Darth Putin har rimelig nok kommentert dette også
en kan lese mer om bakgrunnen til denne sammenlikningen, vel først gjort av Thomas Phillipon på twitter, i en kommentar i faz. den er ikke ueffen…
Russlands Krieg gegen die Ukraine demonstriert Deutschland gnadenlos die Folgen früherer Fehler und aktueller Zögerlichkeit. Heute unterschätzt es die Anpassungsfähigkeit einer Marktwirtschaft.
www.faz.net
(her i google trans)
TYSK KRISEPOLITIK:
Depressiv koloss
EN KOMMENTAR AV GERALD BRAUNBERGER -OPPDATERT 4/10/2022-10:19
Historiske paralleller kan være nådeløse. «For elleve år siden opplevde Hellas en statsgjeldskrise. Årsakene var uansvarlig finanspolitikk og uflaks», skrev Thomas Phillipon, en fransk økonom som underviser i Amerika, på Twitter nylig. «I dag opplever Tyskland en geopolitisk krise. Årsakene er en uansvarlig energipolitikk og uflaks. Hellas ulykke var en global finanskrise som oppsto i det amerikanske boligmarkedet. Tysklands uflaks består av de uforutsigbare avgjørelsene til en forankret tyrann."
«Greske politikere stolte på troverdigheten til euroen, som tillot billige og tilsynelatende ubegrensede lån – en stund. Tyskland har gjort det samme med sin energipolitikk, analyserer Phillipon. Tyskland hadde forberedt seg på en permanent strøm av billig gass fra Russland og gjort seg avhengig av Moskva. Europa må lide under gresk finanspolitikk så vel som av tysk energipolitikk: «Senere, da finansieringskildene tørket ut, påla de greske politikerne kostnadene på sine europeiske medborgere.» I sin energipolitikk avviste Tyskland kostnadene ved diversifisering: "Kostnadene støttes nå av andre land, siden Tysklands avhengighet begrenser europeisk politikks evne til å handle."
Det er sterke greier, men sammenligningen virker ikke utillatelig. Det kunne fortsettes videre. Som et middel mot feil politikk foreslo Tyskland snarest strukturelle reformer til Hellas, som man ikke burde nøle med å gjennomføre. Tyskerne ville gjerne minnet grekerne om at uflaks ikke er noen unnskyldning for dårlig politikk, bemerker Phillipon. Politikken som ble pålagt Hellas førte nødvendigvis til en alvorlig, men midlertidig økonomisk krise der. Til støtte for kravet om raske strukturreformer ble det med rette hevdet at sjokkterapi ville tillate en markedsøkonomi å tilpasse seg raskt og dermed redusere langsiktig lidelse.
I dag, som dets ledende politikere og næringslivsledere viser, ser Tyskland seg ikke i stand til raskt å vende seg bort fra en uheldig energipolitikk i spørsmålet om en embargo på naturgass fordi motstanderne frykter katastrofale konsekvenser for den tyske økonomien. Selv om uflaks ikke er en unnskyldning for dårlig politikk i Tyskland, er det økende antallet erklæringer fra politikere og ledere om at ingen katastrofe kom og at de tok feil av Putin, ingen unnskyldning for fraværet av en krisesikker energipolitisk strategi.
Manglende forståelse for dette kan høres i blant annet Øst-Europa, men også i EU-parlamentet, som torsdag gikk ut for en total energiembargo. Guy Verhofstadt, tidligere statsminister i Belgia og nå MEP, fant klare ord. «Etter grusomheten fra andre verdenskrig oppsto et veldig sterkt og demokratisk Tyskland,» sa han. "Men jeg forventer lederskap fra et slikt Tyskland. Gå foran med et godt eksempel og ikke ved å henge etter, slik vi ser det i dag.» Tyskland er truet med skade på sitt omdømme, noe som vil svekke landets posisjon i Europa. I årene som kommer vil Berlin kunne spare seg for advarsler til partnerland om at de vennligst bør ta tak i strukturreformer.
Spørsmålet må tillates: Hvor tilpasningsdyktig er Tyskland i en verden full av usikkerhet? Ved første øyekast ser landet ut til å være i en god posisjon fordi økonomien har utkonkurrert økonomiene til andre europeiske land det siste tiåret. Inntil epidemien brøt ut vokste den tyske økonomien godt, arbeidsledigheten var lav og statsgjelden ble redusert. Industrien er konkurransedyktig på global skala og mange bedrifter tjente anstendige penger. På dette grunnlaget kom Tyskland bedre økonomisk gjennom pandemien enn andre land. Kredittvurderingen hans er fortsatt på topp.
Velstanden vil falle, på en eller annen måte
Denne balansen inneholder imidlertid også betydelige gjeldsposter som lenge har vært undertrykt. Forsvarspolitisk opptrådte Tyskland som en gratispassasjer i mange år og investerte mindre penger i militæret enn det som var nødvendig og i solidaritet innenfor alliansens rammer. «Bundeswehr, hæren som jeg har lov til å lede, er mer eller mindre blank», skrev Alfons Mais, generalinspektør for hæren, i slutten av februar. "Alternativene vi kan tilby politikere for å støtte alliansen er ekstremt begrenset." De 100 milliarder euro som skal investeres i Bundeswehr som en del av "Zeitenwende" annonsert av forbundskansler Olaf Scholz er ikke nok til å dekke alle for å gjøre opp for tidligere feil.
Intensjonen støttet av næringsliv og politikk for å sikre industriens langsiktige konkurranseevne med billige russiske energiforsyninger, selv mot de betydelige bekymringene fra europeiske partnere, faller nå tilbake på et fullstendig uforberedt land, hvis representanter søker tilflukt i undergangsscenarier . Det ser ikke suverent ut. De billige russiske prisene tok ikke hensyn til de betydelige politiske og militære kostnadene ved å være naiv overfor Putin. I fremtiden vil energien bli dyrere enn den pleide å være; Bare av denne grunn koster krigen i øst Tyskland velstand – selv uten embargo. Det blir ofte undertrykt.
Billig energi fra Russland virket også nødvendig for å flankere en mislykket energiomstilling. Utvidelsen av fornybar energi er riktig, men den samtidige utfasingen av kjernekraft og kull, som har sementert avhengigheten av russisk gass, virker direkte ødeleggende. For å gjøre vondt verre kan det faktum at administrasjonen av det største tyske lageret kom under russisk kontroll og at det nå er forbauselse over det ekstremt lave fyllingsnivået i beste fall beskrives som en Münchhauseniade.
Likevel, under presset av hendelsene, vokser inntrykket i næringslivet og politikken at det ikke kan være noen tilbakevending til det gamle samarbeidet med Putins Russland. De grusomme bildene fra Bucha vil sannsynligvis ha samme effekt som de grufulle bildene fra sørvietnameseren My Lai på slutten av 1960-tallet, som til slutt snudde anti-Vietnam-krigen i USA.
Trege trege strukturer
I begynnelsen av Ukraina-krigen ble det ikke bare hørt i Tyskland at Putins sikkerhetsbehov måtte respekteres av hensyn til økonomien. «Jeg snakket med mange europeiske forretningsfolk. Det de veldig gjerne skulle sett er at Ukraina ville gi fra seg store deler av sitt territorium slik at vesteuropeiske forbrukere ikke lenger skulle måtte betale for gassen sin. Kan de ikke bare overgi seg?» sa politisk rådgiver Tina Fordham i et intervju med «Börsen-Zeitung». Av overbevisning eller av opportunisme kan disse stemmene knapt høres lenger. I stedet etterspør mange bedrifter nå geopolitisk kompetanse.
En imponerende beredskap hos mennesker til å tilpasse seg raskt til en ny verden kunne observeres i pandemien. Tyskland er imidlertid fortsatt et strukturelt konservativt land med en aldrende befolkning som ikke investerte fredsutbyttet etter 1990 i fremtiden, men brukte det på sosialpolitikk. Blokkering av transportprosjekter av rasende borgere har forårsaket flere tiår med forsinkelser, også takket være overbelastet byråkrati. Under pandemien ble det erfart at i deler av administrasjonen legemliggjør faksmaskinen teknisk fremgang. Rahmede-viadukten var sannsynligvis ikke den siste delen av nedslitt transportinfrastruktur.
Debatten om en energiembargo dreier seg i bunn og grunn også om økonomiens tilpasningsevne. Overbevisningen om mange substitusjonsmuligheter i en globalisert økonomi gjenspeiles i studier av flere grupper av økonomer, som spår en resesjon for Tyskland etter en embargo, men ikke en katastrofe. Råvarer som ikke lenger kommer fra Russland kan hentes fra andre steder eller erstattes av nye produksjonsprosesser etter en akseptabel forsinkelse. Embargoen fører til høyere energipriser, men fra økonomenes synspunkt er det en frontlastende effekt som oppmuntrer til raske tilpasninger som er smertefulle på kort sikt, men fordelaktige på lang sikt fordi langsiktige energipriser vil være høyere enn de er i dag uansett. Dette kan kaste enkeltselskaper ut av kurs, men ikke økonomien som helhet, og den fortsatt finansielt sterke staten er i stand til å dempe den midlertidige resesjonen så vel som resesjonen under pandemien. I bildet av en tilpasningsdyktig økonomi manifesterer en markedsøkonomisk ånd seg.
Motstanderne argumenterer ikke på den måten. Noen av økonomene som jobber i fagforeningene og SPD bæres av en eldgammel ånd som avviser ideen om fleksibilitet i en markedsøkonomi alene, for da skapte erstatningen av arbeidskraft med kapital grenser for lønnspolitikken og gjorde det mulig. å argumentere for at lønnskutt var bra for arbeidernes økonomi kunne være. Det kan bare ikke være riktig. Disse økonomene avviser den rådende økonomiske teorien, men har ikke noe godt alternativ.
Situasjonen er vanskelig for økonomien. Økonomers studier kan undervurdere uønskede kaskadeeffekter av en embargo, men det er mer til næringslivets avvisning. Det er bekymring for å bli overveldet av et uberegnelig hendelsesforløp. Krigen reiser spørsmålet om forsyningssikkerhet i en vanskelig tid for økonomien som helhet, der en reversering av globaliseringen som ikke kan utelukkes i en endret geopolitisk situasjon, neppe ville påvirke noen mer enn tysk industri. Klimapolitikk krever også en rekke tilpasninger som vil forbruke mye penger. Næringslivets søken etter å vinne tid i en tid med høy usikkerhet er forståelig, men ikke nødvendigvis riktig.
Politikerne ønsker også å vinne tid.På grunn av den allerede høye inflasjonsraten har de ingen interesse av ytterligere stigende energipriser og debatter om gassrasjonering, som de ikke har noe å tjene på. At undersøkelser viser at mange forstår sanksjoner, endrer ingenting på stramtoppmentaliteten til politikere som ønsker å markedsføre nøling som et uttrykk for ekte statsmannskap.
I lys av et dramatisk skiftende miljø, vil politikk og næringsliv møte de største utfordringene i løpet av de neste ti årene siden grunnleggelsen av Forbundsrepublikken. Landet trenger raske endringer. Men de tradisjonelle utholdenhetskreftene forblir sterke. "De fleste regjeringer kan bare gjøre én ting riktig om gangen," sier Fordham. «Det var den siste pandemien. Nå er det krig.» Det er ikke sikkert at Tyskland vil tåle tidens tann.