mana skrev:
Denne rom resonansen opplevde du den på et bestemt musikkstykke eller uansett plate du hørte på.En annen ting som du nevner denne såkalte sucouten hva er det. Et av problemene med den type høyttaler som du har er f.eks.diskanten med en fremoverrettet og en bakoverrettet. Den fremre spiller normalt da med lengre avstand til lytteposisjon mens den bakoverspillende er mer utsatt for refleksjoner og forskjeller i nivå kontra den fremre da den normalt står nærmere en vegg .Snell har jo gjort dette i mange år og har da en mulighet for nivåregulering for den bakre diskanten.Problemet er jo at nivået endrer seg for hver plate man spiller og usikkerheten om man har stillet rett nivå ligger alltid i bakhodet.En av grunnene kanskje at man da også hadde muligheten til å stenge diskanten helt av på Snell høyttalerne .En annen ting er jo også at der er svært få produsenter som bruker dette systemet noe som antakelig betyr mer kompleksitet ved oppsett av høyttalerene.
Ikke mer kompleksitet, men hensynene som må tas, er noe annerledes. Spesielt mht. avstand til veggen bak høyttalerne.
Suckout er det motsatte av en peak, for å si det på godt norsk. Alså en nivåsenkning i en del av frekvensområdet. Overrumplet meg fullstendig, den der.
Romresonansen i bassområdet hørtes kun når det ble reprodusert noter akkurat på eller veldig nær den frekvensen. Generelt eksiterer dipoler romresonanser i mindre grad enn monopoler (som de fleste kassehøyttalere er i bassen), men når de først gjør det, er resultatet veldig hørbart.
Såvidt jeg vet er ingen av Snells konstruksjoner dipolaktige annet enn i diskantområdet, så uten diskantreguleringen tipper jeg at de hadde blitt vanskeligere å plassere enn både konvensjonelle kassehøyttalere og dipoler. Du skriver som om Orion er en mer eller mindre konvensjonell høyttaler med en ekstra diskant slengt til på baksiden. Det er den ikke; den er en ekte dipol fra top til bunn. Med de fordeler (mange) og de ulemper (noen få) som dette innebærer.
Tendensen til slitsomhet i diskkantområdet med kompleks musikk, som du indirekte refererer til, skyldtes ikke dipolkarakteristikken men forsvant da jeg skiftet D/A-konverter fra Lavry DA11 tilbake til DA10. Jeg har ikke kommet til bunns i hva dette skyldes og hvorfor det ikke synes helt konsistent, men jeg mistenker at DA11 er mindre tolerant overfor Squeezebox som digitalkilde, og at problemet er jitterrelatert. Klokkehåndteringen er ulik i de to.
Dersom du ønsker å sette deg inn i de akustiske og psykoakustiske forhold som gjelder for dipoler, har vredensgnag, orso m.fl. skrevet mye godt om dette i teknikk-forumet. Hvis du ønsker å gå virkelig i dybden, er
LinkwitzLab.com en gullgruve.