En time igjen til den 16/9, men jeg prøver meg likevel....
The Avett Brothers I and Love and You
Brødrene Avett er Seth og Scott fra Concord, North Carolina. De har med seg Bob Crawford på kontrabass, og flere andre gjesteartister på dette albumet. Jeg har aldri hørt om disse brødrene tidligere, men de har allerede rukket tolv utgivelser før denne som jeg har fått æren av å omtale. Før det igjen hadde de et band som het Nemo, uten at jeg har undersøkt mer i den retningen. Jeg har søkt etter denne informasjonen i etterkant, startet med å høre albumet med nyvaskede ører og helt uten forventninger.
Jeg er ingen ekspert på sjangere, er faktisk helt ræva på det, men synes å høre noe som kan kalles countryroligbluegrasspopfolkrock
Tankene mine beveger seg innom Ryan Adams og Counting Crows på grunn av stemningen på flere av sporene.
Første låten, tittelsporet, setter stemningen for hele albumet. Eller burde gjort, men det kommer jeg tilbake til. Herlig jævli vakkertrist låt om tapt kjærlighet, eller den økende avstanden mellom bandet og publikum som de selv har sagt den handler om. Dette er nakent og samtidig storslagent, det føles ekte og utleverende, vokalen er sår, ærlig og uttrykksfull. Jeg bare digger måten det er laget tid og rom i låten på, tonene får lov å dø ut før det kommer nye og dette mellomrommet gir plass for stemningen til å bre seg ut. Denne vakkertriste smått deprimerende stemningen holder seg gjennom de seks første numrene, med variasjoner i tema og instrumentering. Fenger dette deg som det gjorde meg så bare vokser dette på deg gjennom for hver gang du hører låtene.
Så kommer Kick Drum Heart og jeg lurer på hva i helsike som skjer?! Låten er kul nok den, men hva faen gjør den på plata her og akkurat nå? Malplassert. "Laundry Room" kommer som neste låt og senker pulsen min slik at jeg igjen nyter. Keep your clothes on, I got all that I can take. 8)
Etter 9-10 låter kunne godt plata sluttet for min del, både fordi det er mange nok låter og fordi de mer rocka låtene ikke helt passer på skiva. "Tin Man" er en kul låt, men den bryter også den vakkertriste stemningen på albumet etter min smak. Nå kan det hende at jeg blir mett etter et visst antall låter, men jeg synes spor 11 og 12 er intetsigende og skipper stort sett til sistesporet og hører på Incomplete And Insecure som en avslutning på et komplett (nesten i alle fall..) og sikkert album på kjøpelisten.
For noen kan det hende de rocka låtene bryter opp og liver opp en ensformig stemning på albumet, for meg bryter de opp og ødelegger stemningen. Jeg skal være ærlig å si at også disse ødelegger-låtene stadig vokser på meg og kanskje snart digger jeg dem også
.
For meg har dette vært en åpenbaring, det å få ørene opp for et band jeg aldri har hørt om før og som har seilt opp til å bli min favoritt siste låtene før natta-plate er bare herlig. Veldig moro å få en slik plate som min første i albumstafetten. Jeg skal kanskje ikke ta så hardt i som å si I and Love and You, kjentinho, men i alle fall tusen takk for at du nominerte denne!
Mvh
Rolf
