Svar til trådstarter: Nei, det er IKKE lov å laste ned musikk.
-Man kan dele sin egen (lovlig anskaffet) musikk med familien og egen husstand, slik som du kunne før med å flytte en kassett eller LP plate fra rom til rom, eller ta opp en LP på kassett* for avspilling i bilen. (Asbjørn har postet en link hvor det fremkom at som husstand/familie også regnes "nærstående venner" eller noe i den duren. Litt usikker på hvor vidt man kan tolke akkurat dette).
Det er i utgangspunktet et tydelig lovverk som beskytter rettighetshavere til åndsverk. Lovverket forbyr ulovlig kopiering og det sikrer at rettighetshaveren får betalt.
Derfor er det forbudt å kopiere merkevarer, det er forbudt å kopiere andres musikk, det er forbudt å trykke opp andres bøker, bilder, etc.
Dette gjelder både ved kommersiell utnyttelse og privat forbruk.
Eksempler:
Rettighetshavere får betalt for musikken sin når den spilles i radio eller brukes i reklame, basert på gitte tariffer/satser.
Noen rettighetshavere nekter derfor andre å legge ut sine åndsverk på youtube, fordi de ikke får betalt. (Youtube deler ikke sine reklameinntekter)
Kjøper du en roman i paperback, så må du betale hvis du vil ha samme boka i innbundet form.
Å ha en spillefilm på VHS gir ingen rett til å skulle få den "gratis" på Blu-Ray.
Sliter du ut VHSen, så må du også kjøpe ny.
Vil du ha Exile On Main Street på LP, CD, DVD-A, SACD, så må du kjøpe hvert enkelt eksemplar. Liker du ikke prisen, så la være.
Er du misfornøyd med lydkvaliteten (for mye komprimering) på en CD, så får du klage til selgeren. Dette reguleres av Kjøpsloven. Men gir ingen selvbestemt rett til å bryte loven rundt opphavsrettigheter.
*Siden kompaktkassetten er gått ut på dato, har det vært diskutert en modernisert "kassettavgift" på dagens lagringsmedier, slik som harddisker og minnepinner. Her har det ikke skjedd noe i Norge, i hvertfall. Det vil bl.a. urettmessig ramme de som lagrer lovlig materiale, slik som egne bilder/video.
---------------
Viktig pressisering: "Å ha rett" er ikke det samme som "å få rett".
Blir du tatt i fartskontroll er det staten som er motpart. Laster du ned ulovlig musikk er det (en eller annen) rettighetshaver som er motpart. En artist, et plateselskap, e.l.
Det skjer ingenting med mindre rettighetshaveren anlegger sak mot deg; Sivilt søksmål.
Å anlegge sak er kostbart. Det er saksøker som har bevisbyrden. Skal man "saksøke" så må man dokumentere et "tap". Det er således klart at riskoen er helt marginal ved nedlasting i liten skala til eget bruk. Et slikt søksmål er så marginalt at det ikke vil passere forliksrådet engang. Det er jo beløpsgrenser for å kunne bringe et sivilrettslig krav inn for norske domstoler.
Å laste opp er derimot en helt annen sak. Laster du opp et album på en travel fildelingsserver, så gir du saksøkers advokat anledning til å leke seg med kalkulatoren når han skal beregne sitt erstatningsansvar.
------------
BRANSJEN PÅ GLID:
I USA har Apple gjort en avtale med et stort antall artister på vegne av sine iTunes brukere, i fm. lanseringen av iCloud eller hva det nå heter: Der får alle musikkfilene dine amnesti, ved registrering og opplasting til iCloud.
Ellers er jo utbredelsen av Spotify og Wimpia også et praktisk mottrekk for å motvirke ulovlig fildeling.
--------------
NEEDLE DROPS:
Jeg har lastet ned noe få RIPs av andres LPer. Dette først og fremst i forskningsøyemed for å sammenligne hva vinyl "gjør" med lyden kontra samme tittel på CD eller Hi-rez (som jeg har kjøpt).
La oss si at jeg nå blir anmeldt og saksøkt av vedkommende plateselskap for denne ene tittelen. Hvordan skal de begrunnet sitt økonomiske tap?
-Jeg vil hevde at beløpet er begrenset oppad til samme sum som de mottar ved en gangs avspilling på Spotify. Jeg har lest at det er snakk om ører, ikke kroner.
Så vil jeg påpeke at jeg har 3000 titler musikk, og dette ene albumet blir spilt ca 2-3 ganger årlig.
Som man skjønner så blir slike søksmål helt umulig å gjennomføre. Erstatningsummene ved nedlasting er så små i hvert enkelt tilfelle, at det ikke engang dekker advokatens portoutgifter.
-Så har du samvittighet, så kan du trygt laste ned i småskala til eget bruk. Dette er tyveri som ikke vil bli forfulgt rettslig. [Tyveri i småskala kalles forresten nasking. Stjeler du en vare fra din arbeidsgiver kan du få sparken. Stjeler du en blyant så defineres det "bare" som nasking, og du beholder ditt stillingsvern].
Men mange bekker små, gjør en stor å. I sum så taper rettighetshaverne store beløp. Derfor må myndighetene komme artistene i møte på et vis. Overordnede løsninger må på plass.
Vi har sett kassettbåndavgiften. Avgift på harddisker/minnepinner er også aktuelt. Adgang til å stenge kopikilden (fildelingsservere) er effektivt. PirateBay ble tatt, flere vil komme.
Bransjen og myndighetene vil trenge litt tid på å tette de største smutthullene, som har åpnet seg med internett og moderne forbrukerteknologi.