Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Tweedjakke]

Eg tykkjer denne diskusjonen (og den har har gått eit par gonger før) er litt vanskeleg å få heilt grep på.

Vi ta utgangspunkt i desse:

røffly 1 av 4 som har høy boliggjeld - og de fleste i denne gruppen er unge mennesker som har kjøpt sin første bolig.

Kva gjer dei når dei bustadlånet etter kvart vert litt lettare å ha med å gjera, altså når løna aukar, inflasjonen hjelper til og kanskje Norges Bank i tillegg set ned rentene?

Vel dei å
A. bruka pengane (den andelen av disponibel inntekt som ikkje går med på å betala renter og avdrag) på forbruk, eller
B. ta steget til neste nivå i den «boligkarrieren» nordmenn er forventa å ha,
C. spara i aksjemarknaden?

Eg trur (og her følgjer eg @weld77 eit stykke på vegen) at det ligg ein kulturell disposisjon (eller «norsk fellesverdi», kall det kva du vil) i å rekna alternativ B som ei dygd. Det å bruka pengar (anten del er lån eller oppsparte pengar) på B, vert sett på eit symbol på å vera ein anstendig borgar. Veldig få, korkje vener eller familie, reknar deg som ein øydeland dersom du anten vel å flytta til eit større hus, eller om du byter ut kjøkenet.

Det er liksom ikkje vits å argumentera mot at det kan vera smart å spara i aksjefond (eller andre stader der avkastninga slår inflasjonen). Sjølvsagt er det fint å ha verdiar for handa som ein rimeleg raskt kan likvidera trinnlaust.

Men folk må jo ha ein stad å bu, også (og her følgjer eg delvis @OMF): Det er ikkje sikker at det er billigare husrom tilgjengeleg der ein vil bu, og at det er tilgjengeleg når ein må ha det. Huset vi kjøpte der vi bur, var kanskje litt for stort for minimumsbehova våre då vi kjøpte det, men det var det som var tilgjengeleg. I dag er det eigentleg litt knapt, men om fem år eller så kjem det til å verta gradvis meir passe.

 

[weld77]

Eg trur (og her følgjer eg @weld77 eit stykke på vegen) at det ligg ein kulturell disposisjon (eller «norsk fellesverdi», kall det kva du vil) i å rekna alternativ B som ei dygd. Det å bruka pengar (anten del er lån eller oppsparte pengar) på B, vert sett på eit symbol på å vera ein anstendig borgar. Veldig få, korkje vener eller familie, reknar deg som ein øydeland dersom du anten vel å flytta til eit større hus, eller om du byter ut kjøkenet.

Det er liksom ikkje vits å argumentera mot at det kan vera smart å spara i aksjefond (eller andre stader der avkastninga slår inflasjonen). Sjølvsagt er det fint å ha verdiar for handa som ein rimeleg raskt kan likvidera trinnlaust.

Men folk må jo ha ein stad å bu, også (og her følgjer eg delvis @OMF): Det er ikkje sikker at det er billigare husrom tilgjengeleg der ein vil bu, og at det er tilgjengeleg når ein må ha det. Huset vi kjøpte der vi bur, var kanskje litt for stort for minimumsbehova våre då vi kjøpte det, men det var det som var tilgjengeleg. I dag er det eigentleg litt knapt, men om fem år eller så kjem det til å verta gradvis meir passe.

Som nevnt tidligere er det typisk banken som setter begrensningen for hvor mye noen får låne, viljen til å låne veldig mye er stor i befolkningen. På en måte gir det mening å "go large" når man først skal kjøpe seg en bolig dersom man regner med å skulle oppgradere innen noen år - å flytte er både tidkrevende, sjeldent spesielt morro og det er dyrt å selge og kjøpe en bolig + at det gjerne baller på seg en del med oppussing/renovering og en del nytt inventar osv.

I alle fall i Oslo så er ikke en bestmt type bolig et særlig knapt gode før man beveger seg opp i eneboligsegmentet, og knappest nok der. Det er selvsagt et spørsmål om pris, standard, beliggenhet og mye annet, men gitt at man kan betale det som skal til så er det for de langt fleste formål til enhver tid et lass av boliger man potensielt kan kjøpe - dersom målet var å ha et sted å bo med sånn passe stort plass og ikke også ett eller annet mindre håndfast i tillegg til et sted å bo. Ute i periferien ser det rimelig nok fort noe annerledes ut siden sirkulasjonen i befolkningen gjerne er mye mindre og man vel også blir boende når man først har slått seg ned.

At dette var gøy i mange år skyldes at penger var svært billig - på det rimeligste kunne man vel finansiere rentene på en enebolig i Oslo-området til rundt 10 millioner kroner ved å leie ut en hybel skattefritt, i alle fall ikke langt unna. Nå som rentenivået har beveget seg til et sted rundt midt på treet historisk så blir kostnaden ved gildet langt tydeligere for mange og det er neppe fullt så morro som det en gang var.



For en husholdning med 3 mill i boliglån, som for øvrig ikke er spesielt mye i sentrale strøk, så har bokostnaden eks avdrag(*) ca doblet seg siden bunnen i 2021. Nå har reallønnene også steget og mange bytter jobb / gjør litt karriere og har en lønnsutvikling som er langt bedre enn hva snittet er, men åkke som begrenser det handlingsrommet, for noen nattesøvnen og dermed også muligheten til å bygge finansformue en hel del.

Dersom man startet på begynnelsen av dette tusenåret og kjøpte hovedindeksen på Oslo børs for ca 560 kroner i måneden og justerte dette opp med inflasjon hver måned (tilsvarer ca 1000 kroner/måneden i dag) så ville man hatt et sted rundt 1.1 mill investert nå, minus litt grunnet kostnader. Siden som kjent "time in market" er viktigere enn "time to market" så er det vanskelig å kompensere for dette i ettertid. Eller sagt på en annen måte - at store deler av den norske middelklasse ikke har påfallende mye finansielt armslag skyldes primært valg over lang tid og at det å gjøre finansielle investeringer ikke har vært en del av kulturen i Norge, i alle fall ikke inntil ganske nylig. Det er ikke fordi systemet er rigget eller verden er grådig urettferdig, det er fordi man ikke har vært med over tid.

Nå kan man alltids innvende at nesten uavhengig av boligstatus kunne man sette til side noen hundrelapper i måneden ved å ta det litt mer rolig på ymse former for morro, men bolig har typisk vært sett på som sparebøssen og utgjør også i praksis all bruttoformue for husholdningene.


*) Avdrag er for det første sparing og så har man i tillegg ganske mye fleks på når man betaler disse, med mindre belåningraden er svært høy er det helt kurant å få avdragsfrihet og man får sikkert også det ellers om det kniper og man godsnakker litt med banken.

 

[Tweedjakke]

Som nevnt tidligere er det typisk banken som setter begrensningen for hvor mye noen får låne, viljen til å låne veldig mye er stor i befolkningen.

Ja, eg trur du har eit poeng der.

Det er eigentleg litt rart. Då vi skulle kjøpa første leiligheita vår (2007, om eg hugsar rett), hugsar eg kunderådgjevaren i banken som ganske hard på å dra ned lånesummen, og etter det har vi også lege godt under dette teoretiske maksimumstaket. Men vi bur jo godt utanfor metropolen.

Det handlar, som du påpeikar, sjølvsagt om at det var ei lang stund pengar var gratis. Så veldig lenge var det kanskje ikkje, i retrospekt, vi hadde nett kjøpt då «finanskrisa» slo inn, og eg minnest at det var nokre år då renta gjekk opp, straumprisane gjekk opp og bustadprisane stagnerte. Men det er solskinsdagane vi hugsar, sjølvsagt.

Om vi skal flytta dette frå mine svograr (som båe har lagt vesentleg meir pengar i hus enn meg, men så bur dei også meir sentralt) og over i den norske folkesjela ... det er jo den tidlegare raudgrøne regjeringa vi snakkar om:

Økonomar, og folk som har tileigna seg eit minimum av økonomisk teori, liker å bruka ordet betalingsvilje. Det er ikkje eit dumt ord, folk har jo vilje til å gjera desse disposisjonane, akkurat som dei har vilje til å kjøpa bilar til opp mot millionen og reisa på feriar for hundretusenvis av kroner. Eller, for den del, vilje til å fylla tanken på dieselbilen sjølv om prisen bikkar 25 kr/literen. Folk er villige til å betala, sjølv om dei syter over kor dyrt det er. Ingen truar med vald.

Men eg trur ikkje mange opplever dette som villige transaksjonar. Om noko, høgst motvillige. «Jaja, det er vel det det kostar, men alt har vorte så dyrt no.» Dei er villige, men dei har ikkje lyst. Dei opplever ikkje å gjera eit godt kjøp.

Altså. Eg skal ikkje avvisa at det finst delar av folket som gjerne kunne ha greidd seg med vesentleg mindre primærbustad (definitivt utan hytte!), og det finst nok også dei som har tenkt på dette som ein snedig måte å plassera kapital på; subsidiært tilgjengeleg gjennom å utvida låneramma for å finansiera forbruk. Men eg trur dette, i verste fall, er ein tendens blant dei 20% eller så på toppen.

Dei fleste trur eg ser på bustadmarknaden som sinnsjuk, men iallfall betre enn alternativet å leiga, og stålset seg for nokre harde år, motivert av at det iallfall ikkje kjem til å verta verre.

Så er det, som sagt, kanskje ein snæv av at nordmenn ikkje har same grensene for når bustad er for dyrt som dei har for andre former for forbruk, sidan, som nemnt, dei tenkjer på det å bruka pengar på eigen bustad som ei dygd.

 

[weld77]

For å prøve å komme litt mer inn på trådens tema så er det smått utrolig at det ikke er mer opprør eller hva man skal kalle det på boligfronten, da primært i pressområdene - aka der folk faktisk vil bo. Det har blitt så dyrt å etablere seg at man i praksis er avhengig av å være to og/eller ha hjelp fra foreldrebanken for å få det til.

De siste par tiårene har politikere av ulike farger snakket om dette stort sett jevnlig, men like fullt har de samtidig knappest gjort annet enn å vedta (eller få fra EU) regler som har gjort boliger stadig dyrere og innført restriksjoner på hva som kan bygges og ikke minst skapt et system som jobber ekstremt sakte og med et svært komplisert og detaljert regelverk. Det er heller ingen grunn til å tro at det hele ville vært mye bedre om det var storstillt offentlig boligbygging - det offentlige må også forholde seg til de faktiske byggekostnadne og empirien er ikke akkurat overveldene for at offentlige aktører har en gudegitt evne til å fullføre byggeporsjekter på en annen måte.

Skal ikke på noen måte påstå å ha noen oversikt over konsekvensene av dette, men det skal ikke veldig mye fantasi for å se at det er en medvirkende årsakt til at oppfatningen om at politikerene har spillt fallitt/er virkelighetsfjerne/kalldethvaduvil brer om seg. Når det gjelder f.eks strømpriser og nå nylig drifstoffpriser er det ikke måte på hvor mye harme som kan mobiliseres og hvor fort politikken kan komme på banen, men på boligfronen - som tross alt er et mer fundamentalt gode - så skjer det lite annet enn å snakk om tingene. Tuttifruttikameratene, om de fortsatt faktisk er kamerater, hadde et mål om 130.000 nye boliger innen 2030, det er det selvsagt ingen som tror på og uansett har målet blitt nedskalert til å først å gjelde igangsatte boliger til å nå gjelde tillatelser gitt - hvilket det selvsagt var hele tiden men det høres ikke like flott ut.

Det er populært å mene at sentrale Oslo er fullt utbygget, men det er selvsagt bare tull. Det er primært et spørsmål om arealdisponering og ikke minst hva som er mulig og lov å bygge, da spesielt hvor høyt man kan bygge. Nylig sente byrdået i Oslo en plan på høring der de mener at det er plass til 121.000 nye boliger innen 2040. Realismen i planen skal ikke jeg mene noe om, men den inkluderer i det minste mer grøntareal enn hva som finnes i dag. Oslo har også svært store områder som er bebygget med småhus - det er jo koseig for de som bor der men spesielt effektiv arealbruk er det ikke. Nå, som de siste ørten årene, er planen primært å fortette rundt ymse kollektivknutepunkt men ikke røre småhusområdene. Like vel mener man altså at det er plass til 121.000 boliger, og det uten å flytte markagrensa som ligger rundt hele Oslo om en kunstig begrensning på byens utstrekning. Det kan man jo mene hva man vil om, men det er ingen grunn til å fremstille den som noe som nærmest er gudegitt slik den til tider (nesten) omtales som.

 

[Voff]

Det glemmes at det sitter et mellomledd som skal ha millionprofitt på hver bolig/tomt solgt. Eiendommer kjøpes opp av kapitalkrefter; sitter gjerne på dem til prisene har steget. De sørger også for selve utbyggingen med tilhørende profitt. Og sørger selvfølgelig for at det alltid er underskudd på boliger/tomter i markedet i pressområder. Tullete byggekrav hjelper heller ikke på kostnadsnivået.
Jeg har selv bodd i pressområder i flere tiår, inkludert hovedstaden. Det er ikke nødvendigvis for at man vil bo der. Der er en nødvendighet pga utdanning og jobb. Det er mye som kan gjøres for at folk får anledning til å bo der de faktisk ønsker.
Det mangler en helhetlig boligpolitikk...

 

[weld77]

Det glemmes at det sitter et mellomledd som skal ha millionprofitt på hver bolig/tomt solgt. Eiendommer kjøpes opp av kapitalkrefter; sitter gjerne på dem til prisene har steget. De sørger også for selve utbyggingen med tilhørende profitt. Og sørger selvfølgelig for at det alltid er underskudd på boliger/tomter i markedet i pressområder.

Tja, i så fall må en del av disse aktørene har gått veldig lei av å tjene penger siden det knappes bygges noe. Det er ikke noe oppsiktsvekkende med kalkylene i boligprosjekter på det jeg har lest om det, men dersom noe prosjekteres og settes i gang og man venter en stund med å selge ut alle enhetene så blir det jo bra dersom boligprisene stiger et anstendig antall prosenter i mellomtiden, spesielt i den tiden da finansieringskostnaden var ca null. I disse tider er det dyrt å kjøpe en tomt og sitte på den uten at noe skjer. Det er også masse prosjekter som er skrinlagt fordi det blir for dyrt og/eller fordi salget går dårlig.

Byggekostnaden er stort sett hva den er og den har blitt konsiderabel av mange grunner. Mye av det er angivelig særnorske regler og krav selv om det krangles litt om akkurat det også.

 

[Tweedjakke]

For å prøve å komme litt mer inn på trådens tema så er det smått utrolig at det ikke er mer opprør eller hva man skal kalle det på boligfronten, da primært i pressområdene - aka der folk faktisk vil bo. Det har blitt så dyrt å etablere seg at man i praksis er avhengig av å være to og/eller ha hjelp fra foreldrebanken for å få det til.

Spørsmålet er anslag til eit målbilete: Kor dyrt (les utgifter/mnd) bør det eigentleg vera å etablera seg, td. for ein einsleg i Oslo, og kva bør ein få att for det?

Eit kjapt søk på Finn ymtar om at dersom ein er villig til å bu i mindre attraktive delar av byen (som Veitvet, Hauketo, Ammerud, Prinsdal osb), då kan ein få ca. 50-60 kvm (2-3 roms) til 3-4 millionar. Det same gjev 25 kvm i meir sentrale og/el attraktive strok (her har eg sett felleskost < 5000/mnd)

Det gjev månadsutgifter på ca. 22-27'000 kr (inkl felleskostnader) om vi antek 85% belåningsgrad og 25 år nedbetaling. Ein del av dette er avdrag (altså, sparing), men likevel er det svært snautt med mindre ein over medianløn i etableringsfasen. Oppnåeleg dersom ein er einsleg og asket. For einsleg med barn: umogleg. Det største hinderet er nok likevel eigenkapitalen. Nokre har sikkert generøse foreldre, men for mange unge i etableringsfasen vil det å spa opp 5-600 000 vera temmeleg vanskeleg.

Dersom vi hadde halvert prisen på dei billigaste husværa i Oslo, hadde det byrja å nærma seg noko. Problemet er kanskje at uansett kor mykje vi avregulerer, så skal det litt til å byggja nytt til ein vesentleg lågare pris enn det ein det vil kosta for 60 kvm i ein blokk på Sletteløkka frå 1960. Som du seier:

Byggekostnaden er stort sett hva den er og den har blitt konsiderabel av mange grunner.

Altså kan ikkje eit offensivt program for å gje husrom i Oslo retta seg direkte mot dei billigaste alternativa, men heller indirekte syta for at dei billige bustadene fell i pris (frykteleg kjipt for dei som har kjøpt slike, sjølvsagt).

 

[weld77]

Eit kjapt søk på Finn ymtar om at dersom ein er villig til å bu i mindre attraktive delar av byen (som Veitvet, Hauketo, Ammerud, Prinsdal osb), då kan ein få ca. 50-60 kvm (2-3 roms) til 3-4 millionar. Det same gjev 25 kvm i meir sentrale og/el attraktive strok (her har eg sett felleskost < 5000/mnd)

Det gjev månadsutgifter på ca. 22-27'000 kr (inkl felleskostnader) om vi antek 85% belåningsgrad og 25 år nedbetaling. Ein del av dette er avdrag (altså, sparing), men likevel er det svært snautt med mindre ein over medianløn i etableringsfasen. Oppnåeleg dersom ein er einsleg og asket. For einsleg med barn: umogleg. Det største hinderet er nok likevel eigenkapitalen. Nokre har sikkert generøse foreldre, men for mange unge i etableringsfasen vil det å spa opp 5-600 000 vera temmeleg vanskeleg.

Eindom Norge estimerer at man i 2025 i Oslo måtte tjene 790.000 brutto for å kunne kjøpe 10% av de omsatte boligene, da regnet som nødvendig lånefinansiering. Krav til egenkapital kommer i tillegg må man anta. I Begen er tallet 610.000, Trondheim 520.000 for å ta noen eksempler. Flytter man til Skien/Porsgrunn holder det med 330.000.

790k for et par er ikke veldig mye, men for noen som er enslig så skal det temmelig mye til. Og så lenge boligprisene stiger så blir det også et kappløp på hva som stiger kjappest - egen lønn eller boligprisene. Det er også en bra andel lavtlønnsgrupper som - dersom man er enslig - ikke har eller vil få noen reell sjanse til å være med på karusellen.

Dersom man ønsker å se noe nær politisk handlingslammelse over mange konstillasjoner så er dette for meg et av de klareste eksempelene. Det er knappest noen som mener at dette ikke er et Veldig Strort Problem men det er politisk knappest gjort noesomhelst for å gjøre noe med det og det er mye enklere å finne eksempler på tvert imot.

De fleste har sikkert hør om "Sykepleierindeksen", selv om man kan mene hva man vil om navnet så er konseptet illusterende nok. Slik ser den ut for et utvalg byer i Norge. Denne tar utgangspunkt i en gjennomsnittelig sykepleierinntekt og den er ikke spesielt lav - 720.000 i året i 2025. Det er ikke fryktelig mange som tjener såpass godt de første årene i arbeidslivet.

 

[Tweedjakke]

^ FWIW, så sjekka eg (Finn) prisnivået her i bygda. Dersom ein er villig til å flytta avsides, er det relativt bra kjøp til tja, tre millionar. Sentralt ligg det ute ei rønne til halvannan. Elles er prisnivået for billige husvære med ok standard ikkje så langt unna Prinsdal, Veitvet, Ammerud ol. Kanskje ein 0,5-1,0 mill under.

Det representerer sannsynligvis kor billig det er mogleg å byggja leilegheiter som kan eigna seg for førstegongskjøparar, utan at dei må flytta når dei anten finn seg ein partnar og/el får barn.

Skal det mykje meir ned, trur eg vi også må snakka om offentleg finansiering av eitt eller anna slag.

(Den store hus-for-pengane-på-bygda slår først inn når ein er eit hakk eller to over det lågaste prisnivået.)

 

[MML]

Vi må vel snart få Norgespris på hus og leiligheter.

 

[weld77]

Vi må vel snart få Norgespris på hus og leiligheter.

Enslige er en av de større demografiene i Norge men det er ingen politiske partier som snakker deres sak i nevneverdig grad. Enslige er riktig nok en svært broket forsamling men det gjelder også andre grupper som er mer poppis å henvende seg til / kaste penger etter som f.eks barnefamilier.

Det er også overraskende lite snakk om de som vil men ikke kommer seg inn på boligkarusellen. Det er ikke primært er spørsmål om inntekt siden man typisk er så langt unna det uansett at noen saftige lønnsoppgjør ikke er tilstrekkelig. Det er selve prisen på å etablere seg som er problemet.

til norske politikeres forsvar skal det sies at problemet ikke er særnorsk men et tema over stort sett hele den vestlige verden i varierende grad.

 

[Tweedjakke]

Vi må vel snart få Norgespris på hus og leiligheter.

Eg skjønar at det er ein vits, men eg trur at avviklinga av den regulerte bustadmarknaden (både med endringar i burettslaga og det at vi ikkje har ei bråte med offentlege - eller private - utleigebustader med regulert pris[1]) har bidrege til å skapa den situasjonen vi har i dag, som weld eigentleg har gjort fint greie for.

- Nordmenn bruker himla mykje pengar på å bu (mitt tillegg: utan å nødvendigvis få veldig mykje att for dei pengane)

- Prisnivået for å koma inn på sjølveigarmarknaden, etter norske verdiar målestokken på om ein er ein anstendig borgar, ekskluderer ein heil masse menneske

- Leigemarknaden er ikkje all verda, heller, og ein må vera ufatteleg strategisk som ung vaksen dersom ein skal leiga billig for å leggja opp kapital

At ting som einebustader (særleg i/rundt Oslo) og husvære i øvre priskategori er hinsides dyre og har ei vanvittig verdiutvikling, er dumt, men det er ikkje eit samfunnsproblem på same måten. Så eg ville tenkt at det viktigaste var å starta på botnen.

Dersom vi kjem dit at staten skal gå inn og bruka pengar på dette, trur eg at det beste ville vera å først gå inn og syta for å dekkja opp det enorme behovet for hyblar for studentar (og, faktisk, skuleelevar som må bu på hybel). Den private (og, sannsynlegvis offentlege) marknaden er slik at prisane nærast startar slik at ein må bruka 100% av stipend/lån på å bu. Det får svære konsekvensar, som at studentar jamt over må bruka masse tid (og døgnet har berre så mange timar) på å tena pengar for å bu/leva. I mi tid som student kunne eg fint leiga hybel (i bufellesskap) for 1/3 av månadleg utbetaling frå Lånekassa. Før det var det enno betre.

Dersom ein faktisk fekk dekt opp denne gruppa, ordentleg (teke dei ut av marknaden), så ville det fjerna ein del av presset på den nedste kategorien av husvære.

Dette er, i ein margkommentar, ganske trist for dei som faktisk har kjøpt billige husvære. Dersom prisen på desse brått ramlar, kan vi få ein situasjon der desse fort kan ha lån på meir enn verdien på huset dei eig. I det tilfellet bør nok Staten ha planlagt eitt eller anna. Men det er problemet når "alle" er sjølveigarar: dersom prisane faktisk fell, tek ein bort eigenkapital frå nokon.

Så er eg heller ikkje motstandar av det som weld skriv om, å vera offensiv når det gjeld å få trøkk på bustadbygginga, særleg i Oslo.

[1] Ei striks husleigeregulering, der leigeprisar var regulerte og det var avgrensa høve til å selja ut, ville sjølvsagt vera å ta pengar frå, eller i beste fall låsa formuen til, dei som sat med pengar investerte i eigedom (inkl. det offentlege). Eg trur det er forklaringa på at det var heilt normalt nedover på kontinentet å leiga, sjølv når ein var forbi etableringsfasen.

 

[weld77]

Som en benchmark så ligger startlønningne i det lukrative arbeidsmarkedet, altså om man har mastergrad i ett eller annet og starter i det private i området 600-700k i året i Oslo. Dvs at ikke en gang å få en av de mest attraktive startjobbene er tilstrekkelig til å kjøpe seg særlig med bolig uten ekstern assistanse (og egenkapital). Her skal det legges til at potensialet for betydelig lønnsprogresjon absolutt er til stede, men det er også veldig mange som starter i jobber der man ikke kan forvente særlig utover den ordinære lønnsveksten og da tar det lang tid før man kommer opp i nærmere 800k i året - om man i det hele kommer dit, er nok av jobber der lønnsstigen topper ut lenge før det.

Dersom man er i en slik gruppe havner man nok fort i den flekskvoten bankene har til å avvike Boliglånsforskriften, men åkke som. Det tar også veeeeldig lang tid å klare å spare seg opp 15% egenkapital - i realiteten knapt mulig så lenge man har leiekostnader og boligprisene vokser med noen få prosentpoeng i året.

Byggekostnadene er delvis preget av europeiske og norske politikeres iver etter å være offensive på klimafronten og andre fronter. Det er i det hele noe lett surrealistisk over det at når så mange ønsker å kunne kjøpe seg et sted å bo for en noenlunde overkommelig penge så er kostnadene kraftig inflatert av at alle nyere boliger skal ha svært høy isolasjonsstandard og en snusirkel for rullestol og mye annet. Jeg vil anta at de langt fleste som skal skaffe seg sin første bolig driter relativt tynt i om leiligheten forbruker noen veldig få hundre kilowattimer færre i året eller at det er mulig å snurre med en rullestol inne i residensen. De aller, aller fleste i nasjonen bor tross alt hele livet i boliger av en helt annen standard uten at det ser ut til at folk lider allverdens nød av den grunn. Det er også mulig å flytte til en mer egnet bolig dersom man skulle være uheldig på en eller annen front.

 

[Tweedjakke]

Jeg vil anta at de langt fleste som skal skaffe seg sin første bolig driter relativt tynt i om leiligheten forbruker noen veldig få hundre kilowattimer færre i året eller at det er mulig å snurre med en rullestol inne i residensen.

Ein indikator på at du har rett er at det er vanskeleg å sjå at energieffektivitet og snusirklar dreg prisen i andrehandsmarknaden særleg opp.

Eg trur at ein burde kunne leggja til rette for folk med funksjonsvariasjon (ok, handicap) på bustadmarknaden på meir effektive måtar enn å skulle ha universell utforming overalt.

 

[weld77]

Eg trur at ein burde kunne leggja til rette for folk med funksjonsvariasjon (ok, handicap) på bustadmarknaden på meir effektive måtar enn å skulle ha universell utforming overalt.

Ja. Jeg vet ikke om dette er bare en av mange intensjoner som har blitt lesset oppå andre gode intensjoner over tid, men et slags rasjonale kunne være at med en stadig eldre befolkning så er det, sett fra det offentliges side, sterkt ønskelig å ha en signifikant boligmasse som tillater at eldre blir boende hjemme så lenge som mulig. Utover det er det vanskelig å se noen grunn til slike krav som jeg kan komme på i alle fall.

 

[Spiralis]

En lite fleksibel utlånspolitikk fra bankene gjør det ikke enklere. man kan vis banken regneark som sier at dine boutgifter vil gå ned hvis du kjøper istedet for å leie.
Men nei det har ingen betydning, banken VIL ha enten at man er en husholdning med 2 inntekter eller stiller med kausjonist!

Har du husleie på 15.000 pr mnd og kan vise til en jevn BSU sparing og at du ved å låne til en leilighet vil få månedlige boutgifter på 12.000 så er det fortsatt NEI!
Hvis du ikke har samboer med inntekt eller foreldre som setter eget hus i pant! Her er det noe fundamentalt galt!

 

[Spiralis]

Ja. Jeg vet ikke om dette er bare en av mange intensjoner som har blitt lesset oppå andre gode intensjoner over tid, men et slags rasjonale kunne være at med en stadig eldre befolkning så er det, sett fra det offentliges side, sterkt ønskelig å ha en signifikant boligmasse som tillater at eldre blir boende hjemme så lenge som mulig. Utover det er det vanskelig å se noen grunn til slike krav som jeg kan komme på i alle fall.

Ja for vi vet jo fra en annen tråd at det tydeligvis er et mål for "Det Offentlige" at eldre skal spise alene! Det blir mindre bråk om slikt hvis de spiser alene hjemme hos seg selv og ikke i en instutisjon!

 

[weld77]

En lite fleksibel utlånspolitikk fra bankene gjør det ikke enklere. man kan vis banken regneark som sier at dine boutgifter vil gå ned hvis du kjøper istedet for å leie.
Men nei det har ingen betydning, banken VIL ha enten at man er en husholdning med 2 inntekter eller stiller med kausjonist!

Utlånsforeskriften er politikk, det er ikke noe som bankene har funnet på. Tror det var Finanstilsynet som var initiativtager her, de er permabekymret for husholdningenes gjeldsbelastning og risikoen i bankenes utlånsporteføljer. Fritt etter hukommelsen er intensjonen å redusere risikoen for at mange ender opp som gjeldsofre ved boligprisfall, subsidiært kanskje at bankene må ta tap på boliglåsmassen. Kravet til egenkapital gir et buffer i så måte og 5-gangersregelen begrenser gjeldsbelastningen. Alt annet like må man anta at det har vært med på å bremse boliglånsveksten og i disse tider er det nok en del som er glade for at de "kun" fikk låne fem ganger inntekten i sin tid. Baksidne av dette er at det begrenser hvem som kan få kjøpt seg en bolig, spesielt egenkapitalkravet er tungt om man ikke har hjelp hjemmenfrak, får (forskudd på) arv eller tilvarende. Å spare opp hundretusenvis av kroner krever mye askese over lang tid.

 

[Spiralis]

Junior hadde faktisk mer enn ( såvidt! ) 15% egenkapital men likevel NEI!

 

[Tweedjakke]

Baksidne av dette er at det begrenser hvem som kan få kjøpt seg en bolig, spesielt egenkapitalkravet er tungt om man ikke har hjelp hjemmenfrak, får (forskudd på) arv eller tilvarende. Å spare opp hundretusenvis av kroner krever mye askese over lang tid.

Då vi kjøpte for første gong, hadde vi berre symbolske mengder eigenkapital og verkeleg ingen langsiktig strategi, men på det tidspunktet gav BSU bankane lov til å gje fritak for krav om eigenkapital. Etter fem år som eigarar av ei burettslagsleiligheit i eit nabolag med relativt låg status, var plutseleg problemet løyst.



Det høyrest ut som ei solskinshistorie, og reint privatøkonomisk er det sjølvsagt det, men suksessen kvilte på at det var ein formidabel prisvekst på bustader i låg prisklasse i Oslo. Det løyser iallfall ikkje problemet på samfunnsnivå.

 

[MML]

Kraftig prisvekst på boliger gir folk flest følelsen av at man blir stadig rikere. Dessverre er det ofte ikke realiteten, nettopp fordi man faktisk må ha et sted å bo. Den kraftige prisveksten på min egen bolig har isolert sett gjort at min formue har økt. En økning som man ikke ser noen praktisk nytte av så lenge man ikke tar opp ytterligere lån i boligen. Ulempen er selvfølgelig at mine barn får nærmest uoverkommelig terskel for å komme inn på boligmarkedet. Tilnærmet samtidig vil jeg nok selge eneboligen for å flytte til noe mindre. Totalt sett hadde det derfor vært bedre for familien at prisen var lavere siden jeg uansett vil selge og kjøpe i eget marked og mine barn hadde hatt en enklere vei inn.

 

[weld77]

I denne presentasjonen ifm kvartalsrapporten til AF-kruppen for Q3 2025 er det en del om kostnadsfordelingen og -utviklingen på byggeprosjekter i Norge og litt sammenligninger med Sverige. Start fra side 19.

https://api3.oslo.oslobors.no/v1/newsreader/attachment?messageId=659683&attachmentId=314651

Eksempelvis denne var fin som illustrasjon på ymse fikse ideer man har- fossilfri betyr her da biodrivstoff.




Kan legge til at byggekost i et normalt leilighetsbygg ligger i området rundt 55-60k per kvadratmeter i Oslo, men siden dette er ren byggekost er det ikke allverdens geografisk variasjon. Tomtekostnader, som er hva som egentlig forklarer forksjellen på Oslo og bygda, kommer i tillegg. Det er neppe noe særlig som bygges rimeligere enn dette, men man kan bygge så dyrt man bare vil om man setter standarden høyt nok. Pr enhet må man også anta at byggekostnaden pr kvadrat er større jo mindre leiligheten er.

 

[oen]

Har brukt mer enn 260 mill. på avblåst hytteskatt-prosjekt (+)

Regjeringen har bevilget store beløp til arbeidet med en ny modell for å verdsette hytter. Nå legger Jens Stoltenberg det i skuffen.

www.dn.no

 

[Tweedjakke]

^ Den kan ein seia om Stoltberg: han aktar seg vel for å utøva dristig politikk.

 

[Jim I Hendriksen]

^ Den kan ein seia om Stoltberg: han aktar seg vel for å utøva dristig politikk.

Apropos så var det «interessant» at Søreide sa at Vestre kanskje gjør seg klar til å bli finansminister på politisk kvarter i dag, kanskje det ikke var noe annet enn en stikker i diskusjonen eller kanskje det var noe i det? Tviler litt på at Jens sitter ut tiden uansett...når enn den går ut..

 

[Elmer]

Apropos så var det «interessant» at Søreide sa at Vestre kanskje gjør seg klar til å bli finansminister på politisk kvarter i dag, kanskje det ikke var noe annet enn en stikker i diskusjonen eller kanskje det var noe i det? Tviler litt på at Jens sitter ut tiden uansett...når enn den måtte går ut..

Han lovte vel å stikke ner igjen te Europa sånn ca jul i fjor. ....

 

[oen]

Ga millioner tross røde flagg: – Har mye å svare for

Kontrollkomiteen vil stille Støre og Brende til veggs om millionstøtten til tankesmien IPI under ledelsen til Terje Rød-Larsen.

www.vg.no

 

[bambi]

Vi må vel snart få Norgespris på hus og leiligheter.

Jeg vil stemme på de som innfører Norgespris på frisør.

 

[Jim I Hendriksen]

Jeg vil stemme på de som innfører Norgespris på frisør.

Eller tannlege..

 

[Hønndjevelen]

Jeg vil stemme på de som innfører Norgespris på frisør.

Da får du antagelig en statsponsa norges-sveis også

eller

 

[bambi]

Da får du antagelig en statsponsa norges-sveis også

eller

Skal avstå fra å legge ut selfie av håret mitt, men det der syns jeg er svartmaling av rødgrønn politikk en Listhaug verdig.

 

[Elmer]

Ikke uinteressant at moderpartiet er helt tause.



Rødt, Rød Ungdom | Rødts sanne ansikt: Ungdomspartiet og Alexandra Fredwall avslører alt

 

[Jim I Hendriksen]

Blir artig utover når det skal forhandles om revidert....

 

[Gjest.]

Elmer

Sannheten om et parti ligger i ytterkantene? Hva betyr det for Fr.p? I det partiet finner vi både gammel- og nynazister. Fr.p er den muligheten de har når de går til valg.

Eller hva med Sp? Det partiet er så bredt sammensatt at det strekker seg fra MDG til Fr.p.

Dårlig analyse fra Nettavisen.

 

[Pink_Panther]

Ikke uinteressant at moderpartiet er helt tause.



Rødt, Rød Ungdom | Rødts sanne ansikt: Ungdomspartiet og Alexandra Fredwall avslører alt

Dette er vel et eksempel på at man ikke skal gi noen politisk makt før de er voksne og har fått litt livserfaring.

 

[gwh]

Dette er vel et eksempel på at man ikke skal gi noen politisk makt før de er voksne og har fått litt livserfaring.

Usikker på om det holder med å være voksen og ha livserfaring når man bruker det på denne måten.

Ble advart om useriøse partnerskap, usikre byggeprosjekter og Trump-venn (+)

Nå forteller to i Grete Faremos ledergruppe hvordan de advarte henne om det som skulle bli den største FN-skandalen i nyere tid. Én mistet jobben.

www.dn.no

 

[Tweedjakke]

Dette er vel et eksempel på at man ikke skal gi noen politisk makt før de er voksne og har fått litt livserfaring.

Norske ungdomsparti (og ungdomsorganisasjonar generelt) har alltid, iallfall dei siste hundre åra, vore litt sandkasse. Ofte meir ekstreme; meir vekt på ideologi, mindre på oppslutning.

Eg tenkjer det er heilt ok, både for RU, FpU og Krfu. Gud kor keisamt det vert dersom ungdomsparti skal vurdera korleis ei fråsegn (resolusjon) vil slå ut på neste Norstat-måling før dei vedtek henne. Då kan vi like godt leggja dei ned.