Medisin og helse Corona

[I_L]

Virker som at Delta krever en oppdatert mRNA vaksine - og i påvente på den må vi leve med lokale smitteverntiltak etter behov? Hvis det stemmer - så blir det kanskje slik de neste 3-4 årene ? Men med færre alvorlige tilfeller så får vi håpe på mildere tiltak.

Hvis man skal opprettholde TISK vil det bli sånn til evig tid. Så kan man spørre seg hvor hensiktsmessig det er når svært få blir alvorlig syke og dør.

 

[lars_erik]

Senskader og sensasjon

Mediene overdramatiserer dårlige studier om senfølger etter covid-19.

www.nrk.no

Innlegg fra 4 forskere i FHI.

Senskader og sensasjon
Mediene overdramatiserer dårlige studier om senfølger etter covid-19.

Flere medieoppslag den siste tiden har gitt inntrykk av at det er omfattende senfølger etter covid-19, også etter mild sykdom. Det stemmer ikke med kunnskapen vi har så langt.

Vi må avdramatisere senfølgene etter Covid-19. Her har mediene et ansvar. De må bli mer kritiske til hvilke forskningsmetoder som blir brukt i studiene de omtaler.

De fleste infeksjonssykdommer med alvorlig forløp vil til en viss grad ha senfølger. De fleste infeksjonssykdommer med milde forløp vil gi få og kortvarige plager.

Et voksende utvalg av studier viser at det antagelig er slik for covid-19 også. Det er svært viktig at flere gode studier gjennomføres for å belyse denne problemstillingen.

Nordiske registerdata gir mange svar
Data fra FHIs beredskapsregister, BeredtC19, inkluderer om lag 2 millioner nordmenn som er testet for SARS-CoV-2. Den viser en kortvarig og tidsbegrenset økning i antall kontakter med allmennlege – fastlege og legevakt – etter mildt forløp av covid-19.

Studien viser ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk når man sammenligner med dem som har testet negativt.

Mediene har overdramatisert studier uten gode sammenligningsgrupper.

Når plagene utelukkende kan utredes og behandles hos allmennlegen, betyr det at majoriteten av plagene høyst sannsynlig er milde – selv om de likevel kan oppleves som plagsomme for den det gjelder.

Disse norske dataene støttes av en større dansk registerstudie som fant lav risiko for alvorlige komplikasjoner etter mild covid-19.

Studiene har flere styrker, men særlig viktig her er at de har en eller flere sammenligningsgrupper. For eksempel de som testet negativt for covid-19 i samme tidsrom.

Et eksempel på viktigheten av å ha en sammenligningsgruppe, er at vi finner en sterk økning i psykiske plager blant dem som har hatt covid-19 i Norge fra mars til november 2020.

Dette ville typisk gitt en overskrift som «Mild covid-19 gir psykiske plager». Men når vi studerer en sammenligningsgruppe som består av personer som testet negativt i samme tidsrom, finner vi en enda større økning.

Skremsel og unødig frykt er det siste vi trenger.

Dette betyr at både de som har hatt, og de som ikke har hatt Covid-19 kan ha fått langvarige psykiske plager av isolasjon og ensomhet i lockdown, og ikke av å ha gjennomgått covid-19. Da blir overskriften i stedet «Mild covid-19 gir ikke psykiske plager».

Eksempler på at mediene har overdramatisert studier uten gode sammenligningsgrupper er overskrifter og artikler som: Ny koronaforskning: Over halvparten av unge med mildere symptomer fikk langtidsplager eller 60 prosent av koronasyke sliter med senfølger.

Journalister må sette seg inn i forskningsmetodikk
Eksempelet med psykiske plager viser at det å ha en god gruppe å sammenligne med, er helt sentralt for å kunne forstå konsekvensene av gjennomgått Covid-sykdom.

Journalister må bli flinkere til å stille kritiske spørsmål til forskere om en slik gruppe finnes, og ikke minst om hvordan den er sammensatt eller konstruert.

Sammenligningsgrupper er gode når de nettopp er sammenlignbare. Altså, gruppen som har hatt Covid-19 må være så lik gruppen som ikke har hatt det som mulig.

Dette handler om mange menneskers liv og helse. Skremsel og unødig frykt er det siste vi trenger.

Så når neste studie av senfølger kommer, og man vurderer overskriften «Mild covid-19 kan gi død etter 6 måneder», kanskje man kan begynne med å stille seg spørsmålet: Hadde studien også undersøkt død etter 6 måneder blant dem som ikke hadde covid-19?

 

[rr30629]

Hvis man skal opprettholde TISK vil det bli sånn til evig tid. Så kan man spørre seg hvor hensiktsmessig det er når svært få blir alvorlig syke og dør.

Hvis man skal tolke det som Erna sa i går så blir det slutt på TISK etter trinn 4, det er i hvert fall slik jeg forstod det.

– Fasen etter trinn fire kaller vi for «en normal hverdag med økt beredskap». Det er en fase hvor vi forventer at befolkningen i liten grad vil påvirkes av pandemien i hverdagen, men vi må fortsatt huske på de grunnleggende smittereglene, sier Solberg.

Solberg tror vi vil nå denne fasen tidligst i september.

 

[weld77]

Det kan jo skje mye før september.

I mens fortsetter Norge reisen inn i avgrunnen.

Ahus har behandlet over 1200 covid-19-pasienter – I dag er ingen innlagt - Akershus universitetssykehus

For den som ikke er lokalkjent så dekker Ahus de langt fleste av delene av Oslo og omegn som har vært hardest råka. Ca hver fjerde pasient innlagt for eller med covid-19 i Norge har vært innlagt på Ahus. Siden det kom til Norge er det kun en dag - 20 august - de ikke har hatt noen innlagte.

 

[morbid]

Interesant at 460 av disse pasientene er <50, det skulle man ikke tro etter å ha fulgt denne tråden.

 

[weld77]

Interesant at 460 av disse pasientene er <50, det skulle man ikke tro etter å ha fulgt denne tråden.

Har ikke sett norske tall, men i Sverige er 19% av intensivpasientene under 50.

Jeg vet egentlig ikke når og hvorfor man blir innlagt på sykehus med covid-19 og hva som faktisk skjer på disse covid-avdelingene som da ikke er intensivavdelinger. Det har jo vært veldig mye snakk om intensivpasientene men ikke så mye om den andre store majoriteten som "kun" blir innlagt men ikke havner på intensiven.

Det står litt om det i linken over og det er vel egentlig omtrent det eneste jeg har sett om dette.

Covid-sengeområdene drives i regi av infeksjonsavdelingen- og lungeavdelingen, og med nært samarbeid med medisinsk overvåking (MO). Her blir pasientene blant annet behandlet med surstoff, intravenøs behandling og antibiotika, i tillegg til behandling for eventuelt andre grunnlidelser.

Koronapasientenes tilstand kan forverres brått, og de må derfor følges nøye med på hele tiden.

 

[OMF]

Interesant at 460 av disse pasientene er <50, det skulle man ikke tro etter å ha fulgt denne tråden.

Hvorfor ikke?
Det er rikelig med mennesker under 50 år som har elendig allmennhelse i Norge.

Jeg har vel selv nevnt at min fastlege sa at veldig mange av de som var under 50 på Haukeland var overvektige.

Men det er greit å sette ting i perspektiv. For aldersgruppen under 50 år - så har vel Coronabelastningen vært i samme størrelsesorden som sparkesykkelulykker.

 

[Pink_Panther]

Hvorfor ikke?
Det er rikelig med mennesker under 50 år som har elendig allmennhelse i Norge.

Jeg har vel selv nevnt at min fastlege sa at veldig mange av de som var under 50 på Haukeland var overvektige.

Men det er greit å sette ting i perspektiv. For aldersgruppen under 50 år - så har vel Coronabelastningen vært i samme størrelsesorden som sparkesykkelulykker.

Da vil jeg si at sparkesykkelulykker er en smule underrapportert.

 

[weld77]

Da jeg hadde min sykkelulykke, riktig nok ikke på sparkesykkel, så var jeg litt usikker på om jeg skulle gå til legevakta i det hele. En kjapp telefonkonsultasjon med min ortopedsøster resulterte i en anbefaling om å gjøre det. Jeg var totalt på legevakta i 3 timer fra jeg kom til det var tatt røntgen, sjekket av lege, gipset og en prat til med legen.

Er vel ikke helt det samme som å ligger en uke på sykehus akkurat.

 

[ptb]

Hvorfor ikke?

Skjønte du virkelig ikke ironien i morbid´s innlegg

 

[OMF]

Skjønte du virkelig ikke ironien i morbid´s innlegg

Jeg tror ikke det var ironisk nei, tror heller det var et lite spark til de som har ment at Corona ikke er så farlig for de under 50.

 

[rr30629]

Gode nyheter for dem som tror at alt slutter å virke snart


Oppdaterte vaksiner i høst

Norges vaksineforhandler Richard Bergstrøm sier at Norge vil få vaksiner som er oppdatert for å fungere mot deltavarianten til høsten, skriver TV2.


Han sier at EU inkludert EØS har tilgang til minst 200+900 millioner oppdaterte doser fra fjerde kvartal og 2022-2023.

Pfizer og Moderna skal ha oppdaterte vaksiner klare til september eller oktober, som skal gi bedre beskyttelse mot deltavarianten.

Vaksinekoordinator til TV 2: - Norge får oppdatert koronavaksine til høsten

Norges vaksineforhandler Richard Bergstrøm sier at Norge vil få vaksiner som er oppdatert for å fungere mot deltavarianten til høsten.

www.tv2.no

 

[ptb]

Jeg tror ikke det var ironisk nei, tror heller det var et lite spark til de som har ment at Corona ikke er så farlig for de under 50.

Nemlig, litt feil formulert av meg

 

[rr30629]

Det gir nok ikke hele bildet, da det gjelder i forhold til smitte.

"Samtidig er beskyttelsen mot alvorlig sykdom og innleggelse på sykehuset fortsatt sterk. Fra 2. mai til 5. juni er beskyttelsen mot sykehusinnleggelser på 98 prosent.


Fra 6. juni til starten av juli ligger beskyttelsen på 93 prosent."

Eksperten sier noe om saken.

Pfizer-effektiviteten ned 30 prosent i Israel

Israelske data viser at vernet etter to dosar med Pfizer-vaksinen har gått frå 94 til 64 prosent etter at delta-varianten begynte å spreie seg i landet. Som forventa, meiner vaksineforskar.

www.nrk.no

Immunolog og vaksineforskar ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, seier dette er i tråd med forventningane til effekten av vaksinane.

– Når det gjeld symptomatisk sjukdom er effekten ganske mykje redusert. Men det som er minst like viktig, er at dess meir data vi får, dess meir får vi eit eintydig bilete av at vaksinane har eit vern på over 90 prosent mot alvorleg sjukdom og død. Det er det som er viktig, seier Grødeland.

 

[Stein 99]

Senskader og sensasjon

Mediene overdramatiserer dårlige studier om senfølger etter covid-19.

www.nrk.no

Innlegg fra 4 forskere i FHI.

Senskader og sensasjon
Mediene overdramatiserer dårlige studier om senfølger etter covid-19.

Flere medieoppslag den siste tiden har gitt inntrykk av at det er omfattende senfølger etter covid-19, også etter mild sykdom. Det stemmer ikke med kunnskapen vi har så langt.

Vi må avdramatisere senfølgene etter Covid-19. Her har mediene et ansvar. De må bli mer kritiske til hvilke forskningsmetoder som blir brukt i studiene de omtaler.

De fleste infeksjonssykdommer med alvorlig forløp vil til en viss grad ha senfølger. De fleste infeksjonssykdommer med milde forløp vil gi få og kortvarige plager.

Et voksende utvalg av studier viser at det antagelig er slik for covid-19 også. Det er svært viktig at flere gode studier gjennomføres for å belyse denne problemstillingen.

Nordiske registerdata gir mange svar
Data fra FHIs beredskapsregister, BeredtC19, inkluderer om lag 2 millioner nordmenn som er testet for SARS-CoV-2. Den viser en kortvarig og tidsbegrenset økning i antall kontakter med allmennlege – fastlege og legevakt – etter mildt forløp av covid-19.

Studien viser ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk når man sammenligner med dem som har testet negativt.


Når plagene utelukkende kan utredes og behandles hos allmennlegen, betyr det at majoriteten av plagene høyst sannsynlig er milde – selv om de likevel kan oppleves som plagsomme for den det gjelder.

Disse norske dataene støttes av en større dansk registerstudie som fant lav risiko for alvorlige komplikasjoner etter mild covid-19.

Studiene har flere styrker, men særlig viktig her er at de har en eller flere sammenligningsgrupper. For eksempel de som testet negativt for covid-19 i samme tidsrom.

Et eksempel på viktigheten av å ha en sammenligningsgruppe, er at vi finner en sterk økning i psykiske plager blant dem som har hatt covid-19 i Norge fra mars til november 2020.

Dette ville typisk gitt en overskrift som «Mild covid-19 gir psykiske plager». Men når vi studerer en sammenligningsgruppe som består av personer som testet negativt i samme tidsrom, finner vi en enda større økning.


Dette betyr at både de som har hatt, og de som ikke har hatt Covid-19 kan ha fått langvarige psykiske plager av isolasjon og ensomhet i lockdown, og ikke av å ha gjennomgått covid-19. Da blir overskriften i stedet «Mild covid-19 gir ikke psykiske plager».

Eksempler på at mediene har overdramatisert studier uten gode sammenligningsgrupper er overskrifter og artikler som: Ny koronaforskning: Over halvparten av unge med mildere symptomer fikk langtidsplager eller 60 prosent av koronasyke sliter med senfølger.

Journalister må sette seg inn i forskningsmetodikk
Eksempelet med psykiske plager viser at det å ha en god gruppe å sammenligne med, er helt sentralt for å kunne forstå konsekvensene av gjennomgått Covid-sykdom.

Journalister må bli flinkere til å stille kritiske spørsmål til forskere om en slik gruppe finnes, og ikke minst om hvordan den er sammensatt eller konstruert.

Sammenligningsgrupper er gode når de nettopp er sammenlignbare. Altså, gruppen som har hatt Covid-19 må være så lik gruppen som ikke har hatt det som mulig.

Dette handler om mange menneskers liv og helse. Skremsel og unødig frykt er det siste vi trenger.

Så når neste studie av senfølger kommer, og man vurderer overskriften «Mild covid-19 kan gi død etter 6 måneder», kanskje man kan begynne med å stille seg spørsmålet: Hadde studien også undersøkt død etter 6 måneder blant dem som ikke hadde covid-19?

Forsknings-metodikk og riktig bruk av statistikk er ikke så lett å sette seg inn i og tviler på at journalister er kapabel eller har tid til det. Om de har slikt innebygd i sin utdannelse vet jeg ikke.
Svært ofte hvis jeg hører/ser på en debatt så savner jeg journalistens spørsmål, og tenker hvorfor spør han ikke om det. ? som for meg er åpenlyst å spørre om

 

[lars_erik]

Forsknings-metodikk og riktig bruk av statistikk er ikke så lett å sette seg inn i og tviler på at journalister er kapabel eller har tid til det. Om de har slikt innebygd i sin utdannelse vet jeg ikke.
Svært ofte hvis jeg hører/ser på en debatt så savner jeg journalistens spørsmål, og tenker hvorfor spør han ikke om det. ? som for meg er åpenlyst å spørre om

For politiske journalister burde det være en selvfølge. Synes egentlig ikke det kan unnskyldes.

 

[rr30629]

Mer om senvirkninger, denne gangen om de som har vært alvorlig syke

Kan trene seg opp etter alvorlig koronasykdom

Leger og forskere har undersøkt senvirkningene til nordmenn som har vært alvorlig koronasyke. De er positivt overrasket over resultatene.

www.nrk.no

– Det var et annet overraskende funn. Når vi ser på dem som har lavt oksygenopptak så finner vi at den viktigste faktoren faktisk er dårlig kondisjon på grunn av inaktivitet, forteller hun.

 

[lars_erik]

Mer om senvirkninger, denne gangen om de som har vært alvorlig syke

Kan trene seg opp etter alvorlig koronasykdom

Leger og forskere har undersøkt senvirkningene til nordmenn som har vært alvorlig koronasyke. De er positivt overrasket over resultatene.

www.nrk.no

– Det var et annet overraskende funn. Når vi ser på dem som har lavt oksygenopptak så finner vi at den viktigste faktoren faktisk er dårlig kondisjon på grunn av inaktivitet, forteller hun.

Næh

Hvem skulle trodd at inaktivitet medfører dårligere kondisjon og oksygenopptak. Sannelig bra de fant ut det...

 

[WayAhead]

Fem trolige tilfeller av delta-viruset påvist i Drammen

Har trolig blitt smittet på buss for tog mellom Drammen og Oslo.

www.drm24.no

 

[weld77]

 

[weld77]

Covid-19 News: Live Updates - The New York Times (nytimes.com)


In Britain, researchers reported in May that two doses of the Pfizer-BioNTech vaccine had an effectiveness of 88 percent protecting against symptomatic disease from Delta. A June study from Scotland concluded that the vaccine was 79 percent effective against the variant. On Saturday, a team of researchers in Canada pegged its effectiveness at 87 percent.

And on Monday, Israel’s Ministry of Health announced that the effectiveness of the Pfizer-BioNTech vaccine was 64 percent against all coronavirus infections, down from about 95 percent in May, before the Delta variant began its climb to near-total dominance in Israel.

Although the range of these numbers may seem confusing, vaccine experts say it should be expected, because it’s hard for a single study to accurately pinpoint the effectiveness of a vaccine.

“We just have to take everything together as little pieces of a puzzle, and not put too much weight on any one number,” said Natalie Dean, a biostatistician at Emory University.

In clinical trials, it’s (relatively) easy to measure how well vaccines work. Researchers randomly assign thousands of volunteers to get either a vaccine or a placebo. If the vaccinated group has a lower risk of getting sick, scientists can be confident that it’s the vaccine that protected them.

But once vaccines hit the real world, it becomes much harder to measure their effectiveness. Scientists can no longer control who receives a vaccine and who does not. If they compare a group of vaccinated people with a group of unvaccinated people, other differences between the groups could influence their risks of getting sick.

 

[Utgatt24668]

Vis vedlegget 733075

Fristende å lese denne som at religiøse red neck states som stemmer republikansk er vaksinemotstandere. Men, merker meg at de har gjort et selektivt utvalgt på hvilke stater de oppgir i oversikten. Bekrefter denne kun en opplevelse eller er den objektiv nok?

Korrlasjon er ikke nødvendigvis årsakssammenheng.

 

[weld77]

Fristende å lese denne som at religiøse red neck states som stemmer republikansk er vaksinemotstandere. Men, merker meg at de har gjort et selektivt utvalgt på hvilke stater de oppgir i oversikten. Bekrefter denne kun en opplevelse eller er den objektiv nok?

Korrlasjon er ikke nødvendigvis årsakssammenheng.

New York Times har en grei oversikt. Og jo, det er temmelig konsekvent høyest på øst- og vestkysten og lavere imellom og aller lavest i sør. Så vidt jeg kan se er New Mexico eneste delstaten Trump vant som ligger over det nasjonale snittet. For øvrig en stat Trump vant klart - nesten 10 prosentpoengs margin.

 

[WayAhead]

13:11

Oline Birgitte Nave

ANDEL BEKREFTEDE DELTA-TILFELLER ØKT TIL 13 PROSENT
Antall bekreftede tilfeller med virusvarianten delta har økt fra totalt 50 tilfeller fram til uke 21, til nå totalt 502 tilfeller til og med uke 26, melder FHI i sin siste ukesrapport.
De fleste tilfellene er knyttet til større utbrudd som alle skyldes separate importhendelser.
– I de siste ukene er det observert noe nedgang i andel Alfa-variant fra over 90 prosent til ca. 75 prosent, samtidig har andelen bekreftede tilfeller med deltavariant økt fra 1 prosent til 13 prosent (høyeste andel i uke 26 med 13 prosent), skriver FHI i rapporten.

• Folkehelseinstituttet

 

[weld77]

De sa her om dagen at det tar mye lengre tid å finne det ut med delta siden hurtigmåtene for å påvise alpha visstnok ikke funker.

 

[Utgatt24668]

New York Times har en grei oversikt. Og jo, det er temmelig konsekvent høyest på øst- og vestkysten og lavere imellom og aller lavest i sør. Så vidt jeg kan se er New Mexico eneste delstaten Trump vant som ligger over det nasjonale snittet. For øvrig en stat Trump vant klart - nesten 10 prosentpoengs margin.

En påminnelse om at vi må bekjempe populisme, sosiale medier, stupidity og misbruk av religion. I tillegg kjempe for mer kunnskap og opplysning. Men, her får vi jo bistand fra naturen selv - åpenbart.

 

[hogen]

Covid-19 News: Live Updates - The New York Times (nytimes.com)


In Britain, researchers reported in May that two doses of the Pfizer-BioNTech vaccine had an effectiveness of 88 percent protecting against symptomatic disease from Delta. A June study from Scotland concluded that the vaccine was 79 percent effective against the variant. On Saturday, a team of researchers in Canada pegged its effectiveness at 87 percent.

And on Monday, Israel’s Ministry of Health announced that the effectiveness of the Pfizer-BioNTech vaccine was 64 percent against all coronavirus infections, down from about 95 percent in May, before the Delta variant began its climb to near-total dominance in Israel.

Although the range of these numbers may seem confusing, vaccine experts say it should be expected, because it’s hard for a single study to accurately pinpoint the effectiveness of a vaccine.

“We just have to take everything together as little pieces of a puzzle, and not put too much weight on any one number,” said Natalie Dean, a biostatistician at Emory University.

In clinical trials, it’s (relatively) easy to measure how well vaccines work. Researchers randomly assign thousands of volunteers to get either a vaccine or a placebo. If the vaccinated group has a lower risk of getting sick, scientists can be confident that it’s the vaccine that protected them.

But once vaccines hit the real world, it becomes much harder to measure their effectiveness. Scientists can no longer control who receives a vaccine and who does not. If they compare a group of vaccinated people with a group of unvaccinated people, other differences between the groups could influence their risks of getting sick.

Det interessante er vel om vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom (feks med sykehusinnleggelse etc) og død? Ikke om folk kan bli smittet og få mildere symptomer? Hva er målestokken for de nevnte studiene over?

 

[weld77]

Det som står i den artikkelen er strengt tatt bare at man ikke skal henge seg opp i enkelttall. Det er meg bekjent ingen ting som tyder på at vaksiner ikke er svært effektive til å forhindre alvorlige forløp. Og som nevnt tidligere kan effektivitet måles på flere måter.

 

[Asbjørn]

Apropos de fæle skadevirkningene av corona-tiltakene, igjen:

Nye tall: Færre bedrifter har gått konkurs under pandemien

Til tross for flere nedstenginger, er antall konkurser i restaurantbransjen mer enn halvert det siste året, viser nye tall. Men høsten bekymrer.

www.nrk.no

Sammenlignet med fjoråret, er antall konkurser mer enn halvert.

Bisnode står bak analysen, som viser at:

• Både i 2020 og hittil i 2021 har det vært færre konkurser sammenlignet med 2019.
• Fra juni 2020 til juni 2021, har det vært 19 prosent færre konkurser i Norge.
• Innenfor restaurantbransjen, har det vært en nedgang på 51 prosent.
• Den eneste bransjen der det har vært flere konkurser i år enn i fjor, er innenfor transport

 

[rr30629]

Litt som det er med de fæle senvirkningene det der. Er jo bare å komme seg av bussen, inn i tightsen og bevege seg så går det stort sett fint.

 

[Stein 99]

Nå er det litt for mye positivt her, kan neppe stemme,
nedstenginger som har vært skal jo få svært tragiske følger, har jeg lært,
men at noen har tapt noe er det vel ikke tvil om

 

[Utgatt24668]

Apropos de fæle skadevirkningene av corona-tiltakene, igjen:

Nye tall: Færre bedrifter har gått konkurs under pandemien

Til tross for flere nedstenginger, er antall konkurser i restaurantbransjen mer enn halvert det siste året, viser nye tall. Men høsten bekymrer.

www.nrk.no

Bisnode er gode på akkumulerte tall - men sier lite om hva som ligger bak dem. Vi vet at en del restauranter - som er lønnsomme - har gått dukken. Men, det er også grunn til å tro at noen er holdt kunstige i live. Til nå.

Vi kommer raskt tilbake til at reaktive tall sier mest om perioden vi har lagt bak oss, mens langtidsvirkningene vil nok tvinge seg fram til høsten, senhøsten.

Jeg håper på det beste, men er ikke overbevist. Uansett tror jeg den største kostnaden kommer på mental helse.

 

[Utgatt24668]

Nå er det litt for mye positivt her, kan neppe stemme,
nedstenginger som har vært skal jo få svært tragiske følger, har jeg lært,
men at noen har tapt noe er det vel ikke tvil om

Det at menn i sin beste alder med god inntekt og hjemmekontor sier at ting går bra - betyr ikke at ting går bra.

Arbeidsledigheten vil ikke normalisere seg før 2023/24 - og langtidsledige ligger enda lengre bak i køen som eks. Ledigheten er et resultat av tiltak og prioriteringer som unektelig bidrar til økte forskjeller. Uansett politisk farge - så synes jeg det er greit å kalle en spade for en spade og ikke gjemme seg bak fine tall som belyser kun en liten del av sannheten.

 

[OMF]

Apropos de fæle skadevirkningene av corona-tiltakene, igjen:

tenker vel det er mer relevant å se på arbeidsledighet, og ikke antall konkurser i en humbug bransje.

Men det er klart - noe har vi fått igjen for en haug med milliarder i støtte.

 

[Bx]

Det at menn i sin beste alder med god inntekt og hjemmekontor sier at ting går bra - betyr ikke at ting går bra.

Arbeidsledigheten vil ikke normalisere seg før 2023/24 - og langtidsledige ligger enda lengre bak i køen som eks. Ledigheten er et resultat av tiltak og prioriteringer som unektelig bidrar til økte forskjeller. Uansett politisk farge - så synes jeg det er greit å kalle en spade for en spade og ikke gjemme seg bak fine tall som belyser kun en liten del av sannheten.

Dette er en sosialøkonomisk problemstilling av et slag som dyktige sosialøkonomer sliter med å gi sikre svar på. Spørsmålet er om pandemien har skapt varige endringer i samfunnet. Endringer som har økonomiske konsekvenser etter at pandemien kommer under kontroll. De fleste som uttaler seg nå forventer et forbruksbonansa med en gang vi får frie tøyler. Og da er vi kanskje tilbake der vi var og vel så det.

Så hva er det du har skjønt som ingen andre har skjønt?

 

[Asbjørn]

tenker vel det er mer relevant å se på arbeidsledighet, og ikke antall konkurser i en humbug bransje.

Men det er klart - noe har vi fått igjen for en haug med milliarder i støtte.

OK:

Nav tror ledigheten synker i 2022

– Vi regner med at vi får et helt normalt arbeidsmarked i 2022, sier Nav-direktør Hans Christian Holte til NRK. Han baserer seg på en svært positiv prognose for tredje kvartal. Nav regner at den registrerte arbeidsledigheten synker fra 3,3 prosent i 2021 til 2,6 prosent i 2022.

www.nrk.no

De tallene er godt innenfor det som regnes som full sysselsetting de fleste andre steder.

Ja, det er veldig mye som er enklere med noen fantasillioner i pengebingen. Man skal ikke undervurdere et beredskapslager av penger.

 

[OMF]

Ja, det ser heldigvis ut til at arbeidsmarkedet tar seg opp igjen raskt.

Men det er vel røffly 70 000 flere helt/delvis ledige nå -- enn før Corona. Det er ganske mange skjebner. Og mange av de havner nok ikke i jobb igjen - og selv om ledigheten går ned - så er det nok mange som havner over på ulike former for trygd - og på den måten går ut av ledighetstallene.

Ja, alt blir lettere i verdens rikeste land. For resten av verden vil konsekvensene av nedstengningen bli noe de må slite med i mange år fremover.

 

[Utgatt24668]

Dette er en sosialøkonomisk problemstilling av et slag som dyktige sosialøkonomer sliter med å gi sikre svar på. Spørsmålet er om pandemien har skapt varige endringer i samfunnet. Endringer som har økonomiske konsekvenser etter at pandemien kommer under kontroll. De fleste som uttaler seg nå forventer et forbruksbonansa med en gang vi får frie tøyler. Og da er vi kanskje tilbake der vi var og vel så det.

Så hva er det du har skjønt som ingen andre har skjønt?

Jeg vet ikke om jeg har forstått noe som ikke andre vet. Det handler kanskje mer om hva man vektlegger.

Jeg er ikke overbevist om at vi får et forbruksbonansa. Det er adferdsendringer som kan ta tid å endre, eller som er permanente.

F eks reisemønster grunnet mer fleksible hjemmekontor. (Transportnæringen rammes). Mer handling på nett, ettersom flere har blitt introdusert til dette nå og behersker det bedre (lokale butikker rammes).

De bærekraftige bedriftene som falt mellom to stoler i støtteordningene er uansett borte nå, de som ble holdt kunstige i live vil raskt gå bort til høsten.

Så er spørsmålet - so what? Kunne vi ha gjort ting på en annen måte? Jeg vil mene det.

 

[Utgatt24668]

Ja, det ser heldigvis ut til at arbeidsmarkedet tar seg opp igjen raskt.

Men det er vel røffly 70 000 flere helt/delvis ledige nå -- enn før Corona. Det er ganske mange skjebner. Og mange av de havner nok ikke i jobb igjen - og selv om ledigheten går ned - så er det nok mange som havner over på ulike former for trygd - og på den måten går ut av ledighetstallene.

Ja, alt blir lettere i verdens rikeste land. For resten av verden vil konsekvensene av nedstengningen bli noe de må slite med i mange år fremover.

Dette treffer spikeren rett på hodet. NAV har ikke kapasitet til å følge opp mennesker som er på ulike trygdeordninger - slik at flere havner i en situasjon med mindre penger å rutte med, lavere livskvalitet og med følgefeil som arves av barna deres. For disse har det aldri vært vanskeligere å komme seg tilbake til en normal arbeidshverdag.

De er ut av syn og indikatoren vår på arbeidsledighet - men det er liten tvil om at tiltaksbyrdene har bidratt til å øke forskjellene i Norge. Det øker også kostnadene for velferdsnorge fram i tid og gjør oss mindre bærekraftige uten olje. Man kan stille seg spørsmålet om at pengebingen er en berikelse eller en forbannelse.

 

[Asbjørn]

Jeg er ikke overbevist om at vi får et forbruksbonansa. Det er adferdsendringer som kan ta tid å endre, eller som er permanente.

F eks reisemønster grunnet mer fleksible hjemmekontor. (Transportnæringen rammes). Mer handling på nett, ettersom flere har blitt introdusert til dette nå og behersker det bedre (lokale butikker rammes).

Personlig har jeg vanskelig for å se noe negativt i det. Om presset på absolutt å skulle bo i bykjernen og fly på shoppingtur til London annenhver helg avtar, vil jeg si at det er en god ting. For nettbaserte dagligvareaktører som Oda var det en akselerator av sjeldne dimensjoner i vekstfasen. I jobbhverdagen har dette satt fart på en endring som uansett var på vei, med mindre reising og mer bruk av digitale møter. Pandemien akselererte den endringen mye mer enn hva IT-avdelingens powerpoint-presentasjoner og konsernsjefens mål om reduserte reisekostnader noensinne kunne gjøre. Vi ble nødt, så vi gjorde det, og da fant vi også ut at det fungerte. Noen av oss var litt overrasket over det.