Hvis Huawei må basere seg på eget økosystem så blir produktene kun brukandes i Kina. Kineserne har sine egne versjoner av Facebook, Instagram, Snapchat, YouTube, Twitter og så bortetter, mye fordi disse plattformene allerede er forbudt for dem å bruke, men resten av verden bruker tjenestene til de amerikanske mediegigantene. Det gjelder også det meste av Asia, forøvrig. Like kjipt enten du er japaner eller nordmann hvis du ikke kan installere Facebook eller se på YouTube med mobiltelefonen.
På hardwaresiden kan nok Huawei ha ressurser nok til å greie seg bedre, selv om de vil ha et stort problem spesielt hvis de mister muligheten til å bruke ARM (ARM er amerikansk, men eid av en japansk bank). Og det kan også bli nye jordskjelv hvis de for eksempel i en retaljering forbyr TSMC å produsere brikker for amerikanske selskaper. TSMC er verdens desidert største foundry og fabrikerer det meste av brikker for Apple, Nvidia, AMD, Broadcom, Qualcomm og de andre fabless halvlederprodusentene. Men siden TSMC selv har klart mest å tape på et slikt trekk er det nok lite sannsynlig. Rare earth minerals er også en ting som ble nevnt der Kina er en dominere de leverandør. Der har de allerede vært hestkuker og plutselig stoppet eksport for å drive opp prisene flere ganger før, så de fleste land har hamstret. Men en ny eksportstopp vil nok gjøre en del ting dyrere. Kanskje spesielt batterier, men der dominerer Japan og Sør-Korea produksjonen mer enn USA. Og de har formodentlig egne importavtaler.
Summarum har Kina et par store aktører som Huawei og Xiaomi, men USA har likefullt vanvittig mye mer muskler å flekse i en «elektronikkrig», så vel som en mediekrig. Det aller meste av det vi bruker av hardware er utviklet i USA eller fylt av komponenter fra USA. Og på software- og medieforonten dominerer de enda mer.
