Vidar P
Æresmedlem
... utgjør idag 6 stk i tallet (det kunne ha vært flere suiter for viola da gamba), hver av de akkurat lange nok for en side på LP.
De ble antakelig fullført i 1720 ("antakelig" er nok riktig sannsynlighetsgrad, fordi de originale manuskriptene er forsvunnet, og notene vi har er basert på faksimiler).
Dette er midt i perioden var Bach ansatt som kapellmester og leder for kammermusikken ved hoffet hos Prins Leopold i Cötchen (1717-1723), en stilling han senere forlot for å flytte til Leipzig, muligens pga Leopolds kone's forakt for musikk som kun var overgått av hennes fascinasjon for et utsvevende sosialt liv.
For de som er mindre kjent med Bach, var jo også dette den svært så fruktbare perioden da vidunderlige "The Well Tempered Clavier" ble komponert, men også bl.a fiolinsonatene (også 6 stk), Brandenburgerkonsertene, de engelske og franske suitene for harpsichord og også orkestersuitene.
Bach's cellosuiter er for mange noe nært den komplette musikk. De er alle seks bygd opp i seks deler hver;
1) Preludium (som en fantasi i improvisasjon)
2) Allemande (en sakte dans i 4/4 av tysk herkomst)
3) Courante (en lettflytende fransk pantomimedans)
4) Sarabande (muligens spansk dans)
5) Menuett eller Bourree eller Gavotte (varierer fra suite til suite)
6) Gigue (engelsk dans bygd opp i tripletter)
Det er altså i all hovedsak danser dette dreier seg om, slik er suiter historisk bygd opp; man kan spore suiten som musikalsk ramme helt tilbake til middelalderens lutt-artister som lagde sykluser av dansemusikk ved å sette sammen et utvalg av populære danser (en slik syklus=suite).
Fordi de originale manuskripter mangler, og det vi har er basert på mangelfulle dokumenter og faksimiler (fortrinnsvis fra Bach's andre kone Anna Magdalena, men også fra en av hans elever Kellner) så mangler en hel del viktige opplysninger, fremføringsinstruksjoner og markeringer fra Bach's hånd, f.eks tempoangivelser, ornamenter, dynamikk osv.
Dette fører til at cellisten står overfor en svær tolkningsmessig oppgave når han skal fremføre dette; og det vanlige har vært at de store cellister selv har intrepetert dette fremføringstekniske selv, altså vært sin egen stilistiske guide. Å "kopiere" en annen cellist's tokning har naturlig nok ikke vært særlig nyskapende og attraktivt. Noe som naturligvis har avstedkommet svære tolkningsmessige forskjeller i fremførelsene, mer divergens og bredde enn for det meste av klassisk musikk.
En av de største tolkere av Bach's cellomusikk har, foruten Pablo Casals naturligvis, vært Janos Starker. Hans udødelige sett innspilt for Mercury vinteren 1965, og fullført rett før jul samme år, har vel vært en målestokk i 40 år.
Selv har jeg aldri hørt en så bergtakende fremførelse av disse suitene, og på den nye LP-utgivelsen fra Speakers Corner er det en lydkvalitet som knapt kan tenkes bedre etter hvilken som helst målestokk; dette er hva hifi og musikk i skjønneste forening handler om!
Det er ikke noe mysterium at originale 3LP-bokser fra Mercury har gått for opptil $1500 på bruktmarkedet når man tar i betraktning hvilken formidabel utgivelse det var i sin tid og fortsatt er, og i lys av dette synes de usle $90 som denne boksen ligger på ny som det reneste kupp.
Denne boksen har iallefall min varmeste anbefaling. For de lydmessig kompromitterte (dvs de som bruker kun CD) fins denne boksen også der, da komplett med suitene for viola da gamba og harpsichord. En kjapp søk på cduniverse gav denne linken, også med små lydspor;
http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=6781543&style=music&cart=332742350
De som ikke har og velger å ikke anskaffe denne milepælen i den klassiske musikkhistorien vil for alltid være litt fattigere i sjelen; dette er musikk som hører hjemme i samlingen hos enhver musikkentusiast. En debatt om tolkninger og innfallsvinkler til denne musikken mottas også med glede i denne tråden.
Utover det; løp og kjøp!
Mvh Vidar P
De ble antakelig fullført i 1720 ("antakelig" er nok riktig sannsynlighetsgrad, fordi de originale manuskriptene er forsvunnet, og notene vi har er basert på faksimiler).
Dette er midt i perioden var Bach ansatt som kapellmester og leder for kammermusikken ved hoffet hos Prins Leopold i Cötchen (1717-1723), en stilling han senere forlot for å flytte til Leipzig, muligens pga Leopolds kone's forakt for musikk som kun var overgått av hennes fascinasjon for et utsvevende sosialt liv.
For de som er mindre kjent med Bach, var jo også dette den svært så fruktbare perioden da vidunderlige "The Well Tempered Clavier" ble komponert, men også bl.a fiolinsonatene (også 6 stk), Brandenburgerkonsertene, de engelske og franske suitene for harpsichord og også orkestersuitene.
Bach's cellosuiter er for mange noe nært den komplette musikk. De er alle seks bygd opp i seks deler hver;
1) Preludium (som en fantasi i improvisasjon)
2) Allemande (en sakte dans i 4/4 av tysk herkomst)
3) Courante (en lettflytende fransk pantomimedans)
4) Sarabande (muligens spansk dans)
5) Menuett eller Bourree eller Gavotte (varierer fra suite til suite)
6) Gigue (engelsk dans bygd opp i tripletter)
Det er altså i all hovedsak danser dette dreier seg om, slik er suiter historisk bygd opp; man kan spore suiten som musikalsk ramme helt tilbake til middelalderens lutt-artister som lagde sykluser av dansemusikk ved å sette sammen et utvalg av populære danser (en slik syklus=suite).
Fordi de originale manuskripter mangler, og det vi har er basert på mangelfulle dokumenter og faksimiler (fortrinnsvis fra Bach's andre kone Anna Magdalena, men også fra en av hans elever Kellner) så mangler en hel del viktige opplysninger, fremføringsinstruksjoner og markeringer fra Bach's hånd, f.eks tempoangivelser, ornamenter, dynamikk osv.
Dette fører til at cellisten står overfor en svær tolkningsmessig oppgave når han skal fremføre dette; og det vanlige har vært at de store cellister selv har intrepetert dette fremføringstekniske selv, altså vært sin egen stilistiske guide. Å "kopiere" en annen cellist's tokning har naturlig nok ikke vært særlig nyskapende og attraktivt. Noe som naturligvis har avstedkommet svære tolkningsmessige forskjeller i fremførelsene, mer divergens og bredde enn for det meste av klassisk musikk.
En av de største tolkere av Bach's cellomusikk har, foruten Pablo Casals naturligvis, vært Janos Starker. Hans udødelige sett innspilt for Mercury vinteren 1965, og fullført rett før jul samme år, har vel vært en målestokk i 40 år.
Selv har jeg aldri hørt en så bergtakende fremførelse av disse suitene, og på den nye LP-utgivelsen fra Speakers Corner er det en lydkvalitet som knapt kan tenkes bedre etter hvilken som helst målestokk; dette er hva hifi og musikk i skjønneste forening handler om!
Det er ikke noe mysterium at originale 3LP-bokser fra Mercury har gått for opptil $1500 på bruktmarkedet når man tar i betraktning hvilken formidabel utgivelse det var i sin tid og fortsatt er, og i lys av dette synes de usle $90 som denne boksen ligger på ny som det reneste kupp.
Denne boksen har iallefall min varmeste anbefaling. For de lydmessig kompromitterte (dvs de som bruker kun CD) fins denne boksen også der, da komplett med suitene for viola da gamba og harpsichord. En kjapp søk på cduniverse gav denne linken, også med små lydspor;
http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=6781543&style=music&cart=332742350
De som ikke har og velger å ikke anskaffe denne milepælen i den klassiske musikkhistorien vil for alltid være litt fattigere i sjelen; dette er musikk som hører hjemme i samlingen hos enhver musikkentusiast. En debatt om tolkninger og innfallsvinkler til denne musikken mottas også med glede i denne tråden.
Utover det; løp og kjøp!
Mvh Vidar P