Angrer ikke direkte på investeringene mine, for jeg har jo lært masse av de. Men tingen er at jeg har en tendens til å ta i litt mye når jeg først handler, og det koster jo langt mer enn det smaker, noe som ikke akkurat er direkte smart. Dette regner jeg med er et godt kjent konsept for de fleste her inne.
Ting jeg helt fint kunne klart meg foruten var dyre signalkabler. hadde Tara Labs "the Two" XLR kabler mellom pre og monoblokker en god del år, og var kjempefornøyd dengang, men vet jo nå at det bare var placebo.
Ellers var drømmen om Stax elektrostathodehøyttalere noe jeg fikk testet ut, og innså at det var slett ikke noe for meg. Drømmen var bedre enn virkeligheten viste det seg, så de forsvant ut igjen etter hyggelig og lærerikt, og heldigvis ikke alt for kostbart opphold hos meg.
Det jeg angrer mest på er at jeg var så innbitt på at jeg ikke skulle ha noe signalprosessering i anlegget mitt. her skulle det være den reneste stereo!
Dette førte til en del uforutsette problemer som måtte løses... med enda dyrere komponenter.
f.eks hadde jeg dvd spiller til 20.000 kroner fordi jeg nekta å ha surroundprosessor/receiver/forsterker. jeg skulle ha ren tokanal stereo! Men til film måtte jeg ha skikkelig bra downmixing i spilleren, samt audio delay, og det hadde ingen andre enn de aller dyreste spillerne på markedet.
...og disse spillerne funka ganske dårlig.
Da jeg til slutt ga opp og kjøpte meg multikanalsanlegg hvor jeg også spilte musikk på anlegget, så fikk jeg til mye bedre lyd med den enkle innebyggede DSPen jeg aldri aldri aldri skulle bruke til musikk, sammen med skikkelig integrasjon av subwoofere.
heldigvis var kamelene ganske smakfulle, så jeg angrer ikke på at jeg svelget de. Bare angrer på at jeg ventet så lenge.
