Diverse Lyden av ulike land

[Dinosauren]

Min reise inn i hifi-verdenen fortsetter, og jeg får et stadig bedre bilde av hva jeg foretrekker - selv om det er mye jeg ikke har fått hørt ennå. En ting som fascinerer meg er at jeg stadig kommer borti uttrykk som "låter typisk engelsk" og "du hører den klassiske franske lyden" og "du er aldri i tvil om at denne er italiensk".
Det jeg lurer på er i hvilken grad dere mener dette er korrekt. Jeg begynner å helle til at det stemmer, men jeg vet ikke i hvilken grad dette er reelt, og i hvilken grad det er at jeg nå begynner å høre det jeg forventer å høre basert på hvor ting kommer fra?
Og om dere mener dette stemmer, ligger det bare i høyttalerne, eller også i elektronikken? Og fortsatt om dere mener det stemmer, hvordan vil dere beskrive lyden fra de ulike landene?
Er jeg helt på jordet igjen?

 

[Audiophile-Arve]

Høgtalar (saman med rommet) har definitivt mest å seie. Effektforsterkaren må vere i stand til å drive høgtalarane til å spele høgt og dynamisk nok, og bør eigentleg vere nøytral og fri for vrenging. Forforsrerkaren er nok viktig for å "fargelegge", og det gjeld også pickup/riaa/signalkjelde

 

[bambadoo]

Sannsynligvis en anelse på jordet men enkelte HT merker har hatt sine "filosofier" b&w, SF etc og dermed så har hifi blekkene kommet opp med utrykk som engelsk lyd, italiensk finesse, west coast sound etc.

 

[Dinosauren]

Jeg forstår at ulike merker kan etterstrebe sin egen "lyd-signatur" i mangel på et bedre ord. Det jeg er mer nysgjerrig på er om det - bevisst eller ubevisst - er en slags "norm" i ulike land, at man som produsent er redd for å skille seg ut for mye fra sine landsmenn og forventningene til hvordan ting skal lyde basert på hvor det kommer fra?

 

[JMM]

I Storbritannia ble lyden influert av 70-tallets BBC LS3/5A, som først og fremst vektla god stemmegjengivning. Jeg kjenner ikke noe videre til dagens britiske høyttalere, men back in the day hadde merker som ProAc, Spendor, etc et tydelig fokus på stemmer og mellomtone. I tillegg var/er en typisk britisk stue svært liten og store basselementer og full-range ytelse uansett en praktisk umulighet for de aller, aller fleste, akustisk så vel som økonomisk. For fiffen i sine landlige herskapshus var store modeller fra Tannoy nærmest enerådende.

Jeg tipper lignende forhold har lagt grunnlaget for høyttalerutvikling i andre land, uten at jeg har noen som helst egentlig peiling.

 

[hvego]

I min begrensede kunnskap skulle jeg tro at vi i Norge er stolte av Tandberg, Electrocompaniet og etter hvert Hegel på elektronikksiden og Seas hva angår høyttalerelementer. Men kan man hente noen "norsk" lyd ut av den historien?

I vår samtid har jo Sigberg, Arendal og kanskje Ø Audio gjort seg bemerket både i inn- og utland. Er det noen nydelig sammenheng mellom disse?

Om jeg skulle ledet markedsføringen av norsk Audio ville jeg kanskje tatt utgangspunktet i naturen: Klar himmel, hav, store fjell, store naturkrefter. Så ville jeg trukket frem Grieg, norsk metall og folkemusikk, med for eksempel hardingfelas overtoner.

Men markedsføring er noe annet enn en typisk lydlig signatur.

 

[bambadoo]

Doxa hadde vel "klar som kildevann" eller noe i sitt slagord?

 

[alipax]

Ulike land med ulik lyd ? Tror ikke det nei, det menneskelig øret og oppfattelsen av lyd er vel ganske universell. Hva en konstruksjon ender ut med lydmessig er like forskjellig som snøen som laver ned.

 

[hvego]

Ulike land med ulik lyd ? Tror ikke det nei, det menneskelig øret og oppfattelsen av lyd er vel ganske universell. Hva en konstruksjon ender ut med lydmessig er like forskjellig som snøen som laver ned.

Om man klarer å reprodusere lyden av snøen som laver ned, da har man kontroll på bakgrunnsstøyen.

 

[na_X]

Ulike land med ulik lyd ? Tror ikke det nei, det menneskelig øret og oppfattelsen av lyd er vel ganske universell. Hva en konstruksjon ender ut med lydmessig er like forskjellig som snøen som laver ned.

Nå er jo hjemmene i forskjellige land ulikt møblert, og derfor er også spredning og frekvens respons gjerne litt "tilpasset" dette. Historisk sett. Mulig mangel på anekoiske kamre har påvirket litt?
BBC har ihvertfall påvirket mye..

 

[JMM]

Det skal ikke mer til enn et kjapt blikk for å skjønne hvorfor f.eks amerikansk og britisk lyd og design skiller seg radikalt fra hverandre. USA har det største gjennomsnittlige boarealet i verden, mens Storbritannia har det minste boarealet i Europa. I USA bygde man med treverk, i Storbritannia var det aller meste i sten og mur (før i tiden; i dag er selvsagt alt gipsplater og sånn begge steder). Denslags blir det ganske forskjellig lyd og akustikk av og et par svære Montana i en britisk stue på *kanskje* 20m3 blir vel ca. like dumt som et par BBC-monitorer i en amerikansk stue på 40-50m2.

 

[Ketil]

Fransk lyd:

 

[Ketil]

Italiensk lyd

Gold Note makes a big play about the DS-1000 EVO and EVO LINE having what it calls an ‘Italian’ sound. I don’t like this concept, any more than I liked products ‘tuned’ for listeners in a specific country… but Gold Note has a point. Play any piece of music through the DS-1000 EVO and you are instantly reminded that it is made in Florence, thanks to a sumptuous passionate elegance (told you!) about that sound. It makes the kind of music that you feel duty bound to make sweeping hand gestures during the listening session. I could get into some low-rent stereotyping here, but this is a DAC with fire in its belly, passion in its heart and dresses in style!

 

[ufo]

i Hegel sine brosjyrer var det mange bilder av fjellturer i norge. syns det ser helt teit ut, skal se på en forsterker så er man på fjelltur med det rene kildevannet etc

 

[Antoine]

Jeg forstår at ulike merker kan etterstrebe sin egen "lyd-signatur" i mangel på et bedre ord. Det jeg er mer nysgjerrig på er om det - bevisst eller ubevisst - er en slags "norm" i ulike land, at man som produsent er redd for å skille seg ut for mye fra sine landsmenn og forventningene til hvordan ting skal lyde basert på hvor det kommer fra?

Til en viss grad er det noe i at merker fra samme land har litt samme lydsignatur slik som endel eldre engelske med mer "natural sounding", men så har du jo f.eks B&W som ikke er på den linjen. Ikke KEF heller. I heller PMC som er helt forskjellig fra ProAc. Danmark har jo Dynaudio som ikke har samme lydfilosofi som Børresen og Raidho. Frankrike har vel generelt en mer "friskere" lyd med særlig Focal som den viktigste. Italienske er jo kjent som rødvin-høyttalere. Varmtlydende, organisk og behagelig. Det treffer vel fortsatt bra. USA har vel mer forskjellige typer lyd. Vanskelig å generalisere der tror jeg. Tyskland er vel stort sett ganske presise og korrekte mener jeg. Om noen er redd for å skille seg ut? Jeg tror mer at produsenter neppe vil komme med store overraskelser til sine fans.

Så svaret på om det finnes typisk lyd fra et land så delvis ja, men med klare unntak tenker jeg.