R
RoDa
Gjest
Prøver å lande noen tanker etter siste besøk.
Denne gangen fikk jeg mye lengre tid i sweetspot og bedre tid til å danne meg inntrykk.
Fortsatt er det smalt inntil det komiske i sweetspot. Du skal ikke la deg bevege for mye av musikken og fristes til å røre på kroppen før du smetter ut av sweetspot. ;D
Men pyttsann, man skal da sitte i sweetspot å høre på musikk.
Eller eventuelt ligge på sofa eller lage mat på kjøkkenet, men anlegget funker til det også siden man da ikke lytter så kritisk.
Jeg hører noen virkninger av at utstrålingen på venstre side er annerledes enn den på høyre side.
Men dette venner man seg til og lytter forbi rommet etter en stund. Tror ikke Mbare tenker over det en gang.
Anlegget spiller nå med bedre "fylt" senter av lydbildet, det er mer troverdig og anlegget har siden sist fått mer kropp i gjengivelsen med kun et lite tap av bassen nedover som bakdel. Jeg foretrekker helt klart denne siste spillemåten.
Lydbildet er nok også litt smalere, men jeg opplever det som bedre grunnet en presentasjon som i mine ører er mer virkelighetsnær på denne nåværende måten. Dybden er ikke lengre en metertykk vegg, og selv om det fortsatt ikke er av de beste på dybde så fungerer det nå tilfredstillende for meg.
Som Maggies flest låter heller ikke dette "tungt", denne følelsen av tynge i lydbildet er ikke noe du prioriterer høyt dersom du velger Maggies. Du har nok større kjærlighet til oppløsning, lettflytende lyd og størrelse på lydbilde.
Hvor mye av disse endringene som skyldes at brødrene hadde gått fullstendig amok med gummilister, asfaltplater og demperemedier av forskjellig art vites ikke, heller ikke om det skyldes at jeg når begynner å bli Maggie-trent.
Kanskje det er som røyking? Holder du på lenge nok så blir det godt.... ;D ;D
Lydbilde, sweetspot og andre hifiparametre på båten, hvordan spiller dette anlegget musikk?
Jeg har ett kompliment som passer godt på dette anlegget slik jeg hørte det nå sist.
Anlegget spiller slik at du bryr deg om hva som synges og spilles. RAKK, TVC og Hegel klarer gjennom Maggiesene å formidle de emosjoner og intensjoner som finnes i musikken. Det låter helstøpt, glem å dele dette opp i frekvensområdet, og det klarer å gi en illusjon av utømmelige krefter og høyt maks lydnivå. Det låter lett og luftig og hurtig, men som sagt ikke av de "tyngste", noe som også forsterker følelsen av fart og spenning.
Anleggfokuset slipper og fokuset blir på å følge musikken som spilles, Mbares vanvittig brede musikksmak tar meg med på reiser i tid og sted.
Det interessante er at når anlegg blir bedre og bedre på musikalsk kommunikasjon så snevres forskjellene mellom måten man har valgt å sette sammen anlegg på inn.
Rørlyd og høyttalerprinsipp blir uvesentlige faktorer når anlegget når et visst nivå, da blir likhetene flere enn forskjellene.
Trekk det langt og gjør det riktig så treffer du mange med lyden, uavhengig av om det er rør og singleended eller monstertransistor og tungdrevne kassehøyttalere.
Next: Målinger
R
Denne gangen fikk jeg mye lengre tid i sweetspot og bedre tid til å danne meg inntrykk.
Fortsatt er det smalt inntil det komiske i sweetspot. Du skal ikke la deg bevege for mye av musikken og fristes til å røre på kroppen før du smetter ut av sweetspot. ;D
Men pyttsann, man skal da sitte i sweetspot å høre på musikk.
Eller eventuelt ligge på sofa eller lage mat på kjøkkenet, men anlegget funker til det også siden man da ikke lytter så kritisk.
Jeg hører noen virkninger av at utstrålingen på venstre side er annerledes enn den på høyre side.
Men dette venner man seg til og lytter forbi rommet etter en stund. Tror ikke Mbare tenker over det en gang.
Anlegget spiller nå med bedre "fylt" senter av lydbildet, det er mer troverdig og anlegget har siden sist fått mer kropp i gjengivelsen med kun et lite tap av bassen nedover som bakdel. Jeg foretrekker helt klart denne siste spillemåten.
Lydbildet er nok også litt smalere, men jeg opplever det som bedre grunnet en presentasjon som i mine ører er mer virkelighetsnær på denne nåværende måten. Dybden er ikke lengre en metertykk vegg, og selv om det fortsatt ikke er av de beste på dybde så fungerer det nå tilfredstillende for meg.
Som Maggies flest låter heller ikke dette "tungt", denne følelsen av tynge i lydbildet er ikke noe du prioriterer høyt dersom du velger Maggies. Du har nok større kjærlighet til oppløsning, lettflytende lyd og størrelse på lydbilde.
Hvor mye av disse endringene som skyldes at brødrene hadde gått fullstendig amok med gummilister, asfaltplater og demperemedier av forskjellig art vites ikke, heller ikke om det skyldes at jeg når begynner å bli Maggie-trent.
Kanskje det er som røyking? Holder du på lenge nok så blir det godt.... ;D ;D
Lydbilde, sweetspot og andre hifiparametre på båten, hvordan spiller dette anlegget musikk?
Jeg har ett kompliment som passer godt på dette anlegget slik jeg hørte det nå sist.
Anlegget spiller slik at du bryr deg om hva som synges og spilles. RAKK, TVC og Hegel klarer gjennom Maggiesene å formidle de emosjoner og intensjoner som finnes i musikken. Det låter helstøpt, glem å dele dette opp i frekvensområdet, og det klarer å gi en illusjon av utømmelige krefter og høyt maks lydnivå. Det låter lett og luftig og hurtig, men som sagt ikke av de "tyngste", noe som også forsterker følelsen av fart og spenning.
Anleggfokuset slipper og fokuset blir på å følge musikken som spilles, Mbares vanvittig brede musikksmak tar meg med på reiser i tid og sted.
Det interessante er at når anlegg blir bedre og bedre på musikalsk kommunikasjon så snevres forskjellene mellom måten man har valgt å sette sammen anlegg på inn.
Rørlyd og høyttalerprinsipp blir uvesentlige faktorer når anlegget når et visst nivå, da blir likhetene flere enn forskjellene.
Trekk det langt og gjør det riktig så treffer du mange med lyden, uavhengig av om det er rør og singleended eller monstertransistor og tungdrevne kassehøyttalere.
Next: Målinger
R
