Vi får nok avholde valget før vi konkluderer.
Det er selvfølgelig en risiko for at det kan gi utslag, men jeg synes likevel at tallene viser at de rødgrønne gjør mye riktig.Vi får nok avholde valget før vi konkluderer.
Husk at det ligger en massiv økning i bompenger fra juni. Det er ikke opplagt hvordan folk reagerer på det.
https://www.aftenposten.no/osloby/i...dan-det-blir-tatt-imot_-sier-Raymond-Johansen
Vi har en lei tendens i Norge hvor vi bruker våre egen personlige situasjon som eksempel for å rettferdiggjøre snever tankegang. Fleksibel jobb har ingen relevans til rigid jobb, et barn i barnehage 200 meter fra hjemmet har ingen relevans til 2 barn på 2 forskjellige barnehager i to forskjellige bydeler.
Men for å være helt ærlig, så har vel foreldregenerasjonen også en stor del av skylda. I min omgangskrets blir det stadig færre som gjør og fixer noe sjøl... det er til tider faktisk litt slitsomt å være "Mr.Fix-It"....
Man finner alltid eksempler på det ene eller andre, men at mange bruker bil på avstander som er så korte at sykkel eller det å bruke beina er et realistisk alternativ er helt sikkert.
På landsbygda kan det stille seg noko annleis. Då vi hadde småbarn, var det svært greitt å ha spaseravstand til barnehage, kolonial, kommunale tenester og jobb. Køar var (og er) heller ikkje eit problem. Ser at tilbodet er det same no, 28 år seinare. Men han som ein gong gjekk i barnehagen her, bur no i Bergen, og er avhengig av bil for å få ungane på skule og i barnehage, og har ein skikkeleg tungvint logistikk for å få dagane til å gå opp. Gjorde ein gong ei samanlikning, og fann ut at eg sparte tid tilsvarande det eg hadde brukt om eg hadde hatt rundt 70 km avstand til jobb (men har då ikkje rekna problem på vinterføre og fjellovergangar).
Flytt på landet.... ingen køer, stort sett stille og rolig, masse vær ( både godt og dårlig), stort sett svært lav chrime rate...
Ikke ofte jeg skriver noe her, men den kommentaren ville jeg ikke la stå uimotsagt!
Å ta slike diskusjoner med utgangspunkt i egen situasjon, og egne valg, er lite formålstjenlig. Det er en prinsippdebatt. Å hevde at "siden jeg har funnet en løsning for meg og mine, bør alle andre kunne gjøre akkurat som meg", gir egentlig liten mening. Vi er et åpent samfunn der folk må få gjøre sine valg, og ha sine holdninger uten at noen skal komme og fortelle at ditt valg er dumt, mens mitt er smart. Så enkel er dog ikke verden. Det er alltid så forbanna lett å dømme en fotballkamp fra tribunen, men når du står midt i kampens hete med unger på alle kanter, har det litt fler implikasjoner.
Nå er ikke dette valg ALLE kan ta, skulle jeg ha kastet tidligere generasjoners arbeid på historiens søppelhaug bare fordi andre har bestemt at det skal bygges ut store industriområder uten at det tilrettelegges tilstrekkelig med boligareal innenfor gang/sykkelavstand eller god nok infrastruktur?
Nå snakker vi om storbyer her, hvor man har et ganske godt utbygd tilbud av skoler i bydelene. At noen relativt få greier å bosette seg slik at det er ikke er mulig å få barna til skolen uten privatbil kan neppe være et argument mot bomringer. Hovedgrunnen til at jeg vil bo i en slik er det gode tilbudet av tjenester og tilbud. Ungene har alle muligheter i forhold til utdanning, fødeavdeling og andre helsetjenester i umiddelbar nærhet, bra kulturtilbud osvosv
Du vet, det er alltid mulig, men hvor mye tid tar det, og hvor mye surr blir det? Hva må du ta med deg hvor? Og masse annet. En hver som har vært småbarnsforelder kjenner til logistikkutfordringene. En annen sak er at om du først eier en bil, er ofte de direkte utgiftene med kjøring til og fra, klart lavere enn om du tar kollektivt. Så mindre styr + kortere tid + lavere pris = selvsagt.
Sant nok, men hvermannsen lever uansett stort sett i en eller annen form av tidsklemme. En av grunnene til det, er at ungene ikke kan gå eller sykle mer, ser det ut til. Kan'ke huske at mine foreldre kjørte meg et eneste sted, med mindre fatter tilfeldigvis skulle i samme retning som meg. Og det tror jeg ikke skjedde, det heller, forresten. Jeg gikk til skolen, jeg syklet til venner, vi var stort sett ute og fant på saker og ting.
Særlig. Fotball på løkka er i dag spill med naboungene via internettet, og samtaler foregår via gaming headset.
Et eksempel på prioritering i mitt hus med to biler; Bor i den største bydelen i Bergen med hyppige bussavganger, busstopp 50m fra døren. Jobber rett utenfor sentrum i motsatt himmelretning med dønn låst arbeidstid fra 07.00-15.00. Kjører elbil til jobb (17 km hver vei) fordi jeg sparer 38 min på vei til jobb kontra buss og ca 1t15 min hjem igjen. Utover å forlenge arbeidsdagen min med nesten 2 timer, gjør tidsbruken at jeg knapt rekker å hente treningstøyet før jeg skal ta neste buss tilbake til sentrum for å trene (frivillig basis) ungdommer i boksing.
Da trenger de hvertfall ikke kjøres.
Så alle disse som ikke har minimum 2 biler er en ekstra byrde for samfunnet de da, i kostnader som ikke kan måles i kroner og øre?
Kun hvis alle de uten 2 biler skal få diktere at deres levesett skal være representativt og avgjørende for alle andre i Norge.
For min del må du jo bare organisere deg slik at du må ha flere biler, men da må du jo være forberedt på å betale prisen. Du har helt rett, vi er på vei mot en virkelighet hvor forbruk og forurensing vil bli betydelig dyrere, godt er det.
For min del må de bare mure inne Oslogryten, så løser problemene seg selv.
Det er helt rett, og det er selvfølgelig helt greit. Men det er ikke spesielt greit å bruke sin egen unike situasjon som argument for å forsvare det som er i ferd med å bli tidenes mest urettferdige fordelingsnøkkel i landets historie.
