Jeg har forsøkt å skumme gjennom alle innleggene, så beklager til de som føler seg oversett.
Det du er på jakt etter er jo ikke den beste tenkelige forsterkeren til 40k, men den som passer oppsettet ditt best.
La oss begynne på signalsiden:
Du har en integrert forsterker med 100kOhm inngangsimpedans. Dette er en lett last for signalelektronikken. Det finnes integrerte forsterkere som er betydelig mer tungdrevne for elektronikken. Allerede her kan du ende opp med en miss-match.
Når det gjelder topologi er ikke det nødvendigvis der du skal ha det største fokuset. Klasse D sin forse er på absolutt råskap, men en SET-forsterker har ikke dette som sin paradegren. Hvor rart det enn måtte høres ut, så vil faktisk alle andre topologier i prinsippet være kapable til å prestere det SET-en gjør, men ikke alle forsterkere klarer dette da en forsterker aldri helt når opp til potensialet i teknologien. Noen forsterkere er langt unna, mens andre, de riktig gode, er tett på. Poenget er altså at det ikke er slik at du vil komme spesielt godt ut om du velger for eksempel klasse D, eller klasse A, eller noe annet. Det er andre faktorer som betyr langt mer. Det vil selvsagt alltid være sant for et hvert oppsett, men når utgangspunktet er en forsterker med transformatorbasert utgang vil dette være av større betydning enn det vanligvis er ellers.
LM oppgir ikke hvor høy utgangsimpedansen er. Vanligvis er den relativt høy, og ikke altfor reaktiv, på en rørforsterker uten motkobling, og uten andre filtre enn selve trafoen på utgangen. Det er ikke så enkelt å finne SS-forsterkere med denne egenskapen. Ser vi på Tannoy sine Westminster er disse egentlig konstruert for forsterkere med høy utgangsimpedans, men de har satt inn en effekttrafo i høyttaleren slik at disse fungerer utmerket på lav utgangsimpedans (impedansen konverteres opp i trafoen før den når ut til driveren).
Dine høyttalere har for det første (så vidt jeg vet) ikke en slik løsning med transformator. Videre har de, i motsetning til Westminster, en bassløsning som benytter seg av bassrefleksprinsippet. Med dette prinsippet drives selve resonatoren i overveiende grad av strøm, i motsetning til en lukket høyttaler der impedansen er høy ved resonans og den hovedsaklig er spenningsdrevet. Litt bakvendt kanskje, men en strømstyrt resonator jobber best med en spenningsforsterker. Imidlertid har du jo ikke en forsterker med ekstremt lav utgangsimpedans fra før, og du virker å være godt fornøyd. Når du da bytter forsterker vil du da også med stor sannsynlighet oppleve veldig stor forskjell i bassen. Tommelfingerregelen er at jo høyere utgangsimpedans, jo mer bass og mindre kontrollert bass. Det høres kanskje litt teit ut, men kontroll og mengde er på mange måter to motpoler. Poenget er at om du finner en forsterker med lav utgangsimpedans vil du med stor sannsynlighet få betydelig mindre bass, og det er det ikke sikkert du blir særlig fornøyd med.
Så var det denne skumle SMPS-en da. Jeg har også en gang i tiden tenkt at en SMPS må være litt skummel, både med tanke på strømkapasitet og med tanke på støy. Men så viser det seg at jeg tok grundig feil på dette området. Den soleklart største støykilden i en strømforsyning er likeretteren. En likeretter stenger for strømmen i det den passerer +/-0,7V. Når den åpner igjen kommer det en kraftig strømpuls. Den induserer støy på flere måter. Den bærer gjennom kabler, via luft osv, og har et bredt frekvensspektrum. De to tingene som forverrer dette er hhv frekvens og spenning. Likeretter man en lav frekvens blir pausene lange og pulsene store. Likeretter man en lav spenning blir også pausene lange, strømmene proporsjonalt høyere, og problemet blir nærmest et støypuls-våpen. I switchende strømforsyninger likeretter man 50Hz ved 230V. Man kjører så strømmen gjennom en transformator og likeretter den på nytt ved typisk 100 000Hz. Støyen som kommer ut av dette er typisk bare en brøkdel av det som kommer ut av en 50Hz strømforsyning. I tillegg har jo strømforsyningen en jobb å gjøre når det kommer til å levere strøm. En SMPS kan tømme (og fylle) konsensatorbanken 200 000 ganger i sekundet, mens en tradisjonell strømforsyning bare kan gjøre det 100 ganger i sekundet, altså 2000 ganger tregere. Det er ekstremt mye kapasistans som skal til for å fylle disse hullene i den lavfrekvente strømforsyningen. Man kan ha 100 000µF i en tradisjonell strømforsyning, og om man skifter den ut med en SMPS med ekvivalent mengde kapasistans er man kanskje nede på latterlig lave 4700µF. Særlig imponerende ser det ikke ut, men tro meg, selv rørforsterkere ville fått seg en solid oppgradering om man hadde foret dem med gode SMPS-strømforsyninger. For i motsetning til selve utgangstrinnet (der impedansen skal matche det som passer høyttalerne) vil alltid den strømforsyningen med lavest utgangsimpedans være den beste. Det betyr selvsagt ikke at en SMPS ikke kan lages dårlig, men det blir feil å sammenlikne en dårlig SMPS med et beist av en tradisjonell strømforsyning.