www.forskning.no
www.forskning.no
www.forskning.no
www.forskning.no
www.nrk.no
Med en liten fare for at jeg husker feil så ble det på det inneldende foreldremøtet på den videregående skolen jetungen går på sagt at de neppe kom til å ha klasse i P-matte fordi det var nesten ingen som valgte det. Dette er en av de VGS i Oslo med høyest inntektskrav, men det er tross alt 11(!) paralellklasser så det er en del elever å ta av. De frarådet også elevene å velge det første året men heller velge retning 2. året (P/S/R eller hva det nå heter)T-matte eller P-matte? Flere velger bort realfag
Andelen elever som velger T-matte ved videregående skoler i Agder går ned. Lærere har satt inn ekstra ressurser og tiltak for å snu trenden.
Eg trur også ein del vgs-ar dyttar elevar i retning 1P, fordi ein må vera både motivert og ha forstått matematikk på ungdomsskulen for å kunne hengja med. Med 1P er det større sjanse for å få fleire gjennom.
I mi tid tok alle same kurset i førsteklasse, men valde pensum siste halvåret etter kva vi ville gjera vidare: litt vanskelegare for dei som ville ta matematikk (MN/MS) vidare. Eg trur det kanskje gjorde det lettare å vita om ein hadde sjanse til å følgja med vidare.
(Eg meiner heilt ærleg at folk burde ta R-matte på vgs, same kva dei tenkjer vidare. Ikkje fordi det er naudsynt, men fordi det er eit sentralt daningsfag)
Det er jo interessant. Mi erfaring er frå små «regionale» vgs, der kvar elevane bur er viktigare enn karakterar frå ungdomsskulen (og ein god del av dei med lågt snitt hamnar på studiespesialisering saman med dei som faktisk liker/interesserer seg for/fiksar litt teoretiske fag).
Oslo har fritt inntak, inntil for nå vel ganske mange år siden så var halvparten av plassene forbehold folk fra bydelen eller noe slikt, men det fjernet Høire en gang i tiden. På de skolene i Oslo hvor det er vanskeligst å komme inn på studieforberedende har siste opptatte elev et sted litt under 5 i snitt fra ungomdsskolen så vidt jeg vet.
Ja, det har M&R også, men eg trur geografien likevel er styrande. Den lokale vgs-en må vera ganske elendig før heller folk flytter på hybel.
Ja... husk på at Oslo har et svært godt fungerende kollektivsystem så man kan komme seg ganske greit fra A til B. Blir riktig nok en del reisetid om man bor på "feil" side av byen, jenteungen har 50 min dør til dør med bytte av trikk i sentrum. Men om man er litt strukturert så kan lekser delvis gjøres mens man reiser.
www.forskning.no
www.forskning.no
www.nrk.no
www.forskning.no
www.forskning.no
Bombe!Studenter fikk bedre karakterer etter mobilforbud
En ny, stor studie gir det hittil sterkeste grunnlaget for å si at mobilforbud faktisk forbedrer karakterer, ifølge forskere.
Det tror jeg er helt riktig.... kalkulatortrykking og abstrakt matte uten rot i virkelighet er nok mye av årsaken til den matte-fobien som har fått utvikle seg i løpet av 3-4 tiår... I min egen skoletid var det også mange som ikke likte matte, men dette har også utviklet seg til en slags kollektiv fobi som nærmest gjelder de alle fleste i ungdomsskole og videregående... man mangler fullstendig knagger å henge hatten på...– Skolematematikken skaper unødvendig matteangst
Matteforsker vil knytte matematikken i skolen nærmere hverdagen.
Det blir litt betre i høgare utdanning når ein kombinerer matte med fysikk, men det burde kunne la seg gjere og finne nokre enkle praktiske eksempel for grunnskulen der elevane ser nytte i matematikken.
)Om du påstår at ungdomsskolematematikken er blitt for abstrakt uten knagger å henge den på, så viser det at du ikke vet hva du snakker om. Ungdomsskolepensum er svært enkelt og består for det meste av praktisk regning.
www.nrk.no
Det er rundt 20 slike, alle slike med aktivt verb (drøfta, reflektera, vurdera ...) og eit tema. Med kanskje seks vurderingssituasjonar (prøve eller framføring) er det begrensa kor mykje ein kan krevja på kvart av desse kompetansemåla, men for at læraren skal gjera jobben sin, bør strengt tatt alle kompetansemåla prøvast.
Ja. Knallbra essay, og perfekt indirekte kommentar til NRK-saka.
Salet av pensumbøker går ned- fleire studentar droppar pensum heilt
I fjor vart det selt 100.000 færre pensumbøker enn året før. Forleggerforeningen fryktar å miste det norske fagspråket etter kraftig nedbemanning.
Studentane erfarer at hovudpunkta i pensum er det viktigaste for å kunne svara greitt på eksamen, og difor optimaliserer dei ved å fokusera på førelesingsnotat og samandrag. Dette former også forventningane til førelesingane: Dei ønskjer seg den gørrkjedelege varianten, der førelesar (ofte med spisskompetanse på fagfeltet) går gjennom hovudpunkta i grunnboka, framfor tallause PPTs med stikkord.
Det som går tapt, er evna til å lesa ei, eller helst fleire, grundige framstillingar av eit tema, og diskutera fleire ulike innfallsvinklar og perspektiv. Med det forsvinn også dei lange, skriftlege resonnementa som bakgrunn for ein fagleg samtale.
Saka gjeld høgare utdanning, men eg trur dette er ein aggregert effekt av det studentane har lært som elevar på vgs og i grunnskulen.
Dei veit at dei vert vurderte på målbare einskildprestasjonar på ulike kompetansemål, og om dei kan framføra eller skriva eitkvart som er tilstrekkeleg for å tilfredsstilla dette. Eit eksempel på eit kompetansemål er (læreplanen for historie, 3. klasse vgs):
Det er rundt 20 slike, alle slike med aktivt verb (drøfta, reflektera, vurdera ...) og eit tema. Med kanskje seks vurderingssituasjonar (prøve eller framføring) er det begrensa kor mykje ein kan krevja på kvart av desse kompetansemåla, men for at læraren skal gjera jobben sin, bør strengt tatt alle kompetansemåla prøvast.
Det som forsvinn er korleis den kunnskapen dei skal formidla i desse vurderingssituasjonane vert tileigna.
