Naturligvis hinsides dumt å bruke tid på disse trådene. Espen R begynner med en uprøvd fordom, og vender tommelen ned for blindtester utfra denne -- når han heller burde spurt: kan det være at det virkelig er utrolig vanskelig å sanse forskjell mellom disse filene med ulik oppløsning?
I stedet bruker han det at det tilsynelatende er vanskelig å oppleve forskjell til å påstå at blindtester har mistet all troverdighet.
Roysen er i gang med sin forbløffende kjepphest, som mest går ut på hans innvendinger mot blindtester. Og så lenge han har innvendinger råder det ikke konsensus omkring blindtest som prosedyre for evaluering av komponenter innen hi-fi.
Det begge ikke ser, til tross for eviglange runder omkring temaet, er at blindtest er en metode. At de som anvender den, i hvertfall når de er seriøse, gjør hva de kan for å eliminere feilkilder og komme frem til en protokoll som gjør det mulig å mene noe om det eventuelle sluttresultatet.
Men metoden/protokollen/konklusjonene er kun et middel -- det som uomtvistelig står igjen er at i slike sammenhenger er det meget vanskelig for subjektene å identifisere forskjeller man ellers mener er som natt-og-dag ved SEENDE komponentbytte.
Espen R og Roysen er fordomsfulle - dvs, de har bestemt seg på forhånd. Når blindtestene ikke støtter fordommene, gjør de hva de kan for å desavuere blindtest som metode, i stedet for å granske fenomenene som blindtestene søker å gradsidentifisere.
Det er fornøyelig, samtidig som det er frustrerende.
Når Mike Lavigne i egne "ører" mislykkes med noe han først mente var opplagt og greit, så setter han seg ned og gransker protokollen, sine egne fordommer, forberedelser og gjennomføring. Likevel finner han å ville kunngjøre resultatet, til tross for at det er mildt sagt pinlig for ham personlig.
Jeg respekterer Lavigne, fordi han avslører en vilje til gransking og erfaring. Jeg har selv sendt ham en e-post der jeg kommenterer ting ved protokollen som kunne vært bedre, og som kanskje gjorde det vanskeligere for ham å skjelne forskjell mellom Transparent og Monster, selv om det ble gjort i beste mening. Kun en antagelse, men likevel -- fordi både han og lille jeg i neste omgang er interessert i en enda bedre gransking av fenomenet, for å kunne nærme oss et svar.
Men Espen R og Roysen har sitt eget lille korstog gående. Blindtest er ubrukelig; hi-fi er spesielt; vitenskapen har igjen å forstå hva som foregår.
Det er mulig jeg har gått glipp av det, men jeg har ventet på en skikkelig kommentar fra Roysen når det gjaldt Lavignes erfaringer i "eget lytterom, på eget utstyr, med egen musikk, i eget tempo, med minst mulig stress" i tilfellet Transparent vs. Monster. Dvs. noe annet enn at "Lavignes hørsel kanskje ikke er så god som den burde være" - siden både utstyr og rom er i verdensklasse og ikke kan brukes som påskudd.