Varierer, men generelt er studiomonitorer tunet flatere.Er det hold i å hevde at studiomonitorer gjerne tilstreber en flat frekvensgang mens (gode) hifihøyttalere tilstreber en rett fallene frekvensgang?
Jeg skriver jo litt mer i artikkelen, kanskje litt mer nyansert der?Jeg synes du generaliserer for mye her. For det første så kan jo studiomonitorer låte forskjellig, men de bør jo være bra avslørende. HiFi høyttalere kan låte avslørende, enda mer en studiomonitorer, og låte mye mer "musikalsk". Og det finnes alle varianter i mellom. Dynaudio har en annet lydfilosofi enn Genelec. F.eks. Dynaudio er mer soft og "natural". I mine ører er ikke det nøytralt. B&W som også har blitt brukt i studio er mer nøytral, imo.
Ja og nei. Studiomonitorer kan fungere som hjemme HiFi, men for snille, tilgivende og farga høyttalere fungerer ikke bra som studiomonitorer.
De mest nøytrale høyttalerne jeg har eid er Magico S1, og de mest nøytrale avslører alt i innspillingen på godt og vondt. Mine nåværende Sonus faber, er som sløve kniver i forhold og absolutt ikke nøytrale. Ei heller låt Dynadioene jeg eide i mellom nøytralt. Sf, er lang mer "musikalske", men på langt nær like gode som Magico var på gode innspillinger. Så har du alt i mellom. Det handler jo egentlig om hvor ærlige man synes det skal låte hjemme kontra snilt. Innspillinger har jo for det meste ikke high-end lyd. Det fleste har svakheter og ingen er perfekt naturlig.
Jeg oppfatter det mest som reklame da, men ikke ment som kritikk.
Det er jo lett å være enig i på et vis, men hva betyr det? Hva kjennetegner favoritthøvelen til møbelsnekkeren, i den grad det er en nyttig å analogi?Studio monitor er et verktøy ingenting annet , blir litt som favoritt høvelen til en møbelsnekker![]()
Mener du anekoisk eller målt i lytteposisjon?Er det hold i å hevde at studiomonitorer gjerne tilstreber en flat frekvensgang mens (gode) hifihøyttalere tilstreber en rett fallene frekvensgang?
Jeg tror nok en del Genelec gjør / gjorde dette i nærfeltlytting. Inntrykket mitt er at de i større grad har en fallende kurve nå. Det ser også ut som korreksjonssystemet deres i større grad både skrur inn en fallende kurve og også tillater brukerspesifisert fall (har vel eksistert en stund). Uten å være noen ekspert på Genelec.Jeg vet faktisk ikke. Slik Stig Erik beskrev Genelec den gangen kunne man mistenke at de målte flatt i lytteposisjonen.
Jepp, her sammenlignet med f.eks Blade Meta, som etter min mening er veldig riktig tonalt.Det er fremdeles en ganske så lys tuning, til hjemmebruk vel å merke. -3 dB @10 kHz ref. 100Hz sånn ca?
Uansett hvordan jeg vender og vrir på det så ender jeg til slutt opp med å foretrekke et fall på 7-8dB til lytting.Ja, -6 dB er mer ballpark. Bruker -8 dB selv, men det kan ha å gjøre med både høyttalernes spredingsegenskaper og rommets ganske lange diffuserte decay. Eller kanskje bare smak, hehe.
La meg plukke den litt fra den:Jeg skriver jo litt mer i artikkelen, kanskje litt mer nyansert der?
HiFi høyttalere låter forskjellig, noen nøytrale som studiohøyttalere, noen farger, og noen er mer anaystiske og korrekte enn studiomonitorer (langt dyrere og mer påkostet). Du generaliserer.Studio monitors are supposed to be neutral and accurate. Hifi speakers are supposed to sound enjoyable and musical. As a result, they often sound very different. But why?
Er det slik at alle oppfatter det slik? Er det ikke det samme med hjemme HiFi? Noen opplever ett merke som slitsom, mens andre ikke gjøre det?In the studio, monitors are tools. They’re designed to be analytical, to highlight flaws in a mix so they can be corrected. As a result many of them also become harsh, bright, and frankly fatiguing. But is that really accurate?
Du generaliserer igjen. Så sort/hvit er det ikke etter min mening.So, you can choose a “neutral” studio monitor that wears you out, or a “musical” hifi speaker that distorts the truth.
Du overser et svært viktig felt. Nemlig innspillinger og dets svakheter. Ingen innspillinger er 100% naturlige. Utfordringen med endel studiomonitorer og korrekte/nøytrale HiFi høyttalere er at de får med seg alt i innspillingene (de færreste er nær perfekt). Og dessuten er det ikke slik at alt av ekte instrumenter på tett hold og som spilles aggressivt alltid låter så pent. Veldig mange HiFi høyttalere gjør innspillinger penere enn de i virkeligheten er, mens noen er ærligere og atter noen litt for aggressivt. Jeg vil mene at de fleste er på den "vakre" siden. Forståelig nok.Real instruments aren't harsh or clinical. They're full, textured, dynamic. They sound enjoyable even when recorded raw (with the possible exception of bag pipes).
So let's kill that myth once and for all: True accuracy isn't sterile.
Jeg mener det ikke er helt oppnåelig. Typiske høyttalere som låter "naturlig" farger lyden ved å softe den. Det er ikke å være ærlig. Hvis man føler man treffer godt på begge deler, så er min erfaring at man da gjør et godt kompromiss. Det er det jeg har funnet ut at jeg liker best. Akkurat den fine balansen mellom ærlighet og naturlighet. Men da også være ærlig på at det ikke er kompromissløst. HiFi konstruksjon er vel ikke så enkel at man kan få til begge deler samtidig?Whether in the studio or your living room, a loudspeaker should tell the truth—and sound natural doing it. And when it does that, it's also enjoyable to listen to. For hours.
Omtrent det samme her. Driver jeg med små forandringer fram og tilbake, havner jeg alltid tilbake til noe veldig nærme 8 db fall fra høyeste i bassen ned til 10 kHzUansett hvordan jeg vender og vrir på det så ender jeg til slutt opp med å foretrekke et fall på 7-8dB til lytting.
Jeg tror imidlertid at jeg kanskje ville valgt en flatere kurve hvis jeg skulle sitte og arbeide med lyden. I lengden kan det blir litt forstyrrende når man har den hevingen i bunn (ned til under 20Hz), hvis fokuset i arbeidet i større grad kanskje ligger på å få en balanse mellom stemmer og instrumenter i området mellom ca 100Hz og kanskje opp mot 7-10kHz. Sistnevnte er mer representativt for «radio og tv lyd». Med litt mer fremtredende mellomtone tror jeg at jeg kunne gjennomført arbeidet med et lavere lydnivå i gjennomsnitt og likevel ha oppnådd god innsikt i lydbildet. Samtidig så ville jeg nok også hatt muligheten til å sjekke ut hvordan låter det «egentlig» når man drar på.
jeg har snakket en del med en med lang erfaring i å bygge studioer og/eller installere og tune systemer til studioer i det store utland.Uansett hvordan jeg vender og vrir på det så ender jeg til slutt opp med å foretrekke et fall på 7-8dB til lytting.
Jeg tror imidlertid at jeg kanskje ville valgt en flatere kurve hvis jeg skulle sitte og arbeide med lyden. I lengden kan det blir litt forstyrrende når man har den hevingen i bunn (ned til under 20Hz), hvis fokuset i arbeidet i større grad kanskje ligger på å få en balanse mellom stemmer og instrumenter i området mellom ca 100Hz og kanskje opp mot 7-10kHz. Sistnevnte er mer representativt for «radio og tv lyd». Med litt mer fremtredende mellomtone tror jeg at jeg kunne gjennomført arbeidet med et lavere lydnivå i gjennomsnitt og likevel ha oppnådd god innsikt i lydbildet. Samtidig så ville jeg nok også hatt muligheten til å sjekke ut hvordan låter det «egentlig» når man drar på.
Her føles det som du leser med litt vond vilje. Jeg sier vel det samme, jeg sier ikke at alle studiohøyttalere låter sånn, og alle hifihøyttalere låter sånn. Jeg setter det litt på spissen for å få frem poenget.HiFi høyttalere låter forskjellig, noen nøytrale som studiohøyttalere, noen farger, og noen er mer anaystiske og korrekte enn studiomonitorer (langt dyrere og mer påkostet). Du generaliserer.
Det er vel dette jeg med artikkelen søker å utfordre. Tanken/myten(?) om at hvis man har de mest korrekte og nøytrale høyttalerne så må man også ha perfekte innspillinger. Det mener jeg ikke er riktig.Du overser et svært viktig felt. Nemlig innspillinger og dets svakheter. Ingen innspillinger er 100% naturlige. Utfordringen med endel studiomonitorer og korrekte/nøytrale HiFi høyttalere er at de får med seg alt i innspillingene (de færreste er nær perfekt).
Tja? Det er vel diskusjonen da.Jeg mener det ikke er helt oppnåelig. Typiske høyttalere som låter "naturlig" farger lyden ved å softe den. Det er ikke å være ærlig. Hvis man føler man treffer godt på begge deler, så er min erfaring at man da gjør et godt kompromiss. Det er det jeg har funnet ut at jeg liker best. Akkurat den fine balansen mellom ærlighet og naturlighet. Men da også være ærlig på at det ikke er kompromissløst. HiFi konstruksjon er vel ikke så enkel at man kan få til begge deler samtidig?
Det mener ikke jeg heller, men korrekte og nøytrale høyttalere får med seg alt på innspillingen. Det betyr ikke nødvendigvis skarp og ubehagelig lyd. De færreste innspillinger er slik. Skavanker kan være så mye, men det blir mer ærlig. Mange vil etter det jeg oppfatter ønske seg en snillere gjengivelse og mer behagelig enn mer korrekt gjengivelse. Det er jo en grunn til at endel ikke vil velge studiomonitorer hjemme.Det er vel dette jeg med artikkelen søker å utfordre. Tanken/myten(?) om at hvis man har de mest korrekte og nøytrale høyttalerne så må man også ha perfekte innspillinger. Det mener jeg ikke er riktig.
Ja, hverken studiomonitorer eller hjemme HIFi trenger å være overtydelig for å være "korrekt". Føles det ubehagelig over tid, om volumet ikke tilsier det, så er de sansynligvis tunet for lyst eller for mye energi i presensområdet ja, eller at vedkommende er veldig følsom for skarpe lyder (vi er jo forskjellige der).Jeg tenker at en høyttaler ikke trenger å være så overtydelig at den blir ubehagelig å høre lenge på for å være "korrekt" og for å kunne brukes i et studio. Snarere tenker jeg at de som er tunet trolig er for lyst tunet og/eller har for mye energi et eller annet sted i registeret, enten on-axis eller off-axis (eller begge deler).
Vel, jeg oppfatter typisk slike høyttalere å være softe, og det er etter hva jeg opplever ikke nøytralt og korrekt. De er typisk mer runde i klangen og mer tilgivende for dårlige innspillinger (slik som mine). Disse passer akustisk veldig bra fordi de får dem til å låte mer fyldig, mer kropp på tonen og således oppfattes som mer naturlig (også hos meg). Men "korrekt"? Nei, det er det etter min mening ikke.EDIT: Jeg synes også det er rart at en soft farging av lyden skal hete naturlig. Det blir vel feil bruk av begrepet.
Jeg tenker at du oppnår det du skaper. Om vi skulle ha ført denne debatten med din artikkel som utgangspunkt, ville vi kun hatt en emosjonell, subjektiv debatt hvor ingen av partene kunne gjort annet enn å synse eller dele anekdoter. Antoines intetsigelser er et godt eksempel på det. Artikkelen er ikke forankret i objektive fakta, men består av retoriske grep som styrer leseren mot en fiktiv redning. Vagt definerte problemstillinger kombineres med ikke fullt så vage føringer.Her føles det som du leser med litt vond vilje.
Dette har eg lurt på.Jeg tror imidlertid at jeg kanskje ville valgt en flatere kurve hvis jeg skulle sitte og arbeide med lyden. I lengden kan det blir litt forstyrrende når man har den hevingen i bunn (ned til under 20Hz), hvis fokuset i arbeidet i større grad kanskje ligger på å få en balanse mellom stemmer og instrumenter i området mellom ca 100Hz og kanskje opp mot 7-10kHz.
Editing the Sibelius, Mäkelä used as many different devices as possible. ‘Sometimes it’s important just to listen on an iPhone speaker, because even though the sound is bad, certain frequencies are projected which means you hear things you wouldn’t hear on the best editing headphones.’
Dette er vel egentlig ikke diskusjonen du åpnet for ved å bruke ordet «alltid»?^Pfft.
Dersom du skulle lage et høyttalersystem som skulle være så presist som mulig, hadde du gjort det passivt eller aktivt?
Når man mikser lyd har man jo samme mulighet gjennom det faktum at opptakene typisk er lagret på en hel haug individuelle spor, så det går an å høre på kun gitaristen, kun én av kanskje flere mikrofoner til trommene, kun vokal, osv for å "zoome" inn på detaljer, og også EQe eller på andre måter behandle disse sporene individuelt - mens andre effekter kanskje legges på hele miksen.Eg arbeider ikkje med lyd, men eg veit at med andre media ein kan arbeida med (som tekst og bilete) er det ofte lurt å flytta rundt på fokus og zoom (inn/ut) for å sjå ulike ting. Banalt døme: Eg ser på ein tekst på ein heilt annan måte om eg skal gje råd om innhaldet enn om eg skal hjelpa til med å rydda opp i typografien. Når eg les ein tekst som lesar, ser eg både innhald (igjen delt inn i struktur, argumentasjon og språkføring), rettskriving og typografi som ein heilskap, men når eg arbeider med det eine eller andre, ser eg typisk elementa kvar for seg. Ofte understøtta av teknikk.
Nylig sitat fra Floyd Toole;Jeg har JBL studiomonitorer og JBL studiosub i stue/lytterom. Låter utmerket til rekreasjonslytting. Det er mye bedre tilpasnings muligheter innebygget på et slik oppsett enn en typisk forsterker og høyttalere for privat bruk som blir hit and miss. Det er bare tull at "studiomonitorer" er "umusikalske" eller omtalt som "nøytrale" i negativ forstand. Det første det assosieres med da er flatt og kjedelig. Bare tull.
Du lytter ikke med øynene. Les til "navnet" eller kvaliteten på møbelsnekringen.
Pyttsann.Dette er vel egentlig ikke diskusjonen du åpnet for ved å bruke ordet «alltid»?
Alltid er absolutt og svært bombastisk.
Er du enig i påstanden «solskinn er alltid det beste været»?
Her prøver vel @MakkinTosken å si at en god passiv høytaler er bedre enn en dårlig aktiv.
Implementasjon med andre ord.
Jeg er ikke spesielt motivert til å forsvare passivt.Pyttsann.
Gode trommelbremser er bedre enn dårlige skivebremser. Etc.