Th´ Legendary Shack Shakers Swampblood.
- Hva faen er dette?
Det er vel de tankene som falt meg inn da jeg så 65finger sin trekning. Trodde til og med at bandet het Swampblood. Helt ukjent, ikke hørt om det en gang. Liker helst å bevege meg på grunt vann, der jeg er trygg. I alle fall når jeg skal anmelde. Jeg får gjøre som jeg pleier når jeg jobber med litteratur i ungdomsskolen, finne litt info, bakgrunnsstoff. Det er en kjent og kjær vei innen litteraturanalysen, finn ut noe om forfatteren og tida han levde i og miljøet han skreiv i. Det kan hjelpe deg i tolkningen av boka. Er denne kunnskapen overførbar til musikk og cd utgivelser? Er nok det vil jeg tro, i alle fall av og til og noe må vel verdensveven kunne opplyse meg med.
-Dessverre ikke stort.
Th´ Legendary Shack Shakers er fra Amerika, Kentucky. Har faktisk vært innom Norge, blant annet Tromsø. De har noen album bak seg, det siste med en heller ikke ukjent Jello Biafra.
Diskografi:
-Hunkerdown (Spinout, 1998)
-Cockadoodledon't (Bloodshot, 2003)
-Believe (YepRoc, 2004)
-Pandelirium (YepRoc, 2006)
-Swampblood (YepRoc, 2007)
-AgriDustrial (Colonel Knowledge, 2010)
Wikipedia kaller dette Southern music?
-Vel, spør du meg så er det kanskje ikke helt feil.
Sørrstatene USA er kjent som en kulturell lapskaus. På en eller annen måte kan det se ut som innvandrere fra hele Europa fant fram til dette området i sør og blandet seg med den kreolske kulturen. Denne lapskausen, eller minestronen om du vil, høres i musikken til Th´ Legendary Shack Shakers. De er hvite og har med seg countryen, men smelter dette sammen med blues, bluegrass og rockabilly. Noen sier cowboypunk, men punk er jo bare highspeed rockabilly.
Introen er Dawn, albumets korteste låt, 34 sekunder. Gitarfeedback og litt banjoklimpring. Er dette ment som et frampek? Neste kutt er Old spur line, en rett på sak swaprock låt. Seigt, småtungt og småvitalt, joda rockefoten går den. Eastern flesh får meg av en aller annen grunn til å tenke på Wall of Voodoo. Midtveis i albumet kommer nedturen, Dusk og Cheat the Hangman er uforståelig for meg. Heldigvis tar det seg opp etter dette. Må jeg trekke fram noen låter så blir det tittelkuttet, Eastern Flesh, He aint right og Angel Lust. Høydaren er vel kanskje Old spur line. Med andre ord mange perler på snoren.
Dette bandet er på mange måter vanskelig å sette i bås. Jeg synes Th´ Legendary Shack Shakers har originalitet. Det er tett, tungt og det svinger. Det kan høres stående, en kan vaske gulvet etter det. Det som detter ned foran øynene er bilder av ståbass, halvakustiske gitarer, munnspill og trommer. Låtene er korte og tette. Det er intenst og svinger. Scenen er en tett og røykfylt. Det er svette, og av til svever minner fra The Paladins og Wall of Voodoo forbi. Banjoen i introen er vi ikke så mye til. Heller munnspillet som på dette albumet av og til har en like framtredende rolle som gitaren. Det skiller seg ut i mengden.
Alt i alt er ganske helstøpt album som dessverre har noen svake låter som ødelegger helheten. Men det er flust av andre låter som bærere hele albumet fram, og som har høy must faktor.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
