K
knutinh
Gjest
Jeg er overrasket over at ingen har startet tråd med dette tema, siden det fenger media i så stor grad.
Kritikken mot Reiten, styret i hydro og andre involverte kan grovt deles inn i noen båser:
1. Reiten har brutt loven ved å lage innspill til egen utbetaling av opsjoner. Dette er et spørsmål for jurister og ikke noe jeg kan noe om. Jeg går ut ifra at prosessen som er startet vil besvare dette, og eier/styre vil gi korreks/fyken til eventuelle illojale medarbeidere.
2. Styret v/Jan Reinås har forbrutt seg mot den største eieren (staten med 40%) sin uttalte motvilje mot opsjoner. Jeg ser ikke at en eier kan fraskrive seg avtaler den allerede har gjort - hvis bedrifter eid av staten ønsker å avvikle en skriftlig avtale med ansatte, så må de selvsagt forhandle om vilkårene for avvikling, de kan ikke bare se bort ifra tidligere kontrakter fordi vi har fått en nærings og handelsminister med større verktøy-skrin enn intellekt?
3. Det er umoralsk å ta mot så mye penger. Av en eller annen grunn er det helt greit at fotballspillere får 1 million for å sparke ball i en time, at lotto-millionærer vinner 26 millioner på å knote ned en tallrekke, eller at Røkke mottar 5 milliarder fra den norsk staten mot å love å kanskje være snill gutt. Det er derimot umoralsk å ta imot en forhåndsavtalt påskjønnelse for å ha jobbet et ukjent antall timer pr uke og bidratt til håndgripelige resultater for eierne målt i hundretalls milliarder? Kan rikssynserne/rikssyterne i så fall forklare meg akkurat hvor mye det er moralsk å tjene/eie, slik at jeg vet når jeg må slutte å jobbe i frykt for at Langeland kommer og eksproprierer hytta mi til kollektiv benyttelse?
4. Opsjoner har ingen hensikt, og opinionen i Norge skal bestemme hva som er sunn forretningspraksis også for private og del-private bedrifter. Jeg ser fram til den første rettssaken hvor Dag Terje Andersen tiltales for å ha misbrukt sin dominerende eiermakt til å forspille minoritetseieres verdier for å oppnå samfunnsmål han ser som nyttige (flat lønn) på bekostning av firmaets inntjening som vel er beskyttet i aksjeloven med mindre (f.eks) samfunnsnytte er eksplisitt nevnt i bedriftens vedtekter. Problemet blir selvsagt å bevise at aksjonærene har tapt penger på at man premierte ledelsen mindre, men en varig nedgang i aksjekurs forbundet med "bråk og usikkerhet" generert av en av eierne kan kanskje settes i samme bås?
http://www.tu.no/meninger/article108119.ece
"Sier Reiten fra seg 8 millioner for å møte mobbens krav, uten å innrømme feil, viser det at mobbing fungerer. Er det et signal om at han selv feilaktig har vært med og lagt til rette for høyere utbetaling enn han reelt burde hatt, burde han gått av"
Hvis vi ser på argumentene fra politikere og leserinnlegg så er interessen for pkt1 påfallende lav: "folkekravet" er ikke primært grunnet i at loven skal overholdes, men basert på en rettferdighetssans hentet fra punkt 3.
Å diskutere opsjoner som virkemiddel er i seg selv interessant, og jeg har forstått det slik at forskning ikke ensidig påviser at opsjoner er et rasjonelt virkemiddel. Altså at de av oss som er eiere kan være kritiske til om opsjoner er veien å gå for å få den beste driften igjen for investeringen. Det betyr ikke dermed at staten (dvs oss) kan tre dette synet ned på private eiere, eller at staten kan se bort ifra gamle avtaler. Det betyr derimot at staten kan velge å ikke inngå (eller i mindre grad inngå) nye avtaler om opsjoner i bedrifter hvor de er ene-eier, eller argumentere for et slikt syn ovenfor andre eiere der hvor de eier sammen med private.
De/vi risikerer (i mine øyne) i så fall å gå glipp av de beste forvalterne av våre verdier, eller å måtte betale en høyere fastlønn for å få de beste, på samme måte som Rosenborg får tilgang på bedre fotballspillere enn Utgard lL. Det får være en prioritering som politikerne gjør med våre penger basert på hvordan vi stemmer med stemmeseddelen. Kanskje er premierings-motivasjonen overdrevet slik at man får gjort samme jobb uten å betale ut så mye, kanskje ikke.
-k
Kritikken mot Reiten, styret i hydro og andre involverte kan grovt deles inn i noen båser:
1. Reiten har brutt loven ved å lage innspill til egen utbetaling av opsjoner. Dette er et spørsmål for jurister og ikke noe jeg kan noe om. Jeg går ut ifra at prosessen som er startet vil besvare dette, og eier/styre vil gi korreks/fyken til eventuelle illojale medarbeidere.
2. Styret v/Jan Reinås har forbrutt seg mot den største eieren (staten med 40%) sin uttalte motvilje mot opsjoner. Jeg ser ikke at en eier kan fraskrive seg avtaler den allerede har gjort - hvis bedrifter eid av staten ønsker å avvikle en skriftlig avtale med ansatte, så må de selvsagt forhandle om vilkårene for avvikling, de kan ikke bare se bort ifra tidligere kontrakter fordi vi har fått en nærings og handelsminister med større verktøy-skrin enn intellekt?
3. Det er umoralsk å ta mot så mye penger. Av en eller annen grunn er det helt greit at fotballspillere får 1 million for å sparke ball i en time, at lotto-millionærer vinner 26 millioner på å knote ned en tallrekke, eller at Røkke mottar 5 milliarder fra den norsk staten mot å love å kanskje være snill gutt. Det er derimot umoralsk å ta imot en forhåndsavtalt påskjønnelse for å ha jobbet et ukjent antall timer pr uke og bidratt til håndgripelige resultater for eierne målt i hundretalls milliarder? Kan rikssynserne/rikssyterne i så fall forklare meg akkurat hvor mye det er moralsk å tjene/eie, slik at jeg vet når jeg må slutte å jobbe i frykt for at Langeland kommer og eksproprierer hytta mi til kollektiv benyttelse?
4. Opsjoner har ingen hensikt, og opinionen i Norge skal bestemme hva som er sunn forretningspraksis også for private og del-private bedrifter. Jeg ser fram til den første rettssaken hvor Dag Terje Andersen tiltales for å ha misbrukt sin dominerende eiermakt til å forspille minoritetseieres verdier for å oppnå samfunnsmål han ser som nyttige (flat lønn) på bekostning av firmaets inntjening som vel er beskyttet i aksjeloven med mindre (f.eks) samfunnsnytte er eksplisitt nevnt i bedriftens vedtekter. Problemet blir selvsagt å bevise at aksjonærene har tapt penger på at man premierte ledelsen mindre, men en varig nedgang i aksjekurs forbundet med "bråk og usikkerhet" generert av en av eierne kan kanskje settes i samme bås?
http://www.tu.no/meninger/article108119.ece
"Sier Reiten fra seg 8 millioner for å møte mobbens krav, uten å innrømme feil, viser det at mobbing fungerer. Er det et signal om at han selv feilaktig har vært med og lagt til rette for høyere utbetaling enn han reelt burde hatt, burde han gått av"
Hvis vi ser på argumentene fra politikere og leserinnlegg så er interessen for pkt1 påfallende lav: "folkekravet" er ikke primært grunnet i at loven skal overholdes, men basert på en rettferdighetssans hentet fra punkt 3.
Å diskutere opsjoner som virkemiddel er i seg selv interessant, og jeg har forstått det slik at forskning ikke ensidig påviser at opsjoner er et rasjonelt virkemiddel. Altså at de av oss som er eiere kan være kritiske til om opsjoner er veien å gå for å få den beste driften igjen for investeringen. Det betyr ikke dermed at staten (dvs oss) kan tre dette synet ned på private eiere, eller at staten kan se bort ifra gamle avtaler. Det betyr derimot at staten kan velge å ikke inngå (eller i mindre grad inngå) nye avtaler om opsjoner i bedrifter hvor de er ene-eier, eller argumentere for et slikt syn ovenfor andre eiere der hvor de eier sammen med private.
De/vi risikerer (i mine øyne) i så fall å gå glipp av de beste forvalterne av våre verdier, eller å måtte betale en høyere fastlønn for å få de beste, på samme måte som Rosenborg får tilgang på bedre fotballspillere enn Utgard lL. Det får være en prioritering som politikerne gjør med våre penger basert på hvordan vi stemmer med stemmeseddelen. Kanskje er premierings-motivasjonen overdrevet slik at man får gjort samme jobb uten å betale ut så mye, kanskje ikke.
-k


