Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Elmer]

Kommunikasjon er populært i offentlig sektor.

55 rådgivere med 800.000 i lønn: – Helt hinsides

Hvor mange kommunikasjonsrådgivere trenger Statens vegvesen? Svaret er 55, og snittlønna er 800.000 kroner.

www.nettavisen.no

Det er en svært smittsom sykdom. Forsvarsbygg hadde for ti år siden 13 kommunikasjonsrådgivere hvorav to hadde direktørtittel. Forsvarsbygg har 1 (en) "kunde" - nemlig Forsvaret !

 

[Aurora]

Sykdommen "Bureaucratitis Vulgaris" er sterkt smittsom.. den rammer særlig offentlig sektor, hvor den i stor grad lammer all sunn fornuft og logisk tenking...

 

[Figge]

Är ni helt isolerade från omvärlden i Norge?

Dette var de mest solgte bilene i mai

Ingen Tesla-skam eller Kina-redsel. Se salgstallene her!

www.tek.no

 

[Stein 99]

Erna satt ved makte i 8 år og var sterkt for å styrke privat næringsliv og redusere antall offentlige ansatte. Hun fikk ikke det helt til, mener å ha lest at i hennes 2 perioder økte off.ansatte med 7-9 prosent.
Frp satt også i regjering og var for vedtak av bommer og reduserte takster men antal bommer økte og det samme med prisen.
Og slikt skal man stemme på.?

 

[Figge]

Nu har väl inte glömt?https://www.vg.no/nyheter/i/AvnGMA/...tia-har-inngaatt-forlik-i-helge-ingstad-saken

 

[weld77]

Greit å innimellom bli minnet på at store idrettsarrangementer sjeldent er god butikk for særforbundene. Om det fungerer som vaksine mot idiotien i å arranger vinter-OL som med ujevne mellomrom dukker opp så er det i det minste noe.

Kilder til VG: Ski-VM anslår underskudd på 34 mill. kroner

Ski-VM skulle gå 20 millioner kroner i overskudd. Ferske tall peker i stedet mot et underskudd på 34 millioner kroner – og det kan bli verre.

www.vg.no

 

[hogen]

NHH-studenter slakter formuesskatten

– I sum forteller nesten samtlige av våre respondenter at de ønsker seg endringer i formuesskatten, eller at den fjernes, sier NHH-studentene Silje Myren Johansen og Lars Mæhle.

www.finansavisen.no

Formuesskatten er den skatten som er mest hemmende for vekst og innovasjon for norske, unoterte selskap. Hovedutfordringen ved den er at den beskatter urealiserte verdier, og påløper uavhengig av inntekt, ifølge Johansen og Mæhle.
Fører til trippelbeskatning
De peker på at formuesskatt på arbeidende kapital fører til tvungent utbytte eller økt lønn, noe som fører til trippelbeskatning.
– Dette utløser tvunget utbytte eller økt lønn, som gjør at kapitalen beskattes trippelt: selskapsskatt, utbytteskatt, formuesskatt. Dette reduserer likviditeten og investeringsevnen til bedriftene. Når utenlandske eiere slipper, gis de en konkurransefordel mot norske eiere, ifølge studentene.
De har brukt en modell utviklet av NHH-professorene Thore Johnsen og Terje Lensberg, oppdatert med nyere tall, for å vurdere konsekvensene nærmere.
– I følge modellen må en norsk bedriftseier ha 30 prosent mer fortjeneste for å være like investeringsmessig attraktiv som en utenlandsk eier, sier Mæhle og Johansen.

 

[Elmer]

Her er det flere instanser som har bæsja kraftig i skuffen ser det ut som. Totalsvikt i serie. Ansvar ?



Forsvaret, Vissim | Forsvarets russiske forbindelse


Forsvaret, Vissim | Sikkerhetsskandale: Norske militærhemmeligheter utviklet av russere

 

[Elmer]

Sykdommen "Bureaucratitis Vulgaris" er sterkt smittsom.. den rammer særlig offentlig sektor, hvor den i stor grad lammer all sunn fornuft og logisk tenking...

"Here wo go again. Mamma Mia, Mamma Mia"



Tina Bru, Politikk | 29 kom-rådgivere i Jan Christian Vestres departement og direktorat: – Må bruke mindre penger

 

[hogen]

Ulstein-søsken går til kraftige angrep på formueskatten

Eierne av familieselskapet deres har betalt 50 millioner i formuesskatt de siste årene. Eierne av konkurrenten Vard betaler ikke formuesskatt - fordi de har italienske eiere.

www.vg.no

Eierne av familieselskapet deres har betalt 50 millioner i formuesskatt de siste årene. Eierne av konkurrenten Vard betaler ikke formuesskatt - fordi de har italienske eiere

 

[Disqutabel]

Ulstein-søsken går til kraftige angrep på formueskatten

Eierne av familieselskapet deres har betalt 50 millioner i formuesskatt de siste årene. Eierne av konkurrenten Vard betaler ikke formuesskatt - fordi de har italienske eiere.

www.vg.no

Eierne av familieselskapet deres har betalt 50 millioner i formuesskatt de siste årene. Eierne av konkurrenten Vard betaler ikke formuesskatt - fordi de har italienske eiere

Situasjonen i Ulstein-gruppen ser slik ut:


De har sikkert nok til salt i såret. De italienske konkurrentene klarer sikkert å bli enda litt rikere enn Ulstein-familien. Tragisk.

På det private plan har ellers Ulstein-søsken og slekt inntekter mellom 5 og 10 mill i året, jeg tror ikke de sliter med økonomien på hjemmebane, heller. Den skandinaviske modellen dreier seg om fordeling, dette er nå under hardt press fra en liten gruppe ekstremt ressurssterke, og jeg har liten tro på at det gjør samfunnet noe som helst bedre om (når) de vinner fram.

 

[hogen]

Situasjonen i Ulstein-gruppen ser slik ut:
Vis vedlegget 1125564

De har sikkert nok til salt i såret. De italienske konkurrentene klarer sikkert å bli enda litt rikere enn Ulstein-familien. Tragisk.

På det private plan har ellers Ulstein-søsken og slekt inntekter mellom 5 og 10 mill i året, jeg tror ikke de sliter med økonomien på hjemmebane, heller. Den skandinaviske modellen dreier seg om fordeling, dette er nå under hardt press fra en liten gruppe ekstremt ressurssterke, og jeg har liten tro på at det gjør samfunnet noe som helst bedre om (når) de vinner fram.

Poenget her er at denne type virksomhet med eiere bosatt i Norge kommer til å forsvinne med dagens politikk. Det er helt opplagt. Dette kan selvfølgelig være en ønsket utvikling av noen, men jeg mener det er uheldig (angående henvisning til "skandinavisk" modell om fordeling er der slik at Norge er det eneste landet i Skandinavia - og et av veldig få i den vestlige verden forøvrig, som har formuesskatt)

 

[Disqutabel]

Poenget her er at denne type virksomhet med eiere bosatt i Norge kommer til å forsvinne med dagens politikk. Det er helt opplagt. Dette kan selvfølgelig være en ønsket utvikling av noen, men jeg mener det er uheldig (angående henvisning til "skandinavisk" modell om fordeling er der slik at Norge er det eneste landet i Skandinavia - og et av veldig få i den vestlige verden forøvrig, som har formuesskatt)

Det er en påstand, og jeg tror ikke det er hold i den. Så jeg vil hevde at det ikke er opplagt.
Enkelte, ja, stadig flere, hevder at pengenes behov for å flyte mot toppen er en naturlov, og den skal man ikke sloss imot. Jeg deler ikke den oppfatningen, snarere vil jeg hevde at den samfunnsmodellen man da tvinger igjennom, sår frøene til samfunnets nedgang. Ved for store forskjeller øker fattigdommen og ulikhetene, uroen i samfunnet øker og "folk flest" får det betydelig dårligere, middelklassen dør ut. Hilsen USA.
Og "trickle down"-ideene har ingen rot i noen kjent virkelighet.

(EDIT: Spania, Frankrike og Sveits har formuesskatt

Samlet skatt på formue er lav i Norge (+)

Formuer beskattes langt hardere i land som Storbritannia og USA. Selv i Sveits er skatten dobbelt så høy.

www.dn.no

)

 

[hogen]

Det er en påstand, og jeg tror ikke det er hold i den. Så jeg vil hevde at det ikke er opplagt.
Enkelte, ja, stadig flere, hevder at pengenes behov for å flyte mot toppen er en naturlov, og den skal man ikke sloss imot. Jeg deler ikke den oppfatningen, snarere vil jeg hevde at den samfunnsmodellen man da tvinger igjennom, sår frøene til samfunnets nedgang. Ved for store forskjeller øker fattigdommen og ulikhetene, uroen i samfunnet øker og "folk flest" får det betydelig dårligere, middelklassen dør ut. Hilsen USA.
Og "trickle down"-ideene har ingen rot i noen kjent virkelighet.

(EDIT: Spania, Frankrike og Sveits har formuesskatt

Samlet skatt på formue er lav i Norge (+)

Formuer beskattes langt hardere i land som Storbritannia og USA. Selv i Sveits er skatten dobbelt så høy.

www.dn.no

)

USA har ingenting med dette å gjøre. Det er usaklig argumentasjon. Norge blir ikke lik USA dersom man fjerner formuesskatten. Men den fjerner veldig mye risikokapital fra privat næringsliv i Norge. Det vil på sikt føre til betydelig lavere nyskaping og innovasjon og forretningsutvikling.

 

[Dr_BASS]

Dersom et verft ikke klarer å konkurrere på pris blir det vanskelig å vinne kontrakter. Å betale formueskatt gjør det vanskeligere å gi en attraktiv pris.

 

[Disqutabel]

USA har ingenting med dette å gjøre. Det er usaklig argumentasjon. Norge blir ikke lik USA dersom man fjerner formuesskatten. Men den fjerner veldig mye risikokapital fra privat næringsliv i Norge. Det vil på sikt føre til betydelig lavere nyskaping og innovasjon og forretningsutvikling.

Sakligheten i argumentasjonen er at dette med fjerning av beskatning er en slippery slope, dersom man godtar premisset om at høyere beskatning av næringsdrivende er ødeleggende for konkurranseevnen, og dermed må unngås. Denne gangen er det formuesskatten, neste gang er det en annen skatt, avgift eller kostnad som angripes. Alt i konkurranseevnens navn. Teoretisk ender det med 0 skatt til de rikeste, det er dit USA nå er på vei.
Nei, Norge kommer ikke dit denne uka, akkurat. Det jeg påpeker er nettopp denne glidende bevegelsen, der alle peker på alle andre og sier: "de har lavere skatt enn oss, derfor må vi også ha det!"

 

[Disqutabel]

Dersom et verft ikke klarer å konkurrere på pris blir det vanskelig å vinne kontrakter. Å betale formueskatt gjør det vanskeligere å gi en attraktiv pris.

Det er flere ting i et samfunn som må avgjøre valg av leverandør, det rekker ikke med bare pris. Dersom det utelukkende er pris som gjelder, er det billigste løsning å benytte slaver i et land med billigst mulig kraft og eiendom.
Dette er et politisk spørsmål, så ideen om at konkurranseevnen skal trumfe alt annet, er som grunnide farlig.

 

[weld77]

"Here wo go again. Mamma Mia, Mamma Mia"

Nå skal ikke jeg mene fryktelig mye om hvor mange kommunikasjonsmedarbeidere som trengs rundtomkring, men man skal ikke glemme at antallet henvendelser fra pressen som skal generere nye saker hele tiden og også fra almuen har økt særdeles kraftig det siste la oss si tiåret. Det har blitt enormt mye enklere å fyre av en eller annen henvendelse til staten, det er et tårn av krav om innsyn i saker under behandling og kommunikasjonen foregår mye mer aktivt i flere kanaler enn tidligere. Noen må tross alt håndtere alt dette og de "normale" arbeidsoppgavene har heller ikke forsvunnet. Alt som kan krype og gå har nettsider hvor det skal publisere informasjon, ting skal ha universell utforming og så burtetter. At antallet personer som jobber med slikt øker burde ikke overraske noen. Jeg tviler på at sjorrrnalister som krever svar på henvendeler helst i går og samtidig skriver om hvor mange som driver med kommunikasjon er i stand til å se ironien i det.

 

[Elmer]

Det er slikt kommunikasjonsavdelinger mener er meget en god strategi. Totalt frakoblet fra virkeligheten. Togtilbudet og punktlighet blei neppe bedre av dette.

NRK -kjendis ? Tenker folket flokket seg foran "radioapparatene"....




Siri Kristiansen, Politikk | NRK-profil Siri Kristiansen leid inn til togpodkast

 

[alipax]

^
Den dagen det annonseres en Podcast om Fly for Buss for Tog, da skal jeg lytte interessert

 

[MML]

Sakligheten i argumentasjonen er at dette med fjerning av beskatning er en slippery slope, dersom man godtar premisset om at høyere beskatning av næringsdrivende er ødeleggende for konkurranseevnen, og dermed må unngås. Denne gangen er det formuesskatten, neste gang er det en annen skatt, avgift eller kostnad som angripes. Alt i konkurranseevnens navn. Teoretisk ender det med 0 skatt til de rikeste, det er dit USA nå er på vei.
Nei, Norge kommer ikke dit denne uka, akkurat. Det jeg påpeker er nettopp denne glidende bevegelsen, der alle peker på alle andre og sier: "de har lavere skatt enn oss, derfor må vi også ha det!"

Jeg er helt enig i at dette er en slippery slope. Allikevel virker det som om man må se etter bedre virkemidler enn dagens formuesskatt som er økt betydelig de siste årene, feks økt bedriftsbeskatning. Ikke så lett å unnslippe denne i forhold til formuesskatten og har sannsynligvis mindre negative effekter. Man kan også mene hva man vil om rikinger som mener at det er umulig å bo i Norge, men resultatet av alle utflyttingene de siste årene er neppe positivt for norsk økonomi.

 

[Disqutabel]

Jeg er helt enig i at dette er en slippery slope. Allikevel virker det som om man må se etter bedre virkemidler enn dagens formuesskatt som er økt betydelig de siste årene, feks økt bedriftsbeskatning. Ikke så lett å unnslippe denne i forhold til formuesskatten og har sannsynligvis mindre negative effekter. Man kan også mene hva man vil om rikinger som mener at det er umulig å bo i Norge, men resultatet av alle utflyttingene de siste årene er neppe positivt for norsk økonomi.

Har forståelse for disse synspunktene, men et velfungerende samfunn må (dessverre?) ha et ganske rigid system for omfordeling, for å unngå en glideflukt mot instabilitet. Enten det gjøres via formue eller arv er antakelig underordnet, men det er og blir maktpåliggende å sørge for at det ikke akkumuleres for mye verdier på for få hender.
Det er ingen tvil om at forskjellene har økt, at antallet superrike har økt, at topplønningene har økt, samtidig som en større andel av folket lever fra hånd til munn, og det er ikke nødvendigvis verken en villet eller en fornuftig samfunnsutvikling.

 

[weld77]

Enten det gjøres via formue eller arv er antakelig underordnet, men det er og blir maktpåliggende å sørge for at det ikke akkumuleres for mye verdier på for få hender.

Dersom det er målet så funker heller ikke formueskatten særlig godt. Ei heller arveavgift, da med mindre den settes til et sted rundt 100%. Det er stregt tatt ren matematikk og ikke et politisk utsagn. Tiden det tar, med normal avkastning, å doble en finansformue påvirkes ikke vesentlig av om formueskatten er 0% eller 1%. De som også akkumulerer store formuer, i alle fall de som gjør det på kort tid, har en avkastning som er skyhøyt over den normale langsiktige generelle markedsavkastningen. På et sted mellom 10 og 20 millioner, litt avhengig av forutsetninger, så er forventet avkastning et sted rundt der man begynner å regnes som "godt betalt" her i landet, altså et sted rundt 1 million kroner i året. Og deretter baller det bare på seg, i alle fall om man skal legge historien til grunn.

Det er ingen tvil om at forskjellene har økt, at antallet superrike har økt, at topplønningene har økt, samtidig som en større andel av folket lever fra hånd til munn, og det er ikke nødvendigvis verken en villet eller en fornuftig samfunnsutvikling.

Dette har de altså gjort med formueskatt, om enn i noe varierende grad, og også med temmelig stor progressivitet innebygget i skattesystemet. Et inntektsskattesystems sosiale profil fremkommer primært via bunnfradraget.

 

[Tweedjakke]

Et inntektsskattesystems sosiale profil fremkommer primært via bunnfradraget.

Argumentet frå ein del sosialdemokratiske økonomar har gått langt i retning av å sjå formuesskatt som ein kniv på strupen på dei med store formuar, noko som skal tvinga desse til å søkja avkastning på formuen. Det er kanskje også rimeleg å sjå skatten i forhold til at det å halda inflasjonen nede er jobb nr. ein for sentralbanksjefen?

Einig i det med botnfrådrag. Det er få ting som ville verka så umiddelbart positivt for dei med minst inntekt som å auka det.

Men eg vil også meina at omfanget og bruken seier noko om skattesystemet funkar omfordelande.

 

[Hønndjevelen]

Kjenner en, for de fleste godt på venstresiden, som satt tett på da selskapsskatten ble satt ned fra 28% til 22%, og utbytte skatten økt for at det skulle være "proveny nøytralt". Han pekte da på at det var en gigantisk skattelette for utenlandske eiere.
Den godeste Fredriksen, som kaller Norge stygge navn, er tydeligvis godt fornøyd med å bo i utlandet og tjene stort på oppdrett og eiendom her i landet.

 

[Elmer]

Det norske byråkratiet (her Luftfartsmyndighetene) lever i sin egen boble frakoblet fra resten av verden. Ingen "fast track "..... .

Bildet viser for øvrig en drone påhengt en M72 panservernrakett som avfyres rett nedover. Kan faktisk være et 21mm øvingssett da bakblåsten ser litt "stusslig" ut .



Nammo, Våpen | Ventet i to år på våpen-tillatelse: – Ikke godt nok

 

[Stein 99]

Jeg er helt enig i at å akkumulere store formuer på få hender ikke er helt heldig men uhyre vanskelig å se hvordan hindre det.
Men så har jeg problemer med å se at store økonomiske forskjeller i befolkningen skaper ustabile samfunn.Enorme forskjeller i økonomi blant innbygger er vel regelen i de fleste land på kloden, hvor Norge er omtrent best stilt med minst forskjell. Kunne forvente bråk til stadighet i de fleste land rundt om.
Er Brasil, Argentina, Italia, Frankrike, England, Fillipinene, Thailand, ustabile samfunn??
Jeg kjenner litt til Thailand, de har ingen trygder,(ikke arb.ledigtrygd eller uføretrygd) ingen hjemmetjeneste, hjemmesykepleie, ingen sykehjem eller aldershjem, alt må takles av familie. Vanskelig for meg å forstå at det går an men det gjør det og ingen som klager heller. Det er bare slik det er og livet går rundt. Noen har Ferrari mens de fleste har scooter. De har nok mat til alle. De laveste daglønnene har vel steget til ca. 140 kr. for 10 timers dag. Hvis fattige Thaier vil bygge hus og skaffe bil så blir de på jobb i annet land i 2-3 år, Sør Korea, Taiwan, Israel, Qatar, Singapore.
At store økonomiske forskjeller nå skal være en stor trussel skjønner jeg ikke helt, vært slik lenge.
Det meste jeg ser av ustabile samfunn er de muslimske som også produserer mest flyktninger og der er det andre grunner enn økonomisk ulikhet, tror jeg foreløpig.

 

[weld77]

Det norske byråkratiet (her Luftfartsmyndighetene) lever i sin egen boble frakoblet fra resten av verden. Ingen "fast track "..... .

Bildet viser for øvrig en drone påhengt en M72 panservernrakett som avfyres rett nedover. Kan faktisk være et 21mm øvingssett da bakblåsten ser litt "stusslig" ut .

Jeg vil vel påstå at det er politikere som er frakoblet. Byråkratiet skal styre etter regler som politikere har bestemt. En byråkrat skal og kan i utgangspunktet ikke vise "handlekraft" etter eget forgodtbefinnende uansett hva vedkommende personlig måtte mene om den aktuelle saken. Politikere i Norge bør primært innse at de selv, godt hjulpet av EU, har skapt et system der ting tar svært lang tid og det er mengder av potensielle skjær i sjøen for noen som vil gjøre ett eller annet og saksbehandlingsprosessene er svært tidkrevende. Det går raskere å utkjempe en verdenskrig enn å regulere et nytt boligområde i Oslo - til tross for at "alle" mener at boligbyggingen er altfor lav i hovedstaden og slik har det vært i et par tiår. Norkse politikere klager også over at boliger er så dyre samtidig som de selv har vedtatt et fjell av tekniske og andre krav som gjør det mye dyrere å bygge boliger, samt at man er pålagt å bygge boliger det ikke er etterspørsel etter (store familieleligheter i indre by).

Det er ikke så lenge siden det var nærmest unison enighet, heri inkludert meg selv, om at å satse tungt på datasentere i Norge neppe var spesielt genialt. Nå et par år senere med alt som skjer av galskap i USA så ser den vurderingen fort en smule annerledes ut.

For øvrig har jeg, fra relativt pålitelige kilder, at Nammo ikke en gang hadde søkt om tilgang på mer strøm som de plutselig trengte og alle mente at de måtte få fort som faen.

 

[hogen]

Jeg er helt enig i at dette er en slippery slope. Allikevel virker det som om man må se etter bedre virkemidler enn dagens formuesskatt som er økt betydelig de siste årene, feks økt bedriftsbeskatning. Ikke så lett å unnslippe denne i forhold til formuesskatten og har sannsynligvis mindre negative effekter. Man kan også mene hva man vil om rikinger som mener at det er umulig å bo i Norge, men resultatet av alle utflyttingene de siste årene er neppe positivt for norsk økonomi.

NHH-studenter slakter formuesskatten

– I sum forteller nesten samtlige av våre respondenter at de ønsker seg endringer i formuesskatten, eller at den fjernes, sier NHH-studentene Silje Myren Johansen og Lars Mæhle.

www.finansavisen.no

Fra den nevnte NHH oppgaven:

Er formuesskatten verre for bedrifter enn andre skatter? Isåfall, hvorfor? Her er det vi fant Formuesskatten er den skatten som er mest hemmende for vekst og innovasjon for norske, unoterte selskap. Hovedutfordringen ved den er at den beskatter urealiserte verdier, og påløper uavhengig av inntekt. Skattesubjektet er fraskilt skattebetaler- det vil si at selv om det er bedriftens formue som utgjør skattegrunnlaget, er det eier som må betale den. Dette utløser tvunget utbytte eller økt lønn, som gjør at kapitalen beskattes trippelt: selskapsskatt, utbytteskatt, formuesskatt. Dette reduserer likviditeten og investeringsevnen til bedriftene. Når utenlandske eiere slipper, gis de en konkurransefordel mot norske eiere. Som et teoretisk eksempel brukte vi modellen til NHH-professorene Thore Johnsen og Terje Lensberg, men oppdaterte den med nyere tall. I følge modellen må en norsk bedriftseier ha 30% mer fortjeneste for å være like investeringsmessig attraktiv som en utenlandsk eier. Dette bekreftes av våre egne funn som viser at norske bedriftseiere opplever å bli utkonkurrert av utenlandske eiere, fordi de slipper formuesskatt. Dermed virker en særnorsk formuesskatt særlig konkurransevridende fordi den favoriserer utenlandsk (og statlig) eierskap. Samme modell viser også at fordi norske eiere får en særnorsk skatt, vil norske eiere potensielt velge vekk lønnsomme prosjekter, og ta mindre risiko. Dette har en samfunnsmessig kostnad, og modellen anslår at det koster staten 3,5 ganger så mye å ha formuesskatt på arbeidende kapital som man henter inn. Våre funn bekrefter også dette ved at bedriftseiere og skatteadvokater viser til at viktig risikokapital nå forsvinner fra Norge, investeringer legges på hyllen , eierne tar mindre risiko og prioriterer ned forskning og utvikling. I sum forteller nesten samtlige av våre respondenter at de ønsker seg endringer i formuesskatten, eller at den fjernes. Et overveldende flertall ønsker seg heller økt selskapsskatt fremfor en formuesskatt.

 

[Hønndjevelen]

NHH-studenter slakter formuesskatten

– I sum forteller nesten samtlige av våre respondenter at de ønsker seg endringer i formuesskatten, eller at den fjernes, sier NHH-studentene Silje Myren Johansen og Lars Mæhle.

www.finansavisen.no

Fra den nevnte NHH oppgaven:

Er formuesskatten verre for bedrifter enn andre skatter? Isåfall, hvorfor? Her er det vi fant Formuesskatten er den skatten som er mest hemmende for vekst og innovasjon for norske, unoterte selskap. Hovedutfordringen ved den er at den beskatter urealiserte verdier, og påløper uavhengig av inntekt. Skattesubjektet er fraskilt skattebetaler- det vil si at selv om det er bedriftens formue som utgjør skattegrunnlaget, er det eier som må betale den. Dette utløser tvunget utbytte eller økt lønn, som gjør at kapitalen beskattes trippelt: selskapsskatt, utbytteskatt, formuesskatt. Dette reduserer likviditeten og investeringsevnen til bedriftene. Når utenlandske eiere slipper, gis de en konkurransefordel mot norske eiere. Som et teoretisk eksempel brukte vi modellen til NHH-professorene Thore Johnsen og Terje Lensberg, men oppdaterte den med nyere tall. I følge modellen må en norsk bedriftseier ha 30% mer fortjeneste for å være like investeringsmessig attraktiv som en utenlandsk eier. Dette bekreftes av våre egne funn som viser at norske bedriftseiere opplever å bli utkonkurrert av utenlandske eiere, fordi de slipper formuesskatt. Dermed virker en særnorsk formuesskatt særlig konkurransevridende fordi den favoriserer utenlandsk (og statlig) eierskap. Samme modell viser også at fordi norske eiere får en særnorsk skatt, vil norske eiere potensielt velge vekk lønnsomme prosjekter, og ta mindre risiko. Dette har en samfunnsmessig kostnad, og modellen anslår at det koster staten 3,5 ganger så mye å ha formuesskatt på arbeidende kapital som man henter inn. Våre funn bekrefter også dette ved at bedriftseiere og skatteadvokater viser til at viktig risikokapital nå forsvinner fra Norge, investeringer legges på hyllen , eierne tar mindre risiko og prioriterer ned forskning og utvikling. I sum forteller nesten samtlige av våre respondenter at de ønsker seg endringer i formuesskatten, eller at den fjernes. Et overveldende flertall ønsker seg heller økt selskapsskatt fremfor en formuesskatt.

"I sum forteller nesten samtlige av våre respondenter" tygg litt på den.
Senere henvises det til bedriftseiere og skatteadvokater, ikke akkurat rocket science at de ønsker lavere skatte trykk.
På den andre siden er det OECD rapporter om at Norge har lav kapital beskatning, at det er forholdsvis lett å bli rik i Norge og at vi har en av de største andelene av milliardærer i befolkningen.
Men det er klart, formuesskatt er tapping av bedriften, store hus og båter og landsteder både ved sjøen og på Hafjell er det ikke?

 

[Dr_BASS]

skulle likt å se noen argumenter for hvorfor det er så tabu å bli rik i Norge. Hva er problemet med store hytter, fete biler og en yacht egentlig?
Bortsett fra miljø argumentet så ser jeg ingenting negativt med de rike, unntaket er de generasjonsrike med dra til tryne og tilhørende attitude, heldigvis lett å justere.
Hvis argumentet er å få inn mere i penger i statskassen så foreslår jeg å se litt på utgiftssiden først, blir liksom litt feil hvis man skal dekke underskudd med mer skatt, det er kun det offentlige som "vi tillater" å frarøve oss penger, og da kan man ikke akseptere at de for godt befinnende bare frarøver oss mer, med mindre man har en eller annen selvskadingsfetisj da.

 

[MML]

"I sum forteller nesten samtlige av våre respondenter" tygg litt på den.
Senere henvises det til bedriftseiere og skatteadvokater, ikke akkurat rocket science at de ønsker lavere skatte trykk.
På den andre siden er det OECD rapporter om at Norge har lav kapital beskatning, at det er forholdsvis lett å bli rik i Norge og at vi har en av de største andelene av milliardærer i befolkningen.
Men det er klart, formuesskatt er tapping av bedriften, store hus og båter og landsteder både ved sjøen og på Hafjell er det ikke?

Den lave kapitalskatten er vel først og fremst pga vårt uforståelige lave beskatning av fast eiendom? Som eier av et unoterte as ser jeg hvordan skattetrykket virker i praksis og tviler sterkt på at dette er lav beskatning i et oecd-perspektiv.

 

[hogen]

Den lave kapitalskatten er vel først og fremst pga vårt uforståelige lave beskatning av fast eiendom? Som eier av et unoterte as ser jeg hvordan skattetrykket virker i praksis og tviler sterkt på at dette er lav beskatning i et oecd-perspektiv.

Enig, jeg observerer det samme i praksis. Det er uforståelig for meg at noen kan kalle kapitalskatten for næringsdrivende for lav.

 

[weld77]

Den lave kapitalskatten er vel først og fremst pga vårt uforståelige lave beskatning av fast eiendom? Som eier av et unoterte as ser jeg hvordan skattetrykket virker i praksis og tviler sterkt på at dette er lav beskatning i et oecd-perspektiv.

Mesteparten av norske husholdningers formue er i form av primærbolig - realkapitalen er ca dobbelt så høy som finanskapitalen totalt sett, men siden det for de fleste praktiske formål helt eller delvis er fritatt for formueskatt (lav skattemessig verdi og fratrekk for gjeld) så slipper de fleste unna. Dersom man først har bestemt seg for å ha formueskatt i nasjonen er det ganske prinsippløst å ikke skattlegge folks faktiske formue. Noe slikt ville selvsagt vært politisk svært upopulært siden veldig mange eier sin egen bolig så da blir det slik. Endatil fritidsboliger har vel en heftig skatterabatt og kan også selges med skattefri gevinst om man eier den i 5(?) år først.

 

[MML]

Nettopp. Dette gjør nok at mange ikke kjenner noe til formuesskatten selv om de sitter på store verdier. Helt sikkert også mulig å konkludere med at norsk formuesbeskattning totalt sett ikke er høy i Norge.

Jeg kjente på disse paradoksene i norsk skattesystem da jeg var student på NTNU tidlig 2000-tallet. Skiftet studiested, solgte leilighet med stor verdiøkning og fikk over natten penger i banken. Mistet da alt av stipender i flere år da jeg nå plutselig var rik, selv om mine verdier nødvendigvis var uforandret.

 

[Disqutabel]

Jeg er helt enig i at å akkumulere store formuer på få hender ikke er helt heldig men uhyre vanskelig å se hvordan hindre det.
Men så har jeg problemer med å se at store økonomiske forskjeller i befolkningen skaper ustabile samfunn.Enorme forskjeller i økonomi blant innbygger er vel regelen i de fleste land på kloden, hvor Norge er omtrent best stilt med minst forskjell. Kunne forvente bråk til stadighet i de fleste land rundt om.
Er Brasil, Argentina, Italia, Frankrike, England, Fillipinene, Thailand, ustabile samfunn??
Jeg kjenner litt til Thailand, de har ingen trygder,(ikke arb.ledigtrygd eller uføretrygd) ingen hjemmetjeneste, hjemmesykepleie, ingen sykehjem eller aldershjem, alt må takles av familie. Vanskelig for meg å forstå at det går an men det gjør det og ingen som klager heller. Det er bare slik det er og livet går rundt. Noen har Ferrari mens de fleste har scooter. De har nok mat til alle. De laveste daglønnene har vel steget til ca. 140 kr. for 10 timers dag. Hvis fattige Thaier vil bygge hus og skaffe bil så blir de på jobb i annet land i 2-3 år, Sør Korea, Taiwan, Israel, Qatar, Singapore.
At store økonomiske forskjeller nå skal være en stor trussel skjønner jeg ikke helt, vært slik lenge.
Det meste jeg ser av ustabile samfunn er de muslimske som også produserer mest flyktninger og der er det andre grunner enn økonomisk ulikhet, tror jeg foreløpig.

Brasil og Argentina regnes absolutt som ustabile samfunn, ja. Italia har tidvis en vaklende økonomi, og dette kan føre til ustabilitet om ikke det kontrolleres. England og Frankrike har relativt god kontroll på sine statsfinanser, og har gode sosiale ordninger, selv om de har ganske store forskjeller, også.
Angående Thailand, så er det helt klart et periodevis ustabilt samfunn, historien har vist oss en serie statskupp (senest i 2006 og 2014), og militæret har fortsatt stor innflytelse på politiske forhold. Din beskrivelse av levekårene er vel også oppskriften på hvor galt det kan bli, om ikke statsfinansene er under kontroll. Og joda, det finnes mange thaier som klager, uten misnøye, intet statskupp.

 

[Elmer]

Jeg vil vel påstå at det er politikere som er frakoblet. Byråkratiet skal styre etter regler som politikere har bestemt. En byråkrat skal og kan i utgangspunktet ikke vise "handlekraft" etter eget forgodtbefinnende uansett hva vedkommende personlig måtte mene om den aktuelle saken. Politikere i Norge bør primært innse at de selv, godt hjulpet av EU, har skapt et system der ting tar svært lang tid og det er mengder av potensielle skjær i sjøen for noen som vil gjøre ett eller annet og saksbehandlingsprosessene er svært tidkrevende. Det går raskere å utkjempe en verdenskrig enn å regulere et nytt boligområde i Oslo - til tross for at "alle" mener at boligbyggingen er altfor lav i hovedstaden og slik har det vært i et par tiår. Norkse politikere klager også over at boliger er så dyre samtidig som de selv har vedtatt et fjell av tekniske og andre krav som gjør det mye dyrere å bygge boliger, samt at man er pålagt å bygge boliger det ikke er etterspørsel etter (store familieleligheter i indre by).

Det er ikke så lenge siden det var nærmest unison enighet, heri inkludert meg selv, om at å satse tungt på datasentere i Norge neppe var spesielt genialt. Nå et par år senere med alt som skjer av galskap i USA så ser den vurderingen fort en smule annerledes ut.

For øvrig har jeg, fra relativt pålitelige kilder, at Nammo ikke en gang hadde søkt om tilgang på mer strøm som de plutselig trengte og alle mente at de måtte få fort som faen.

Angående Nammo og strøm. De fikk beskjed om at det ikke var vits i å søke på det gitte tidspunkt da prosjektet ikke ble vurdert som modent. Ser ut til at vi har forskjellige relativt pålitelige kilder.

Angående flytillatelsen. Det er rom for skjønn også i offentlige tilsyn og myndigheter. Den søknaden er realivt enkel, å tillate bevæpning av droner innenfor et lite begrenset område i utviklingsøyemed.

 

[weld77]

Angående Nammo og strøm. De fikk beskjed om at det ikke var vits i å søke på det gitte tidspunkt da prosjektet ikke ble vurdert som modent. Ser ut til at vi har forskjellige relativt pålitelige kilder.

Ser ingen direkte motsetning mellom de to opplysningene. Jeg vet ikke helt hvordan Nammo faktisk fikk tilgang, om enn midlertidig som en nødløsning, men noen har vel instruert noen, antar jeg. De har sikkert fått snike i en eller annen kø uten at jeg kjenner detaljene. Det tok vel også nesten to år før regjeringen fikk dratt fingeren ut av ræva si og gav den nødvendige finansieringen. Først da ble prosjektet modent, formodentlig?

Angående flytillatelsen. Det er rom for skjønn også i offentlige tilsyn og myndigheter. Den søknaden er realivt enkel, å tillate bevæpning av droner innenfor et lite begrenset område i utviklingsøyemed.

Om søknaden er vanskelig eller enkel skal ikke jeg mene noe om. Jeg påpeker først og fremst at det er to års saksbehandlingstid uten å få noe svar om man skal tro pressen, samt ikke minst at ingen i politikken skjerer gjennom. Hva Tilsynet har drevet med, om noe, i disse to årene i den aktuelle saken aner jeg ikke noe om, men gitt tiden vi lever i er det uansett fascinerende og sier - mulignes - en del om kultur både i forvaltning og i politikken.

Tillegg: Jeg er generelt litt nysjerrig på hva det er som tar vinter og votter i mange slike prosesser her i landet. Er det fordi de ulike aktørene i og utenfor det offentlige sender brev til hverandre med f.eks 8 ukers svarfrist hver gang? Er det fordi ting havner i en bunke og så går det lang tid før man ser på selve saken slik at den faktiske behandlingstiden er temmelig kort, men liggetiden er lang? Er det faktisk mye utredninger som ønskes eller må gjøres? Eller noe helt annet?

 

[Elmer]

Ser ingen direkte motsetning mellom de to opplysningene. Jeg vet ikke helt hvordan Nammo faktisk fikk tilgang, om enn midlertidig som en nødløsning, men noen har vel instruert noen, antar jeg. De har sikkert fått snike i en eller annen kø uten at jeg kjenner detaljene. Det tok vel også nesten to år før regjeringen fikk dratt fingeren ut av ræva si og gav den nødvendige finansieringen. Først da ble prosjektet modent, formodentlig?


Om søknaden er vanskelig eller enkel skal ikke jeg mene noe om. Jeg påpeker først og fremst at det er to års saksbehandlingstid uten å få noe svar om man skal tro pressen, samt ikke minst at ingen i politikken skjerer gjennom. Hva Tilsynet har drevet med, om noe, i disse to årene i den aktuelle saken aner jeg ikke noe om, men gitt tiden vi lever i er det uansett fascinerende og sier - mulignes - en del om kultur både i forvaltning og i politikken.

Jeg har litt erfaring med nettopp slike tillatelser som involverer flere offentlige instanser også luftfartsmyndigheter. Det ble for noen år siden opprettet et større midlertidig skytefelt for missilskyting over hav oppe i nord, det ble kalt skytefelt Myken. Prosessen var å betrakte som meget smertefri og smidig og med stor velvillighet over hele linja. Vi snakker om måneder, ikke år ! Det går an.

 

[Tweedjakke]

to års saksbehandlingstid uten å få noe svar

Det er noko som, på sett og vis, har gått gale i Noreg.

I mange tilfelle er det openbert rett med liten kø av arbeid; det handlar om å kunne planlegga og utføra arbeid jamt og trutt. Det gjeld både for dei som skal bestemma noko (som byråkrati og domstolar), dei som skal reparera ting (bilverkstaden) og dei som skal reparera folk (sjukehus og legar).

Det også vera gode grunnar til at ei saksbehandling må ta tid: Mange som skal vurdera saka og uttala seg, og som må få rimeleg frist til å gjera det på. Informasjon som må hentast inn. Dersom det finst «fast-track» vil det også forseinka vanlege prosessar, iallfall om det er dei same ressursane som skal tilby kapasitet til hurtigsporet som skal betena det ordinære.

Av og til er det heilt fornuftige forklaringar: eg hugsar då eg venta på svar på ein søknad som stoppa fullstendig i fleire månader fordi vedkomande som skulle overføra informasjon frå eit webskjema til eit internt skjema (⌃C⌃V) var sjuk.

Men det verkar som om det er etablert for stor aksept for udefinerbar «ventetid» i for mange ledd i byråkratiet, og saker får stå i kø i urimeleg lang tid. Det er nesten som om ei uendeleg kø av saker er noko byråkratiet aktivt ønskjer seg.