Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[weld77]

Kanskje fortsette denne diskusjonen her

PISA er nyttig, men det er ikkje sikkert det treng vera heilt samsvar mellom PISA og slik vi ønskjer å måla matematikk-ferdigheiter. Akkurat som mattekarakterane heller ikkje treng samsvara heilt med resultat i Abel-konkurransen.

Men PISA understrekar det vi har kunne observera lenge: av dei som tek type 1P er det om lag halvparten som rett og slett ikkje kan det. Skyhøge tal til eksamen på karakterane 1 og 2. Så kanskje standpunkt vert høgare, men eg meiner vi også har ganske gode (altså, dårlege) tal frå eksamen, som eg har relativt stor tillit til.

Når du sier skyhøye tall til eksamen på karakterene 1 og 2, hva snakker vi om? Er det den halvparten som rett og slett ikke kan det, altså 50%?

 

[Tweedjakke]

Når du sier skyhøye tall til eksamen på karakterene 1 og 2, hva snakker vi om? Er det den halvparten som rett og slett ikke kan det, altså 50%?

Ja, 50,3% for 1P i år (for allmennfag/studiespes) ja. Det er jo lettaste varianten, og har eit snitt på 2,7 (standpunkt på 3,5). Pensum er vesentleg lettare enn i 1T. Der er det betre karaktersnitt.

Nasjonal, skriftleg eksamen er jo omdiskutert, men eg meiner det absolutt har ein verdi, og seier oss mykje om kvar landet ligg. Så lat oss seia at kanskje 25% av elevane på vgs absolutt ikkje får til matte på det som i praksis er lett ungdomsskulenivå.

Karakterstatistikk for videregående skole | udir.no

Det er kanskje litt atypisk av meg å hissa meg opp over dette, men eg meiner altså at matematikk er nesten like viktig som diktanalyse.

 

[weld77]

Ja, 50,3% for 1P i år (for allmennfag/studiespes) ja. Det er jo lettaste varianten, og har eit snitt på 2,7 (standpunkt på 3,5). Pensum er vesentleg lettare enn i 1T. Der er det betre karaktersnitt.

Nasjonal, skriftleg eksamen er jo omdiskutert, men eg meiner det absolutt har ein verdi, og seier oss mykje om kvar landet ligg. Så lat oss seia at kanskje 25% av elevane på vgs absolutt ikkje får til matte på det som i praksis er lett ungdomsskulenivå.

Gitt en differanse på 0.8 på eksamen og standpunkt, som man må sie er veldig stor, så er det kanskje også et relevant spørsmål å stille hvilken av disse som gir det mest realistiske svaret på hva elevmassen faktisk kan og ikke kan. Karakterinflasjonen på videregående er velkjent og velomtalt, men ser man det samme over tid på eksamenskarakterene?

 

[Tweedjakke]

Gitt en differanse på 0.8 på eksamen og standpunkt, som man må sie er veldig stor, så er det kanskje også et relevant spørsmål å stille hvilken av disse som gir det mest realistiske svaret på hva elevmassen faktisk kan og ikke kan.

Ja, og det er eit godt spørsmål. Standpunkt er ei mykje breiare vurdering, der læraren har prøvd å forstå eleven “i beste meining” og danna seg eit bilete over eitt, kanskje fleire år. Det er lov med arbeidsuhell.

Det er ikkje sikkert at det “å kunna noko” i matte samsvarer med å kunne løysa eit ganske snevert utval av små oppgåver åleine. Akkurat like lite som det å kunna faget historie treng samsvara med evna til å hugsa årstal.

Eg har ikkje eit fasitsvar på ståande fot, men dersom faglærar er den einaste som er kvalifisert til å kunne gjera ei rimeleg vurdering, og desse er frykteleg subjektive og utsette for 6.75% inflasjon i året, byrjar eg å lura på heile rolla skulen/lærarane har som karaktersetjarar.

Karakterinflasjonen på videregående er velkjent og velomtalt, men ser man det samme over tid på eksamenskarakterene?

Ikkje ved skriftleg, sentralt gjeve, trur eg. Både på grunn av streng anonymitet, og fordi det vert lagt ned mykje arbeid i å gjera vurderingspraksis lik for heile landet. For lokal/munnleg: ja, det trur eg, men er det så mange faktorar som speler inn (og ofte er resultata hakket over standpunkt igjen).

For meir humanistiske/fortolkande fag (type diktanalyse) trur eg problemet med skriftleg eksamen har vore svært dårleg vurderarsamsvar.

 

[Proffen]

Satt og leste litt på noen grunnleggende kommunale føringer i dag.
Blant "kjernebegrepene" som dukket opp, var ordet UTHOLDENHET.....
Tror nok, dessverre, at det for mange unge i dag nærmest må være for et fremmedord å regne.......
Skolen blir i stadig økende grad en oppbevaringsanstalt, og det er ytterst sjelden at det er lærerne som "skaper" denne.
99% av lærerne jeg kjenner, har atskillig høyere læringsambisjoner på vegne av elevene enn det mange andre har, både blant dem som sitter og "bestemmer" - OG kanskje viktigst av alle - foreldrene. Og ikke forbausende; elevenes innsats, atferd og læringsutbytte farges i stor grad av dette. Var i grunnen interessant å se ansiktene til våre elever, da de fikk beskjed om at det blir kapittelprøve i matte mandag 11.desember. Tror de fleste av dem hadde sett for seg en desember med masse "juleverksted", pepperkaker og kos. Jeg tenker at vi skal få til begge deler......
Skulle jaggu likt å være flue på veggen hos folk, for å høre litt om hvordan praten om skole, læring, utvikling, innsats, utholdenhet, foreldreoppfølging mm går.......
At frk Sarromaa er såpass frittalende som hun er, ser jeg på som et nødvendig, friskt pust, selv om jeg ikke er enig med henne i alt hun fronter.
Det var jo ikke direkte positive nyheter om norske elevers ferdigheter som ble kunngjort i dag ut fra PISA-undersøkelsen.
Og der er jo stadig flere som rapporterer om at ungdomsskoleelever og elever i videregående i stadig større grad har problemer med å lese, bruke og forholde seg til lengre tekster.
Så noe bør kanskje skje snart? Så blir spørsmålet: hvem er tøff nok til å si det som det er, og samtidig finne en kur som kan bidra til at trenden snur og resultatene bedrer seg? Hvis ikke, er jeg redd for at norsk skole i enda større grad vil bli en oppbevaringsanstalt, der hovedmålet blir å "kose vårs".............

mvh
Proffen

 

[Fivus]

Skulle jaggu likt å være flue på veggen hos folk, for å høre litt om hvordan praten om skole, læring, utvikling, innsats, utholdenhet, foreldreoppfølging mm går.....

Takk for fint innlegg, @Proffen - og akkurat det med utholdenhet er jeg også opptatt av. Hvordan fremme utholdenhet - og tilhørende følelse: kjedsomhet, i en verden som er fylt med friksjonsfri, grenseløs underholdning? Noen mener at ungene skal ut og delta i organiserte aktiviteter uansett vær og vind. Selv er jeg usikker på om dette er en god løsning, fordi det innebærer organisert og tilrettelagt aktivitet. Å hjelpe barna finne en indre motivasjon for en interesse eller noe de er nysgjerrige på, har jeg troa på. Men det er lettere sagt enn gjort når allverdens underholdning ligger og venter når skjermtiden endelig er inne. Her som på mye annet så tror jeg foreldrene som forbilde og vaner har mye å si, hvert fall på lang sikt, og derfor siterte jeg også den biten fra innlegget ditt. Hvordan tror du disse pratene fortoner seg?

 

[Proffen]

Takk for fint innlegg, @Proffen - og akkurat det med utholdenhet er jeg også opptatt av. Hvordan fremme utholdenhet - og tilhørende følelse: kjedsomhet, i en verden som er fylt med friksjonsfri, grenseløs underholdning? Noen mener at ungene skal ut og delta i organiserte aktiviteter uansett vær og vind. Selv er jeg usikker på om dette er en god løsning, fordi det innebærer organisert og tilrettelagt aktivitet. Å hjelpe barna finne en indre motivasjon for en interesse eller noe de er nysgjerrige på, har jeg troa på. Men det er lettere sagt enn gjort når allverdens underholdning ligger og venter når skjermtiden endelig er inne. Her som på mye annet så tror jeg foreldrene som forbilde og vaner har mye å si, hvert fall på lang sikt, og derfor siterte jeg også den biten fra innlegget ditt. Hvordan tror du disse pratene fortoner seg?

Personlig har jeg en mistanke om at alt for mange slike samtaler ikke penser innpå viktige begreper som f eks forventninger, konsekvenser, innsats og godfølelsen man får av å lykkes som et resultat av god innsats og hardt arbeid..... Minnes med et smil om munnen de priamal-lydene som en tidligere elev laget, da hun fikk igjen en prøve hvor alt var riktig - og der det langt på vei var hennes innsats og sisu som var nøkkelen. Det kan tillegges at dette var en elev som hadde slitt litt, og som ikke hadde verdens beste selvbilde - men gud hjelpes det endret seg i løpet av et par år..... Moro!
Jeg har også en mistanke om at mange foreldre ser på lekser som et "ork", både for dem selv og på vegne av barna. Det er jo så mye annet som er "viktigere og gøyere", både for liten og for stor....... For ikke å snakke om hva de kanskje tenker at skolen er og/eller skal være......
Ja, ok, så er ikke skole og lekser det gøyeste barna vet. Men hvor mange klarer å leve et liv bestående av bare gøye ting? Skal man ikke kunne øve seg, slik at en makter å stå i det, når det både blir kjedelig og kanskje vanskelig?

mvh
Proffen

 

[Aurora]

Nå hører jeg definitivt hjemme i klassen "rusten herre", men utover en slags"indre kjerne" har jeg en stor men litt mer perifer omgangskrets.... Det jeg har registrert er en økende tendens blant aldersgruppen som er foreldre til dagens elever... Blant mannfolka snakkes det stort sett om fotball - og TV-serier man har eller skal se, - blant kvinnene er det lett blanding av salg i forretninger, trening - og TV-serier man har eller skal se - sammen med anbefalinger fra hverandre om hva som bør sees.. "Det er jo så bra..." Unger ser i større grad ut til å klare seg selv, med sine interesser, som for de fleste dreier seg om skjermer i en eller annen form.. Gutta spiller og jentene er på TikTok, FB eller slike ting( er selvsagt også jenter som spiller).. Det gjelder selvsagt ikke alle, men store deler av Norge ser ut til å bli stadig mer virkelighetsfjernt... som en slags lokal versjon av USA.... Nesten ingen leser bøker lenger, stadig færre bryr seg om virkelighetens verden - bortsett fra når noen føler seg forurettet, reelt eller ikke..
Jeg bor i et nabolag som tidligere sydet av aktivitet, spontane kaffeslabberas som bygda er kjent for, skikkelige festligheter i ny og ne... i dag er det såvidt man snakkes når man treffes i gata.... Til tider er det noe Kierkegaardsk over det hele... "Mon jeg har havnet på en annen klode...? "

 

[Proffen]

Blir jo ellers litt spennende å se hva det fører til, når man setter bruken av skjerm i skolen i fokus, på bekostning av bøker.
Min erfaring på barneskoletrinn er at elever fort, og nesten utelukkende, blir for opptatt av om de får riktig på oppgaver, mens refleksjonen rundt og fokuset på forståelsen i farten lett kan bli skadelidende. Det er jo en fordel å forstå hva man driver med og hva man gjør, og kompetanse er jo i stor grad å kunne benytte seg av tidligere ervervede kunnskaper og ferdigheter i nye settinger....
Vi ser ellers, dessverre, at flere og flere elever misbruker tilgangen til skjerm. Det er ikke få elever som tøyer strikken ved å logge seg inn på spill og snike seg til ekstra gamingtid i løpet av skolehverdagen. Senest i dag var det en elev som fikk konfiskert Chromebooken sin, og som også ble månebedotten da jeg opplyst om at tilgangen til denne IKKE er en menneskerettighet, men et luksusgode.....

Våre elever har i en periode nå holdt på med multiplikasjon i matten. De er nå 7.klassinger, og det ble fort tydeliggjort at der ikke kom til å bli brukt undervisningstid for at de skulle lære seg multiplikasjonstabellen. MEN; de som følte at de hadde litt å gå på der, fikk seff med seg ark de kunne øve på hjemme, og som de kunne bruke når de sitter med oppgaver hvor multiplikasjonsalgoritmen skal "drilles". Vi har seff også jobbet med ulike innfallsvinkler til hva algoritmen i praksis dreier seg om.
Unntak gjøres selvsagt for de få elevene som av ulike årsaker befinner seg på 3-4.trinnsnivå i matte

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Nå hører jeg definitivt hjemme i klassen "rusten herre", men utover en slags"indre kjerne" har jeg en stor men litt mer perifer omgangskrets.... Det jeg har registrert er en økende tendens blant aldersgruppen som er foreldre til dagens elever... Blant mannfolka snakkes det stort sett om fotball - og TV-serier man har eller skal se, - blant kvinnene er det lett blanding av salg i forretninger, trening - og TV-serier man har eller skal se - sammen med anbefalinger fra hverandre om hva som bør sees.. "Det er jo så bra..." Unger ser i større grad ut til å klare seg selv, med sine interesser, som for de fleste dreier seg om skjermer i en eller annen form.. Gutta spiller og jentene er på TikTok, FB eller slike ting( er selvsagt også jenter som spiller).. Det gjelder selvsagt ikke alle, men store deler av Norge ser ut til å bli stadig mer virkelighetsfjernt... som en slags lokal versjon av USA.... Nesten ingen leser bøker lenger, stadig færre bryr seg om virkelighetens verden - bortsett fra når noen føler seg forurettet, reelt eller ikke..
Jeg bor i et nabolag som tidligere sydet av aktivitet, spontane kaffeslabberas som bygda er kjent for, skikkelige festligheter i ny og ne... i dag er det såvidt man snakkes når man treffes i gata.... Til tider er det noe Kierkegaardsk over det hele... "Mon jeg har havnet på en annen klode...? "

FRIKSJONSFRITT ser ut til å være den nye vinen og det nye mantraet. Vi er på vei mot et samfunn der stadig flere går med begge armene i været, siden de ikke får dem ned pga alle putene som er sydd under armene. Men det kommer før eller siden til å bite oss sjøl i ræven noe så i i det ramsalte hel...e
Enn så lenge har vi oljen, som langt på vei berger nasjonen, men som også har gjort tilværelsen både behagelig og bekymringsfri. Men en vakker dag må vi omstille oss, og DET kommer til å stille høye krav, både til omstillings- og fagkompetanse. Skal dette ha en sjans i havet til å lykkes, er det viktig at man starter tidlig. Det er en av grunnene til at jeg heller mer og mer mot et ja til vurdering i form av karakterer fra mellomtrinnet av. Og da blir det samtidig en forutsetning at foreldrene kommer mer på banen, og at de forstår hva vurderingene gir info om og hva de impliserer videre, med tanke på innsats og utvikling. Karakterer kan være en effektiv og grei realitetsorientering for de aller fleste. Så får SV`erne heller hyle og bære seg og mene hva de vil om dette, for skolesnillismen de står for, har jeg null tro på.

mvh
Proffen

 

[weld77]

Eg har ikkje eit fasitsvar på ståande fot, men dersom faglærar er den einaste som er kvalifisert til å kunne gjera ei rimeleg vurdering, og desse er frykteleg subjektive og utsette for 6.75% inflasjon i året, byrjar eg å lura på heile rolla skulen/lærarane har som karaktersetjarar.

Det er dette jeg har stusset på - hvordan og hvorfor skjer dette? Den mest nærliggende forklaringen jeg kan komme på er at man lar tvil komme tiltalte til gode ved at man ikke vil være den som forhindrer videre utdannelse og/eller at man over tid går lei av foreldre som har et vel positivt syn på avkommets ferdigheter. Eller om det bare har blitt institusjonalisert at elever har masse rettigheter og stadig færre plikter.

 

[Aurora]

Jeg har sjøl drevet som deltidslærer.. det er faktisk rimelig vanskelig å ikke la seg påvirke av forutintatte meninger om enkelteleven, basert på feks holdninger, oppførsel, faglig interesse og "what-have-you..." Man skal selvsagt ikke la seg påvirke, men det er ikke alltid like enkelt.....

 

[Proffen]

Det er dette jeg har stusset på - hvordan og hvorfor skjer dette? Den mest nærliggende forklaringen jeg kan komme på er at man lar tvil komme tiltalte til gode ved at man ikke vil være den som forhindrer videre utdannelse og/eller at man over tid går lei av foreldre som har et vel positivt syn på avkommets ferdigheter. Eller om det bare har blitt institusjonalisert at elever har masse rettigheter og stadig færre plikter.

Fra "gammelt av" hadde man jo den velkjente Gausskurven, som for en del satte klare premisser for hvordan karakterskalaen "skulle" benyttes.
I dag er Gausskurven "utdatert" og lite i bruk. Derimot har den flatet ut, grunnet ulike påvirkningsfaktorer…

mvh
Proffen

 

[morbid]

Vi har jo kunnet lese mange ganger at når @weld77 gikk på universitetet så var de fleste av hans medstudenter dumme som brød og selv ikke veiledning fra mannen selv kunne redde dem, så kanskje lærerstanden rett og slett er for dårlig?

 

[weld77]

Vi har jo kunnet lese mange ganger at når @weld77 gikk på universitetet så var de fleste av hans medstudenter dumme som brød og selv ikke veiledning fra mannen selv kunne redde dem, så kanskje lærerstanden rett og slett er for dårlig?

Det har jeg aldri sagt. Jeg gikk også på Ind..Øk. som også den gang hadde ganske stive opptakskrav så nivået på mine medstudenter var temmelig høyt, hvorav en bra slump betydelig flinkere (og mer pliktoppfyllende) enn meg også.

Det jeg derimot har sagt, er at da jeg var studentassistent i Matematikk 1 (som navnet indikerer det første mattekurset man tar) så var nivået lavt, til dels skremmende lavt. Tror det var for materialteknikk eller noe sånt jeg var stud.ass. Var en god del der som ikke behersket noe såpass grunnleggende som deriverivering av polynomfunksjoner for eksempel.

Jeg har også sagt at å bestå en norsk universitetsutdannelse er svært enkelt siden kravene for å bestå er lave. Skal man gjøre det virkelig bra ser ting fort litt annerledes ut.

I min tid var det også en professor på Bygg som anbefalte folk å gå med hjelm innendørs fordi nivået på studentene på Bygg var så lavt. Det var den gang et åpent studium så det holdt å ha bestått videregående, muligens med noen realfagskrav i fagmiksen.

 

[Slettet medlem 32125]

Den gang da, hver gang når.....

mvh
Proffen

Og komma etter og, eller, men, for.

 

[Proffen]

Vi har jo kunnet lese mange ganger at når @weld77 gikk på universitetet så var de fleste av hans medstudenter dumme som brød og selv ikke veiledning fra mannen selv kunne redde dem, så kanskje lærerstanden rett og slett er for dårlig?

Ikke alltid mulig å lage gull av gråstein….

mvh
Proffen

 

[Tweedjakke]

Det er dette jeg har stusset på - hvordan og hvorfor skjer dette? Den mest nærliggende forklaringen jeg kan komme på er at man lar tvil komme tiltalte til gode ved at man ikke vil være den som forhindrer videre utdannelse og/eller at man over tid går lei av foreldre som har et vel positivt syn på avkommets ferdigheter. Eller om det bare har blitt institusjonalisert at elever har masse rettigheter og stadig færre plikter.

Fra "gammelt av" hadde man jo den velkjente Gausskurven, som for en del satte klare premisser for hvordan karakterskalaen "skulle" benyttes.
I dag er Gausskurven "utdatert" og lite i bruk. Derimot har den flatet ut, grunnet ulike påvirkningsfaktorer…

Dersom karakterane var strengt normalfordelte for små elevgrupper/klasser, slik lærarane brukte gausskurva i gamle dagar, ville vi openbert ikkje hatt dette problemet. Då hadde snittet lagt seg fint på 3,5, år etter år, og karakterstatistikken hadde vore temmeleg uinteressant for å seia noko om statusen på norsk skule.

Det ville derimot vore urettferdig mot elevane - kvifor skal dei få dårlegare karakter fordi dei tilfeldigvis har flinke klassekameratar? Difor skal dei ha vurdering ut frå teikn på måloppnåing i staden, og denne skal ta omsyn til alt det eleven viser av kompetanse - og ikkje vera ein mekanisk sum av delresultat. Det europeiske ECTS-systemet (A-F) har likevel ein intensjon om at karakterane skal normalfordelast over tid.

Eit interessant rundskriv frå det danske Utdanningsdepartementet (Børne- og undervisningsministeriet) om overgangen frå 12- til 7-delte karakterar der. Det syner noko av dobbeltheita i karaktersystemet:

Anvendelse af 7-trinsskalaen

Om brugen af 7-trins-skalaen og fordelingen af karakterer.

www.uvm.dk

Det er nok gode grunnar til å seia at karakterar i seg sjølv ikkje er så veldig godt reiskap til å vurdera utviklinga i skulen, altså: "kan elevar meir eller mindre?"

Likevel. Karakterane 1 og 2 vil spegla det både Udir/styremakter og lærarar meiner ikkje er godt nok. På den gamle skalaen (som eg hadde på ungdomsskulen) speglar dette spennet frå Lg til svak Ng. Difor meiner eg at den høge delen med slike karakterar (særleg på 1P) syner at det er noko skulen ikkje får til: det er for mange på botnen i eit fag som allereie er meint å vera minstekrav. Dette, meir enn snittet, uroar meg. Og PISA stadfester biletet.

 

[Tweedjakke]

Og komma etter og, eller, men, for.

Etter? Hugsar vi lærte "alltid komma føre men" ;-)

Kommareglane, ja, kanskje heile idéen om at vi skal regelstyra kommabruken ned til minste, øh, komma, er det punktet i norsk rettskriving eg minst nøgd med. Nei, det er ikkje det, men eg har alltid mislikt dei.

Elles er eg på linje med André Bjerke når det gjeld semikolon. Frå meldinga hans av Johan Hertzbergs Vårt morsmål; mi utheving.

Jeg er helt uenig med forfatteren [Hertzberg] når han går inn for å avskaffe semikolon; det er for øvrig allerede avskaffet i skolen. Men dette er bare et enkelt uttrykk for samnorskens tendens til å ribbe sproget for nyanser; selvsagt gjør denne tendensen seg gjeldende i tegnsetningen. Personlig anser jeg semikolonet for å være et helt uunnværlig interpunksjonstegn; spesielt er det nødvendig der hvor emnet krever det lange åndedrett i stilen – som for eksempel i en naturskildring, hvor en rekke inntrykk strømmer på samtidig, og man føler behov for mange setninger i samme periode. Her vil det ofte være galt å brekke av med et punktum; stilen vil virke abrupt og stakkato hvor den bør være flytende og ’i drift’ – på den annen side kan den pause et komma angir, være for kort; man trenger et mellom-tegn. Hvorfor skulle ikke skriftsproget ha rikt nyanserte pauseangivelser når musikken har det? Hertzberg hevder at man ikke kan gi noen klar regel for når man bør bruke semikolon. ’Bruken av semikolon vil lett føre til utglidning,’ mener han. ’Elevene vil komme til å bruke semikolon hver gang de ikke kan bestemme seg for enten punktum eller komma.’ (Ja, nettopp! Det gir et utmerket vink: akkurat da bør eleven bruke semikolon!)

 

[weld77]

Likevel. Karakterane 1 og 2 vil spegla det både Udir/styremakter og lærarar meiner ikkje er godt nok. På den gamle skalaen (som eg hadde på ungdomsskulen) speglar dette spennet frå Lg til svak Ng. Difor meiner eg at den høge delen med slike karakterar (særleg på 1P) syner at det er noko skulen ikkje får til: det er for mange på botnen i eit fag som allereie er meint å vera minstekrav. Dette, meir enn snittet, uroar meg. Og PISA stadfester biletet.

1 eller 2 i et fag på videregående er vel skikkelig ordentlig dårlig man skal kalle en spade for en spade. På individnivå kan man selvsagt ha en dårlig dag osv men når, om jeg har forstått deg rett, halvparten av elevmassen havner der på eksamen så er det ganske åpenbart at noe har sviktet selv om man sikkert kan diskutere hva dette "noe" er og hvor mye de ulike bidrar med.

 

[Proffen]

Dersom karakterane var strengt normalfordelte for små elevgrupper/klasser, slik lærarane brukte gausskurva i gamle dagar, ville vi openbert ikkje hatt dette problemet. Då hadde snittet lagt seg fint på 3,5, år etter år, og karakterstatistikken hadde vore temmeleg uinteressant for å seia noko om statusen på norsk skule.

Det ville derimot vore urettferdig mot elevane - kvifor skal dei få dårlegare karakter fordi dei tilfeldigvis har flinke klassekameratar? Difor skal dei ha vurdering ut frå teikn på måloppnåing i staden, og denne skal ta omsyn til alt det eleven viser av kompetanse - og ikkje vera ein mekanisk sum av delresultat. Det europeiske ECTS-systemet (A-F) har likevel ein intensjon om at karakterane skal normalfordelast over tid.

Eit interessant rundskriv frå det danske Utdanningsdepartementet (Børne- og undervisningsministeriet) om overgangen frå 12- til 7-delte karakterar der. Det syner noko av dobbeltheita i karaktersystemet:

Anvendelse af 7-trinsskalaen

Om brugen af 7-trins-skalaen og fordelingen af karakterer.

www.uvm.dk

Det er nok gode grunnar til å seia at karakterar i seg sjølv ikkje er så veldig godt reiskap til å vurdera utviklinga i skulen, altså: "kan elevar meir eller mindre?"

Likevel. Karakterane 1 og 2 vil spegla det både Udir/styremakter og lærarar meiner ikkje er godt nok. På den gamle skalaen (som eg hadde på ungdomsskulen) speglar dette spennet frå Lg til svak Ng. Difor meiner eg at den høge delen med slike karakterar (særleg på 1P) syner at det er noko skulen ikkje får til: det er for mange på botnen i eit fag som allereie er meint å vera minstekrav. Dette, meir enn snittet, uroar meg. Og PISA stadfester biletet.

Jeg mistenker nok at lave karakterer/dårlig resultat i f eks 1P mest bare slår fast at noe har gått galt langt tidligere.....
Jeg tenker at det starter som en ukultur laaangt ned i barneskolen, manifesterer seg på mellomtrinnet og slår ut i full blomst på ungdomsskolen. Og, NEI; det er ikke primært fordi det "er noko skulen ikkje får til"! I hvert fall hvis man ser for seg/tenker på at undervisningen er for dårlig. Det handler nok mer om at skolen og lærerne der bør få et økt "mandat" til å stille realistiske, men tydelige krav og ha tydelige uttalte forventninger til elevene og deres atferd, arbeid og innsats
Som jeg var inne på tidligere, er det nok mange lærere som har store, men høyst realistiske, ambisjoner på vegne av elevene, men det er ikke alltid at foreldrene er med på laget. Da får man fort elever som blir "likegyldige" og ikke gidder - og begrunnelsen vil gjerne være at "det er kjedelig". Da burde vel foreldrene komme på banen og realitetsorientere kidsa om at alt ikke er, og heller ikke kan/skal være så forbanna gøy hele tiden...... For det er jo der lærerstanden er. Og det er jo ganske innlysende at nytteeffekten av å jobbe hardt og godt og prestere deretter i ethvert tilfelle bør trumfe "gøy`et".
Gevinsten? Hardt og godt arbeid gir gode resultater, og gode resultater gir godt selvbilde og et sug/indre driv etter å komme videre, utvikle seg mer og prestere enda bedre. At enkelte elever kan ha faglige og/eller sosiale utfordringer som spiller inn, bør man selvsagt ta høyde for. Men alle elever bør kunne forventes å jobbe for å maxe sitt potensiale, uansett forutsetninger. Alt dette bør være mulig å få til, samtidig som man legger til rette for, skaper og bevarer et positivt, sosialt læringsmiljø, der elevene bør ha alle forutsetninger for å hjelpe hverandre opp og frem.

Så et tankekors: Innføring av digitale hjelpemidler startet nok som en god ide. Og det er mange elever som takler BÅDE mulighetene dette åpner for og ansvaret det fører med seg. Men det er dessverre et økende antall elever som ser på tilgangen til de digitale hjelpemidlene som et gyldent tilfelle til å bruke skoletiden på det de synes er mest gøy på fritiden; GAMING! Det burde imvho være beinharde konsekvenser av å misbruke digitale hjelpemidler på denne måten, og lærerne burde få muligheten til å få konfiskere dem og SAMTIDIG forvente at elevene jobber med og tilegner seg den kompetansen de skal via manuelt arbeid med bøker og skrivesaker.
Begge disse scenarioene er fullt mulig å gjennomføre samtidig som man legger til rett for og kombinerer med praktisk undervisning, gjerne ispedd fysisk aktivitet/motorisk stimulering.

mvh
Proffen

 

[Aurora]

" Det handler nok mer om at skolen og lærerne der bør få et økt "mandat" til å stille realistiske, men tydelige krav og ha tydelige uttalte forventninger til elevene og deres atferd, arbeid og innsats
Som jeg var inne på tidligere, er det nok mange lærere som har store, men høyst realistiske, ambisjoner på vegne av elevene, men det er ikke alltid at foreldrene er med på laget. Da får man fort elever som blir "likegyldige" og ikke gidder - og begrunnelsen vil gjerne være at "det er kjedelig". Da burde vel foreldrene komme på banen og realitetsorientere kidsa om at alt ikke er, og heller ikke kan/skal være så forbanna gøy hele tiden...... For det er jo der lærerstanden er. Og det er jo ganske innlysende at nytteeffekten av å jobbe hardt og godt og prestere deretter i ethvert tilfelle bør trumfe "gøy`et". "

Der ligger nok mye av årsakene til problemene, - ingenting skal lenger koste innsats, alt skal være gøy og lettvindt, - hvis ikke er det kjedelig og det skal man jo ikke ha noe av...... men legg også til disiplinærproblemer i et omfang man ikke har sett før, da lærere - faktisk med god hjelp av foreldre - stort sett er helt uten autoritet, og da snakker vi selvsagt ikke hverken spanskrør eller ørefiker. Det problemet er selvsagt ikke nytt, men har fått et omfang man ikke har sett før. Nå er det jo faktisk blitt så gæli at om en lærer snakker litt hardt til klassens umulius, så er det læreren som havner hos rektor.... En mentalitetsendring hos en god del av foreldrene er nok minst like viktig som hos elevene....

 

[Bx]

Fra "gammelt av" hadde man jo den velkjente Gausskurven, som for en del satte klare premisser for hvordan karakterskalaen "skulle" benyttes.
I dag er Gausskurven "utdatert" og lite i bruk. Derimot har den flatet ut, grunnet ulike påvirkningsfaktorer…

mvh
Proffen

Den har vel heller blitt spisset.

 

[Proffen]

Den har vel heller blitt spisset.

Nope.
Der er flere som scorer lavt, færre midt på treet, og i takt med at kravene har blitt senket, har det også blitt flere som scorer godt. Ergo flater den ut.....

mvh
Proffen

 

[Tweedjakke]

Jeg tenker at det starter som en ukultur laaangt ned i barneskolen, manifesterer seg på mellomtrinnet og slår ut i full blomst på ungdomsskolen. Og, NEI; det er ikke primært fordi det "er noko skulen ikkje får til"! I hvert fall hvis man ser for seg/tenker på at undervisningen er for dårlig.

Undervisinga er for dårleg for dei som ikkje lærar det dei burde ha lært ila ti år grunnskule.

Det er jo litt rart, med tanke på at sannsynlegvis har vorte lagt ned meir ressursar i matematikkfaget enn i alle andre fag til saman dei siste ti åra (ok, bortsett frå norsk, eg trur dei er på same nivå). Didaktisk forsking, vidareutdanning, støtteundervising, nasjonale motivasjonskonkurransar osb.

Så det kan sikkert vera noko, kanskje det meste, ligg i slappe foreldre, umotiverte ungar, manglande lærarautoritet og den meiningslause digitaliseringa av klasserommet.

 

[Dr Dong]

var det ikke nedgang i nesten alle landa nå?

 

[weld77]

var det ikke nedgang i nesten alle landa nå?

Om det er PISA matematikk du tenker på så var det så vidt jeg vet stort sett lik utvikling i Norden i alle fall.

Edit du kan se det her, både for matt, lesing og "science" (hva nå det inneholder)

Home

OECD's dissemination platform for all published content - books, podcasts, serials and statistics

www.oecd-ilibrary.org

Den viser resultatene samt langsiktig og kortsiktig (2018-2022) trend.

 

[Proffen]

Undervisinga er for dårleg for dei som ikkje lærar det dei burde ha lært ila ti år grunnskule.

Det er jo litt rart, med tanke på at sannsynlegvis har vorte lagt ned meir ressursar i matematikkfaget enn i alle andre fag til saman dei siste ti åra (ok, bortsett frå norsk, eg trur dei er på same nivå). Didaktisk forsking, vidareutdanning, støtteundervising, nasjonale motivasjonskonkurransar osb.

Så det kan sikkert vera noko, kanskje det meste, ligg i slappe foreldre, umotiverte ungar, manglande lærarautoritet og den meiningslause digitaliseringa av klasserommet.

Men hvis de ikke har lært det de burde ha lært i løpet av grunnskoleårene, er det da automatisk undervisningen som er for dårlig?
Eller er det andre ting som forstyrrer undervisningen, slik at det blir vanskelig å få gjort det man har som mål?
Blir litt som spørsmålet om høna og egget.....

mvh
Proffen

 

[weld77]

Men hvis de ikke har lært det de burde ha lært i løpet av grunnskoleårene, er det da automatisk undervisningen som er for dårlig?
Eller er det andre ting som forstyrrer undervisningen, slik at det blir vanskelig å få gjort det man har som mål?
Blir litt som spørsmålet om høna og egget.....

Dere som er i skoleverket fikk sikkert med dere de enorme strykporsentene på matematikkeksamen på almenlærerutdannelsen på Oslo Met (fy faen for et grusomt navn, for øvrig). Aftenposten trykte eksamen i sein helhet og jeg brukte ca 15 minutter på den - eksamenstiden var 4 timer eller noe slikt. Det var i all hovedsag enkelt ungdoms- og barneskolepensum - i alle fall for å bestå.

Hvordan har noen som ikke klarer å stå på en slik eksamen kommet seg gjennom videregående?

 

[Proffen]

Dere som er i skoleverket fikk sikkert med dere de enorme strykporsentene på matematikkeksamen på almenlærerutdannelsen på Oslo Met (fy faen for et grusomt navn, for øvrig). Aftenposten trykte eksamen i sein helhet og jeg brukte ca 15 minutter på den - eksamenstiden var 4 timer eller noe slikt. Det var i all hovedsag enkelt ungdoms- og barneskolepensum - i alle fall for å bestå.

Hvordan har noen som ikke klarer å stå på en slik eksamen kommet seg gjennom videregående?

Kort svart: De har senket de faglige kravene og det faglige nivået ifht tidligere......

mvh
Proffen

 

[weld77]

Kort svart: De har senket de faglige kravene og det faglige nivået ifht tidligere......

mvh
Proffen

Ja greit nok , men hvordan klarer de å bestå et obligatorisk mattefag på videregående? De kan jo ingen verdens ting innfor matematikk. Ingen grunnleggende tallforståelse. Det er det fullstendige mørke om man stryker på en eksamen ala den som var trykket i Aftenposten hvor strykporsenten var 30 eller noe slikt.

Ifm med diskusjonen her så lastet jeg ned eksamen i nevnte Matematikk 1P. Det var mye mer krevende enn det lærerstudentene fikk.

 

[Aurora]

Har du en link til artikkelen og oppgavene?

 

[Proffen]

Ja greit nok , men hvordan klarer de å bestå et obligatorisk mattefag på videregående? De kan jo ingen verdens ting innfor matematikk. Ingen grunnleggende tallforståelse. Det er det fullstendige mørke om man stryker på en eksamen ala den som var trykket i Aftenposten hvor strykporsenten var 30 eller noe slikt.

Ifm med diskusjonen her så lastet jeg ned eksamen i nevnte Matematikk 1P. Det var mye mer krevende enn det lærerstudentene fikk.

Slik jeg har forstått det, er det fullt mulig å fullføre videregående uten egentlig å gå i dybden i noen fag. I alle fall for de som velger the easy way out. DET i seg selv bør jo være et tankekors. De som er litt våkne og tenker lengre enn nesa rekker, velger seff fag og fagkombinasjoner som kan brukes til noe videre.
Kanskje var det i så måte smart å ha noen krav til fagkombinasjoner, slik det var tidligere.
Minnes selv at da jeg studerte, var det medstudenter som besvimte da de møtte en andregradslikning for første gang i livet. Noen av dem hadde oppnådd tilstrekkelig studiekompetanse til å komme inn på lærerskolen, selv om de kom fra handelsskolen.....

mvh
Proffen

 

[weld77]

Har du en link til artikkelen og oppgavene?

Ser ut som de konkrete er fjernet (dvs ligger ikke så langt bak i tid) på NOKUT sine sider.

 

[Aurora]

Det er mulig jeg er forutinntatt på en slags måte, men jeg er akkurat gammel nok til å ha fulgt det gamle skolesystemet, så dette må sees på som tanker fra en rusten herre.... men jeg tror faktisk ikke jeg tar så veldig feil....
Ungdomsskole ble innført nasjonalt over en periode på rundt 8 år fram helt mot slutten av 60-tallet, og mange distriktskommuner var blant de siste, av forskjellige årsaker. Kommunen hvor jeg vokste opp var nok blant de siste. Jeg har derfor fulgt hele de gamle rekka med folkeskole, framhalddskole og realskole, før det gode gamle realgymnaset, - og det har jeg mange ganger tenkt har vært en fordel. Det var et system hvor det var forventet disiplin og ytelse. Særlig gjennom realskole og gymnas var det så enkelt at om man ikke gadd delta, så var det mer eller mindre rett ut. Nå var det i en brytningstid hvor langt fra alle tok hverken realskole og slett ikke gymnas, og det var mulig å få en jobb og et liv uten noe særlig mer enn grunnutdannelsen. Noen tok selvsagt også yrkesfaglig utdannelse ved yrkesskolene. Dette gjorde også at de som ville videre fikk muligheten til det uten forstyrrelser fra de skoletrette og umotiverte, for de ble ikke med videre.... Det var nok i langt de aller fleste tilfelle også klar beskjed hjemmefra, at hvis man ikke ville ta utdannelse, så fikk man værsågod komme seg ut i arbeide... at voksne unger skulle drive å slenge var nærmest uhørt... dette var jo også før internett og dataspillens tid, så slike "digresjoner" fantes ikke ....

Jeg tror faktisk det begynte med ungdomsskolen og de famøse læreplanene, så ble det videregående med stadig senkede krav for å få "alle" med videre - og så har det bare fortsatt... "Alle skal med" - selv om de helst ikke vil - på bekostning av de som vil, og man tar heller ikke særlig vare på de som vil mest, av frykt for å miste av lasset de som helst ikke vil.... Uansett, - det blir neimen ikke enkelt å hale inn den slakken som har oppstått - hvis det i det hele er mulig i dagens samfunn...

 

[otare]

Man kan avslutte matematikk etter 1 år i vgs med det enkleste matematikkfaget. Det er i praksis repetisjon av ungdomsskolematematikken (pluss litt nytt). Hvis man gjorde det måtte man ha minst 4 i dette matematikkfaget for å kunne bli lærer (hvis du tok andre matematikkfag gjalt ikke dette karakterkravet). Det kravet er nå fjernet.
Så nå kan man komme inn på lærerutdanningen uten å kunne enkel brøkregning og selv om man ikke aner hva prosent betyr.

 

[Ingeniøren]

Man kan avslutte matematikk etter 1 år i vgs med det enkleste matematikkfaget. Det er i praksis repetisjon av ungdomsskolematematikken (pluss litt nytt). Hvis man gjorde det måtte man ha minst 4 i dette matematikkfaget for å kunne bli lærer (hvis du tok andre matematikkfag gjalt ikke dette karakterkravet). Det kravet er nå fjernet.
Så nå kan man komme inn på lærerutdanningen uten å kunne enkel brøkregning og selv om man ikke aner hva prosent betyr.

Off - er vi der. Har jobbet i en ingeniørbedrift et helt arbeidsliv og sett matematikk kunnskapene gå omvendt proporsjonalt med min alder på de nyeksaminerte studentene som begynte hos oss...

 

[otare]

Det er jo innført noen andre krav. Jeg tror matematikkravet er senket til 3 og man må også ha 3 i norsk for å komme inn (men jeg har ikke fulgt så nøye med de sistepar årene). Men matematikkravet var jo veldig kritisert og folk fikk ikke med seg at det bare gjalt for de som ikke hadde mer enn ungdomsskolematematikk. Jeg vil tro at mange av dem det gjalt ikke skjønte brøkregning (selv om mange også forsto det).

Jeg har alltid irritert meg over at det aldri kom fram at karakterkravet i matematikk egentlig gjalt de som ikke hadde mer enn ungdomsskolematematikk med et års repetisjon.

 

[Aurora]

Det ble nå påpekt i diverse fora og media, men de fleste valgte nok å overse det... særlig de som kritiserte hvor fælt det var..

 

[otare]

Ikke så mye i media, vel? Men jeg har jo nevnt det her før.