Endelig: Blindtester kan sies å ha mistet all troverdighet

[Espen R]

Enten var det noen sammenhenger teknikerne ikke skjønte av det som befant seg inne i 4-kant boxen, eller så var det lytterne i High Fidelity som ikke skjønte hvordan perfekte måleresultater høres ut. Hvem tok feil ?

Ikke godt å si... De første CD-platene var ofte mastret med for mye diskant og AD-converterne var vel heller ikke like gode som de er i dag. Det var også elendig utnyttelse av CDens dynamikk på de første CD-platene. Videre var man jo slett ikke vant til lyden fra en CD-spiller. Så selv om teknologien slett ikke var så verst, så er det ikke sikkert kildematerialet var perfekt, for å si det slik.

Beklager Roffe. Her er du meget langt utpå viddene. [...]

Nei, det er jeg ikke. De aller fleste er enige om at lydteknikerne av ulike grunner ikke lærte seg å utnytte CD-mediet skikkelig før rundt 1990. Dessverre tok det ikke mange år før dynamikkastreringen som kom med "loudness war" tok gradvis overhånd, og det vi står igjen med av virkelig gode CD-utgivelser er gitt ut i en tidsperiode på omtrent 5-6 år rundt 1990. Det er selvfølgelig hederlige unntak i andre årganger også, men problemet med CD er ikke lagrings- og avspillingsteknologien, det er utgivelsene.

Jo, det er du. "Loudness war" og at CD-mediet er blitt bedre med årene i takt med teknologien, er helt irrelevant i forhold til den gitte status på CD-spillere ala' 1985 og målingene relatert til dette, og intensjonen med mitt innlegg.

Dessuten er det feil at de tidligste CD plater ble mastret med for mye diskant. De tidligste CD platene ble i større grad enn noen gang senere i CD-historien mastret "flatt". Derfor er disse CD'er blitt mere og mere ettertraktet av stereofreaker. Det er nå f.eks vanskelig å oppdrive de tidligste CD utgivelser av Led Zepp, mastret av Barry Diament.

 

[Soundproof]

Coca Cola er et produkt som ikke ville blitt lansert av en brusgigant i dag. Enkelt og greit fordi aromastoffene/ingrediensene er for dyre i forhold til utsalgspris etter dagens kalkyleoppsett og avkastning på bunnlinja.

Forøvrig må du forklare hvor du har dette resonnementet fra? Coca sirupen er jo skitbillig å lage i forhold til hva de tar for sirupen de leverer til tapperiene?

Muligens ville ikke Coca klart å bli så populært som det ble, om det ble lansert i dag. Den første Coca-en inneholdt cocain, og det er det jo dyrere å tilsette i dag. ;D

http://www.snopes.com/cokelore/cocaine.asp

 

[Espen R]

Blindtester som metode er det mest seriøse som finnes og perfekt til å teste feks Pepsi mot Coca. Da kan man sette opp en bod på gaten og stopp tilfeldig forbipasserende. De kan velge mellom 2 nøytrale pappkrus som inneholder tilsynelatende den samme svarte cola'en. Etter å ha prøvesmakt hvert krus kan de så krysse av for hvilken de liker best. Da kan man feks komme fram til at 67% synes Pepsi "smaker best".

Faktisk et godt eksempel på hvor misvisende en blindteste kan være.
Det var jo nøyaktig dette Pepsi gjorde på 80-tallet i krigen mot Coca Cola. (jfr. boka "Den store Colakrigen" skrevet av pepsidirektøren, Robert Enrico). Og resultatet gikk dit Pepsi ønsket det skulle gå: folket foretrakk Pepsi i blindtesten. Men hva om forutsetningene ble endret. Hva om Colaen ble servert iskald m/isbiter i slik folk vanligvis drikker brusen? hvem ville da gått av med seieren?
Pepsi er bedre når brusen har romtemperatur fordi Coca Cola virker så "tjukk og klissent". Men iskald er Coca best, selv da slår aromastoffene igjennom og du kjenner den gode colasmaken.

Coca Cola er et produkt som ikke ville blitt lansert av en brusgigant i dag. Enkelt og greit fordi aromastoffene/ingrediensene er for dyre i forhold til utsalgspris etter dagens kalkyleoppsett og avkastning på bunnlinja.

For å korrigere. Det var Coca Cola som gjennomførte et stort antall blindtester, pga bekymring over Pepsis økende popularitet. På grunnlag av disse kom de frem til at folk foretrakk den søtere Pepsien. Dette var bakgrunnen for Coca Colas NEW Coke, som ble lansert i 1985. Den tradisjonelle Colaen ville bli solgt under navnet Classic Coke.
Reaksjonen var enorm. Og Cola måtte krype til korset.

Og i motsetning til hva Espen R skriver så vil jeg si at dette absolutt bekrefter blindtesters styrke.
Hvorfor? (Og dette er forøvrig blitt studert i filler, så det er ikke noe jeg har funnet på.)
Coca begynte med en fordom - at Pepsi var mer populært fordi det var søtere. Coca var ikke i stand til å akseptere at Pepsis markedsføring var langt bedre enn Cocas, og at dette var årsaken til at The New Generation (som Pepsi kalte det) valgte Pepsi. (Store kampanjer med Lionel Ritchie, Michael Jackson, Sting, osv.)

Man gjennomførte et stort antall smakstester, fremfor å granske markedsføringen og snakke med konsumenter. De som smakte to forskjellige COCA COLA blandinger (altså ikke Pepsi mot Cola) foretrakk den søteste. Og følgelig fikk vi New Coke. Men Coca begynte med en fordom, misbrukte blindtestformatet og kikket ikke på andre forklaringmodeller bak forbrukernes preferanser.

Senere lanserte Pepsi selv noe de kalte The Pepsi Challenge, som var en lek med Colas blindtester, og en markedsføringskampanje der folk skulle avgjøre hva de drakk ved stands på gaten. Men det er noe helt annet og så langt fra en seriøs blindtest som du kan komme.

http://en.wikipedia.org/wiki/New_Coke

Hvorfor er New Coke borte hvis folk foretrekker den mot Classic Coke i en blindtest? Hvorfor ble New Coke omentrent like fort borte i Norge som den kom? (hvis den i det hele tatt ble lansert). Det kan umulig bare ha noe å gjøre med å "ikke gi pepsi rett") ?

 

[Soundproof]

Husker ikke om New Coke kom til Norge. I USA ble det et ramaskrik da de forandret formelen for Coca sirup, og denne reaksjonen skyldtes at folk ville ha colaen sin slik de var blitt vant med. Cocas feil var nok å påstå at de hadde forbedret Coca, det var det siste Cocaholikerne ville ha. De kunne lansert en alternativ Coca, uten å samtidig si at denne heretter var "den beste" og den de skulle backe mest med markedsføring.

Problemet var at de begynte med en feilslutning -- Pepsis markedsandel øker fordi Pepsi er søtere. De var uvillige til å akseptere at Pepsis markedsføring var bedre, at Pepsi jobbet hardere og at ungdom ikke ville drikke det samme som foreldrene.

Dette var det siste Coca entusiastene ønsket å se:

 

[Espen R]

Coca Cola er et produkt som ikke ville blitt lansert av en brusgigant i dag. Enkelt og greit fordi aromastoffene/ingrediensene er for dyre i forhold til utsalgspris etter dagens kalkyleoppsett og avkastning på bunnlinja.

Forøvrig må du forklare hvor du har dette resonnementet fra? Coca sirupen er jo skitbillig å lage i forhold til hva de tar for sirupen de leverer til tapperiene?

Muligens ville ikke Coca klart å bli så populært som det ble, om det ble lansert i dag. Den første Coca-en inneholdt cocain, og det er det jo dyrere å tilsette i dag. ;D

http://www.snopes.com/cokelore/cocaine.asp

Pepsidirektøren, Roger Enrico skriver i boka at hemskoen til Coca Cola Company var de dyrere smaksaromaene i Coca og dermed høyere prod. kostnader. Dette var også en kraftig motivasjon til å få New Cocke på markedet, siden den var billigere.

Du er vel ikke så naiv at du tror at målet til Coca Cola er å lage så gode bruser de kan ? prøv å smak på julebrusen demmers, og mål den opp mot de mindre bryggerienes varianter. Aas måtte for noen år siden kutte julebrusen fordi ingrendiensene og prod. kostnadene ikke kunne forsvare en utsalgspris på 3,95/l som er den prisen Rema og Rimi på forhånd har definert skal koste ut til kundene.
Coca Cola og pepsi lager slette og billige produkter, de selger fordi de har kontroll over markeds og distribusjonsapparatet.

 

[Espen R]

Husker ikke om New Coke kom til Norge. I USA ble det et ramaskrik da de forandret formelen for Coca sirup, og denne reaksjonen skyldtes at folk ville ha colaen sin slik de var blitt vant med. Cocas feil var nok å påstå at de hadde forbedret Coca, det var det siste Cocaholikerne ville ha. De kunne lansert en alternativ Coca, uten å samtidig si at denne heretter var "den beste" og den de skulle backe mest med markedsføring.

Problemet var at de begynte med en feilslutning -- Pepsis markedsandel øker fordi Pepsi er søtere. De var uvillige til å akseptere at Pepsis markedsføring var bedre, at Pepsi jobbet hardere og at ungdom ikke ville drikke det samme som foreldrene.

Dette var det siste Coca entusiastene ønsket å se:

Som det står skrevet i boka: at ved sånn førstegangssmaking foretrakk majoriteten den søtere varianten (ikke så uventet), men over tid hjemme hos seg selv ble resultatet annerledes. + at det nye var "noe nytt" som fenget ganen.

 

[Ivaols]

Dere kan jammen mye om cola - pepsi krigen!

For min del er det mer interessant med hifi.

Spesielt på et hifi forum... :

 

[OldBoy]

Hvorfor er New Coke borte hvis folk foretrekker den mot Classic Coke i en blindtest? Hvorfor ble New Coke omentrent like fort borte i Norge som den kom? (hvis den i det hele tatt ble lansert). Det kan umulig bare ha noe å gjøre med å "ikke gi pepsi rett") ?

"Sannhetens øyeblikk" for en vare er om den havner i handlekurven når du og jeg går forbi i butikken. New Coke gjorde ikke det, og derfor er den borte. Selv om alle forsøkskaniner sa at de likte den. "Money speaks louder than words".

 

[realist]

Oldboy:

"Money speaks louder than words".

And eyes tells better lies than ears.

 

[SAL]

Det som er litt spesielt er jo at folk ikke klarte å plukke ut sin favoritt i blindtest! Det er jo ganske klar forskjell på Pepsi og Cola når du vet hva du drikker! Dette sier jo litt om blindtester, ikke egnet til alt!

 

[Soundproof]

Det som er litt spesielt er jo at folk ikke klarte å plukke ut sin favoritt i blindtest! Det er jo ganske klar forskjell på Pepsi og Cola når du vet hva du drikker! Dette sier jo litt om blindtester, ikke egnet til alt!

Hmmm - snarere sier det vel presis det vi har påstått hele tiden: at øynene bedrar? Øl, brus -- det du drikker er oftest markedsføringen, ikke innholdet.
Ellers var det da lett å plukke ut Pepsi i blindtest mot Cola, den var jo søtest. Jeg har hatt det moro med å blande Pepsi og Cola, smaker faktisk godt.

 

[OldBoy]

Dere kan jammen mye om cola - pepsi krigen!

For min del er det mer interessant med hifi.

Spesielt på et hifi forum... :

Cola-Pepsi-krigen er helt analog med kabelkrigen.

Det handler om hvilke kabler vi faktisk KJØPER når vi stemmer med pengesedlene våre. Ikke om forskjeller vi påstår oss å høre eller ikke høre, ei heller om hva vi sier at vi LIKER når vi sitter der og tester dem, blindt eller fullt seende. Kabler som blir kjøpt, gir penger i kassa til sine aksjonærer, og fortsetter å være tilgjengelige på markedet. Kabler som ikke blir kjøpt, er ute av business.

Det er mange grunner til at vi stemmer slik vi gjør med pengene våre. Bevisste preferanser er bare én av disse grunnene.

 

[SAL]

Det som er litt spesielt er jo at folk ikke klarte å plukke ut sin favoritt i blindtest! Det er jo ganske klar forskjell på Pepsi og Cola når du vet hva du drikker! Dette sier jo litt om blindtester, ikke egnet til alt!

Hmmm - snarere sier det vel presis det vi har påstått hele tiden: at øynene bedrar? Øl, brus -- det du drikker er oftest markedsføringen, ikke innholdet.
Ellers var det da lett å plukke ut Pepsi i blindtest mot Cola, den var jo søtest. Jeg har hatt det moro med å blande Pepsi og Cola, smaker faktisk godt.

Nei, klar forskjell på smaken! Men hjernen er en merkelig sak, du kan fort bli lurt! Men du merker det over tid uansett! At du plukker Pepsi og Cola lett er jo fint for deg, her er det mange som bommer. Synd du ikke klarer å plukke ut forskjell på kabler like lett.... Men at det er forskjell på kabler og Cola, det er vel alle enige om? Tog du an...

 

[knutinh]

Det som er litt spesielt er jo at folk ikke klarte å plukke ut sin favoritt i blindtest! Det er jo ganske klar forskjell på Pepsi og Cola når du vet hva du drikker! Dette sier jo litt om blindtester, ikke egnet til alt!

På hvilken måte mener du at blindtester ikke er egnet når folk ikke klarer å plukke ut sin favoritt?

-k

 

[roffe]

Enten var det noen sammenhenger teknikerne ikke skjønte av det som befant seg inne i 4-kant boxen, eller så var det lytterne i High Fidelity som ikke skjønte hvordan perfekte måleresultater høres ut. Hvem tok feil ?

Ikke godt å si... De første CD-platene var ofte mastret med for mye diskant og AD-converterne var vel heller ikke like gode som de er i dag. Det var også elendig utnyttelse av CDens dynamikk på de første CD-platene. Videre var man jo slett ikke vant til lyden fra en CD-spiller. Så selv om teknologien slett ikke var så verst, så er det ikke sikkert kildematerialet var perfekt, for å si det slik.

Beklager Roffe. Her er du meget langt utpå viddene. [...]

Nei, det er jeg ikke. De aller fleste er enige om at lydteknikerne av ulike grunner ikke lærte seg å utnytte CD-mediet skikkelig før rundt 1990. Dessverre tok det ikke mange år før dynamikkastreringen som kom med "loudness war" tok gradvis overhånd, og det vi står igjen med av virkelig gode CD-utgivelser er gitt ut i en tidsperiode på omtrent 5-6 år rundt 1990. Det er selvfølgelig hederlige unntak i andre årganger også, men problemet med CD er ikke lagrings- og avspillingsteknologien, det er utgivelsene.

Jo, det er du. "Loudness war" og at CD-mediet er blitt bedre med årene i takt med teknologien, er helt irrelevant i forhold til den gitte status på CD-spillere ala' 1985 og målingene relatert til dette, og intensjonen med mitt innlegg.

Dessuten er det feil at de tidligste CD plater ble mastret med for mye diskant. De tidligste CD platene ble i større grad enn noen gang senere i CD-historien mastret "flatt". Derfor er disse CD'er blitt mere og mere ettertraktet av stereofreaker. Det er nå f.eks vanskelig å oppdrive de tidligste CD utgivelser av Led Zepp, mastret av Barry Diament.

Nei, det er jeg ikke. De tidligste CD-utgivelsene (før 1988) var overhodet ikke optimalisert i forhold til CD-mediets potensiale. At enkelte innspillinger ble mastret med for mye diskant er bare en liten del av bildet. Mange av utgivelsene utnyttet ikke dynamikkområdet fullt ut, bassen var fortsatt gjerne i mono, slik den hadde vært for LP etc.
Du stilte et spørsmål om hva forskjellen mellom målte ytelser for utstyret og lytternes kvalitetsbedømmelse skyldtes, og jeg for min del mener at utstyret slett ikke var så galt, selv om DACer og ADCer er klart forbedret etter 1985, samt at CD-mediet også satte nye krav til utstyret ellers (hadde gjerne litt høyere spenningssving på phonoutgangene osv). At lytterne ikke likte CD skyldtes etter min mening hovesaklig svakhetene til CD-utgivelsene den gangen, ikke nødvendigvis at utstyret var så dårlig. Selv hoppet jeg på CD-mediet i 1987, men var for min del på den tiden ikke så erfaren med hifigjengivelse av den bedre sorten. Men min gamle Denon DCD-1500mkII er fortsatt oppegående og i bruk for avspilling når jeg står i kjelleren og sysler med hobbyprosjekter. Slett ikke gal, den.

 

[Ivaols]

Dere kan jammen mye om cola - pepsi krigen!

For min del er det mer interessant med hifi.

Spesielt på et hifi forum... :

Cola-Pepsi-krigen er helt analog med kabelkrigen.

Det handler om hvilke kabler vi faktisk KJØPER når vi stemmer med pengesedlene våre. Ikke om forskjeller vi påstår oss å høre eller ikke høre, ei heller om hva vi sier at vi LIKER når vi sitter der og tester dem, blindt eller fullt seende. Kabler som blir kjøpt, gir penger i kassa til sine aksjonærer, og fortsetter å være tilgjengelige på markedet. Kabler som ikke blir kjøpt, er ute av business.

Det er mange grunner til at vi stemmer slik vi gjør med pengene våre. Bevisste preferanser er bare én av disse grunnene.

Jada, men hvor lenge skal man dra en analogi...

Jeg mener en sak i størst mulig grad bør forklares ut i fra konkrete eksempler innenfor emnet (blindtest til bruk innen hifi) en diskuterer. Analogier blir etter min mening brukt for mye, og fører ofte med seg misforståelser fordi analogien ikke er direkte sammenlignbar med det en prøver å illustrere.

Dette hjertesukket er forøvrig OT fra meg

 

[Soundproof]

Vel, nå ble pepsi/cola blindtester brukt for å angripe blindtest, og det på en feilaktig måte, i en tråd som heter: Blindtester kan sies å ha mistet all troverdighet.

OT? Think not.

Uansett. Blindtest er en overmåte enkel og grei måte å skaffe seg "nøytraliserte" subjektive data på. Den skal brukes sammen med mange andre måter å nærme seg forståelse av problemet/hypotesen man gransker.

Innen hi-fi handler det vel om at det er andre, utenforliggende grunner til at man velger å fortsette å tro på en masse kabelpåstander (akkurat som Coca ikke var villig til å akseptere at de var dårligere markedsførere enn Pepsi). I begge tilfeller spiller muligens lyst og evne til selvbedrag inn.

Og det er dette man forsøker å avprøve med blindtest. For min egen del - dersom en mann som Lavigne, med sine forutsetninger, hadde klokket inn Transparent mot Monster så ville jeg funnet det meget interessant, og ønsket å forfølge det videre, kanskje arrangere en tilsvarende test selv.
Jeg ville ikke brukt resultatet til å angripe testformatet, blindtester eller hva det måtte være bare fordi det gikk i mot min oppfatning av hva kabler kan.

La oss tenke oss en omvendt situasjon: du kjøper en bil som det påstås kan sveve, men kun om du lukker øynene. Åpner du øynene så står den på bakken. Omtrent slik, dog med omvendt fortegn, oppfatter jeg den rådende motstanden mot blindtester her inne. ;D
Du hører forskjeller med øynene.

 

[knutinh]

Som da jeg bladde i det siste High Fidelit på biblioteket og hvor redaksjonen ser bakover i tid i forbindelse med jubileumsåret. De gikk tilbake til 1984 da de testet den første Philips CD spilleren, og hvor måleresultatene var tilnærmet perfekte, og noe slikt hadde de ikke sett før. Det samme gjaldt dessverre ikke lyden...

Enten var det noen sammenhenger teknikerne ikke skjønte av det som befant seg inne i 4-kant boxen, eller så var det lytterne i High Fidelity som ikke skjønte hvordan perfekte måleresultater høres ut. Hvem tok feil ?

Kanskje High Fidelity hadde en test-metodikk som ikke egnet seg til det den ble brukt ti?

Ivor Tifenbrun kunne ikke bekrefte forskjeller når sony sin AD/DA anno 1984 ble koblet inn i kjeden.

-k

 

[Espen R]

At lytterne ikke likte CD skyldtes etter min mening hovesaklig svakhetene til CD-utgivelsene den gangen, ikke nødvendigvis at utstyret var så dårlig. Selv hoppet jeg på CD-mediet i 1987, men var for min del på den tiden ikke så erfaren med hifigjengivelse av den bedre sorten. Men min gamle Denon DCD-1500mkII er fortsatt oppegående og i bruk for avspilling når jeg står i kjelleren og sysler med hobbyprosjekter. Slett ikke gal, den.

Dette er barev et glimrende eksmpel på hvor ulike referansepunkter man overhodet kan ha.
Min Første CD-spiller var en Technics SLP-P300, den andre CD spilleren min var nettopp en Denon DCD-1500Mk2. Jeg klarte ikke å skille Denon fra Technics på lyden, så spilleren sendte jeg i retur etter 10 dager. Og Technics Cd spilleren ble slått med god margin som musikkformidler sammenlignet med min Technics platespiller i plastikk til 1.000,- kroner inkl. arm og pick-up.

 

[Espen R]

Som da jeg bladde i det siste High Fidelit på biblioteket og hvor redaksjonen ser bakover i tid i forbindelse med jubileumsåret. De gikk tilbake til 1984 da de testet den første Philips CD spilleren, og hvor måleresultatene var tilnærmet perfekte, og noe slikt hadde de ikke sett før. Det samme gjaldt dessverre ikke lyden...

Enten var det noen sammenhenger teknikerne ikke skjønte av det som befant seg inne i 4-kant boxen, eller så var det lytterne i High Fidelity som ikke skjønte hvordan perfekte måleresultater høres ut. Hvem tok feil ?

Kanskje High Fidelity hadde en test-metodikk som ikke egnet seg til det den ble brukt ti?

Ivor Tifenbrun kunne ikke bekrefte forskjeller når sony sin AD/DA anno 1984 ble koblet inn i kjeden.

-k

Hva hvis Kjell Knutsen kunne bekrefte forskjeller når sony AD/DA anno 1984 ble koplet inn i kjeden, hvilken konklusjon har du da dratt ?

 

[knutinh]

Hva hvis Kjell Knutsen kunne bekrefte forskjeller når sony AD/DA anno 1984 ble koplet inn i kjeden, hvilken konklusjon har du da dratt ?

Hvem er det?

Dersom en person med god sikkerhet kunne høre forskjell på at sonys ad/da var koblet inn i kjeden, så kunne vi slutte at en hypotese om at ad/da-konvertere aldri gir hørbar endring var feil.

-k

 

[roffe]

At lytterne ikke likte CD skyldtes etter min mening hovesaklig svakhetene til CD-utgivelsene den gangen,ikke nødvendigvis at utstyret var så dårlig. Selv hoppet jeg på CD-mediet i 1987, men var for min del på den tiden ikke så erfaren med hifigjengivelse av den bedre sorten. Men min gamle Denon DCD-1500mkII er fortsatt oppegående og i bruk for avspilling når jeg står i kjelleren og sysler med hobbyprosjekter. Slett ikke gal, den.

Dette er bare et glimrende eksmpel på hvor ulike referansepunkter man overhodet kan ha.
Min Første CD-spiller var en Technics SLP-P300, den andre CD spilleren min var nettopp en Denon DCD-1500Mk2. Jeg klarte ikke å skille Denon fra Technics på lyden, så spilleren sendte jeg i retur etter 10 dager. Og Technics Cd spilleren ble slått med god margin som musikkformidler sammenlignet med min Technics platespiller i plastikk til 1.000,- kroner inkl. arm og pick-up.

Lydteknikerne hadde på den tiden årevis med erfaring med å få det beste ut av innspillinger på vinyl, mens CD-mediet kun var i startgropa. Jeg vil påstå at dine opplevde forskjeller KUNNE skyldes innspillingene heller enn teknologien. Når det gjelder billige vinylspillere i plastikk fra 80-tallet, så har jeg til gode å høre en som ikke har så mye støy at det ødelegger for den generelle lydopplevelsen, også med bruk av antistatiske børster, renseveske etc. Jeg vet ikke hva slags magi du hadde foretatt på din billige Technics-vinylavspiller, men jeg kan ikke huske godlyd av samme klasse som CD-spillerne fra slike lette, gjennomstatiske plastikkspillere.
Sånn sett mener jeg det er et enormt lydkvalitetshopp fra plasten til Regas enkle spillere. Da Hifiklubben kom med dem, så opplevde jeg for første gang å høre vinyl kunne konkurrere med CD på pris og lydkvalitet i lavere prisklasser. Jeg vil faktisk hevde at CD-spillerens ankomst gjorde at produsentene av utstyr for vinylavspilling fikk noe å strekke seg etter når det gjaldt støy, og at det tvang fram en forbedring av vinylspillerne og tilbehøret som ellers kanskje ikke ville kommet i de lavere prisklassene.

Jeg vil uansett tro at jeg lar meg lettere irritere av sus og støy enn deg, så preferansene og utgangspunktene er nok ulike, ja.

 

[Espen R]

At lytterne ikke likte CD skyldtes etter min mening hovesaklig svakhetene til CD-utgivelsene den gangen,ikke nødvendigvis at utstyret var så dårlig. Selv hoppet jeg på CD-mediet i 1987, men var for min del på den tiden ikke så erfaren med hifigjengivelse av den bedre sorten. Men min gamle Denon DCD-1500mkII er fortsatt oppegående og i bruk for avspilling når jeg står i kjelleren og sysler med hobbyprosjekter. Slett ikke gal, den.

Dette er bare et glimrende eksmpel på hvor ulike referansepunkter man overhodet kan ha.
Min Første CD-spiller var en Technics SLP-P300, den andre CD spilleren min var nettopp en Denon DCD-1500Mk2. Jeg klarte ikke å skille Denon fra Technics på lyden, så spilleren sendte jeg i retur etter 10 dager. Og Technics Cd spilleren ble slått med god margin som musikkformidler sammenlignet med min Technics platespiller i plastikk til 1.000,- kroner inkl. arm og pick-up.

Lydteknikerne hadde på den tiden årevis med erfaring med å få det beste ut av innspillinger på vinyl, mens CD-mediet kun var i startgropa. Jeg vil påstå at dine opplevde forskjeller KUNNE skyldes innspillingene heller enn teknologien. Når det gjelder billige vinylspillere i plastikk fra 80-tallet, så har jeg til gode å høre en som ikke har så mye støy at det ødelegger for den generelle lydopplevelsen, også med bruk av antistatiske børster, renseveske etc. Jeg vet ikke hva slags magi du hadde foretatt på din billige Technics-vinylavspiller, men jeg kan ikke huske godlyd av samme klasse som CD-spillerne fra slike lette, gjennomstatiske plastikkspillere.
Sånn sett mener jeg det er et enormt lydkvalitetshopp fra plasten til Regas enkle spillere. Da Hifiklubben kom med dem, så opplevde jeg for første gang å høre vinyl kunne konkurrere med CD på pris og lydkvalitet i lavere prisklasser. Jeg vil faktisk hevde at CD-spillerens ankomst gjorde at produsentene av utstyr for vinylavspilling fikk noe å strekke seg etter når det gjaldt støy, og at det tvang fram en forbedring av vinylspillerne og tilbehøret som ellers kanskje ikke ville kommet i de lavere prisklassene.

Jeg vil uansett tro at jeg lar meg lettere irritere av sus og støy enn deg, så preferansene og utgangspunktene er nok ulike, ja.

Jeg har de samme CD platene da, som nå. A-HA - Hunting High and Low, Cars - Heartbeat City, Dire Straits - Brothers in arms osv. Dette var definitivt et teknologiproblem. Frihet for støy betydde ingenting i den store sammenheng når digitalspillere anno 1985 simpelthen ikke klarte å reprodusere microdynamikken i musikken. Jeg hørte at det var A-ha som spilte på CD spilleren, men musikken var på en måte ikke forståelig for min hjerne, det ga ingen mening. Når jeg satte på Lp utgaven på plastikkplatespilleren, så ble musikken forståelig. Enkelt og greit.

Temmelig ironisk...var det ett område hvor analoge avtastere var totalt overlengent digital i gjengivelse, så var det nettopp evnen til å formidle DYNAMIKKEN i musikken. Dynamikkgjengivelse var var jo postulert som selve triumfkortet til digital, allerede i 1983. Det tok flere 10-år for den sannheten ble noenlunde sant.