Som dere åpenbart ser av bildene så var jo ikke alt hifiutstyret plassert i stuen. Så besøket begynte med en runde i huset for en rask beskrivelse av hvor de 3 ulike oppsettene skulle stå. I kjelleren stod den største Zanden CD spillerne og en gigantisk TRL preamp som får det meste av monstereffekttrinn til å se små ut.
På loftet fant vi et noen tusen Cder og et sett med AP Kronos. dog uten hodet.
Jeg satte meg etter hvert ned i godstolen. Dette er helt klart et nærfeltsoppsett hvor lyttetrekanten har mål på snaut 2meter. Dette er ikke det permanente oppsettet, men siden det tiltenkte lytterommet er under opp-pussing så er utstyret nå plassert i stuen. Cerubin er tilbake etter oppgradering, og er vel knapt nok innspilt så anlegget er mer eller mindre bare stablet opp! Altså ikke et oppsett det er jobbet lenge med egentlig ingen grunn til å nevne dette, men jeg gjør det uansett da det utvilsomt faktisk bor enda mer i dette oppsettet.
Personlig så synes jeg at man sitter litt for nærme oppsettet (men det er som sagt et midlertidig oppsett), men jeg likte veldig godt det jeg hørte når jeg lukket øynene og begynte å spille. Vel
.jeg har vel allerede avslørt at dette er noe av det beste jeg har hørt, men la oss gå litt mer i detalj!
Anlegget jeg lyttet til først var Wadia riggen, koblet rett i Krell MRA, Kimber Black Pearl høytalerkabler og Cerubin med sin lille aktive bassforsterker.
Jeg spilte noen av mine faste testCDer (som ikke er mer faste enn at de er noen jeg liker nå)
Mary Chapin Carpenter Quittin Time fra Party Doll and other
.
Pink Floyd Southampton Dock fra Final Cut
John Prine Big Ol Goofy World fra en landmine konsert
David Gilmour Fat Old Sun fra Live i Gdansk
Kari Bremnes Tiltrekning fra Løsrivelse
I tillegg spilte Roysen et par spor som han likte!
Det første og til en viss grad altoverskyggende de første sekundene var hvor mye varmere lydbildet var og hvor mye trøkk og tyngde det var i bunnen. Dette var nok også hovedinntrykket etter "første runde"
For å ta det del for del
.
Bassen var dyp, kraftfull og med en helt pervers trøkk. Nærmikket kassegitar, hvis vokalisten kom litt nærme mikrofonen eller hvis en basstromme eller andre bassinstrumenter fikk en trøkk så gav det impuls du kjente sendte en trøkk ut i hele rommet. (Noen som husker starte på en at "Back to the future" filmene...?)
Som frels DSP mann så var nok nivået på bassen noe høyere enn det jeg er vant til og oppleves også litt fetere. Men på basstunge og mørke innspillinger som løsrivelse så ble det allikevel ikke for mye - derimot kunne man heller glede seg over hvordan bass kan låte når du har nok krefter og elementer av høyeste klasse. Og selv om bassen var "fet" - så var den like fullt definert og man hørte godt strengelyden på bassgitaren - noe jeg liker veldig godt med Bremnes skiva.
(ble sent
.mer i morgen)
Mvh
OMF