En av Neil Youngs udødelige låter, Powderfinger.
En ung, allerede død (!) mann forteller om det ulykksalige valget han tok den dagen han ble overlatt voksenansvaret, og hvilke fatale følger det fikk for han og familien.
Derifra finnes det mange muligheter for tolkning. Låta er nesten ei novelle.
En trist sang som for en gangs skyld ikke handler om kjærlighet som går gæernt.
En annen versjon :
En tredje, - cover med Cowboy Junkies: :
Og en fjerde:
Listen to Powderfinger (Live) on your streaming service
tidal.com
Her i tråden min, hender det seg jeg nevner band og artister jeg har sett live.
Kall det gjerne mimring, men konserter har alltid vært viktig i min musikkinteresse, og når jeg først holder det gående med egen tråd synes jeg det er relevant.
Det kan hende at det er et par-tre stykker som er yngre enn meg her på forumet også, og kanskje kan det være artig å se hva vi holdt på med i gamle dager (?)
🥸
Når det gjelder Neil Young, har jeg sett han to ganger. På Kalvøyafestivalen i hhv 1993 og 1996. Helt spesiell stemning, særlig i 93. Veldig mange hadde reist for å se Young og folk var forventningsfulle og gira. Ulike kilder oppgir litt forskjellig publikumstall. Alt fra 23 000 til 30.000.Noen sier 27 000, - så noe deromkring.
For min del vil jeg si at både - 93 og - 96 hadde veldig bra program.
1993 :
Kan nevne at bandet som spilte med Young var BookerT & The MGs. Det var foruten BookerT også Steve Cropper og Donald Duck Dunn. Altså BluesBrothers-bandet fra filmen.
1996:
Rage Against er forøvrig noe av det mest energiske jeg har sett. Sinte som faen. Meget bra.
Powderfinger en gripende fortelling som gir ståpels.
