Ok, så å påpeke meningsløsheten i å forlange at andre skal "bevise" det de hører, det er altså "krangling"? So be it!
Jeg tenker de som åpenbart må måle for sin sinnsro får gjøre det, så får de som gir beng i hva det måler, gjøre det. Smak og følelser innen både klang, dynamikk, varme i lyden kan uansett ikke "måles" til et felles standpunkt, da er høyst individuelt hvilke preferanser en har.
Nå er vi kraftig inne i stråmann-land her.
Å lytte er ikke synonymt med å hevde at man hører stor forskjell på strømkabler og nettverks-switcher.
Å dele erfaringer er ikke det samme som å forlange at de skal stå uimotsagt.
Å høre forskjell er ikke det samme som si at man å hører forskjell.
Å be om at folk underbygger påstander er ikke det samme som å måtte ha målinger på alt mulig for å få sinnsro.
Med andre ord er det en del snarveier som gjøres for å fordumme pragmatisme og fremstille det som noe tilbakestående.
Men, sånn helt til slutt, jeg synes målinger er utrolig praktisk. For det første hjelper de meg til å forstå om jeg har nådd et mål jeg har jobbet mot. Jeg kan få det tallfestet og kvantifisert. Hvis jeg har jobbet for å gjøre spredningen på et horn smalere, så kan jeg prøve å lytte meg frem, men det er tidkrevende og upresist. Det er langt raskere og mer presist å måle. Hvis jeg derimot vil vite om jeg liker lyden så er det raskere å lytte.
Men det er også et stort "men" til det siste der. Hvis vi snakker om en komplett høyttaler, og jeg setter meg ned og lytter, så kan det slå to veier ganske raskt:
1: Dette låter dårlig, under grensen for akseptabelt.
Dette er typisk når en konstruksjon har relativt store feil. Jeg hørte for litt siden en høyttaler med bassrefleks bassmodul, dipol mellomtone og dipol bånddiskant. Det tok meg noen få sekunder å konkludere med at bassmodulen hadde en massiv resonans i nedre mellomtone, mellomtonen jobber over dipol-peaken og roter sikkelig til, og diskanten beamer kraftig så det mangler luft. Jeg delte disse tankene men en annen som lyttet, og han sa til meg at straks jeg sa det så var det veldig enkelt for ham å høre det samme.
Eller
2: Dette låter bra, over grensen for akseptabelt.
Dette er typisk når klangbalansen er generelt god og jeg ikke hører noe som stikker seg ut på den innspillingen som spilles.
Men så blir spørsmålet, hva om jeg hadde hørt høyttalerne i ovennevnte eksempel på en annen innspilling? Kunne de tre påfallende problemene blitt maskert? I en del tilfeller er problemene bedre skjult, og man kan gå gjennom en god del innspillinger før man oppdager store mangler. I veldig mange tilfeller hører man disse problemene igjen også på de innspillingene der man først ikke la merke til dem.
Hvis man har tilgang på målinger er det en effektiv snarvei for å se slike ting. Jeg har aldri opplevd at en høyttaler måler genuint dårlig, og at ikke disse problemene før eller senere koker til overflaten når man lytter. Det sies ofte at man ikke kan måle god lyd, men det er i hvertfall veldig lett å måle dårlig lyd hvis man har litt erfaring med måling.
Man måler altså ikke for å finne ut om man liker lyden, men for å finne problemer, eller for å finne ut om det er noe som kan komme til å bli en irritasjon på sikt.