I kveld har jeg fått på meg den svarte hatten:
En annen utfordring, slik jeg opplever det, er at forbaska mye av matematikken skal foregå digitalt.
Mange elever blir flinke til å bruke det digitale som verktøy, men noen særlig dypere forståelse av hva de faktisk gjør, og hva operasjonene innebærer og betyr, det er det mindre av.....
Eksempelvis er det (for) mange elever som, litt for ukritisk, godtar svarene de kommer frem til, uten å reflektere så mye over om svaret virker "fornuftig og logisk"
Hvis dette blir en (u)vane de tar med seg videre, lover det jo ikke bra.
Jeg ser også urovekkende tendenser i andre fag. Elevene er mest opptatt av "jeg er ferdig" - hvorpå de blir mer eller mindre totalt satt ut hvis jeg ber dem fortelle hva de kan, husker eller vet...... Og det hjelper heller ikke særlig mye at man starter en økt med å presentere læringsmål....for det går ofte bare inn det ene øret og ut det neste......
Deretter kommer jo det interessante - å knytte gammel kunnsap/gamle ferdigheter opp mot nye, litt mer avanserte emner. For ikke å snakke om å kunne trekke paralleller fra et emne/fag til et annet......
Bottom line; jeg er bekymret for hvor vi er på vei.
Den politiske løsningen har jo i alt for lang tid vært å senke kravene for hva som skal læres, hvordan det skal benyttes og hva lærdommen betyr.
Spe på med en stadig økende grad av foreldre som mer eller mindre melder seg ut og overlater ALT til skolen.....(takk skal du f.n meg ha, NPM! Kunden har alltid rett, my .ss

)
Leste en urovekkende artikkel om at der er stadig flere foreldre som oppleves og fremstår som stadig mer krevende; de skal ha og ha, uten å ta ansvaret de faktisk er lovpålagt iflg opplæringsloven........
Ambisjonsnivået blant stadig flere unge er også synkende; de skal jo oftere og oftere bli fotballproffer, youtubere, tiktokere, influensere osv.......
Det har aldri vært bedre tilgang på digitale hjelpemidler i skolen.Og brukt på en god måte, er det jo et godt verktøy. Men hva da med 7.klassingen som sitter og jobber på Chromebooken, og som har så mange faner åpne - både faglig og ikke-faglig relatert - at de ikke har mulighet til å ha oversikt over hva de faktisk skal, hvor de finner det de trenger eller hvordan man kan arbeide? Vi forsøker seff å oppfordre til å lukke alle unødvendige åpne faner, men så går det kanskje en halv dag, og så er tilstanden den samme igjen......
På en måte er jeg glad for å ha vokst opp i en tid da det fortsatt ble stilt litt krav til oss, både faglig og sosialt, samtidig som vi ble gjort veldig klar over hva konsekvensene kunne bli, dersom man ikke gjorde sitt aller beste. Idag er det visstnok tilstrekkelig at kidsa har hatt en fin dag på skolen...... Er det rart andelen dropouts og skolevegrere øker?
mvh
Proffen