Er det "lov" å laste ned ulovlig?

[Just4Fun]

Enig i det. Vi burde betale for retten til å bruke et verk, ikke et format.
Men slik er det altså ikke.

Så da har jeg ikke lov å legge cd'er jeg har kjøpt inn på iPod siden jeg må konvertere til mp3 eller alac?
Jeg ville mene at jeg har kjøpt retten til å lytte til verket på det formatet jeg foretrekker.

 

[Gjestemedlem]

En slik ordning forutsetter jo at det er noen som tilbyr den for nedlasting. Om du vet om noen som har det gjør du ikke noe galt i mine øyne om du laster ned å hører på denne. Remastringer er jo for det aller meste ødelagte versjoner laget for å lure penger ut av folk som ikke skjønner bedre, eller i beste fall for folk som ikke har albumet fra før. Det er da ikke mange som kjøper nye og herpede varianter av albumene hvis de allerede har originalen uansett. (kanskje med unntak av noe klassisk).

Hvis vi hadde blitt kvitt dette remastingslureriet hadde det bare vært en positiv bieffekt av det hele.

Ja, det tror jeg du langt på vei har rett i, men ulovlig nedlasting har allerede bidratt til å underminere respekten for innspilt musikk som en verdifull form for uttrykk. Kampen mot platebransjen er allerede vunnet. Innspilt musikk er i beste fall blitt gjort til noe billig/gratis/verdiløst noe, som man har på vilkårlige servere/harddisker, men helst er musikk bare noe som den kyniske platebransjen driver med for å lure penger av folk. Folk, særlig ungdommen, lar seg imidlertid ikke så lett lure, og denne laster derfor ned over en lav sko.

Det finnes ingen vei tilbake til tiden før ulovlig nedlasting, men veien videre vil være delt i to. Den ene veien vil føre til en relativt liten gruppe av skjønnånder. Denne gruppen vil være kjøpere og eiere av hele verk i form av skikkelige plater. Den andre vil føre til en stor masse folk, som er prisgitt digitale etterligninger av fysiske plater. Etterligningene vil være billige eller gratis, bare unntaksvis finnes som kostbare, høyoppløste filer for lovlydige audiofile. Slike etterligninger, både de kostbare og de billige, vil i større eller mindre grad være simple og vilkårlige abstrakter og forvrengninger av de verk som skjønnåndene besitter. (Den tredje gruppen, som vi i dag har av folk som kjøper fysiske plater, som så rippes, for så gjerne å stues vekk på loft og i kjeller, vil forsvinne når denne oppdager hvor meningsløst det er å ha kjeller og loft fulle av uoversiktlig rot som alikevel ikke blir benyttet til annet enn å ta opp plass.)

De to gruppene vil bestå inntil man gir avkall på de uttrykksmidler og kvaliteter som fysiske plater alene representerer. Mange i den store gruppen av nedlastere vil se private biblioteker/arkiver med ordentlige plater som en form for luksus forbeholdt bemidlete samlere og spesielt interesserte. Mange vil ikke ha peiling på hva de går glipp av og gir avkall på når de holder seg til utelukkende enkle, digitale filer. Enkelte nedlastere og rippere vil dog trolig ha behov for å rasjonalisere sine valg. Ved å redusere det fysiske til blott og bar plast og papp vil enkelte nedlastere og rippere nedvurdere den fysiske gehalten og eksklusiviteten som skikkelige plater representerer, mens den som tilhører den fornemme gruppen av kvalitetsbevisste samlere vil vite å sette enda større pris på de fysiske platenes taktile og visuelle kvaliteter.

Mange gode betraktninger her.

Det er dog ingen egentlig motsetning mellom deling av filer og salg av musikk. Dette har levd hånd i hånd i mange år og skremsler og dommedagsprofetier fra industrien har vi hatt siden kassettenes tid.

Det er en nødvendig omstilling til andre forretningsmodeller nå, og det er positivt for alle forbrukere. Vi har streamingtjenester og abonnement på bibliotekstilgang for dem som ønsker det, stykkpris for enkeltfiler for dem som foretrekker set og salg av disketter og LPer for igjen andre. Netlastinger fungerer mer som supplement til disse alternativene og har liten innvirkning på omsettingen totalt sett. Litt negativ effekt pga. at noen laster ned i stedt for å betale penger, og en positiv effekt som følge av at folk oppdager og deler ny musikk. De som laster ned mest er ofte de som bruker mest penger på musikk totalt sett også.

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009110311244726424811

Det er ikke lenger en automatisk samlemani hos folk når det kommer til musikk og film, og det må man bare innse.

Platebransjen må heller konsentrere seg om å finne de gode løsningene som gjør folk fornøyde. Tilby streaming til dem som ønsker det, samlbare utgivelser til samlerne, audiofile varianter til dem som lett faller for slikt og heller innfinne seg med at de ikke har 100% kontroll med alt som utveksles folk i mellom. En vendetta og kriminalisering av alt og alle de ikke klarer å loppe er ingen farbar vei i lengden.

 

[LydGeir]

Det er dog ingen egentlig motsetning mellom deling av filer og salg av musikk. Dette har levd hånd i hånd i mange år og skremsler og dommedagsprofetier fra industrien har vi hatt siden kassettenes tid.

Sammenhengen er klar nok: fildeling er avhengig av at noen kjøper plateutgivelsen. Utgivelser i det hele er vel stort sett avhengig av at mange nok betaler for musikken. Hva hvis alle hadde gjort som deg; vil ikke det bety langt færre utgivelser?

 

[Gjestemedlem]

Det er dog ingen egentlig motsetning mellom deling av filer og salg av musikk. Dette har levd hånd i hånd i mange år og skremsler og dommedagsprofetier fra industrien har vi hatt siden kassettenes tid.

Sammenhengen er klar nok: fildeling er avhengig av at noen kjøper plateutgivelsen. Utgivelser i det hele er vel stort sett avhengig av at mange nok betaler for musikken. Hva hvis alle hadde gjort som deg; vil ikke det bety langt færre utgivelser?

Nå har jeg ikke sett noen statistikk på nye utgivelser, men det ville forundre meg stort om ikke den var mange ganger høyere i dag enn for et par tiår siden da muligheten for å dele musikk var svært begrenset. Så dette er nok en teori med dårlig rot i virkeligheten.

Basis i min samling er CDer jeg har handlet på tradisjonelt vis, men den er utvidet etterhvert med musikk jeg har fått av andre, lånt på biblioteket og ikke minst musikk som nå er tilgjengelig via streaming fra Spotify og Wimp. Det er med andre ord ingen motsetning mellom det å bruke penger på musikk og det å dele den med andre. Fildeling i form av ptp overlater jeg til andre.

Så ja, alle bør betale for musikk, men det er ikke all musikk som man skal måtte betale for til enhver tid, og det er begrenset hvor mange ganger man skal måtte betale for den samme musikken.

Streamingtjenester fjerner etterhvert også behovet for å ha musikken lagret lokalt på disketter og harddisker, så spørsmålet om nedlastinger blir kun til et spørsmål om en lokal buffer. Tjenester som Spotify gir deg jo også muligheten til å spille musikken offline og på mobile enheter. Så da kan man jo spørre seg hva som er forskjellen på dette og det å laste ned den samme filen fra andre kanaler så sant man også abonnerer på disse tjenestene.

Verden er ikke så svart/hvit som plateselskapene liker å fortelle oss.

 

[Affern]

Ved å redusere det fysiske til blott og bar plast og papp vil enkelte nedlastere og rippere nedvurdere den fysiske gehalten og eksklusiviteten som skikkelige plater representerer, mens den som tilhører den fornemme gruppen av kvalitetsbevisste samlere vil vite å sette enda større pris på de fysiske platenes taktile og visuelle kvaliteter.

Nå er det ikke noen eksklusivitet i en fysisk cd så om en kjøper disketten, laster den ned eller ripper disketten og legger den i en skuff etterpå spiller ingen rolle.

En diskett har i mine øyne lite taktile og visuelle kvaliteter, for LP plater er det annerledes.

Jeg er litt usikker på hva du mener, men hvis det du forsøker å si er at CD ofte er nedskalerte, billige og forvrengte etterligninger av originale vinylplater, så er jeg langt på vei enig med deg. Men, ikke alle CDer er slik. Selv har jeg enkelte meget forseggjorte og spesielle CDer, jf. f.eks. en velkjent en av gruppa Tool, nemlig "10,000 Days".

Jeg vil gjerne få legge til at dette også er et spørsmål om øynene som ser. Selv finner jeg det utenkelig å gjemme f.eks. Kate Bush sin lille bok og cd "Directors Cut" (collector's edition) i skuffen eller på loftet, selv om jeg kan forstå at folk ikke bryr seg om ting jeg selv finner vakre og interessante.

 

[Affern]

Det er dog ingen egentlig motsetning mellom deling av filer og salg av musikk. Dette har levd hånd i hånd i mange år og skremsler og dommedagsprofetier fra industrien har vi hatt siden kassettenes tid.

Sammenhengen er klar nok: fildeling er avhengig av at noen kjøper plateutgivelsen. Utgivelser i det hele er vel stort sett avhengig av at mange nok betaler for musikken. Hva hvis alle hadde gjort som deg; vil ikke det bety langt færre utgivelser?

Nei, utviklingen av nedlastingsteknologi og et stort samfunn av småforbryterske nedlastere faller i tid sammen med utviklingen av og tilgang på billig produksjonsutstyr og -kapasitet. Antallet utgivelser er høyere enn noensinne. Det er fraværet av pregnante, profilerte plateartister og storverk, som ulovlig nedlasting bidrar til å gjøre påtagelig.

 

[Gjestemedlem]

Jeg vil gjerne få legge til at dette også er et spørsmål om øynene som ser. Selv finner jeg det utenkelig å gjemme f.eks. Kate Bush sin lille bok og cd "Directors Cut" (collector's edition) i skuffen eller på loftet, selv om jeg kan forstå at folk ikke bryr seg om ting jeg selv finner vakre og interessante.

Det er jo et godt eksempel på hva som skal til for å holde interessen vedlike for fysiske presentasjoner av musikken. Dette er jo ikke aspekter som kan deles på samme måte, og ønsker brukeren denne opplevelsen så må de kjøpe hele samlepakken og ikke bare tilgang til musikken. Det handler således om at det lages produkter som tilbyr noe mer og som opplevelsesmessig kan konkurrere med både direkteoverføring og nedlasting av musikkfilene. Dette er en riktig og fruktbar fremgangsmåte. Tilby noe som er bedre, enklere eller gir brukeren noe mer enn alternativene og folk er villig til å bruke penger på det. Tilbyr man produkter og tjenester som er dårligere, kipere, forkrøplede og samtidig mye dyrere og ønsker å kriminalisere alt som ikke følger denne modellen så skaper man ingen sympatier.

 

[Gjestemedlem]

Nei, utviklingen av nedlastingsteknologi og et stort samfunn av småforbryterske nedlastere faller i tid sammen med utviklingen av og tilgang på billig produksjonsutstyr og -kapasitet. Antallet utgivelser er høyere enn noensinne. Det er fraværet av pregnante, profilerte plateartister og storverk, som ulovlig nedlasting bidrar til å gjøre påtagelig.

Det spørs om denne gruppen av "småforbryterske nedlastere" vil tilhøre kundegruppen til tradisjonelle storutgivelser av profilerte artister i fysiske presentasjoner slik vi er vant med fra gamle dager.

Man kan like lett se at disse har mye større konkurranse om kundene grunnet det store antallet utgivelser og alternative kanaler for underholning. Ungdom i dag har også et helt annet forhold til musikk en vi hadde før i tiden, og de store samlingene med LPer og CDer blir nok sett på av veldig mange på samme måte som store samlinger av frimerker og colakorker, med mindre man er DJ.

 

[Affern]

KLIPP

Det er dog ingen egentlig motsetning mellom deling av filer og salg av musikk.
KLIPP

Det er en nødvendig omstilling til andre forretningsmodeller nå, og det er positivt for alle forbrukere.
KLIPP

Platebransjen må heller konsentrere seg om å finne de gode løsningene som gjør folk fornøyde.
KLIPP

En vendetta og kriminalisering av alt og alle de ikke klarer å loppe er ingen farbar vei i lengden.
KLIPP

Jeg er enig i at motsetningen ikke er prinsipiell. Rettighetshavere står fritt til å tilby egen musikk som gratis, dersom disse ønsker dette. Motsetninger frontes allikevel av dem som ikke respekterer rettighetshavernes rett til selv å avgjøre om det de skaper skal være gratis. Man kan si at motsetningene egentlig finnes der delingen er ufrivillig.

Det finnes motsetninger mellom, på den ene siden, dem som mener seg å ha rett til å velge de forretningsmodeller som passer best for seg og de produktene de har å tilby, og på den andre siden, dem som mener publikum uansett har rett til å definere hvilke forretningsmodeller selgeren må velge. Motsetningene blir skjerpet når publikum saboterer selgerens forretningsmodeller - ikke ved å ignorere og avstå fra de produktene selgeren tilbyr, for publikum er fremdeles til en viss grad interessert i å nyte produktene - men ved å behandle produktene som verdiløse/gratis.

Publikum har vha. nedlastingsteknologi kunnet ta rotta på tilbydere (musikere, plateselskap, platesjapper) av innspilt musikk. Dersom tilbyderne ikke har gjort som publikum ønsker, nemlig selv å tilby musikken vederlagsfritt, så har store deler av publikum ved selvtekt gjort den gratis. Publikum har for så vidt alltid kunnet gjøre musikere til tapere, i og med at publikum alltid har kunnet la være å kjøpe musikk det ikke liker. Det nye er disse nedlasterne, som både setter så pass pris på produktene som tilbyderne lager og forsøker å selge, at de hører på og nyter disse, sogar skryter av disse, slik man tidligere hørte på og nøt produkter man hadde betalt for, og samtidig så lite pris på produktene, at de forventer og forlanger å få dem gratis. Iblant gjøres det forsøk på å rettferdiggjøre slike forbrytelser ved å hevde at artistene er gode, mens plateselskapene er onde: Det er grådige selskap, som i allianse med dumme lovgivere er ute etter å plage og å kriminalisere folk. Det er platebransjen som gjør nedlastere til smålige lovbrytere.

Motsetningene vil bestå så lenge de gode er på parti med de onde, dvs. så lenge artistene er en del av den store, stygge platebransjen/musikkindustrien. Først når artistene vender plateselskapene ryggen, slik nedlastere har vendt artistene ryggen, kan vi vente at motsetningene forsvinner. Først når artistene innser at verkene de eventuelt skaper er lite eller ingenting verdt, kan vi ha håp om at motsetningene svekkes.

Jeg har mindre tro på gode løsninger enn hva du har, men dette skyldes nok at jeg setter mye større pris på hva platebransjen (inkludert artister, musikere) allerede har gjort for den innspilte musikkens fremme, enn hva du gjør. Innspilt musikk vil nemlig i framtiden hovedsaklig være reklame for show og konserter. Egenverdien vil settes tilnærmet lik null. Epoken, der kommersiell ikke var ensbetydende med tidtrøyte og muzak, vil være over. I det seneste tiåret har publikum ikke vært i stand til å dyrke fram så mange som en eneste stor og viktig artist. Vi har ikke fått fram en eneste storselger som tegner til å bli en klassiker. I framtiden vil den gode, nyskapende musikken være å finne, hvis du er privilegert og heldig, i små, gjerne private rom. Den vil koste relativt mye; mange penger i form av inngangsbilletter og lange, tidkrevende reiser til lukkede arrangementer. Den vil være lokal, men framfor alt, så vil den være flyktig. Det sier seg selv at slik musikk ikke vil være så populær. Massene vil på sin side være prisgitt søppel, eller billige/gratis etterligninger av klassikere fra storhetstiden som var.

 

[Affern]

Jeg vil gjerne få legge til at dette også er et spørsmål om øynene som ser. Selv finner jeg det utenkelig å gjemme f.eks. Kate Bush sin lille bok og cd "Directors Cut" (collector's edition) i skuffen eller på loftet, selv om jeg kan forstå at folk ikke bryr seg om ting jeg selv finner vakre og interessante.

Det er jo et godt eksempel på hva som skal til for å holde interessen vedlike for fysiske presentasjoner av musikken. Dette er jo ikke aspekter som kan deles på samme måte, og ønsker brukeren denne opplevelsen så må de kjøpe hele samlepakken og ikke bare tilgang til musikken. Det handler således om at det lages produkter som tilbyr noe mer og som opplevelsesmessig kan konkurrere med både direkteoverføring og nedlasting av musikkfilene. Dette er en riktig og fruktbar fremgangsmåte. Tilby noe som er bedre, enklere eller gir brukeren noe mer enn alternativene og folk er villig til å bruke penger på det. Tilbyr man produkter og tjenester som er dårligere, kipere, forkrøplede og samtidig mye dyrere og ønsker å kriminalisere alt som ikke følger denne modellen så skaper man ingen sympatier.

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

 

[Gjestemedlem]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

 

[Affern]

Nei, utviklingen av nedlastingsteknologi og et stort samfunn av småforbryterske nedlastere faller i tid sammen med utviklingen av og tilgang på billig produksjonsutstyr og -kapasitet. Antallet utgivelser er høyere enn noensinne. Det er fraværet av pregnante, profilerte plateartister og storverk, som ulovlig nedlasting bidrar til å gjøre påtagelig.

Det spørs om denne gruppen av "småforbryterske nedlastere" vil tilhøre kundegruppen til tradisjonelle storutgivelser av profilerte artister i fysiske presentasjoner slik vi er vant med fra gamle dager.

Man kan like lett se at disse har mye større konkurranse om kundene grunnet det store antallet utgivelser og alternative kanaler for underholning. Ungdom i dag har også et helt annet forhold til musikk en vi hadde før i tiden, og de store samlingene med LPer og CDer blir nok sett på av veldig mange på samme måte som store samlinger av frimerker og colakorker, med mindre man er DJ.

Jeg er helt enig, og jeg kan ikke annet enn å spekulere på hvor stor skyld disse småforbryterne har.

 

[Gjestemedlem]

Jeg er enig i at motsetningen ikke er prinsipiell. Rettighetshavere står fritt til å tilby egen musikk som gratis, dersom disse ønsker dette. Motsetninger frontes allikevel av dem som ikke respekterer rettighetshavernes rett til selv å avgjøre om det de skaper skal være gratis. Man kan si at motsetningene egentlig finnes der delingen er ufrivillig.

Utgiverne skal ha kommersiell enerett på produktet, men dette skal ikke få lov til å komme i veien for ikke-kommersiell bruk av kulturprodukter.

Det finnes motsetninger mellom, på den ene siden, dem som mener seg å ha rett til å velge de forretningsmodeller som passer best for seg og de produktene de har å tilby, og på den andre siden, dem som mener publikum uansett har rett til å definere hvilke forretningsmodeller selgeren må velge. Motsetningene blir skjerpet når publikum saboterer selgerens forretningsmodeller - ikke ved å ignorere og avstå fra de produktene selgeren tilbyr, for publikum er fremdeles til en viss grad interessert i å nyte produktene - men ved å behandle produktene som verdiløse/gratis.

En datafil er i deg selv verdiløs, og en eventuell verdi avhenger av hvordan man bruker den. For mange som laster ned en musikkfil og høre på den i et par dager før de sletter den igjen og finner noe annet gjør ikke egentlig noe annet enn dem som hører den på radioen. Enste forskjellen er at vi mar en mediesituasjon der brukeren i større grad enn tidligere velger tidspunktene selv. Vi ser det samme med kriningaskingen ellers der podcasts og lagrede versjoner av programmene tar mer og mer over for direktesendingene.

Publikum har vha. nedlastingsteknologi kunnet ta rotta på tilbydere (musikere, plateselskap, platesjapper) av innspilt musikk.

De lever i beste velgående og det har som sagt aldri kommet flere nye utgivelser enn nå. At de tradisjonelle platebutikkene forsvinner har mer med teknologi å gjøre. Det blir færre og færre som etterspør musikk og film på eksterne lagringsmedium. Det er rett og slett ikke nødvendig lenger.

Jeg har mindre tro på gode løsninger enn hva du har, men dette skyldes nok at jeg setter mye større pris på hva platebransjen (inkludert artister, musikere) allerede har gjort for den innspilte musikkens fremme, enn hva du gjør. Innspilt musikk vil nemlig i framtiden hovedsaklig være reklame for show og konserter. Egenverdien vil settes tilnærmet lik null.

Det har jeg liten ingen tro på. CDer og andre fysiske medier kan jo få en slik funksjon (i tillegg til å apellere til samlebøgene), og det egentlige produktet blir sett på som en tilgang til musikkatalogen via bibliotekstjenester som Spotify. Musikken i seg selv vil det alltid være etterspursel etter, selv om distribusjonskanalene virker.

Epoken, der kommersiell ikke var ensbetydende med tidtrøyte og muzak, vil være over.

Dommedagsprofetier uten rot i virkeligheten.

I det seneste tiåret har publikum ikke vært i stand til å dyrke fram så mange som en eneste stor og viktig artist. Vi har ikke fått fram en eneste storselger som tegner til å bli en klassiker.

Det har vel mer med å gjøre at vi har en helt annen og mer innholdsrik mediehværdag og eldre tiders langvarige heltedyrkelse faller mer og mer bort. Kulturen går hurtigere med andre ord. Jeg er helt optimistisk på at vi ennå har all den beste musikken til gode. Vi har bare såvidt begynt og har noen få tiår med "ordentlig" musikk bak oss.

 

[Anonym]

Ved å redusere det fysiske til blott og bar plast og papp vil enkelte nedlastere og rippere nedvurdere den fysiske gehalten og eksklusiviteten som skikkelige plater representerer, mens den som tilhører den fornemme gruppen av kvalitetsbevisste samlere vil vite å sette enda større pris på de fysiske platenes taktile og visuelle kvaliteter.

Nå er det ikke noen eksklusivitet i en fysisk cd så om en kjøper disketten, laster den ned eller ripper disketten og legger den i en skuff etterpå spiller ingen rolle.

En diskett har i mine øyne lite taktile og visuelle kvaliteter, for LP plater er det annerledes.

Jeg er litt usikker på hva du mener, men hvis det du forsøker å si er at CD ofte er nedskalerte, billige og forvrengte etterligninger av originale vinylplater, så er jeg langt på vei enig med deg. Men, ikke alle CDer er slik. Selv har jeg enkelte meget forseggjorte og spesielle CDer, jf. f.eks. en velkjent en av gruppa Tool, nemlig "10,000 Days".

Da har du sikkert betalt mer enn ordinær pris for den.

Med tanke på den dårlige kvaliteten det stort sett er på nye album er det i mine øyne liten vits i å betale for å kjøpe musikken til de store artistene. Bob Dylan har sagt omtrent det samme.

 

[Affern]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

Ditt støv, ditt problem, ditt tap.

 

[Kaare G. Opsahl]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

Ditt støv, ditt problem, ditt tap.

Det er ikke noe tap, det er en befrielse. Har gitt bort alle mine CD og LPer

 

[Affern]

Nå er det ikke noen eksklusivitet i en fysisk cd så om en kjøper disketten, laster den ned eller ripper disketten og legger den i en skuff etterpå spiller ingen rolle.

En diskett har i mine øyne lite taktile og visuelle kvaliteter, for LP plater er det annerledes.

Jeg er litt usikker på hva du mener, men hvis det du forsøker å si er at CD ofte er nedskalerte, billige og forvrengte etterligninger av originale vinylplater, så er jeg langt på vei enig med deg. Men, ikke alle CDer er slik. Selv har jeg enkelte meget forseggjorte og spesielle CDer, jf. f.eks. en velkjent en av gruppa Tool, nemlig "10,000 Days".

Da har du sikkert betalt mer enn ordinær pris for den.

Med tanke på den dårlige kvaliteten det stort sett er på nye album er det i mine øyne liten vits i å betale for å kjøpe musikken til de store artistene. Bob Dylan har sagt omtrent det samme.

Kvaliteten er som alltid variabel. Jeg har en haug med vinyl av dårlig kvalitet fra 1970-tallet, særlig etter den store oljekrisa, så dårlig kvalitet er hverken noe nytt, eller forbeholdt CD. Jeg betaler derfor for ting jeg liker, eller tror jeg vil like, enten det nå er nytt eller gammelt, vinyl eller CD.

 

[Affern]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

Ditt støv, ditt problem, ditt tap.

Det er ikke noe tap, det er en befrielse. Har gitt bort alle mine CD og LPer

Så får vi håpe at de har havnet hos noen som har lært å sette pris på dem.

 

[Kaare G. Opsahl]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

Ditt støv, ditt problem, ditt tap.

Det er ikke noe tap, det er en befrielse. Har gitt bort alle mine CD og LPer

Så får vi håpe at de har havnet hos noen som har lært å sette pris på dem.

Forsikret meg at det var plast og papp-entusiaster selvsagt 8)

 

[Asbjørn]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

Jeg er et sted i mellom. Alle CDer er rippet og lagret på harddisk med behørig backup etc. En av hylleseksjonene i stua ble spesialsnekret for å passe til CD'er (og skapene til vinylplater). I de hyllene står så mange CDer som det er plass til, pluss noen til. Resten er pakket i kasser på loftet som backup og uhensiktsmessig dataoverføringsformat. Utvalget av hvilke CDer som fortsatt får stå i stua, enda det ikke er noen CD-spiller, har delvis vært ut fra om det var noen "added value" i emballasjen, f eks teksthefter eller lignende, og delvis ut fra hvilke jeg ville være bekjent av å ha stående fremme.

Men om man oppdager under ripping at det er en ripe på en gammel favoritt-CD som gjør ett spor uleselig til tross for gjentatte rippe-forsøk med ulike innstillinger og iherdig polering av CD'en for å prøve å redde data, og den samme CD'en så viser seg å finnes som en lossless FLAC torrent i en mørk avkrok av nettet, da skal det uvanlig sterk moral til for å si at "nei, jeg går i butikken og kjøper den ihjelkomprimerte remaster-CD'en i stedet". Platebransjen har ikke gjort det spesielt lett å være lovlydig.

 

[Affern]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

Ditt støv, ditt problem, ditt tap.

Det er ikke noe tap, det er en befrielse. Har gitt bort alle mine CD og LPer

Så får vi håpe at de har havnet hos noen som har lært å sette pris på dem.

Forsikret meg at det var plast og papp-entusiaster selvsagt 8)

Bra! For samlere flest synker nemlig både pengeverdi og eieglede, dersom objektene har vært utsatt for manglende entusiasme og respekt for den vrimmel av kunstneriske virkemidler og uttrykk som disse materialene har betydd for hva vi kan kalle vår musikk og historie. The Velvet Underground uten Andy Warhol? Utenkelig. David Bowie uten image? Utenkelig. "We're Only in it for the Money" uten "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band"? Utenkelig.

Musikkhistorien er uløselig knyttet til våre visuelle og verbale historier. I den grad du opplever fraværet av bilder og tekst som en befrielse, i den grad er du historieløs.

 

[Kaare G. Opsahl]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

Ditt støv, ditt problem, ditt tap.

Det er ikke noe tap, det er en befrielse. Har gitt bort alle mine CD og LPer

Så får vi håpe at de har havnet hos noen som har lært å sette pris på dem.

Forsikret meg at det var plast og papp-entusiaster selvsagt 8)

Bra! For samlere flest synker nemlig både pengeverdi og eieglede, dersom objektene har vært utsatt for manglende entusiasme og respekt for den vrimmel av kunstneriske virkemidler og uttrykk som disse materialene har betydd for hva vi kan kalle vår musikk og historie. The Velvet Underground uten Andy Warhol? Utenkelig. David Bowie uten image? Utenkelig. "We're Only in it for the Money" uten "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band"? Utenkelig.

Musikkhistorien er uløselig knyttet til våre visuelle og verbale historier. I den grad du opplever fraværet av bilder og tekst som en befrielse, i den grad er du historieløs.

Har en iPad som fjernkontroll så coveret er fult synlig. Ellers er det mange gode musikknettsteder med tekster og annet på nettet som blir flittig brukt. Det som er en befrielse er å slippe embalasjen. Internett har blitt vanlig i disse dager vet du

 

[Affern]

Jeg er et sted i mellom. Alle CDer er rippet og lagret på harddisk med behørig backup etc. En av hylleseksjonene i stua ble spesialsnekret for å passe til CD'er (og skapene til vinylplater). I de hyllene står så mange CDer som det er plass til, pluss noen til. Resten er pakket i kasser på loftet som backup og uhensiktsmessig dataoverføringsformat. Utvalget av hvilke CDer som fortsatt får stå i stua, enda det ikke er noen CD-spiller, har delvis vært ut fra om det var noen "added value" i emballasjen, f eks teksthefter eller lignende, og delvis ut fra hvilke jeg ville være bekjent av å ha stående fremme.
KLIPP

Dessuten, hvis du forstår, og får sans for, at enkelte album ikke kun representerer "added value", dvs. bilder og opplysninger som i forvrengt form uansett kan finnes på nettet, men har en ureduserbar egenverdi (de er både ikoniske og berørbare), så tror jeg mye er gjort for at du i det minste lar samlingen bli stående, ja, kanskje til og med utvider den.

 

[Affern]

Ja, men så må vi også hevde, og eventuelt innrømme, at det fysiske ikke kun er overflødig papp og plast. Man bør dessuten vite at en kan komme til å misforstå og underkjenne et verk ved å kun forholde seg til ett aspekt ved det, enten det nå er den isolerte, digitale filen, eller det tomme cover det gjelder.

For meg er det det. Alle mine CDer er rippet og stuet bort i kasser for nedstøving. Jeg eier ikke engang en CD-spiller lenger. For meg er de kun emballage, og i beste fall en backup skulle harddisken ryke uten backup. Men at jeg ser det slik betyr ikke at alle gjør det, og det er bare hyggelig at det er et marked for slike produkter og at folk kan glede seg over store samlebokser i aluminium, med hefter, bøker, plakater, buttons og andre spinnoffartikler.

Ditt støv, ditt problem, ditt tap.

Det er ikke noe tap, det er en befrielse. Har gitt bort alle mine CD og LPer

Så får vi håpe at de har havnet hos noen som har lært å sette pris på dem.

Forsikret meg at det var plast og papp-entusiaster selvsagt 8)

Bra! For samlere flest synker nemlig både pengeverdi og eieglede, dersom objektene har vært utsatt for manglende entusiasme og respekt for den vrimmel av kunstneriske virkemidler og uttrykk som disse materialene har betydd for hva vi kan kalle vår musikk og historie. The Velvet Underground uten Andy Warhol? Utenkelig. David Bowie uten image? Utenkelig. "We're Only in it for the Money" uten "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band"? Utenkelig.

Musikkhistorien er uløselig knyttet til våre visuelle og verbale historier. I den grad du opplever fraværet av bilder og tekst som en befrielse, i den grad er du historieløs.

Har en iPad som fjernkontroll så coveret er fult synlig. Ellers er det mange gode musikknettsteder med tekster og annet på nettet som blir flittig brukt. Det som er en befrielse er å slippe embalasjen. Internett har blitt vanlig i disse dager vet du

Ja, men når jeg berører min iPad, så kjennes overflaten til omslagsbildet av "Fear of Music" helt likt ut som overflaten til omslagsbildet av "Live at Leeds". Og, dette vet jeg jo at er helt misvisende og rystende feil i forhold til hva Talking Heads og The Who med disse albumene i sin tid uttrykte. Overflatene til disse plateomslagene er slett ikke glatte og glassaktige, tvert om.

 

[mikefish]

Mye dreier seg om interesser og prioriteringer.Musikk er så billig i dag at alle har råd til den,det være seg cd,vinyl og streaming.De fleste av oss benytter seg av flere valg.Noe som gjør ulovlig nedlastning av musikk overflødig.Har man råd til internett-tilknyttning,har man råd til å kjøpe musikk.Ulovlig nedlastning er i utgangspunktet ran av utøvende musikere.Det må gå an å anbefale musikk til venner uten å prakke på de en lydfil.Skulle musikk opphøre i fysisk fomat vil dette være et tap både for musikere og tilhørere.Albumformatet bør bestå da dette er en passe mengde for artister å kunne komponere,spille inn i studio og presentere for markedet.Et album på gjennomsnitt 45 minutter er passelig megde for publikum å absorbere.Datarevoulusjonen er vel og bra,men jeg finner det befriende å skru kunne av maskinen av og til.

mvh. s,

 

[Affern]

KLIPP
Men om man oppdager under ripping at det er en ripe på en gammel favoritt-CD som gjør ett spor uleselig til tross for gjentatte rippe-forsøk med ulike innstillinger og iherdig polering av CD'en for å prøve å redde data, og den samme CD'en så viser seg å finnes som en lossless FLAC torrent i en mørk avkrok av nettet, da skal det uvanlig sterk moral til for å si at "nei, jeg går i butikken og kjøper den ihjelkomprimerte remaster-CD'en i stedet". Platebransjen har ikke gjort det spesielt lett å være lovlydig.

Det er denne holdningen som du her gir uttrykk for, som gjør at jeg tror at artister og plateselskap kjemper en tapt kamp når de kjemper mot ulovlig nedlasting. Når ellers anstendige mennesker finner grunn til å legge skylden på platebransjen for å trigge kjeltringen i en, så er det lite som kan gjøres. Rop på politi og straff vil være en overreaksjon, for både den som eventuelt forsyner deg med filer, og du som eventuelt forsyner deg av dem, vil i bunn og grunn være kjeltringer som ikke gjør stort annet galt enn å være smålige.

 

[Gjestemedlem]

En viktig ting å påpeke også er at det ikke er noen som "forsyner seg", stjeler, robber eller raner. Det er en språkbruk som faller på sin egen manglende språklige og tekniske forståelse. En duplisering av datafiler medfører ikke at noen mister eller taper dem. Det er med andre ord ikke slik at det forsvinner en datafil fra noens eie om noen skulle duplisere den eller laste den ned. Det finnes sikkert noen i oldeforeldregenerasjonen uten teknisk innsikt som tror at dette er tilfelle, men det burde ikke gjelde ellers oppegående debattanter her.

 

[Affern]

Utgiverne skal ha kommersiell enerett på produktet, men dette skal ikke få lov til å komme i veien for ikke-kommersiell bruk av kulturprodukter.

Her forstår jeg ikke hva du sikter til. Når jeg spiller mine plater, som jeg har fått eller kjøpt, så gjør jeg ikke kommersiell bruk av dem. Slik ikke-kommersiell bruk har aldri vært i konflikt med lov eller sedvane, så jeg forstår ikke hva som nå eventuelt skulle være annerledes?

En datafil er i deg selv verdiløs, og en eventuell verdi avhenger av hvordan man bruker den. For mange som laster ned en musikkfil og høre på den i et par dager før de sletter den igjen og finner noe annet gjør ikke egentlig noe annet enn dem som hører den på radioen.

Dette er en dårlig analogi. Radiostasjoner som ikke gjør opp sitt mellomværende med rettighetshaverne til den musikken som stasjonen spiller, begår riktignok en forbrytelse, men dette er en forbrytelse av en helt annen klasse enn den forbrytelsen som dem som bedriver ulovlig nedlasting begår.

Enste forskjellen er at vi mar en mediesituasjon der brukeren i større grad enn tidligere velger tidspunktene selv. Vi ser det samme med kriningaskingen ellers der podcasts og lagrede versjoner av programmene tar mer og mer over for direktesendingene.

Dette er en bortforklaring og utenomsnakk. Ingen bestemmer når jeg skal høre på platene jeg har kjøpt, slik ingen bestemmer når du skal høre på de filene du eventuelt laster ulovlig ned. Dette har slik sett ikke noe med mediesituasjonen å gjøre.

De lever i beste velgående og det har som sagt aldri kommet flere nye utgivelser enn nå. At de tradisjonelle platebutikkene forsvinner har mer med teknologi å gjøre. Det blir færre og færre som etterspør musikk og film på eksterne lagringsmedium. Det er rett og slett ikke nødvendig lenger.

I den grad de er velgående, så skyldes dette at ulovlig nedlasting ikke er enerådende. Ikke alle av oss vil ta rotta på musikere, platesjapper og plateselskap, heldigvis.

Det har jeg liten ingen tro på. CDer og andre fysiske medier kan jo få en slik funksjon (i tillegg til å apellere til samlebøgene), og det egentlige produktet blir sett på som en tilgang til musikkatalogen via bibliotekstjenester som Spotify. Musikken i seg selv vil det alltid være etterspursel etter, selv om distribusjonskanalene virker.

KLIPP

Hvis det artistiske målet defineres til det å lage filer til Spotifys bibliotek, så vil det å lage en fysisk skive i beste fall være helt irrelevant, men helst unødvendig fordyrende.

Det har vel mer med å gjøre at vi har en helt annen og mer innholdsrik mediehværdag og eldre tiders langvarige heltedyrkelse faller mer og mer bort. Kulturen går hurtigere med andre ord. Jeg er helt optimistisk på at vi ennå har all den beste musikken til gode. Vi har bare såvidt begynt og har noen få tiår med "ordentlig" musikk bak oss.

Om du tror jeg mener at ulovlig nedlasting er eneste grunn til forfallet, så har du misforstått meg. Jeg er til og med usikker på om ulovlig nedlasting er særlig avgjørende. Hva jeg er rimelig sikker på, er at ulovlig nedlasting ikke kun er et symptom på forakt og likegyldighet overfor artister og plateselskap, men også konkret og faktisk bidrar til å endre disse i retninger jeg misliker og frykter.

 

[Asbjørn]

KLIPP
Men om man oppdager under ripping at det er en ripe på en gammel favoritt-CD som gjør ett spor uleselig til tross for gjentatte rippe-forsøk med ulike innstillinger og iherdig polering av CD'en for å prøve å redde data, og den samme CD'en så viser seg å finnes som en lossless FLAC torrent i en mørk avkrok av nettet, da skal det uvanlig sterk moral til for å si at "nei, jeg går i butikken og kjøper den ihjelkomprimerte remaster-CD'en i stedet". Platebransjen har ikke gjort det spesielt lett å være lovlydig.

Det er denne holdningen som du her gir uttrykk for, som gjør at jeg tror at artister og plateselskap kjemper en tapt kamp når de kjemper mot ulovlig nedlasting. Når ellers anstendige mennesker finner grunn til å legge skylden på platebransjen for å trigge kjeltringen i en, så er det lite som kan gjøres. Rop på politi og straff vil være en overreaksjon, for både den som eventuelt forsyner deg med filer, og du som eventuelt forsyner deg av dem, vil i bunn og grunn være kjeltringer som ikke gjør stort annet galt enn å være smålige.

Kanskje. Den andre måten å se det på er at det allerede finnes en elektronisk backup-kopi på nettet av data fra den fysiske CD'en som du vitterlig har kjøpt og som du har lovlig rett til å fremstille ytterligere eksemplarer av for personlig bruk. Kjeltring? Smålig? Hmmm.

Samtidig har versjonen som finnes i salg blitt vesentlig degradert av unødvendig kompresjon og remastering i mellomtiden, sånn at man faktisk ikke kan kjøpe en ny, identisk kopi fra utgiver selv om man gjerne vil. Tapt kamp, ja, og platebransjen kan takke seg selv for det. Dessverre.

 

[Ludo]

Strengt tatt ikke. Man har betalt penger for en plastikkplate og et pappcover og ikke en "lisens" til å bruke musikken uavhengig av format. Det vil ikke si at man ikke bør laste den ned og ha glede av den. For slike lover bør ingen respektere. Moralsk har man retten på sin side. Å høre på slik musikk en en forbrytelse uten offer.

Moralsk sett skal man følge loven uansett om man liker den eller ikke om jeg har forstått riktig, det er jo derfor vi har de? Det å anbefale folk å se bort fra lovverket er vel litt drøyt.

 

[Affern]

En viktig ting å påpeke også er at det ikke er noen som "forsyner seg", stjeler, robber eller raner. Det er en språkbruk som faller på sin egen manglende språklige og tekniske forståelse. En duplisering av datafiler medfører ikke at noen mister eller taper dem. Det er med andre ord ikke slik at det forsvinner en datafil fra noens eie om noen skulle duplisere den eller laste den ned. Det finnes sikkert noen i oldeforeldregenerasjonen uten teknisk innsikt som tror at dette er tilfelle, men det burde ikke gjelde ellers oppegående debattanter her.

Hva er det for slags tullete ordkløveri du bedriver her? Det har alltid vært flere betydninger av de ordene du her ramser opp: "Det store treet stjeler lys fra det lille nabotreet." "Naboens trær stjeler utsikt til fjorden, selv om jeg aldri har hatt utsikt til fjorden, fordi de trærne har stått der hele den tiden jeg har bodd her." "Hun hadde forsynt ham med nok intellektuell ballast, til at han klarte seg greitt gjennom studiene, på tross av at langvarig sykdom hadde frarøvet ham mange års skolegang."

 

[Affern]

KLIPP
Men om man oppdager under ripping at det er en ripe på en gammel favoritt-CD som gjør ett spor uleselig til tross for gjentatte rippe-forsøk med ulike innstillinger og iherdig polering av CD'en for å prøve å redde data, og den samme CD'en så viser seg å finnes som en lossless FLAC torrent i en mørk avkrok av nettet, da skal det uvanlig sterk moral til for å si at "nei, jeg går i butikken og kjøper den ihjelkomprimerte remaster-CD'en i stedet". Platebransjen har ikke gjort det spesielt lett å være lovlydig.

Det er denne holdningen som du her gir uttrykk for, som gjør at jeg tror at artister og plateselskap kjemper en tapt kamp når de kjemper mot ulovlig nedlasting. Når ellers anstendige mennesker finner grunn til å legge skylden på platebransjen for å trigge kjeltringen i en, så er det lite som kan gjøres. Rop på politi og straff vil være en overreaksjon, for både den som eventuelt forsyner deg med filer, og du som eventuelt forsyner deg av dem, vil i bunn og grunn være kjeltringer som ikke gjør stort annet galt enn å være smålige.

Kanskje. Den andre måten å se det på er at det allerede finnes en elektronisk backup-kopi på nettet av data fra den fysiske CD'en som du vitterlig har kjøpt og som du har lovlig rett til å fremstille ytterligere eksemplarer av for personlig bruk. Kjeltring? Smålig? Hmmm.

Samtidig har versjonen som finnes i salg blitt vesentlig degradert av unødvendig kompresjon og remastering i mellomtiden, sånn at man faktisk ikke kan kjøpe en ny, identisk kopi fra utgiver selv om man gjerne vil. Tapt kamp, ja, og platebransjen kan takke seg selv for det. Dessverre.

Ja, hvis rettighetshaver har lagt ut en elektronisk backup-kopi på nettet, så stiller saken seg annerledes, men i så fall har jeg vanskelig for å se at dette kan dreie om noe som gjør det vanskelig å være lovlydig.

Det virker helt sjukt på meg å gi platebransjen skylden for at du har fått en ripe i CDen din. Dette er ditt tap, som du må bære, og det virker helt utrolig at du mener du kan laste platebransjen for dette. Det viser bare hvor langt en er villig til å gå for å forsvare kjeltringstreker.

Det er en ærlig sak å mene at de produktene som i remastret form er tilgjengelige for kjøp, er for dårlige, men svaret på dette er å avstå fra disse, og eventuelt leve i håpet om å finne på bruktmarkedet det en er ute etter. Ulovlig nedlasting går ikke bare ut over plateselskapene, men også dem som forsøker å gjøre en ærlig levevei av å selge brukt.

 

[Asbjørn]

Det virker helt sjukt på meg å gi platebransjen skylden for at du har fått en ripe i CDen din. Dette er ditt tap, som du må bære, og det virker helt utrolig at du mener du kan laste platebransjen for dette. Det viser bare hvor langt en er villig til å gå for å forsvare kjeltringstreker.

Prøv å lese hva jeg skriver før du svarer. Du har åpenbart ikke forstått hva jeg skrev. Den typen språkbruk som du har her ("sjukt", "kjeltringstreker") gidder jeg ikke engang å ta seriøst. Ikke mer å diskutere.

 

[Affern]

Det virker helt sjukt på meg å gi platebransjen skylden for at du har fått en ripe i CDen din. Dette er ditt tap, som du må bære, og det virker helt utrolig at du mener du kan laste platebransjen for dette. Det viser bare hvor langt en er villig til å gå for å forsvare kjeltringstreker.

Prøv å lese hva jeg skriver før du svarer. Du har åpenbart ikke forstått hva jeg skrev. Den typen språkbruk som du har her ("sjukt", "kjeltringstreker") gidder jeg ikke engang å ta seriøst. Ikke mer å diskutere.

Hvis språkbruken min skygger for det saklige, så beklager jeg dette. Jeg tar imidlertid gjerne imot hint om hvorfor "ulovlig nedlasting" ikke bør omskrives til "kjeltringstrek", samt hint om hvorfor uttrykk som "sjukt" (jargon) ikke kan romme noe seriøst. En kompis av meg bruker forresten "sjukt ofte" uttrykket "sjukt". Muligens ble jeg smittet den dagen han brukte "sjukt bra" om en Metallica konsert han hadde vært på?

 

[Affern]

KLIPP
Skulle musikk opphøre i fysisk fomat vil dette være et tap både for musikere og tilhørere.
KLIPP

Det vil ikke uten videre oppleves som et tap. Hva som aldri har eksistert som noe annet enn digitale filer, vil forventelig finnes som digitale filer. Den som aldri har opplevd omslaget til "Fear of Music" som noe annet enn glatt og glassaktig, som via en skjerm, vil ikke vite bedre. Hva som kan oppleves som et tap, er derimot bortfallet av konkrete kvaliteter hos allerede eksisterende, fysiske verk, samt bortfallet av tradisjonelle virke- og uttrykksmidler.

Her på sentralen er det en lei tendens til at folk reduserer. Et verk som består av tekst, bilde, tekstur og musikk reduseres til musikk. Musikk reduseres til lyd. Lyd reduseres til bass, mellomtone og diskant. Bass, mellomtone og diskant reduseres til frekvens. Veien fra frekvens tilbake til verk kan i så måte bli lang. Det er derfor ikke så underlig at folk, som først og fremst er nærsynt opptatte av frekvenser, blir så godt som blinde overfor de øvrige kvaliteter som de fysiske verkene representerer. Det forundrer midlertid storlig, at folk som er genuint interesserte i musikk, kan finne på å ignorere den tette koblingen mellom bilde, tekst, tekstur og musikk, som verkene i sin helhet representerer.

 

[Pedal]

Svar til trådstarter: Nei, det er IKKE lov å laste ned musikk.

-Man kan dele sin egen (lovlig anskaffet) musikk med familien og egen husstand, slik som du kunne før med å flytte en kassett eller LP plate fra rom til rom, eller ta opp en LP på kassett* for avspilling i bilen. (Asbjørn har postet en link hvor det fremkom at som husstand/familie også regnes "nærstående venner" eller noe i den duren. Litt usikker på hvor vidt man kan tolke akkurat dette).

Det er i utgangspunktet et tydelig lovverk som beskytter rettighetshavere til åndsverk. Lovverket forbyr ulovlig kopiering og det sikrer at rettighetshaveren får betalt.
Derfor er det forbudt å kopiere merkevarer, det er forbudt å kopiere andres musikk, det er forbudt å trykke opp andres bøker, bilder, etc.
Dette gjelder både ved kommersiell utnyttelse og privat forbruk.

Eksempler:
Rettighetshavere får betalt for musikken sin når den spilles i radio eller brukes i reklame, basert på gitte tariffer/satser.
Noen rettighetshavere nekter derfor andre å legge ut sine åndsverk på youtube, fordi de ikke får betalt. (Youtube deler ikke sine reklameinntekter)
Kjøper du en roman i paperback, så må du betale hvis du vil ha samme boka i innbundet form.
Å ha en spillefilm på VHS gir ingen rett til å skulle få den "gratis" på Blu-Ray.
Sliter du ut VHSen, så må du også kjøpe ny.
Vil du ha Exile On Main Street på LP, CD, DVD-A, SACD, så må du kjøpe hvert enkelt eksemplar. Liker du ikke prisen, så la være.
Er du misfornøyd med lydkvaliteten (for mye komprimering) på en CD, så får du klage til selgeren. Dette reguleres av Kjøpsloven. Men gir ingen selvbestemt rett til å bryte loven rundt opphavsrettigheter.

*Siden kompaktkassetten er gått ut på dato, har det vært diskutert en modernisert "kassettavgift" på dagens lagringsmedier, slik som harddisker og minnepinner. Her har det ikke skjedd noe i Norge, i hvertfall. Det vil bl.a. urettmessig ramme de som lagrer lovlig materiale, slik som egne bilder/video.

---------------

Viktig pressisering: "Å ha rett" er ikke det samme som "å få rett".

Blir du tatt i fartskontroll er det staten som er motpart. Laster du ned ulovlig musikk er det (en eller annen) rettighetshaver som er motpart. En artist, et plateselskap, e.l.
Det skjer ingenting med mindre rettighetshaveren anlegger sak mot deg; Sivilt søksmål.

Å anlegge sak er kostbart. Det er saksøker som har bevisbyrden. Skal man "saksøke" så må man dokumentere et "tap". Det er således klart at riskoen er helt marginal ved nedlasting i liten skala til eget bruk. Et slikt søksmål er så marginalt at det ikke vil passere forliksrådet engang. Det er jo beløpsgrenser for å kunne bringe et sivilrettslig krav inn for norske domstoler.

Å laste opp er derimot en helt annen sak. Laster du opp et album på en travel fildelingsserver, så gir du saksøkers advokat anledning til å leke seg med kalkulatoren når han skal beregne sitt erstatningsansvar.

------------

BRANSJEN PÅ GLID:
I USA har Apple gjort en avtale med et stort antall artister på vegne av sine iTunes brukere, i fm. lanseringen av iCloud eller hva det nå heter: Der får alle musikkfilene dine amnesti, ved registrering og opplasting til iCloud.
Ellers er jo utbredelsen av Spotify og Wimpia også et praktisk mottrekk for å motvirke ulovlig fildeling.

--------------

NEEDLE DROPS:
Jeg har lastet ned noe få RIPs av andres LPer. Dette først og fremst i forskningsøyemed for å sammenligne hva vinyl "gjør" med lyden kontra samme tittel på CD eller Hi-rez (som jeg har kjøpt).
La oss si at jeg nå blir anmeldt og saksøkt av vedkommende plateselskap for denne ene tittelen. Hvordan skal de begrunnet sitt økonomiske tap?
-Jeg vil hevde at beløpet er begrenset oppad til samme sum som de mottar ved en gangs avspilling på Spotify. Jeg har lest at det er snakk om ører, ikke kroner.
Så vil jeg påpeke at jeg har 3000 titler musikk, og dette ene albumet blir spilt ca 2-3 ganger årlig.
Som man skjønner så blir slike søksmål helt umulig å gjennomføre. Erstatningsummene ved nedlasting er så små i hvert enkelt tilfelle, at det ikke engang dekker advokatens portoutgifter.

-Så har du samvittighet, så kan du trygt laste ned i småskala til eget bruk. Dette er tyveri som ikke vil bli forfulgt rettslig. [Tyveri i småskala kalles forresten nasking. Stjeler du en vare fra din arbeidsgiver kan du få sparken. Stjeler du en blyant så defineres det "bare" som nasking, og du beholder ditt stillingsvern].

Men mange bekker små, gjør en stor å. I sum så taper rettighetshaverne store beløp. Derfor må myndighetene komme artistene i møte på et vis. Overordnede løsninger må på plass.
Vi har sett kassettbåndavgiften. Avgift på harddisker/minnepinner er også aktuelt. Adgang til å stenge kopikilden (fildelingsservere) er effektivt. PirateBay ble tatt, flere vil komme.
Bransjen og myndighetene vil trenge litt tid på å tette de største smutthullene, som har åpnet seg med internett og moderne forbrukerteknologi.

 

[CDWMcInSpots]

[...]
*Siden kompaktkassetten er gått ut på dato, har det vært diskutert en modernisert "kassettavgift" på dagens lagringsmedier, slik som harddisker og minnepinner. Her har det ikke skjedd noe i Norge, i hvertfall. Det vil bl.a. urettmessig ramme de som lagrer lovlig materiale, slik som egne bilder/video.
[...]

Dette er innført i Sverige på "usb-minnen och externa hårddiskar":
http://www.idg.se/2.1085/1.365608/sa-slipper-ditt-foretag-copyswedes-extra-avgifter
http://sv.wikipedia.org/wiki/Privatkopieringsersättning

 

[Dazed]

-Man kan dele sin egen (lovlig anskaffet) musikk med familien og egen husstand, slik som du kunne før med å flytte en kassett eller LP plate fra rom til rom, eller ta opp en LP på kassett* for avspilling i bilen. (Asbjørn har postet en link hvor det fremkom at som husstand/familie også regnes "nærstående venner" eller noe i den duren. Litt usikker på hvor vidt man kan tolke akkurat dette).

Trenger ikke tolke:

Å laste ned kopiert musikk fra nettet er jo selvsagt strengt tatt ulovlig. ...Men hvis du brenner en kopi av en CD du eier og gir den til en kompis, er det helt lovlig.

Se her:

http://fondforlydogbilde.no/om-fondet/

http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#map005

 

[Gjestemedlem]

Itunes er vel et godt eksempel på hvor galt det kan gå. Her lurer de folk til å tro at de kjøper musikk, mens de i realiteten ikke eier noe som helst etter å ha betalt penger til dem. Man kan jo bare forsøke å selge videre musikk man har "kjøpt" der og se hvor langt man kommer.

Itunes er derfor kun en blodig overpriset versjon av Spotify som ikke engang tilbyr streaming. De forlanger samme pris for tilgang til et album som Spotify tar for tilgang til en million av dem i en måned.

 

[Gjestemedlem]

Om du tror jeg mener at ulovlig nedlasting er eneste grunn til forfallet, så har du misforstått meg. Jeg er til og med usikker på om ulovlig nedlasting er særlig avgjørende. Hva jeg er rimelig sikker på, er at ulovlig nedlasting ikke kun er et symptom på forakt og likegyldighet overfor artister og plateselskap, men også konkret og faktisk bidrar til å endre disse i retninger jeg misliker og frykter.

Jeg er utrolig glad for den utviklingen vi har hatt. I dag kan jeg sitte med en Ipad og velge i en god samling, eller med tilgang til millioner av plater og det er kun min egen fantasi som begrenser hva jeg øyeblikkelig kan få nyte.

Uten den revolusjonen vi har sett gjennom først kopiering av CD, så ripping, Napster, torrents, Usenet etc. så ville vi fremdels måtte slite med dyre og unødvendige plastikkdisketter med forkrøplet og kryptert innhold, og neppe noen gode alternativ som Spotify og Wimp, Pandora og andre musikktjenester. Alle har en fantastisk mye større tilgang til musikk og kultur som følge av denne utviklingen. Menneskeheten er beriket.

Ære være dem som har brakt oss til der vi er i dag.