Ja, antallet som personlig fulgte tett med på MSC i 2007, og med klarsinn forsto hva som var i gjære alt da, har hatt det med å vokse eksponentielt med årene, også her på HFS.
En av filmene jeg så på Tromsø internasjonale filmfestival sist uke var «Nobody’s boys». To personer fra Novaja Gazeta i russland var tilstede i kinosalen og presenterte dokumentaren. En film om foreldreløse barn som nå kynisk blir brukt av den russiske stat i krigen i Ukraina.
Disse guttene ble foreldreløse som barn via vold og drap i familien, alkoholisme, misbruk osv. så fulgte en ond sirkel via barnehjem, ungdomshjem, kriminalitet og fengsel. For å få en sivil jobb må de nå voksne ungdommene vise sitt militære ID kort. For å få et militært ID kort må du tjenestegjøre i militæret. Å tjenestegjøre i militæret betyr å bli sendt til fronten for å bli lemlestet og dø.
Det positive for staten er at dem slipper å betale etterlatenpensjon for disse guttene uten familie.
En rå dokumentar.
I Norge og det meste av europa har vi kultur for å ta vare på de svakeste i samfunnet, komme seg på beina og gi dem en mulighet for å bygge seg et verdig liv. For den russiske staten er dem svake objekter som kan utnyttes.
Problemet som jeg ser det er at den typiske folkevalgte i europa ikke skjønner, eller helt tatt inn over seg de enorme ulikhetene i kultur og tenkemåte mellom oss og dem. Det er en verden av forskjell. Og mangel på kunnskap og forståelse kan da føre til feil beslutninger. Eller altfor sene reaksjoner.