khrono.no
khrono.no
Det skyldes at man ønsker å unngå opphavsrettsspørsmål. Ingen vansker med å lage en chatbot med kildehenvisninger og slikt vil vel folk betale for, i tiden som kommer. Disse som tjener penger på å skrive "paysays" for universitetsstudenter kan kjøre ut 100x så mange heretter.Jo, men en god eksamensoppgave legger noen føringer som viser om det ligger noe tenking bak svaret. Karakteren må alltid stå i forhold til hva oppgaveteksten ber om, og noe annet enn helt åpne spørsmål kan kanskje skille klinten fra hveten.
Det ser ut som et helt enkelt krav om kildehenvisning får den til å snuble:
— Denne chatboten er veldig imponerande, men han har sine avgrensingar. For eksempel oppgir ikkje ChatGPT kjelder.
Medieprofessor: — Kunstig intelligens vil ta jobben frå mange forskarar
Dei som snur seg fortast vil klare seg best, trur Petter Bae Brandtzæg.
Du vet vel at det kun er AI som kommuniserer med deg på FB og ellers i sosiale medier......?
Og med degDu vet vel at det kun er AI som kommuniserer med deg på FB og ellers i sosiale medier......?
Jeg tror nok det skyldes mer enn det, for eksempel at en kildehenvisning tillater leseren å vurdere kildebruken. Er det lest, forstått og formidlet, eller er det en tilfeldig henvisning? Tror du har rett i siste påstand.
Jeg tenker det har mest med å gjøre at den genererer svaret sitt basert på utrolig mye data. Så et enkelt svar kan i teorien være sammensatt av tusen kilder.
Tror du har rett, men jeg tenkte på problemstillingen som oppstår for meg som universitetslærer som skal lage fornuftige eksamener. Å be om kildehenvisninger kan være et godt utgangspunkt, for chatboten vet ikke hvor den har det fra – og hvis studenten klarer å sette inn gode kildehenvisninger har hun kanskje vist at hun kan litt likevel…
Slik ting utvikler seg blir det kanskje viktigere å lære å tilegne seg kunnskap enn å lære selve kunnskapen. Det er kanskje slik skolen i teorien funker allerede, men burde kanskje vært mer uttalt.
khrono.no
philosophynow.org
Jeg syns det er helt i orden med nyttige verktøy. Det danskene kaller 'paratviden' ligger nå for hånden, slik den har gjort i oppslagsverk. Selv om det naturligvis er hendig om kunnskapen sitter mellom ørene. Nå er det så mye å se og forstå at det er greit at det tilrettelegges, vha internett, wiki og gode oppslagsfunksjoner.
Når det er sagt, så er jeg i prinsippet enig med dem som mener at verktøyet er her, så da må vi bare forholde oss til det.
Fryktar robotjuks — går tilbake til penn og papir
Fleire universitet i Australia er ferd med å innføre nye reglar for å hindre studentar å ta i bruk samtalerobotar og kunstig intelligens til eksamen.
I prinsippet er det ikke noen annen, eller større omveltning, enn overgangen fra at skriftspråket var forbeholdt noen få til at det ble allment tilgjengelig, eller overgangen til skrivemaskin eller PC. Nye verktøy endrer måten vi lever på, som for eksempel ideen om at sinnet utvides i takt med tilgangen på avanserte verktøy. Clark & Chalmers' idé om "The extended mind":
The Extended Mind
consc.net
og Bernhard Stieglers "technics", hans "protese-ontologi"
Bernard Stiegler (1952-2020) | Issue 140 | Philosophy Now
Matt Bluemink remembers the philosopher of memory.
er eksempler på dette.
OpenAI tvinger oss til å tenke nytt om forholdet mellom arbeid og verktøy. Igjen. Forskjellen er at denne gangen må nytenkingen skje fortere enn noen sinne før.
Man kan nok fort trene en AI til å sjekke om en tekst er autogenerert eller ikke, med langt bedre presisjon enn mennesker kan. AI vs. AI.
OpenAI vil tilby skoler, etc. et verktøy der man kan sjekke en tekst opp mot hva OpenAI har generert.
Det er helt klart også et maktperspektiv her. Hvis skoleelever og studenter bruker KI til å skrive oppgaver, så lar de verktøyet tenke for seg, i alle fall til en viss grad. Er det bra? Jeg vet ikke, men jeg kan tenke meg at det er noen veldig problematiske aspekter knyttet til det, mye mer akutt og omgripende enn at typografene mista jobben brått.
Ah – et farmakon, gift og motgift i ett!
www.axios.com
www.tek.no
www.forbes.com
www.tv2.no
