minst debattert.
Så noen av mine emner må slå an, på ett eller annet vis - en tanke rundt et emne man vil ta opp kan oppnås med provokasjon også. Og som sagt, jeg får mange ok tilbakemeldinger også - om enn dem ikke nødvendigvis popper opp i selve debattene. Dessuten er jeg aktiv og ikke minst engasjert... Jeg ser ikke hvorfor jeg skal endre det.
Jeg ønsker virkelig å fremstå som den debattanten mange ikke riktig kan vite hvor dem har, en som kan provosere og en som trekker alt litt lenger enn hva normalt er. At mange ikke liker det, og er uenig og ikke liker måten jeg skriver på - ja det bryr meg i grunn lite... Selv pleier jeg glatt å hoppe over det som ikke interesserer og/eller engasjerer meg, det samme kan også dem som ikke liker mine innlegg... I motsetning til hva mange andre gjør, så gidder ikke jeg en gang å kommentere det som ikke interesserer meg da det kan ødelegge noen andres debatt.
Så er det dem som leser mine innlegg da, jo fått tilbakemeldinger fra flere på det, og mange viser jo også at dem har lest mine innlegg i sine svar. Vell, jeg forventer ikke at alle dem skal være enig med meg, ei heller at dem skal like det jeg skriver. Mest spennende er det, synes jeg, dersom det blir en ordentlig debatt av et emne - men selvfølgelig, er jo koselig de gangene jeg får positive tilbakemeldinger også, og det får jeg oftere enn all kritikken kanskje leder noen til å tro.
Dette innlegget er jo derimot mye mer reflektert og forklarende og forståelsesfullt mht. temaet.
Det var ment å være mer reflektert og forklarende også, følte jeg måtte ut med det når denne debatten ikke ble som jeg håpet på. Den beste debatten, synes jeg, at jeg har startet her på forumet omhandlet foto - hvor jeg skreiv om at ikke alle som kjøper seg speilrefleks burde kjøpt seg det. Der kom det frem mange argumenter både for og imot, og det er slike tråder jeg fortrinnsvis foretrekker.
Får meg nesten til å fundere på om det er vi som blir oppjagede som ikke henger med her.....du vet i allefall å sette kok i en debatt.
Jeg føler meg litt mistolket i denne tråden ja, men ser det heller slik at det er jeg selv som har fremført det hele dårlig og skulle valgt en noe annen vinkling og tilnærming til temaet, heller enn at det er dere som ikke henger med. Sant nå kan det jo hende at noen så mitt poeng også, at jeg bare ville få frem tanker rundt problemstillingen og bare hoppet i det og presenterte de mest ekstreme først selv.
Som jeg har sagt før så er kanskje ikke dette forumet rette stedet for så spiss penn da det nesten virker som folk ikke helt forstår hvor du vil med det, meg selv inkludert og således heller ser på deg som en litt selvopphøyd bedrevitende og avslører heller mangelen på kunnskap fra din side en å se saklig på det du skriver.
Nå trenger man ikke noe kunnskap i seg selv for å ha tanker om hva som driver oss hifi-interesserte, det tror jeg vi alle har våre tanker om - at en har brukt loddebolt eller om en annen har anlegg til mer enn en million, ja så gjør ikke det deres tanker om hifi mer verdifull av den grunn. Kanskje kan dem mer om noe teknisk, hva dog gjelder å rasjonalisere hele interessen overfor seg selv, ja der stiller vi alle på samme grunnlag uavhengig av hva vi heter, alder og hvor vi bor samt tittel og hva vi har.
Selv om du er en hard debattant så blir du vel nådeløst avslørt på grunnlag av manglende erfaring rundt påstandene du fremmer.
Jeg synes ikke at det blir rett å måle tanker man har sett fra et perspektiv som lytter/eier av produkter i lys av hvor mye teknisk enn kan eller ikke kan. Snarere tvert imot, skal alle kunne ha tanker og dette temaet og kunne ytre disse. Som sagt har dette opptatt meg i mer en 20 år.
Nå som du jo har skrevet de synspunktene du egnetlig har så er jo tråden avviklet, er den ikke?
Den trenger ikke være det nei, jeg synes det er et aktuelt tema fortsatt da den i stor grad handler om tanker vi bruker for å rasjonalisere denne "galskapen" overfor oss selv.
La oss le litt igjen nå da, det er jo så godt!
Jeg lo så det holdt for flere dager i går.
Selv er jeg ikke i tvil. DIY er virkelig verd sine bestrevelser.
Kan være det ja, dessverre ikke alltid. Dog er ikke det noe som umiddelbart burde skremme noen.
En ting er sikkert, og det er at det aller meste som omgir oss og som er menneskeskapt, er et resultat av at noen har hatt en ide og prøvd seg frem med denne... Således er dem som driver med prosjekter de samme som dem som driver utviklingen fremover steg for steg. Jeg beundrer virkelig DIY-folket jeg, få om noen dyrker hifi-interessen like levende som dem.
Og til sist vil jeg si at; Selv liker jeg å spille badminton, spilte det bl.a. i flere år både da jeg bodde i Stavanger og ikke minst Drammen. Men at jeg likte å spille badminton betyr da ikke at jeg ikke fikk lyttet til musikk av den grunn, for det fikk jeg jo. Jeg er fult klar over at det at noen bygger egne produkter ikke er ensbetydende med at dem aldri får tid til å høre musikk, og mens dem bygger ett produkt kan dem jo ha mye annet dem kan spille på - trenger ikke være slik at dem er musikkløse for det. Men nå valgte jeg jo å ha en ekstrem tilnærming på det i sted, jeg ville provosere og lokke frem motargumenter og tanker rundt det hele. At det ble litt skjevt er veldig bevisst, og slik kommer det nok til å bli til tider fra denne kanten i fremtiden også.
