Ganske enkelt. Platespiller og RIAA må ut, for da kan du eie 1 cd så du får brukt cd-spilleren.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Tror du ikke "musikksamling" også går som èn ting?
1. Gitarutstyr
2. Kjøkkenutstyr
3. Stereoanlegg
4. Musikksamling
5. Klær
6. Møbler
7. Bil
8. Bolig
Dette er jo lett. Jeg hadde ikke hatt problemer med dette i det hele tatt.
jeg eier bare en ting i livet...Stereo regnes som 1 av 8 ting, dermed går dette ganske så bra
eiendeler
Det er ikke bare i butikken det er inflasjon …
Nå får 20% toppkarakteren 6.. i min tid på gymnasiet var det 1-2% som fikk det. Og de som hadde det på min skole er nå stort sett Professorer i dag.
Den slitne portvakt
Alle skoleslag og nivåer har sine problemer. Her i videregående skole er et stort og voksende problem at samfunnet har satt oss til å være portvakter for høyere utdanning.
www.utdanningsnytt.no
en ekstrem inflasjon i de høye karakterene i videregående skole. Dette har primært tre årsaker.
For det første har vi ikke lenger noe pensum. Vi har «kompetansemål», som i mange fag er ulne og vage, og som ulike lærere tolker ulikt.
For det andre har vi heller ingen klar standard for hvor godt eleven skal lære de ulne målene. Det som gir 5 på en skole, kan gi 3 på en annen. Det er opp til lærernes skjønn – som sjelden blir testet eller korrigert (bortsett fra til en viss grad ved eksamen). Dermed har ikke lærerne lenger noen faste rammer for nøyaktig hva som vil gi hvilken karakter.
Sammenlignet med andre land går det imidlertid motsatt vei.
– Oppsiktsvekkende dårlige skoleresultater
Norske 15-åringers dårlige resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen må få konsekvenser for skolen, mener professor Thomas Nordahl.utdanningsforskning.no
Men 6 i matematikk får de likevel!Sammenlignet med andre land går det imidlertid motsatt vei.
– Oppsiktsvekkende dårlige skoleresultater
Norske 15-åringers dårlige resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen må få konsekvenser for skolen, mener professor Thomas Nordahl.
Oppdrettsnæringen igjen, Norges stolthet.
Skjuler russisk fôr i First Price: Storstilt «lakse-vask» avslørt
Lakseoppdrett på russisk fôr «vaskes» ren på en mellomstasjon i Orkanger før den omstridte fisken snikes ut til intetanende kunder hos Kiwi og Meny.
www.nettavisen.no
Dette skjer hele tiden, med mange typer fôr og tilskudd til fôr, for fisk og buskap/fjørkre.Oppdrettsnæringen igjen, Norges stolthet.
Skjuler russisk fôr i First Price: Storstilt «lakse-vask» avslørt
Lakseoppdrett på russisk fôr «vaskes» ren på en mellomstasjon i Orkanger før den omstridte fisken snikes ut til intetanende kunder hos Kiwi og Meny.
www.nettavisen.no
Vet jeg «har hakk i plata», men velger man økologisk sertifisert mat har man bedre utsikter. Ulempen er at utvalget varer man kan kjøpe reduseres veeeldig, og det er nok årsaken til at mange ikke vil droppe mer variable alternativer.
Ja, det er rart.Sammenlignet med andre land går det imidlertid motsatt vei.
– Oppsiktsvekkende dårlige skoleresultater
Norske 15-åringers dårlige resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen må få konsekvenser for skolen, mener professor Thomas Nordahl.
Ikkje at eg har det pøkk sans for Nordahl. Utan at eg veit så mykje om kva han har sagt dei siste åra, opplevde eg (som lærar) at den Hattie-inspirerte kampanjen han køyrde var fordummande og fullstendig lausriven frå det å faktisk stå i eit klasserom. Men ein del av spørsmåla han stiller er gode.
Dei endringane som skjedde i matematikk var relativt oppsiktsvekkjande. Inspirert av internasjonale, didaktiske trendar om «eksplorativ undervising» fekk vi plutseleg eit fag lærarane ikkje kunne undervisa i, lærebøker knapt fanst i, høgare utdanning ikkje ville ha og elevane ikkje forstod. Det ser heldigvis ut som om ein del av det er rulla tilbake no, men eg trur det, saman med iPad-ifiseringa, har gjort enorm skade.
At det går inflasjon i karakterar, er ikkje noko nytt. Er trur det nesten er ei naturlov, særleg når desse karakterane skal vera døropnar vidare. Det beste hadde vore å fullstendig revidera karaktersystemet med jamne mellomrom. Ikkje fordi systemet er dårleg i seg sjølv, men for å motverka inflasjonen.
Elevane vil gjerne ha både enkle prøver (vurderingssituasjonar) dei kan «få til» (altså, vita at «dersom eg greier dette, så får eg toppskår») og samtidig vurderingssituasjonar som let dei «visa kva dei kan, ikkje kva dei ikkje kan» (som mappeinnlevering og presentasjonar).
Har ei dotter som går tekstilhandverkslinja (yrkesfag), og der opplever eg faktisk karakterane som temmeleg fair i programfaga. Lærarane er knallharde på at det ikkje berre handlar om å levera eit resultat som er teknisk godt, men også å greia å gjennomføra oppgåva innanfor tid og følgja den prosessen dei har fått beskjed om. Men det er ei lita linje, veldig tett på bransjen og elevane skal ikkje bruka karakterane til å konkurrera med tusenvis av andre om å koma inn på NTNU, NHH, jus eller medisin.
Eller vi kunne droppa heile karakterstyret, og late ulike institusjonar som treng å gradera søkjarane arrangera sine eigne testar (tenk SAT/GPA). Då ville desse testane fungert for å setja norm for kva elevane faktisk burde kunne.
Det ville hatt ein del negative sider, men samtidig er det rart at institusjonar i UH-sektoren skal sleppa inn ei lita gruppe studentar kvart år, basert på veldig generelle (men strengt ordnande) kriterium.
Politikk, religion og samfunn - Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
Iflg en internasjonal studie klarer kun 2% av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53x26. I Taiwan klarer 88% det samme regnestykket. Hva sier det om kvaliteten på den norske skolen? Har vi kanskje vilt litt vel lenge på laubærene mon tro, og hva mener utdanningsministeren om dette? Er vi...
www.hifisentralen.no
Sist redigert:
Øvrebekk kommenterer...
Politikerstyrt realfagskrise
KOMMENTAR: Elever i norsk skole har vært prøvekaniner i seks år i matematikk. Nå er det heldigvis i ferd med å snu, men er det for sent?www.aftenbladet.no
Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men i 2020 innførte Solberg-regjeringen, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, nye læreplaner for grunnskolen. Etter dette har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives.
De nåværende læreplanene har fått kritikk for å legge for stor vekt på å «utforske» og «argumentere», slik at en matematikkoppgave ligner mer på en stil enn et regnestykke.
Barn og ungdom som før var gode å regne, men ikke like gode på å resonnere, skrive og filosofere, kunne før de nye læreplanene ble innført hevde seg i matematikk. Sånn er det ikke lenger.
Utydelig
Læreplanene er utydelige på hvilke kunnskaper og ferdigheter eleven skal lære. Det har ført til at hele årskull ikke lenger kan regne skikkelig, motivasjonen for matematikk har falt og færre velger matematikk og realfag. Samtidig som samfunnet virkelig trenger unge som velger realfagsutdanninger.
Derfor la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ut et forslag fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om justeringer av læreplanen i matematikk for 1. til 10. trinn på høring i januar.
«Nå vil Udir bli tydeligere på at elevene også må lære seg regneferdigheter,» skrev Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør for rammeplaner og læreplan grunnskole i Udir.
Nå mener altså Udir at elevene må kunne regne for å forstå.
Det er derfor foreslått justeringer i bruk av verbet «utforske» i enkelte kompetansemål. For eksempel foreslås det at kompetansemålet fra 2. trinn, som i dag sier at elevene skal «utforske addisjon og subtraksjon,» endres til «bruke addisjon og subtraksjon.»
Regneferdigheter først
Men burde det ikke egentlig være helt innlysende at elevene må lære seg grunnleggende regneferdigheter før de kan begynne å bruke dem?
«Det er så enkelt som at man ikke kan lære å anvende kunnskap uten å ha kunnskap,» sa lektor i matematikk, Einar Gustafsson, til Lektorbladet i fjor. Han har vært kritisk lenge til de nye læreplanene.
Både Lektorlaget og andre advarte mot de nye læreplanene lenge før de ble innført. De mente at kompetansebaserte læreplaner, kombinert med generelle verb og vage formuleringer, ville skape problemer både med undervisning og vurdering.
Og det er akkurat det som har skjedd.
Dårligere i matematikk
Pisa-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag i OECD-landene.
De norske resultatene for Pisa 2022 viste en tilbakegang i prestasjonene i alle tre fag. Men aller størst var nedgangen i matematikk, der resultatet gikk ned med 33 poeng til 468 poeng. Til sammenlikning har resultatene i matematikk variert mellom 489 og 502 poeng for norske elever fra 2003 til 2018
Andelen lavtpresterende elever i matematikk økte fra 19 til 31 prosent fra 2018 til 2022.
Et skritt i riktig retning
Høringsfristen på forslaget til ny læreplan gikk ut 8. april.
Nito, Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer, skrev i sitt høringssvar at de «vurderer forslaget som et skritt i riktig retning når det gjelder å tydeliggjøre regning som grunnleggende ferdighet og å gjøre kompetansemålene mer presise».
De mener likevel at forslaget ikke helt svarer på behovet for å styrke elevenes grunnleggende regnekompetanse.
«Erfaringer fra videregående opplæring og høyere utdanning viser at mange elever mangler sikre regnestrategier og har utfordringer med grunnleggende algebra. Dette understreker behovet for en læreplan som legger større vekt på systematisk arbeid, mengdetrening og fokus på en solid faglig grunnmur i regneferdigheter».
Skolenes landsforbund skriver i sitt høringssvar at «elevene må lære faktakunnskap og grunnleggende ferdigheter før de forventes å utforske, anvende og drøfte».
Realfagskrisen
I EU er det 26 prosent som studerer realfag, og målet er at 32 prosent skal studere realfag. I Norge er det bare 18 prosent som studerer realfag.
Fram til skoleåret 2020–2021 lå realfagsandelen i videregående skole stabilt på rundt 42 prosent, men deretter har antallet som velger realfag falt år for år. Den ligger nå på 34 prosent, ifølge et nytt arbeidsnotat fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
I samme periode har andelen som velger språk, samfunnsfag og økonomi økt fra 55 til 64 prosent.
Søkertallene til lærerutdanningene i realfag stuper. Ved lektorstudiet i realfag har seks av ti studenter forsvunnet de siste fem årene, ifølge Tekna.
Høyre-vending
Til og med Høyre, som i sin tid innførte de diffuse læreplanene, har nå snudd.
På Høyres landsmøte i februar, vedtok partiet en resolusjon der det heter at «elevenes læringsresultater faller, og lærere merker at undervisning som fungerte tidligere, nå er for krevende for elevene».
Mathilde Tybring-Gjedde (Høyre), leder av Utdanningskomiteen på Stortinget sa til Aftenposten i februar at læreplanene hennes eget parti innførte i 2020 har ført til at fokuset har gått bort fra at elevene skal lære å regne til at de skal anvende matematikken.
«Jeg er redd vi ender med et fag der veldig mange gir opp på veien, fordi målene og oppgavene blir så abstrakte,» sa hun.
Uten realfag stopper Norge
Uten realfag står vi uten kompetansen vi trenger på en rekke områder i samfunnet.
Uten de nye læreplanene ville vi sannsynligvis ikke hatt en så stor realfagskrise som den vi står overfor nå. Nå må dagens politikere prøve å redde stumpene, men det har tatt seks år før noe har skjedd.
Flere har tatt til orde for en helt ny reform. Forhåpentligvis er endringene i læreplanene nok, med de innspillene som har kommet, det er i allefall en start. La oss inderlig håpe at det ikke er for sent.I Spania brukes opptaksprøver i stor grad for å komme inn på høyere studier.
Da jeg begynte på universitetet var nesten alle studier åpne med bestått artium/videregående, kun noen medisinske fag var lukket
På psykologi kunne alle ta grunnfag/første avdeling så var det siling videre på profesjonsstudiet
Og til @Jim I Hendriksen , en klassekamerat av meg var 40år foran Jan Tore Sanner;
Da han ble irettesatt av mattelæreren sa han: Hva gjør din måte å regne på bedre enn min måte.
Han ble aldri noen realist, men derimot en god journalist
Hva synes du om denne her?:
Når systemsvikt blir individproblem
Debatt: Stadig flere barn passer ikke inn i en skole som er blitt mer stressende, mer ensidig og mindre fleksibel.
www.utdanningsnytt.no
Jeg synes matematikken har blitt et fag der det virker å være et poeng i seg selv at elevene skal relatere selv teoretisk matematikk til praktiske oppgaver. Dette gjør at oppgavene ofte blir vanskeligere å forstå, et slags paradoks i at man vil gjøre det enklere og mer praktisk rettet. Litt på samme måte som at moderne software skal gjøre det så enkelt å bruke at de fleste ikke har noen som helst forståelse av mappe og filstruktur på en datamaskin. Ellers virker det å være en generell trend at man ikke sitter å fundere på matematiske oppgaver, grubler og forsøker seg frem, men få svaret servert (AI) dersom man ikke finner rett fremgangsmåte på sekundet. Dette kan sikkert settes i sammenheng med en åpenbar nedvurdering av realfag i skolen. Fom elevene som går i 1 klasse på vgss i år, så er det i prinsippet fjernet det meste av realfagspoeng. Maks tilleggspoeng er 2 og det er jo åpenbart at mange da heller vil ta kroppsøving enn matematikk. Ikke spesielt lurt for AS Norge.
Ellers har jeg alltid lurt på hva som er årsaken til at VGS ikke har felles vurderingsform i alle fag. Hva i all verden er problemet med at det lages sentrale prøver i fagene, slik at alle faktisk får samme vurderingsgrunnlag? Karakterene
Praktisk matematikk er viktig å kunne.
F. eks. har det blitt rekordstor stryk for sykepleierstudenter og mange klager på at eksamsprøvene har blitt vanskeliger. Men har de det?
Når det viser seg at flere studenter ikke klarer å regne ut riktig dose medisiner så kan det få alvorlige følger. Kan grunnen være at de ikke behersker praktisk matematikk?
Så der har vi et vesentlig poeng på at enkelte yrkesgrupper faktisk må beherske og forstå grunnleggende matematikk.
Jeg mener å huske at jeg brukte en lærebok på videregående som hadde undertittel `anvendt elektronikk`, den hadde mange formler som ikke nødvendigvis var så selvforklarende. Men det hjalp mye å skjønne sammenhengen mellom formelens elementer. I tillegg kunne riktig svar brukes til noe helt konkret i en konstruksjon. For de som er regnesvake blir det mest tall og uinteressant med matematikk.
Eg veit ikkje.Hva synes du om denne her?:
Når systemsvikt blir individproblem
Debatt: Stadig flere barn passer ikke inn i en skole som er blitt mer stressende, mer ensidig og mindre fleksibel.
www.utdanningsnytt.no
Det finst eit reint faktisk problem: Fleire elevar mistrivst så sterkt på skulen at dei ikkje får til å gå der, og BUP og PPT får så mange tilvisingar at vi godt kunne tidobla kapasiteten utan å få bort køane. Forsøka på å løysa det med individuell tilrettelegging (gjerne IOP-ar på ei stor gruppe av elevane) skalerer ikkje. Ingen lærar kan undervisa 30 elevar på 15 ulike måtar på 45 minutt. Det er heilt klart at skulen i dag ikkje passar heilt saman med elevane i dag.
Når det gjeld Malkenes, så har han skrive ein fin bok om klasseleiing (Ta grep! – det mest interessante eg las då eg tok PPU), men eg er ikkje sikker på at eg trur heilt på den overordna karakteristikken hans av den moderne norske skulen som gjennomsyra av testing og krav. Det er ei god historie, og passar fabelaktig godt inn den overordna idéhistoria om Noreg etter 1990, men eg veit ikkje om ho er sann.
Dette vert svogerforsking, men ut frå mine eigne ungar (pt. ein i bhg, ein i småskulen og to på vgs) verkar det ikkje om om prøve- og målepresset er ekstremt. Dei har rett nok desse nasjonale prøvene, og dei kunne med fordel sannsynlegvis vore sløyfa (lærarane bruker veldig mykje tid på å drilla elevane i ei prøveform som har lite med både undervising og vurdering å gjera).
Mobbing (særleg i utvida forstand, som det at ungar vert haldne utanfor) eksisterer definitivt framleis. Men det gjorde det definitivt då eg gjekk på skulen også (1984-96), og det var mykje meir fysisk slåssing den gongen.
Så, ja. Vi har eit problem. Problemet mitt er at eg ikkje er sikker på at det har ei løysing. Har systemet nokon gong fungert? Skulen hadde definitivt mange av desse problema før også, men løysinga den gongen var at det var heilt akseptabelt at mange forstod at det var ein institusjon dei måtte koma seg bort frå dess før dess heller, og at det var mogleg.Praktisk anvendelse er essensielt for sykepleierstudenter og for elektronikk som også har en praktisk anvendelse. Jeg sliter litt med at dette er så viktig i de "tunge" matematikkfagene på allmennfag der poenget nettopp er å lære å tenke abstrakt og teoretisk.
Dette har jeg ikke mye teoretisk kunnskap om, men man gjør seg sine tanker gjennom et liv og ved å betrakte verden utenfor Norge.
Da jeg gikk på universitetet i slutten av 80-åra for å studere hovedsak data hadde jeg akkurat bestått 3MN som privatist etter å strøket på gymnas grunnet kyssesyken (og det uten å ha kysset på den tiden..milde himmel).
Klar til å kunne ta hovedfag enten i matematikk eller data da hovedprofessoren gratulerte oss med at nå hadde vi omtrent samme matematikk nivå som Fransk videregående. Han forutså at de generelle dårlige matematikk kunnskapene innen kort tid ville bli Norges svøpe innen utdanning; som kjent vi leter stadig etter den nye olja. Bortsett fra influenserne da som ser ut til å kunne være den nye olja, altså olja…
Ifm med eksamenstiden i fjor sommer ble en, tror jeg, masterstudent intervjuet vedrørende en klage på karakter og gjennomføring av eksamen. Studenten mente det var for mm strengt, det skulle jo holde med å vise at man kunne «konseptet», og ikke nødvendigvis den detaljerte summen er utregningen. Sensor svarer at regnefeil kan gi store utslag; broer og annet faller sammen grunnet feil utregning.
Og dette ser vi jo i praksis skjer i dag
Så korrekt anvendt matematikk og elektronikk blir bare viktigere og viktigere
(tilgang et døgn…dessverre med mindre du er abbo)
Uten denne maskinen stopper verden – kun ett firma kan bygge den
Fremtiden vil ikke bli avgjort i Silicon Valley, Washington eller Beijing – men i Veldhoven i Nederland.www.digi.no
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.096
- Antall liker
- 32.503
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 8
Galt ikkje bare i Noreg, men over heile fjøla.
Alt er fake!
Under avslutningen av Sex Pistols’ siste konsert i San Francisco i 1978 lirte Johnny Rotten av seg følgende berømte one-liner, før han slapp mikrofone...
klassekampen.no
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…