Jeg kom meg over fjellet. Karmana har fått besøk fra en innlending.
Og tro det eller ei. - sola skinner for andre dag i Bergen.
Jeg drister meg til en liten omtale etter første kveld i stua her.
Jeg kjenner verten godt fra tidligere besøk, og gjenbesøk, og alt pleier å holde god standard.
Mat fra havet var som sagt veldig godt.
Lyd og musikk er excellent.
Vi liker en del av samme musikken, og her spilles det ganske mye rockerelaterte greier.
Noe stereoanlegget her er svært godt egnet for.
Babell i morgensol. Med en praktfull sjøutsikt bakenfor.
Et subjektivt inntrykk:
Uten at jeg har så god audio-hukommelse som jeg helst vil tro, så spiller det hvertfall ikke dårligere nå enn sist jeg var på besøk hos Karmana. Ganske så sikker på at det er bedre. Her kan man dra på skikkelig uten at det blir skarpt og kantete, eller at lyden flyter ut. Lyden er uanstrengt, og det jeg forbinder med digitale artefakter er fraværende.
Denne Ayre elektronikken med en av de fineste integrerte forsterkere jeg har sett, gjør en super jobb. DACen er helt sikkert også viktig for resultatet.
Det virker som Ayre-greiene har en litt egen signatur. Dette mener jeg med positivt fortegn. Jeg synes transistoramper ofte får et anlegg til å låte for tørt etter min smak. Dette tenker jeg ikke på her.
De vet åpenbart hva de holder på med de som lager Ayre-produktene.
Det er ganske kostbare saker, men det går an å forstå hvorfor. Både når en ser design, fit and finish, og ikke minst når jeg hører lyden de medvirker til å reprodusere.
Ayre virker å være en knallmatch med Rosita Babell høyttalerne.
Hurtighet og smekk er der som jeg husker det fra tidligere. Like ens størrelsen på lydbildet. Ikke så stort som hos meg, hverken i høyde eller bredde, men det er ikke riktig å kalle det smått.
Anlegget låter organisk og forholdsvis varmt. På dette området tror jeg at ting har blitt enda bedre. Hvertfall i fht hva som er lagret i hjernebarken hos meg.
Scenen står foran en som faststøpt.
Denne egenskapen synes jeg er spesielt bra i dette oppsettet. Langt bedre enn slik jeg har det hjemme. Det blir helst slik at jeg sammenligner med hvordan jeg oppfatter min egen lyd. Altså hjemme. Jeg er klar over at det ofte er slik at en må "lytte seg inn" på ting en ikke er vant til å høre. Etterhvert hører man da andre kvaliteter, styrker og svakheter. Ikke bare det en tror er forskjeller.
Når det kommer til hva man gjerne kaller transparens, så matcher ikke Babell og Ayre, magnestater og rør.
(der kom det..
)
Det låter ikke så lett og luftig her som hos meg. I fht mange andre apekister har Rosita absolutt ikke noe å skamme seg over.
Noe annet jeg synes er hakket høyere opp hos meg, er det som utlendingene kaller timbre. På norsk er nærmeste ord klangfarger. Kan ha noe å gjøre med rør/ ikke rør i kjeden, slik jeg tenker.
At høyttalerne er plassert foran store vinduer later ikke til å medføre problemer mht akustikk. Så vidt jeg vet er det ikke foretatt målinger i rommet her. Jeg hører ikke at det er noe problemer mtp refleksjoner, eller at rommet "synger med" sånn at det oppleves urealistisk eller rart.
Det jeg hører er i stor grad troverdig.
Egentlig på all slags musikk jeg prøvde meg på.
Sentralt i oppsettet står en diger bamse av en REL-sub. Her er det ressurser nedover.
Forrige gang jeg hørte Karmanas system, så ville gismo og jeg ha litt mer gain i bassen.
Det kunne ønsket meg nå også. Det er ikke noe i veien for å få til dette annet enn eieren ikke vil ha dette etter mine ønsker.
Heller etter hva han sjøl synes låter best.
Som vanlig med bruk av subwoofer har innspillinger og type musikk mye å si for hvordan suben virker i rommet.
Jeg er ikke i tvil om at vinyllyden har hevet seg et par hakk siden forrige gang.
De som rynker på nesa av Rega skulle høre dette. Noe annet enn innstegsmodellene kan jeg trygt si. Vi hørte omtrent like mye vinyl som streaming, og sjøl om det først og fremst er på digitalt det satses på mht kilde, så er det nå album jeg heller foretrekker avspilt på vinyl. Men ikke alltid. Sånn er det hjemme hos meg også.
Dette anlegget låter nokså ulikt mitt eget, men likevel liker jeg det jeg hører svært godt. Det er flere sider ved dette systemet som overgår det jeg har i egen stue.
Det er mer attack og mindre høflighet, sjøl om det ikke er brutalt eller uhøvlet.
Veldig god balanse slik sett (hørt).
Det er akkurat som det går litt fortere i svingene. Rett og slett engasjerende og morsomt. Særlig når det spilles rock n roll.
Det er nesten så stereoanlegget deler personlighet med eieren.
Jeg vil også nevne at oppsettet evner å gjengi innspillinger som langt fra er perfekte på en måte som gjør at musikken blir det viktige. Altså ikke slik at man sitter å hører etter lyd og verst, - ulyd.
Både Lou Reed og Creedence låter knall, og da er man kommet ganske langt, etter mitt syn.
Så ble jeg endelig overbevist om at denne må inn på vinyl.
Ølet som blir servert er fra øverste hylle, og det er vanskelig å finne noe å klage på.
Likevel må jeg si at jeg ble litt betenkt da jeg så hva slags leketøy hunden i huset har.